Ørevier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ørevier
Øreveir etter Johann Georg Sturm, 1796.
Øreveir etter Johann Georg Sturm, 1796.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Salix aurita
Norsk(e) navn: ørevier, øyrevier
Hører til: vierslekten,
pilefamilien,
Malpighiales,
egentlige tofrøbladede planter
Habitat: terrestrisk
Utbredelse:

Ørevier (latin: Salix aurita), også kalt øyrevier, er en liten eller mellomstor busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 6 meters høyde, hvor bladene har ujevn bølgekant og undersiden av bladene har høye nerver på grålodden bunn. Den har ganske store øreblad, derav navnet. Arten vokser langs hele Norskehysten opp til Bodø. Den foretrekker fuktig torv- eller sandjord, strender, fukteng, myr eller grøft.

Bildet viser tre karaktertrekk ved ørevier: Store nyreformede øreblad innerst ved bladstilkene, oppstående nervetråder på undersiden av bladene, og bølgete bladkant.

Ørevier er en busk på normalt 1-2 meters høyde, men kan nå inntil 5-6 meter. Kvistene har vedåser under barken. Årskvistene mangler hår, og er rødbrune. Bladskaftene er bare 2-6 mm lange, og bladene 3-6 cm, maksimalt to ganger lengre enn brede. Kanten av bladet er ujevn og bølgete, ofte nedbøyd og bukttannet. Oversiden er grønn med densenkede bladnerver, undersiden tett grålodden med forhøyede nerver. Mellom undersidens grennerver er det synlig mange parallelle smånerver 90° på disse. Ørebladene ganske store og tydelige, nyreformede og tannete, sitter på året gjennom. Blomstring i mai-juni, starter like før løvspretten.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Ørevier vokser i Europa og er i Norden en sørlig art med utbredelse i hele Danmark, sørlige Sverige, hele Østersjøen, opp rundt hele Bottenviken og der 100 km inn i landet på begge sider, hele den sørligste 2/3 av Finland. I Norge langs hele Norskekysten opp til Bodø, går langt inn i fjordene. I Bygland i Setesdal opp til 750 moh., litt lengde nord i valle opp til 1.010 moh. I Gudbrandsdalen går den opp til Øyer i Oppland.

Hybrider[rediger | rediger kilde]

Ørevier kan danne hybrider med en rekke arter av Salix, selv om hybrider ikke er overmåte tallrike. De mest hyppige kombinasjonene er:

  • Ørevier-lappvier (Salix aurita x lapponum)
  • Ørevier-blokkevier (Salix aurita x myrtilloides)
  • Ørevier-grønnvier (Salix aurita x phylicifolia)
  • Ørevier-krypvier (Salix aurita x repens)
  • Ørevier-blåvier (Salix aurita x starkeana)

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Salix aurita – bilder, video eller lyd