Engelhardia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Engelhardia
Nomenklatur
Engelhardia
Lesch. ex Blume
Hører til
valnøttfamilien,
Fagales,
Rosidae
Økologi
Antall arter: 4–6
Habitat: skog
Utbredelse: Sør- og Sørøst-Asia
Inndelt i

Engelhardia er en slekt av løvfellende, eller helt eller delvis eviggrønne trær i valnøttfamilien (Juglandaceae).

De er som regel sambu, men kan også være særbu. Bladene er spredte og finnete med 2–14 småblad. Blomstene bestøves av vinden, og frukten er en nøtt med tre vinger. Slekta er utbredt i Sør- og Sørøst-Asia fra Himalaya i vest sørover til Java, østover til Filippinene og Ny-Guinea og nordover til Sør-Kina.[1]

Mer enn ti Engelhardia-arter er beskrevet, men flere av disse artsnavnene er nok synonymer. Engelhardia roxburghiana er flyttet til slekta Alfaropsis.

Slekta fantes også i Europa fra eocen, men den forsvant gradvis etter som klimaet ble kaldere og tørrere. I Mellom-Europa er de yngste funnene 3,4 millioner år gamle og på Den iberiske halvøy 2,2 millioner år, altså fra pliocen. I Italia, Balkan og Vest-Asia overlevde slekta mye lenger, til slutten av midtre pleistocen, og pollen er funnet i bunnprøver fra Adriaterhavet (300 000 år) og det sørlige Svartehavet (200 000 år).[2][3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Engelhardia». Flora of China. Besøkt 1. mai 2015. 
  2. ^ Z. Kvaček (2002). «Late Eocene landscape, ecosystems and climate in northern Bohemia with particular reference to the locality of Kučlín near Bílina» (PDF). Bulletin of the Czech Geological Survey. 77 (3): 217–236. ISSN 1210-3527. 
  3. ^ D. Biltekin m.fl. (2015). «Anatolia: a long-time plant refuge area documented by pollen records over the last 23 Million years» (PDF). Review of Palaeobotany and Palynology. 215: 1–22. ISSN 0034-6667. doi:10.1016/j.revpalbo.2014.12.004. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]