Villeple

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Villeple
Blomstrende villeple (mai) fra Mærdø ved Arendal
Blomstrende villeple (mai) fra Mærdø ved Arendal
Vitenskapelig(e)
navn
:
Malus sylvestris Mill.
Norsk(e) navn: villeple, villapal
Hører til: Malus,
Rosefamilien,
Rosales
Habitat: kulturlandskap
Utbredelse: Europa
Stort villepletre (Malus sylvestris) i blomstring

Villeple er den eneste art av epleslekten (Malus) som er vill i norsk natur. Treet finnes spredt langs kysten fra Østfold til Nord-Trøndelag. Også brukt som podeunderlag/grunnstamme for dyrket spiseeple (hageeple).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Frittstående trær har en vid krone, som regel med et virvar av greiner. Greintorner er vanlige. Villeplet vokser oftest som et lite tre, omkring 4-5 meter høyt, men kan bli over 10 meter. Årsskudd, knopper og blad er helt glatte uten hår. Langskuddene er tynne. Bladene er hyppig infisert med eplegallmidd, noe som viser seg som et brunfiltet belegg på undersiden. Blomsterknoppene er som regel vakkert røde og kronbladene får dermed et rødskjær på utsiden. Kronbladene er ca. 16-20 mm lange på villeple, mot ca. 20-35 mm hos hageeeple. Blomstring oftest i siste halvdel av mai. Det er vanlig med 6 blomster i kvasten. Villeplene er gule-lysgrønne-grønne på treet, inntil 3-4 sammen i et knippe, men blir ofte gule på bakken. De er modne i september-oktober. Formen er rund - knudrete, ofte noe tilspisset, diameter 20-40 mm og vekten er omkring 10 gram, med lange tynne stilker, ofte lengre enn selve eplet.

Smak[rediger | rediger kilde]

Smaken er sur og sammensnerpende bitter. De fleste som smaker et ekte villeple, vil mene at det er bortimot uspiselig. Den bitre smaken og fullstendig fravær av hår er de viktigste og beste karakterene som viser til villeple. Epler med varierende innslag av rødlig farge, med diameter større enn ca. 40 mm og vekt over 20 gram og korte, lubne stilker sammen med friskere, mer syrlig smak, indikerer innslag av hageeple. I det hele tatt er hageeple eller dyrket eple større i alle henseender, tykkere kvister og knopper, større epler og blomster. Det finnes alle mulige overganger.

Bristende knopper av villeple (Malus sylvestris)

Voksested[rediger | rediger kilde]

Villeplet er sterkt lysavhengig, trenger lys og luft for å trives, og vokser først og fremst i åpent kulturlandskap, i skogkanter, veikanter, engkanter, åkerholmer, eiendomsgrenser, strandkratt og bakstrand ut mot sjøen og svaberget. I skog blir villeplene fort skygget ut av andre mer hurtigvoksende trær - og dør. Derfor er sannsynligvis den største trusselen for villeple i Norden gjengroing av kulturlandskapet. En annen trussel er oppblanding med spiseepler.

Modne villepler (Malus sylvestris)
Eplekjerner eller før av villeple (Malus sylvestris) med målestokk

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

I Norge vokser villeple svært spredt i et smalt belte langs kysten fra Østfold til Nord-Trøndelag. På Inderøy ligger verdens nordligst bekreftede (2009) lokalitet av villeple. I tillegg foreligger det noen få eldre, lokaliteter nord til Alstahaug og Dønna i Nordland. Totalutbredelsen omfatter nordre, vestre og sentrale deler av Europa.


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Tor Myking. «Sansenes trær : søtkirsebær og villeple : genetiske ressurser hos spredtvoksende treslag». I: Skogeieren, nr 6, 2004
  • Per Arvid Åsen. Registrering av villeple (Malus sylvestris) fra Telemark til Rogaland. Utgitt av Agder naturmuseum og botaniske hage, 2008. (Natur i Sør; nr 1, 2008)
  • Per Arvid Åsen. «Villeple Malus sylvestris i Norge». I Lommen, 45, side 12-13, vår 2011

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Malus sylvestris – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Malus sylvestris – detaljert artsinformasjon