Antalya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Antalya
Antalya
Kjente steder i Antalya
Land Tyrkia Tyrkia
Provins Antalya (provins)
Areal 1 417 km²
Befolkning 677 242 (2005)
Bef.tetthet 477,94 innb./km²
Høyde 30 moh
Nettside Nettside

Antalya (tidligere kjent som Adalia; fra gresk: Αττάλεια Attália) er hovedstaden i Antalya-provinsen og ligger ved Antalyagulfen ved middelhavskysten i Tyrkia. Befolkningen teller i dag 677.242 (2005), men byen kan romme opp til to millioner mennesker i den hektiske turistsesongen om sommeren. Byen er plassert på en bratt klippe, omgitt av fjell, skoger, Middelhavet og mange antikke ruiner, og har et anerkjent arkeologisk museum. Utviklingen av turistindustrien, som ble påbegynt på 1970-tallet, har omvandlet byen til et internasjonalt rekreasjonssenter. Byens flyplass og sentrale plassering har gjort den til inngangsporten til den tyrkiske riviera, og omtales ofte som hovedstaden for turisme i Tyrkia.

Den rustikke gamlebyen Kaleici har mange vernede historiske hus, både tyrkiske og greske. Dette er den mest populære bydelen i Antalya, med sine trange, brolagte gater og gamle hus som nå er hoteller og turistrettede butikker. Spor av lykisk, gresk, romersk, bysantinsk, seldsjukisk og osmansk arkitektur og kultur kan fortsatt ses. Dessuten huser Antalyas museer[1] mange funn fra Anatolias historie.

Strendene i Konyaalti og Lara i Antalya hevder å ha det reneste vannet i hele Middelhavet.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

På 100-tallet f.Kr. beordret kong Attalos II av Pergamon sine undersåtter å finne «Himmelen på jorden». Etter en lang leting, oppdaget de dette området og erklærte at «dette må være Himmelen», og kong Attalos grunnla byen og gav den navnet "Attaleia" (gresk: Αττάλεια) som senere ble Adalia og deretter Antalya.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Hadrians port

I Karainhulene, 30 km nord for Antalya, er det funnet spor av bosetting fra tidlig paleolitisk tid (150 000-200 000 år siden).[3] Andre funn, både fra neolitisk tid og fra senere perioder, viser at området har vært befolket av mange forskjellige sivilisasjoner opp gjennom tidene.

Antalya by

Skrifter fra hettittisk tid henviser til området som en del av «Lukkalandene» (som er opprinnelsen til navnet «Lykia») og dokumenterer det livlige samkvemmet mellom provinsene i det andre årtusen før vår tidsregning. Som sine etterkommere var folket i Lukka, eller Lykia, kjent som dyktige sjøfarere (spesielt som pirater) og viste et glødende uavhengig sinnelag. Hverken hettittene eller kongedømmet Arzawa på vestkysten kunne holde dem i ro særlig lenge.

Historiske dokumenter viser hvordan byene utviklet seg uavhengig, hvordan området som helhet ble kalt Pamfylia og hvordan det i klassisk tid ble dannet en føderasjon av bystater i provinsen. Det er også historier om innvandringen av Akha-klanen til området etter trojakrigen.

Området var underlagt kongedømmet Lydia fra det syvende århundre f.kr. Lydias herredømme i Vest-Anatolia tok slutt da de ble beseiret av perserne i slaget ved Sardis i 546 f.Kr.. Persernes styre ble stoppet av den makedonske hærføreren Aleksander den store som rundt 334 f.Kr. erobret byene i området en etter en – unntatt Termessos og Sillyon som klarte å slå tilbake hans armeer i 333 f.Kr. Etter Aleksanders død i 323 f.Kr. fulgte en periode med strid som varte til 188 f.Kr..

