Drangeid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Drangeid
LandNorges flagg Norge
Kart
Drangeid
58°18′40″N 6°40′12″Ø
Stemhølen er utløpet av Selura og var knutepunkt for vannkraft til industriene nedenfor

Drangeid er et tettsted rundt to kilometer nord for Flekkefjord. Det ligger mellom Grisefjorden og innsjøen Selura. Fra gammelt av besto stedet av gårder langs en kongevei som ble til en strekning av den sørlandske hovedvei mellom Kristiansand og Stavanger, som nå er E39.

Industrivirksomhet[rediger | rediger kilde]

Selurelva fra Selura, med samlet fall på 31 meter,[1] ga mulighet for utbygging av vannkraft til industri. På slutten av 1800-tallet var der både garveri og tønnefabrikk. O.C. Axelsens Tønnefabrikk har vært nedlagt lenge, mens Aarenes Lærfabrikk, som eksporterte skinn til finere lær- og skinnvarer, ble lagt ned i 2013.[2] Industrivirksomheten førte med seg mye utslipp som drev tilfeldig rundt i fjorden til det enten sank eller drev ut fjorden med tidevannet.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Jærbanen mellom Flekkefjord og Stavanger gikk også gjennom stedet, med to stoppesteder: «Drangeid» og «Selura», noe som har medført flere kreative vegløsninger for dem som bodde på «feil» side av linja. Like nord for bebyggelsen gikk både vei og jernbane på en smal hylle under en bratt fjellside, som fortsatt henger over veien. «Flaskehalsen» var vanskelig å gjøre noe med, og førte ofte til kork i veitrafikken. Den nye E39 går utenom bebyggelsen.

Boligbebyggelse[rediger | rediger kilde]

Utbyggingen har skjedd gradvis, med en del boligområder preget av husbankhus av tilgjengelige typer på utbyggingstiden, og fortetning av villahager. Veinettet gir en inndeling i boligstrøk: Eidsodden, Stemhølen, Årnesskogen, Øvreid og Midtreina. I tillegg kommer et av byens nye boligfelt: Kråketona.

Skoletilbud[rediger | rediger kilde]

Drangeid var tidligere en del av Nes kommune, som hadde en av sine folkeskoler, Sunde skole, i Flekkefjord. Skolen ble utbygd under sentraliseringsbølga på 1960-tallet og er nå Flekkefjords største barneskole.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 23. august 2016
  2. ^ «Aarenes Lærfabrikk». industrimuseum.no. Industrimuseum - Norsk museumsnettverk for industrihistorie. Besøkt 22. november 2021.