Karbon (geologi)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Geologiske perioder i fanerozoikum Tidsskala i millioner år før nå Hovedavsetning |
||
| Neogen | 0 Slam |
|
| Paleogen | ||
| Kritt | ||
| 100 Kalkstein |
||
| Jura | ||
| Trias | 200 Sandstein |
|
| Perm | ||
| Karbon | 300 Skifer Kalkstein Sandstein (rød) |
|
| Devon | ||
| 400 Skifer (brun) Kalkstein, Skifer (lys) |
||
| Silur | ||
| Ordovicium | ||
| Kambrium | ||
| 500 Sandstein |
||
Karbon er en periode i jordens oldtid. Den begynte for 359 millioner år siden og sluttet for 299 millioner år siden. Karbon ble definert av W.D. Conybeare og J. Phillips i Storbritannia i 1822. På grunn av steinkullavleiringene ble perioden oppkalt etter grunnstoffet karbon.
Innhold |
[rediger] Epoker
Epokene som karbon deles i, er tidligkarbon (Mississippium) og senkarbon (Pennsylvanium). Skillet går ved 318 millioner år før nåtiden.
[rediger] Tektonikk
I karbon begynte dannelsen av superkontinentet Pangaea ved at Gondwanaland og Laurasia støtte sammen. Sammenstøtet resulterte i den hercynske fjellkjedefoldingen, og i dannelsen av Tethys, et stort middelhav.
[rediger] Bergarter
Den dominerende bergarten fra karbon er fremfor alt steinkull. Dessuten ble det dannet sandstein og skifer.
[rediger] Klima
Klimaet var varmt. Det var derfor tropisk klima i mange landområder. Samtidig lå imidlertid store deler av Gondwanaland fortsatt ved Sydpolen og var nediset.
[rediger] Planteliv
I karbon var klimaet varmt og fuktig og gav grunnlaget for såkalte «kullsumper» i store deler av verden. Havnivået var noe høyere enn i dag og store deler av kontinentene var dekket av et grunt hav. Dette la grunnlag for et bredt belte av fuktig tropisk regnskog og tidevannssumpskog, ikke ulik moderne mangroveskog. Trærne skogen bestod av var trebregner, sneller og kråkefotplanter. Særlig tidevannsumpene hadde ofte anoksiske bunnforhold, og de enorme mengdene plantemateriale som hopet seg opp der finnes i dag som kulleier over hele verden, og har gitt navn til perioden.
[rediger] Dyreliv
Terrestriske dyregrupper opplevde en voldsom blomstring, deriblant amfibier, lungesnegler og vingede insekter. Særlig amfibiene kunne bli særlig store i karbon (såk. panserpadder), men også invertebrater kunne nå anserlige størrelser. Et eksempel på sistnevnte er øyenstikkere som kunne få et vingespenn på 70 cm. I løpet av karbon oppsto også de første urreptilene.
