Ullvier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ullvier
Ullvier, Foto: Sten Porse.
Ullvier, Foto: Sten Porse.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Salix lanata
Norsk(e) navn: ullvier
Hører til: vierslekten,
pilefamilien,
Malpighiales,
egentlige tofrøbladede planter
Habitat: terrestrisk
Utbredelse:

Ullvier (latin: Salix lanata) er en liten busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 1,5 meters lengde, men karakteristisk krypende. Arten vokser hos oss i høyden fra Telemark og nordover. Den foretrekker fuktig og kalkholdig sand- eller torvjord, grusjord, strender, myr, vierkratt, kildedrag og veikanter. Under arten hører varianten kjertelvier og flere hybrider.

Blomstrende ullvier.

Ullvier er en busk på normalt 80-150 cm meters lengde, og er krypende eller vifteformet. Årskvistene er tett ullhårete og grove, unge skudd og underbark er grønngul, mens eldre bark er lysbrun. og mindre håret. Bladene er mellomgrønne eller grågrønne øverst og hvitgrønne eller grønngrå under. De er helrandet runde med spiss ytterst og avrunding innerst. Bladskaftene er 5-25 mm lange og lodne, og bladene er 3-10 cm lange. Bladet er loddent og har under en tydelig gulgrønn midtnerve og uthevede gulgrønne, 8-12 nervepar. Bladranden er brettet ned litt, og er over hele bladets lengde litt bølget men ikke ujevn. Bladspissen er brettet litt nedover. Bladet har under om lag 4-7 blåaktige par av sidenerver fra midtnerven. Arten har øreblad som er brede og står på ørebladskaft som er omtrent så lange som selve ørebladet. Blomstring i mai-juni, før løvspretten.

Raklene er 1-3 cm lange og står på 1-3 mm lange gul-lodne skaft som har etpar-tre små blader. Raklene er svart-brune øverst og avrundet gule ellers, og er ullhårete. Den knapt hårete, gulgrønne kapselen er 6-9 mm lang, og har lang griffel og lange arr.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Ullvier vokser i Nord-Europa og er i Norden utbredt nordover fra Telemark og Härjedalen, i Finland kun i nord. Den vokser også på hele Island og Færøyene. Den er en typisk skogs- og fjellart og trives i høyden, bare i Nord-Norge går den ned til kysten.

Varianter og hybrider[rediger | rediger kilde]

Ullvier har mange varianter og hybrider. De viktigste er:

  • Kjertelvier (Salix lanata var. glandulosa) – høyde 1-3 m, sjelden på sump- og kalkjord, elvebredder, fukteng, løvskog og grøfter, lik ullvier men har langt smalere blad som er mindre hårete, svakt sagtannet bladrand med karakteristiske ørsmå gule kjertler, øreblad skjevt hjerteformede, sjelden i fjellet på Nordvestlandet og langs hele Finnmarkskysten.
  • Hybrid Ullvier-musøre (Salix lanata x herbacea)
  • Hybrid Ullvier-blekvier (Salix lanata x hastata)

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Salix lanata – bilder, video eller lyd