Ágnes Heller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ágnes Heller
Født12. mai 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Budapest
Død19. juli 2019[5][1][2][3]Rediger på Wikidata (90 år)
Balatonalmádi
BeskjeftigelseFilosof, universitetslærer, sosiolog, essayist, dissident, estetiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedEötvös Loránd-universitetet (1947–1951) (studieretning: filosofi)
EktefelleIstván Hermann (1949–)
Ferenc Fehér
NasjonalitetUngarn
GravlagtKozma Street Jewish Cemetery
Medlem avDet ungarske vitenskapsakademiet
Utmerkelser
11 oppføringer
Concordia-prisen (2012)
Hannah Arendt-prisen (1995)[6]
Goethemedaljen (2010)[7]
Manès-Sperber-Preis (2017)[8]
Széchenyi-prisen (1995)
Æresdoktor ved universitetet i Innsbruck (2015)
Honorary Doctorate of University of Buenos Aires (1997)
Æresborger av Budapest (2008)
Q118163089 (1996)
Carl-von-Ossietzky-Preis für Zeitgeschichte und Politik (2012)
Kommandør med stjerne av Ungarns fortjenstorden
Påvirket avGeorg Lukács, Friedrich Hegel, eksistensialisme
Ágnes Heller på Commons

Ágnes Heller (1929–2019) var en ungarsk filosof.

Heller markerte seg som en av Viktor Orbáns tydeligste kritikere på grunn av Orbáns tendenser til antisemittisme, hvitvasking av Ungarns historie, for overstyring av universitetene og for nedbygging av demokratiet i Ungarn.[9][10][11]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ágnes Heller vokste opp i en jødisk middelklassefamilie i Budapest.

I 1944 ble hennes far deportert sammen med 450.000 andre ungarske jøder til konsentrasjonsleiren Auschwitz, der han døde før krigen var slutt. Heller og hennes mor klarte å unnslippe nazisme.[9][10] Opplevelsene etterlot spor i hennes verker.[trenger referanse]

Fysikk og kjemi[rediger | rediger kilde]

Heller begynte sin akademiske karriere ved Eötvös Loránd Tudományegyetem i 1947 med fysikk og kjemi, men en forelesning av den marxistiske filosofen Georg Lukács fikk henne til å endre innstilling til filosofi, og han ble en av hennes inspirasjonskilder.[trenger referanse]

Filosofi[rediger | rediger kilde]

Hun studerte under Georg Lukács og begynte som en marxistisk filosof, men endret etter hvert fokus i en mer liberal og sosialdemokratisk retning. Hun var er en av de sentrale personene innen den såkalte Budapest-skolen.[12] Hun jobbet mye med historisk filosofi, moralfilosofi og teorier om modernitet.

Etter oppstanden i 1956 mistet hun stillingen som professor ved universitetet i Budapest på grunn av påstått «anti-statlig virksomhet».[10]

Hun fikk flere utmerkelser, blant annet var hun æresdoktor ved universiteter i Melbourne og Buenos Aires. Hun mottok også Sonningprisen i 2006. Heller ble tildelt Wallenbergmedaljen for 2014 ved University of Michigan.[13]

Hun ga ut flere bøker, og var Hannah Arendt Professor of Philosophy ved Graduate Faculty ved New School for Social Research i New York.[10]

Hun gikk i eksil i Australia i 1977 sammen med ektemannen Ferenc Fehér.[14]

Hun døde i en drukningsulykke i Balatonsjøen i 2019, 90 år gammel.[14][15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Le Monde, Le Monde ID disparitions/article/2019/07/20/mort-de-la-philosophe-hongroise-agnes-heller_5491389_3382.html[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Agnes Heller, Munzinger IBA 00000028979, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 119903[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, BNF-ID 11907186c[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Hungarian philosopher Agnes Heller dies at age of 90», tittel for videre verk whbl.com, utgitt 19. juli 2019, besøkt 19. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ events.ceu.edu[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.goethe.de[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ derstandard.at[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b «Renowned Hungarian philosopher Agnes Heller dies at 90 | DW | 20.07.2019». Deutsche Welle (engelsk). 20. juli 2019. Besøkt 15. august 2019. «Agnes Heller, a dissident under Hungary's communist regime, was a fierce critic of current Prime Minister Viktor Orban and his nationalist politics. The Holocaust survivor lost most of her family in concentration camps.» 
  10. ^ a b c d Genzlinger, Neil (30. juli 2019). «Agnes Heller, 90, Hungarian Philosopher and Outspoken Dissident, Is Dead». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 3. oktober 2019. «Agnes Heller was born on May 12, 1929, to a middle-class Jewish family in Budapest. Her father, Pal Heller, was a lawyer and writer who had been helping people escape Hungary and the Nazi sphere when he was sent to Auschwitz in 1944; he died there. She remained in Budapest with her mother, Angela Ligeti, expecting to be executed — an experience, she said, that stayed with her permanently.» 
  11. ^ Kingsley, Patrick (14. mai 2019). «A Friend to Israel, and to Bigots: Viktor Orban’s ‘Double Game’ on Anti-Semitism». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 3. oktober 2019. «For Agnes Heller, a Hungarian philosopher and Holocaust survivor, the quest for political hegemony explains not just Mr. Orban’s approach to anti-Semitism, but also his steady dismantling of Hungarian democracy.» 
  12. ^ Education, Paul Hockenos | The Chronicle Of Higher (8. desember 2013). «A Scholar Is Back Home and Defiant in Hungary». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 3. oktober 2019. «In 1977 she emigrated to Australia as a political exile. During the 1980s, Ms. Heller rethought her political views, becoming highly critical of orthodox Marxism.» 
  13. ^ Wallenberg winner reflects on Holocaust experience, Michigan Daily, 30. september 2014, lest 28. august 2015.
  14. ^ a b «Hungarian philosopher Agnes Heller dies at age of 90». Reuters (engelsk). 19. juli 2019. Besøkt 20. juli 2019. 
  15. ^ «Hungarian philosopher and dissident Agnes Heller dies aged 90». France 24 (engelsk). 20. juli 2019. Besøkt 20. juli 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ágnes_Heller&oldid=22955101»