Etter nederlaget til Selevkiderikets hær ved Apamea begynte herredømmet til kongedømmet Pergamon. I 150 f.Kr. grunnla kong Attalos II av Pergamon byen Attalia (dagens Antalya) som base for sin mektige flåte. Da Attalos III, Pergamons siste konge, døde i 133 f.Kr. overlot han kongedømmet til romerne. Etter det begynte en epoke i regionen hvor piratene og deres små byer fikk en betydelig rolle. Kristendommen begynte å bli utbredt i området på 200-tallet. Mens Antalya var under bysantinsk overhøyhet hadde byen en betydelig utvikling, frem til 400- og 500-tallet, da Antalya hadde spredt seg utenfor bymurene. Fra 600-tallet av begynte muslimske arabere å bli dominerende i regionen. Ludvig VIIs franske hær seilte dit med kurs for Syria i 1148, og flåten til Rikard Løvehjerte av England samlet seg der før erobringen av Kypros. Mellom årene 1120 og 1206 var Antalya igjen under bysantinsk herredømme. Antalya spilte en betydelig rolle i Levantens middelalderhistorie. Kilij Arslan hadde et palass der.

Med de seldsjukkiske tyrkernes erobringen av Konya i 1207 og deretter Alanya i 1220 var det slutt på det bysantinske herredømmet for siste gang. Antalya ble hovedstad i provinsen Tekke, som etter seldsjukkenes fall passerte gjennom mange hender, inkludert Venezia og Genova, før den endelige okkupasjonen av de osmanske tyrkerne under Murad II i 1432.

Hıdırlık-tårnet, bygget på 200-tallet e.kr.

Den arabiske oppdagelsesreisende Ibn Battuta som besøkte byen mellom 1335 og 1340 bemerket:

Sitat Fra Alaya dro jeg til Antaliya [Adalia], en særdeles vakker by. Den dekker et veldig område, men er tross sin størrelse en av de mest tiltrekkende byer man kan se noe sted, foruten at den er overmåte folkerik og godt planlagt. Hver seksjon av innbyggerne bor i sitt separate kvarter. De kristne handelsmennene bor i et kvarter som kalles Mina [Havna], som er omgitt av en mur hvis porter lukkes mot dem fra utsiden om natten og under fredagsbønnen. Grekerne, som var dens tidligere innvånere, bor for seg selv i et annet kvarter av byen, jødene i et annet, og kongen og hans hoff og mamelukker i et annet, og hver av disse kvarterene er likeledes omsluttet av murer. Resten av muslimene bor i hovedbyen. Rundt hele byen og alle kvarterene som er nevnt går det enda en stor mur. Byen rommer frukthager som produserer utsøkte frukter, herunder en beundringsverdig sort aprikos, som de kaller Qamar ad-Din, og som har en søt mandel i sin kjerne. Frukten blir tørket og eksportert til Egypt, hvor den anses som en stor luksus.[4] Sitat

På 1700-tallet, i likhet mest mesteparten av Anatolia, var byens faktiske hersker en Dere Bey. Familien Tekke Oglu med hjemsted ved Perga, fortsatte, selv om de ble redusert til underkastelse i 1812 av Mahmud II, å være en rivaliserende makt til den Osmanske guvernøren helt opp til nåværende generasjon, og overlevde fallet til Anatolias øvrige store Bey'er med mange år. Arkivene til det engelske selskapet Levant Company, som hadde et viktig kontor her fram til 1825, inneholder besynderlig informasjon om de lokale Dere Bey'er. Befolkningen i Antalya var i 1911 rundt 25 000, og omfattet mange kristne og jøder, som i likhet med i middelalderen bodde i separate kvarter, med de førstnevnte rundt den muromkransede minaen, eller havna. Havna ble kun betjent av de kystgående dampbåtene til de lokale selskapene. Antalya (som da het Adalia) var på den tid et svært pittoresk, men dårlig bygd og tilbakestående sted. Det viktigst å se på her var bymuren, hvor det på utsiden gikk en god og ren promenade som har overlevd til denne dag. Kontorene til styresmaktene og husene til overklassen var alle på utsiden av muren.[5]

Italienernes korte okkupasjon av området fikk en brå slutt etter første verdenskrig var over, i og med dannelsen av den tyrkiske republikk i 1923. Området er nå en provins i republikken Tyrkia.

