Meitemarker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Meitemark)
Gå til: navigasjon, søk
Meitemarker
Meitemarker
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lumbricidae
Carl Friedrich Wilhelm Claus, 1876
Norsk(e) navn: Meitemarker
Hører til: Leddormer,
Belteormer,
Fåbørstemark
Antall arter: 11 i Norge
over 5 500 i verden
Habitat: jord
Utbredelse: hele verden, men hovedsakelig Eurasia
Delgrupper:

Meitemarker er en familie leddormer som lever i jord, og er viktige for jordkvaliteten, fordi de drenerer og lufter jorda.

Meitemark
pro, pre - munnen, hodeenden
mg - hannlige kjønnsorgan
cli - belte
se - børsterekker
sg - segment
peri - haleenden

Navn[rediger | rediger kilde]

Ordene «mark» og «makk» blir benyttet endel i dagligtale, for å referere til meitemark.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Meitemarker har ikke øyne, men lysømfindtlige celler (fotoreseptorer) i huden, særlig på den fremre delen av kroppen.

De største meitemarkene i verden finnes i Australia, og skal kunne bli flere meter lange.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Meitemarken lever av organisk materiale, som råtnende planterester. De drar med seg dødt løv ned under bakken, og er dermed med på å tilføre jorden ekstra næringsstoffer. De graver og lager ganger som gjør at det kommer luft ned i jorden. Dette er nyttig for plantene som vokser der.

Meitemarker finnes helst i feit, fin matjord, men de er nesten over alt, selv i ganske sandholdig eller sur skogsjord.

Meitemarken puster med huden. Alle levende celler må være i et fuktig miljø for å fungere. Derfor må meitemarken passe på at huden ikke tørker ut. Nede i jorden er meitemarken beskyttet mot solys, og det er nok fuktighet slik at hudcellene ikke tørker ut.

Når det er kraftig regnvær ser man ofte mange meitemark på overflaten. Grunnen til dette er uvisst, men det kan være at gangene til meitemarken blir fylt med vann slik at marken drukner. Mye kan likevel tyde på at dette hovedsakelig er for å finne maker. Observerer man meitemark som ligger helt eller delvis over bakken på fuktige, våte netter, ser man ofte to og to som henger sammen.

Norske arter[rediger | rediger kilde]

Det er 11 arter i Norge. Den lengste kan bli 30 cm.

Meitemarkenes systematiske tilhørighet[rediger | rediger kilde]

Meitemarkene hører hjemme i klasse fåbørstemakker eller jord- og ferskvannsleddormer («Oligochaeta»). Nyere forskning har viser at fåbørstemarkene har gitt opphav til klasse igler, og derved er en parafyletisk gruppe. I dag er meitemarkene plassert i gruppen belteormer som både omfatter de tradisjonelle fåbørstemarkene og iglene.

zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.