John Galsworthy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
John Galsworthy
John Galsworthy
John Galsworthy
Født 14. august 1867
Kingston upon Thames
Død 31. januar 1933 (65 år)
London
Yrke Forfatter
Nasjonalitet Storbritannia Storbritannia
England England
Språk Engelsk
Pseudonym John Sinjohn
Sjanger Romaner og drama

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
1932

John Galsworthy (født 14. august 1867, død 31. januar 1933) var en britisk forfatter.

Han skrev blant annet noveller, skuespill og essays, men er først og fremst berømt for romanserien Forsytesagan (1906–21), som skildrer en typisk engelsk overklassefamilie i årene 1886-1926.

Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1932.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

John Galsworthy ble født ved Kingston Hill i Surrey, som sønn av John og Blanche Bailey (født Bartleet) Galsworthy. Hans familie var svært velstående, og godt etablert med stor eiendom i Kingston upon Thames, som i dag er lokaliseringen av tre skoler: Marymount International School, Rokeby Preparatory School, og Holy Cross.

Galsworthy fikk sin utdannelse ved Harrow, og ved New CollegeUniversitetet i Oxford, hvor han studerte juss for å bli advokat. Han begynte i 1890, men var ikke særlig interessert i faget, og reiste isteden utenlands for å overse familiens skipsforretninger. På disse reisene møtte han Joseph Conrad, den gang førstestyrmann på et seilskip fortøyd i den australske havnebyen Adelaide. De to framtidige romanforfatterne ble nære venner. I 1895 begynte Galsworthy en affære med Ada Nemesis Pearson Cooper (1864–1956), hustru av hans fetter major Arthur Galsworthy. Da hun skilte seg ti år senere, ble de gift den 23. september 1905, og ble værende sammen til hans død i 1933. Før de giftet seg møttes de i skjul i et våningshus kalt Wingstone i landsbyen Manaton i Dartmoor, Devon.[1] Fra 1908 tok han ut en langvarig bygsel på bygningen, og gjorde den til deres faste hjem fram til 1923.[1]

From the Four Winds, en samling med noveller, var Galsworthys første utgitte bok, og kom i 1897. Disse og flere påfølgende verker ble utgitt under pseudonymet «John Sinjohn», og det var ikke før med The Island Pharisees (1904) at han begynte å utgi under sitt egentlige navn, antagelig grunnet at hans far var død. Hans første roman, Jocelyn, ble utgitt i et begrenset opplag på 750 under navnet John Sinjohn – senere nektet han å la den bli gjenutgitt. I hans første skuespill, The Silver Box (1906),[2], blir tyveriet av en prostituerts håndveske – begått av en rik, ung mann av god familie – satt opp mot tyveriet av en sigaretteske av sølv fra en rik manns hus – begått av en fattig fyr. De to tyveriene får svært forskjellig utløp.[3] Stykket ble en suksess, og han fulgte det opp med The Man of Property (1906), den første utgivelsen i Forsyte-trilogien. Selv om han fortsatte å skrive både skuespill og romaner, var det hovedsakelig som dramatiker at han ble anerkjent på denne tiden. I likhet med andre av samtidens forfattere, eksempelvis George Bernard Shaw, tok Galsworthy for seg de sosiale klassesystemene og sosiale emner med sine skuespill, to av de best kjente var Strife (1909) og The Skin Game (1920).

Galsworthy er i dag best kjent for sine romaner, særlig Forsytesagaen, hans trilogi om familien Forsyte og deres sammenhengende liv. Disse bøkene, som med mange av hans andre verker, handler om sosiale klasser, den øvre middelklassens liv i særdeleshet. Selv om han er sympatisk innstilt til sine figurer, framhever han deres trangsynte, snobbete og eiesyke holdninger, og deres kvelende moralske oppfatninger. Han er vurdert som en av de fremste britiske forfatterne i den edvardianske tid, som utfordret en del av samfunnsidealene som ble framstilt i viktoriatidens litteratur og viktoriatidens England. Beskrivelsen av en kvinne i et ulykkelig ekteskap er et annet gjentakende tema i hans forfatterskap. Figuren Irene i Forsytesagaen er inspirert av Ada Pearson, skjønt virkelighetens ekteskap var ikke så elendig som det skjønnlitterære.

I sitt forfatterskap gjorde Galsworthy seg til talsmann for en rekke saker, blant annet fengselsreformer, kvinners rettigheter, dyrevern, og motstand mot sensur. Under første verdenskrig arbeidet han en tid i et sykehus i Frankrike, etter at han ikke ble akseptert for militærtjeneste. Han ble valgt som den første presidenten av International PEN, forfatternes fagforening, i 1921, og ble gitt æresbevisningen Order of Merit i 1929 — etter at han først hadde takket nei til å bli adlet. I 1932 ble han tildelt Nobels litteraturpris. Han var for syk til å kunne delta i Nobelpris-seremonien, og døde seks uker senere av et slag.

John Galsworthy levde de siste sju årene av sitt liv i landsbyen Bury i West Sussex. Han døde av en hjernesvulst i sitt London-hjem Grove Lodge i Hampstead. I overensstemmelse med hans egen instruks i testamentet ble han kremert, og hans aske ble spredt over South Downs fra et fly.[4] Det er også et minnesmerke ved Highgate 'New' Cemetery,[5] og i klostergangen ved New College i Oxford.[6] Populariteten til hans romaner dalte raskt etter hans død, men filmatiseringen av den meget populære TV-serien av Forsytesagaen i 1967 fornyet interessen for hans bøker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Cooper, Robert M. (1998): The Literary Guide & Companion to Southern England. Ohio University Press. ISBN 0-8214-1225-6. s. 323–324.
  2. ^ The Silver Box, WorldCat
  3. ^ Orwell, George (23. mars 1929): John Galsworthy, Monde
  4. ^ Harvey, Geoffrey (2004): «Galsworthy, John (1867–1933)» i: Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press; online utg. mai 2006
  5. ^ «Other Writers». www.poetsgraves.co.uk
  6. ^ John Galsworthy (1867–1933). Findagrave.com

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Reznick, Jeffrey S. (2009): John Galsworthy and Disabled Soldiers of the Great War, Manchester University Press.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Tekstkilder

Biografiske kilder


Forrige mottaker:
 Erik Axel Karlfeldt 
Nobelprisvinner i litteratur
Neste mottaker:
 Ivan Aleksejevitsj Bunin