En betydningsfull historisk person som besøkte Antalya var apostelen Paulus, som beskrevet i Apostlenes gjerninger 14:25-26,[6] hvor Antalya refereres til som Attalia. Paulus og Barnabas dro til Antalya og seilte derfra til Antiokia etter å ha preket i regionene Pisidia og Pamfylia.

Antalya Gulf panaromic.jpg
Utsikt fra Antalya vestover mot Kemer og Taurus-fjellene.


Klima[rediger | rediger kilde]

Lara-distriktet i Antalya

Antalya har middelhavsklima. De milde værforholdene gjør det mulig å feriere der hele året. Enkelte dager kan man i Kemer oppleve fire årstider i løpet av en dag. 300 dager av året er solfylte. Dette gjør at Antalya er en av få byer som benytter seg av solenergi for byens bygninger.

Somrene er regnfattige og varme. Om vinteren er det regnfullt og mildt. Det faller aldri snø nær kystlinjen. Fjellene i nord og den milde vinden fra syd gjør at temperaturen sjelden faller under 10 °C i dette området. Med unntak av enkelte uker med mye regn, er havstemperaturen vanligvis alltid over 15 °C, hvilket gjør at man i prinsippet kan bade året rundt.

  • Regnsesongen: fra oktober til april, tørt om sommeren
  • Gjennomsnittstemp vår: maks.: 17 – 25 °C ; min: 7 – 14 °C
  • Gjennomsnittstemp sommer: maks.: 30 – 33 °C ; min: 19 – 22 °C
  • Gjennomsnittstemp høst: maks.: 20 – 31 °C ; min: 10 – 18 °C
  • Gjennomsnittstemp vinter: maks.: 14 – 15 °C ; min: 5 – 6 °C
  • Vanntemperatur: om sommeren ca. 29 °C, om vinteren ca. 17 °C
Jan Feb Mar Apr Mai Jun Juli Aug Sep Okt Nov Des
Lufttemperatur °C 10.6 11.1 12.8 16.1 20.6 24.7 28.3 27.8 25.0 20.9 16.4 12.2
Høyeste lufttemperatur °C 15.0 15.6 17.8 21.1 25.6 30.0 33.9 33.3 30.6 26.7 21.7 16.7
Høyeste registrerte lufttemperatur °C 22.0 23.4.6 28.2 33.2 37.6 41.0 45.0 43.3 41.2 37.7 33.0 25.4
Laveste lufttemperatur °C 6.1 6.7 7.8 11.1 15.6 19.4 22.8 22.2 19.4 15.0 11.1 7.8
Laveste registrerte lufttemperatur °C -2.0 −4.0 −1.6 1.4 6.7 11.1 14.8 15.3 10.6 4.9 0.8 −1.9
Soltimer 149 185 223 255 326 366 397 375 321 267 198 158
Vanntemperatur 17 17 17 18 21 24 27 28 27 25 22 19

Festivaler[rediger | rediger kilde]

Messer[rediger | rediger kilde]

Natteliv[rediger | rediger kilde]

Antalya i skumringen

Etter mørkets frembrudd pulserer Antalya med hva som unektelig er den tyrkiske sørkystens livligste og villeste uteliv, fokusert på et bredt utvalg av klubber og barer. De fleste barene gjør også tjeneste som diskoteker, og de fleste hoteller tilbyr variert underholdning, vanligvis med magedans, som også er åpent for ikke-gjester.

Konyaalti Beach Park og Lara Beach[rediger | rediger kilde]

Facilitetene ved Beach Park har mange klubber og barer. Strandklubbene som serverer om dagen blir til nattklubber etter solnedgang.

