Hestekastanje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hestekastanje
Hestekastanje
Vitenskapelig(e)
navn
:
Aesculus hippocastanum
L., 1753
Norsk(e) navn: hestekastanje
Hører til: hestekastanjeslekten,
såpebærfamilien,
Sapindales,
Rosidae
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: opprinnelig fra Balkan

Hestekastanje (Aesculus hippocastanum) er et tre i hestekastanjeslekten, som inngår i såpebærfamilien. Tidligere ble det regnet til en egen familie, hestekastanjefamilien. Til tross for navnet er treet ikke i slekt med kastanje.

Hestekastanjen kan bli 25–30 meter, det kan også bli gammelt, 200 til 400 år. Navnet hestekastanje har det av at frøene er blitt brukt til dyrefôr i uår. Bladene er store, de er sammensatt av 5-7 småblad. Om våren er knoppene på treet klebrige. Hestekastanjen blomstrer i juni, med blomster som er store og hvite med flekker av gult og rødt. Hestekastanje har en frukt som er rund med pigger på, her inne ligger det som blir til kastanjenøtten. Nøttene på hestekastanjen er giftige for mennesker, de kan utløse brekninger og lammelse. Treet hører naturlig til i fjellområder på Balkan, men har spredd seg i Norge, i lavlandet opp til Nordland, fra hager og parkanlegg. Deler av treet brukes i naturmedisin.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Aesculus hippocastanum – bilder, video eller lyd