Balsampoppel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Balsampoppel
Tegning av Pierre-Joseph Redoute (1759-1840)
Tegning av Pierre-Joseph Redoute (1759-1840)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Populus balsamifera
Norsk(e) navn: balsampoppel
Hører til: poppelslekten,
vierfamilien,
Malpighiales
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Nord-Amerika

Balsampoppel (Populus balsamifera var. 'Hortensis') er en art løvtre av poppelslekten i vierfamilien. Den er sommergrønn og 5 - 20 meter høy, med smal krone og slank silhuett. Barken er grå, men unge greiner kan ha gul-grønn eller lyst brun farge. Årskvistene er runde og snaue, mens fjorårets kvister er mørkt rødbrune. Knoppene er snaue og heller glisne - og er klebrige med en sterk duft.

Bladene er er brede med rund grunn mot bladstilken, og spisse ytterst. Bladplaten har spiss egg/ovalform. Bladplatens overside er mellom- eller mørkegrønn, mens undersiden er meget lys grå-grønn-hvit.

Arten kjennes ved at den har mange rotskudd. I vått vær lukter både bladene og knoppene ganske sterkt av balsam. Arten blomstrer om våren. Antall kromosomer er 2n = 38.

Trevirket er lett og brukes til både papirmasse og til byggearbeider.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

I Norge er arten innført som hage- og parktre, og plantet ut på Østlandet, i Kristiansand og spredt oppover kysten av Vestlandet. Det naturlige vekststedet er Nord-Amerika.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Balsampoppel har en rekke varianter som brukes som pryd- og parktre. Disse er morfologisk lik balsampoppel med unntak som nevnt i beskrivelsene nedenfor:

  • Trønderpoppel (Populus balsamifera var. 'Elongata') har mindre og smalere blader, bladplaten har kileformet grunn og spiss ende, slik at bladet framstår ruteformet. Bladene er litt håret på undersiden. Både årskvister og bladskaft er håret, og treet er meget hardført. Denne arten plantes gjerne i Nord-Norge og i fjellstrøk i Norge, nord til Bodø samt i Harstad.
  • Ontariopoppel (Populus balsamifera var. 'Gileadensis') har tett hårete og brune årskvister, bladene sitter fra korte skudd, og bladets grunn er hjerteformet. Bladplaten er inntil 15 cm lang og framstår som nyre-/hjerteformet med hår langs kanten og på nervene på undersiden. Den er mye plantet på Østlandet og spredt langs kysten nord til Levanger.
  • Sørgepoppel (Populus balsamifera var. 'Tristis') har også hårete årskvister, og kjennetegnes av tjukke og mørkegrønne bladplater, som er avlangt hjerteformede.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Lie, Johannes og Dagny Tande, Norsk flora, versjon 2007, 7.utgaven. ISBN 978-82-521-6029-1.
  • Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Populus balsamifera – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Populus balsamifera – detaljert artsinformasjon