Nordlandsasal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nordlandsasal
Nomenklatur
Hedlundia neglecta
Hedl.
Populærnavn
nordlandsasal[1]
(bindalsasal)
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenRosales
FamilieRosefamilien
SlektHedlundia
Miljøvern
IUCNs rødliste:[2]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet

Norsk rødliste:[3]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet

Økologi
Habitat: skogkanter, kratt, berg
Utbredelse: Norge

Nordlandsasal (Hedlundia neglecta) er et løvfellende tre i asalslekta innenfor rosefamilien.

Det blir 4–6 m høyt. Bladene er smale, elliptiske og er skåret inn omtrent halvveis til hovednerven. Bladstilk og nerver er lyse, ikke rødlige. Arten vokser i tørre skogkanter, i krattskog og på berg. Nordlandsasal er endemisk for Norge og finnes bare i Bindal kommune i Nordland der den vokser fem steder på nordsida av Tosenfjorden.[4]

Arten er triploid og formerer seg ukjønnet (agamospermi). Fruktene (bæreplene) spres med fugl. Den er antakelig oppstått ved at rogn har krysset seg med bergasal eller norsk asal. Slike hybrider har oppstått flere ganger i Norge og på De britiske øyer og gitt opphav til en rekke småarter som samles i småasal-gruppa (Sorbus subarranensis agg.).[4]

Nordlandsasal vurderes som sterkt truet i Norsk rødliste for arter. Bare 100 eksemplarer er kjent, og Reppen naturreservat er opprettet for å bevare arten.[4][5]

Rødlistevurdering[rediger | rediger kilde]

Generasjonstida er satt til 30 år, dvs. en vurderingsperiode på 90 år. Arten vokser i brattlendt lågurtskog med noe innslag av edellauvtrær. Den er i dag kjent fra fem bestander innen tre 4-km²-felter på nordsida av Tosenfjorden i Bindal: Ytre og Indre Reppen, Oksebåsen og Søbergslistølen (se Grundt & Salvesen 2011, Westergaard 2012), og det er angitt at totalbestanden ligger på i underkant av 100 individer. Arten angis som konkurransesvak, og det er ifølge Westergaard (2012) "sannsynlig at en stadig mer høyvokst og skyggedannende skog av gran vil kunne utkonkurrere nordlandsasalen enkelte steder." Det er i samme rapport også opplyst om beiteskader av elg i to av områdene der den vokser. Billing Hansen (2020) mener at arten "freder seg selv" fordi menneskelig aktivitet knapt kommer til i det området den vokser, men dette hindrer ikke spredning av gran som er kanskje den mest aktuelle trusselen.

Nordlandsasal hører til småasal-gruppa; se kommentarer til smalasal H. lancifolia. Arten er bare kjent fra Bindal (dvs. en norsk endemisme og ansvarsart). Nordlandsasal vurderes i 2021 som sterkt truet (EN) på grunn av et kritisk lågt antall individer totalt (80-120, beregnet til 92). I artikkelen til Billing Hansen (2020) refereres det til P.H. Salvesen som har uttalt at arten neppe er "truet". Det kan sikkert stemme i den forstand at den ikke er utsatt for noen opplagt negativ påvirkningsfaktor per i dag. Samtidig, etter retningslinjene til IUCN, blir den vurdert som sterkt truet bare i kraft av at artens samlete kjente populasjon består av et fåtall individer og delpopulasjoner innen et svært snevert utbredelsesområde, og at den dermed også kan være utsatt for stokastiske hendelser.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 14. februar 2022. Besøkt 14. februar 2022. 
  2. ^ E. Beech, P.H. Salvesen og M.C. Rivers (2017). «Hedlundia neglecta». The IUCN Red List of Threatened Species: e.T79749297A79749301. doi:10.2305/IUCN.UK.2017-2.RLTS.T79749297A79749301.en. 
  3. ^ a b Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av nordlandsasal Hedlundia neglecta som EN for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023. 
  4. ^ a b c H.H. Grundt og P.H. Salvesen (2011). «Kjenn din Sorbus: rogn og asal i Norge» (PDF). Rapport 23/2011: Genressurssenteret ved Skog og landskap: 20–21, 24–25. ISSN 1891-7933. Arkivert fra originalen (PDF) 24. september 2015. 
  5. ^ Olsen, Ole-Christian et al (11. oktober 2018): «Dette treet finnes det bare 100 av i hele verden», NRK Nordland

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]