Transport[rediger | rediger kilde]

  • Fly: Antalya internasjonale lufthavn[1] har forbindelser til de fleste hovedsteder i verden. Airport Service Bus opererer mellom lufthavna og bysenteret.
  • Buss: Med buss er det transport til nesten hver eneste by i Tyrkia, med avgang fra Antalyas busstasjon (Otogar).
  • Ferje: Det er en fergerute Antalya-Venezia i virksomhet. Det arbeides med en ekspansjon av ruter med hurtigferjer.

Transport innen byen[rediger | rediger kilde]

  • Buss: Bussrutene dekker stort sett alle deler av byen.
  • Dolmus: Dolmus betyr direkte oversatt «fylt opp». Dolmus er en stor bil, en stasjonsvogn, en vanlig taxi eller en minibus som kjører en bestemt rute. De fleste stasjoner for kollektivtransport har en dolmusstasjon, hvor du bare setter deg inn i den dolmusen som kjører din ønskede rute. Føreren vil vente til dolmusen er full før han begynner turen. Passasjerene betaler i henhold til avstanden de har reist og de kan gå av og på når de ønsker ved å informere sjåføren. Det er en veldig praktisk transportmåte, og mye billigere enn taxi. Dolmusprisene fastsettes av kommunene.
  • Taxier: Taxier er tallrike over hele Tyrkia og gjenkjennes på sin gule farge og det opplyste «taxi»-skiltet på taket. Alle taxier har taksameter og det er to forskjellige priser. Fra midnatt (24:00) til morgenen (06:00) koster det 50% mer enn prisen på dagtid.
  • Trikk: Den ene trikkelinja begynner ved Antalya Museum, Antalya Beach Park (ved Konyaalti Beach) og hotellene Sheraton Voyager og Falez i vest, og går østover langs hovedboulevarden til bysentrum ved Kalekapisi. Deretter snur den til høyre (sørover) og passerer Hadrians Port og Karaalioglu Park før den passerer luksushotellet Talya Oteli og stopper nær Lara Plaj (Strand) i øst. Det er bare to tog. De går langs et enkeltspor, og passerer hverandre på en kort strekning med dobbeltspor ved Kalekapisi. Begge togene har avgang hver hele og halve time fra endestasjonene i øst og vest, og er ved Kalekapisi mellom 10 og 15 minutter senere. Enveisbilletten koster under 10 kr.

Turistattraksjoner[rediger | rediger kilde]

Interessante steder i Antalya by[rediger | rediger kilde]

Yivli Minare, byens symbol
  • Kaleici: Dette er byens historiske sentrum, som har omfavnet mange sivilisasjoner opp gjennom tidene. Det er nå restaurert og er blitt et meget attraktivt turistmessig sentrum med sine hoteller, barer, klubber, restauranter og shopping. Kaleici har beholdt sine original historiske karakteristikker. Marinaen i havna har blitt totalrestaurert. Restaureringsvirksomhetene i Kaleici har vunnet «The Golden Apple Prize», turismens Oscar.
  • Bymurene: Hadrians Bue og Klokketårnet er bemerkelsesverdige, og stammer fra hellenistisk tid.
  • Antalya Museum: Et prisbelønt museum og et av de mest fremtredende arkeologiske museer i verden. Det er også det eneste museet i Tyrkia med en egen barneavdeling, som fremstiller forhistoriske monumenter på en måte som appellerer til barn.
  • Kaleiçi Museum: Åpnet av Forskningssenteret for Middelhavssivilisasjoner (Akdeniz Medeniyetleri Araştırma Merkezi). Et nytt museum som allerede har en rikholdig samling.
  • Hadrians Port: Denne ornamentale marmorbuen ble konstruert av romerne i det andre århundre til ære for keiser Hadrian.
  • Kesik Minare (Den brukne minaret): Opprinnelig en bysantinsk Panaglia kirke, senere omdannet til en moske.
  • Yivli Minare: Denne minareten fra det 1200-tallet ble bygget av seldsjukkene. Minareten er dekorert med mørkeblå og turkise fliser, og ble etter hvert byens symbol.
  • Karatay Medresesi, Hidirlik-tårnet, Ahi Yusuf Mescidi, Iskelemoskeen, Murat Pasamoskeen, Tekeli Mehmet Pasa moske, Balibeymoskeen, Musellimmoskeen, Seyh Sinan Efendi moske og Osman Efendi moske er andre viktige steder i byen.
  • "Han" er betegnelsen på seldsjukkiske eller osmanske vertshus med arkitektonisk betydning. Blant disse er Evdir Han, Klrkoz Han, Alara Han, Castle Han og Sarapsu (Serapsu) Han.
Utsyn fra Kaleiçi

