Garving
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Garving er en metode for å gjøre rå dyrehuder og skinn myke og beskytte dem mot forråtnelse slik at en kan lage lær og holdbare, slitesterke skinnvarer. Ved garving blir hudene behandlet med garvestoffer fra bark, med mineralstoffer eller med tran. Da blir de ytterste lagene av huden borte og det midterste lærlaget stående igjen. Garvehåndverket omfatter også forbehandling og etterbehandling av skinnene, det vil si bearbeiding utenom den egentlige kjemiske garveprosessen som konserverer hudene.
Håndverkeren som utfører garving, kalles en garver, mens et verksted eller en fabrikk for garving kalles garveri.
Garveteknikker [rediger]
- Vegetabilsk garving, også kalt logarving og rødgarving
- Mineralgarving
- Kromgarving, oppfunnt i 1853
- Hvitgarving eller alungarving
- Semsgarving, også kalt semsk-, fett- og oljegarving eller semsking
- Kombinasjonsgarving
Se også [rediger]
- Garveri
- Garver
- Lær
- Pelsberedning, behandling av dyrehuder og pelsskinn for at læret skal bli mykt og lett og fortsatt beholde pelshårene.
Eksterne lenker [rediger]
- Mestermobler.no om garving
- Skraping og garving av skinn i vikingtida
- Yrkesbeskrivelse av garver, Utdanning.no
- Norsk historisk leksikon om garving
- Oppslagsordet »Läder» i Nordisk familjebok fra 1912 (grundig om bearbeiding av dyrehuder og garving, skrevet på svensk)
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer. 