Historiske steder og ruiner rundt byen[rediger | rediger kilde]

Se Antalya provins for en komplett liste av alle antikke byer i dette området.
  • Aspendos: En av de viktigste Pamfyliske byer. Den ligger ved elva Koprus utløp i havet. Den var en gang en viktig havn og kommersielt senter, og hadde rykte på seg for å ale opp de beste hestene i verden. Odeon, basilikaen, galleriaen og fontenene er verdt å se.
  • Termessos: En pisidisk by, beliggende høyt oppe på et fjell, med rester av en agora (torg), et teater og en odion. Den skal etter sigende ha Middelhavets mest praktfulle nekropolis, og ligger 35 km nordvest for Antalya.
  • Ariassos: I en avstand av 48 km langs motorveien Antalya Burdur, ta til venstre før du kommer til landsbyen Dag, og Ariassos ligger en kilometer lengre fram. Ariassos er en by fra antikken, og ble bygget i en dal og kunne se ut over sine omgivelser. Byporten, badene, steingravene og mausoleet er nesten helt intakt.
  • Olympos nasjonalpark: Olympos er en antikk lykisk by 90 km sydvest for Antalya, nær byen Kemer.
  • Perge: 18 km nordøst for Antalya. Ruinen er spredt utover to høyder, med teateret på den ene og akropolis på den andre. I følge legenden ble byen bygget av tre av heltene fra Troja.
  • Phaselis: En lykisk by 54 km sydvest for Antalya.
  • Sillyon: 34 km fra Antalya i retning av Alanya. Den er lokalisert mellom Aspendos og Perge og er datert til 4. århundre f.Kr.
  • Sagalassos: En pisidisk by 100 km nord for Antalya.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Hjørnestenene i Antalyas økonomiske struktur er turisme, jordbruk, handel og industri. I dag har byen en bred jordbruksproduksjon av sitrusfrukter, bomull og blomster. De fleste i arbeidslivet i Antalya er enten ansatt innen turistnæringen eller jordbruket.

Hoveddelen av Antalyas vekst og utvikling startet i republikktiden. Stedets natur og passende klimatiske forhold økte tilflyttingen til byen. Byens befolkning var 17.635 i 1927, 27.515 i 1950, 50.908 i 1960 og nådde 95.616 i 1970. I 1980 var befolkningen økt til 258.139, og nådde 603.190 i år 2000. Tilflyttingen har medført bygging av nye distrikter i byen, og har satt byggesektoren i høygir. Jordbrukssektoren har utviklet seg i takt med turistnæringen, som også har medført betydelig utvikling av transportsektoren. Antalya er et sub-regionalt senter som kontrollerer hovedsakelig kommersiell og jordbruksrettet økonomisk aktivitet i landområdet rundt.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Antalya har 8 vennskapsbyer:

Kjente personer fra Antalya[rediger | rediger kilde]

alfabetisk rekkefølge

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
  • XVIII. International symposium on excavation, research and arkeometry , The importance of Anatolian Peleolitic under the light of 1985-1995 Karain excavations , Dr. Kadriye ÖZÇELİK, Işın Yalçınkaya og andre. (27. mai 1996)
  • XXVI. International symposium on excavation, research and arkeometry , 2003 Karain excavations , Dr. Kadriye ÖZÇELİK, Işın Yalçınkaya og andre. (24. mai 2004)

Noter[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikisource: EB1911:Adalia – originaltekst


Solnedgang i Antalya