Vestlig filosofi
Vestlig filosofi er den filosofiske tradisjon i den vestlige delen av verden som skiller seg fra den østlige eller orientalske filosofiske tradisjonen.[1] Historisk har betegnelsen vestlig filosofi vært en referanse til de filosofiske tradisjoner innenfor den vestlige sivilisasjon, hovedsakelig Europa («den gamle verden») og siden også Nord-Amerika og Australia («den nye verden»), som begynte med gresk filosofi i antikkens Hellas, og som i århundrenes løp har dekket en stor andel av Jorden, inkludert Nord-Amerika og Australia. Det kan også diskuteres om områder som nordlige Amerika, deler av Midtøsten, Øst-Europa og lignende områder, bør være eller ikke være en del av betegnelsen «vestlig filosofi». Ordet filosofi har i seg selv sin opprinnelse antikkens Hellas: philosophia (φιλοσοφία), bokstavelig «kjærlighet til visdom» (φιλεῖν – philein «å elske» og σοφία – sophia «visdom», i meningen kunnskap).
Fagfeltet vestlig filosofi omhandler den vestlige tenkemåte i videste forstand, i motsetning til temaer som for eksempel eksistensialisme eller etymologi innen filosofien. Filosofi er således nødvendigvis ikke en streng vitenskap. Tenkemåter og kultur i vesten viser vanligvis til de klassiske filosofer som Sokrates, Aristoteles, Platon med flere. I dagens begrepsapparat benyttes vestlig filosofi hovedsakelig om to hovedtradisjoner innenfor samtidens filosofi: analytisk filosofi og kontinental filosofi.
Filosofiens opprinnelse[rediger | rediger kilde]
- Se hovedartikkel, Filosofiens historie
Filosofiens omfang i antikkens forståelse, og skrifter fra i det minste en del av antikkens filosofer, var alle intellektuelle anstrengelser. Dette omfattet filosofens problemer slik som de ble forstått i dag, men det omfattet også mange andre fagkretser som ren matematikk, naturvitenskaper som fysikk, astronomi og biologi. Aristoteles forsket og skrev eksempelvis om alle disse tre emnene. Begrepet «vestlig filosofi» er av den grunn tidvis både lite nyttig som et vagt og uklart begrep ettersom definisjonen involverer et stort mangfold av særegne tradisjoner, politiske grupper, religiøse grupper og individuelle forfattere som var virksomme over flere tusen år.
Inndelinger av vestlig filosofi[rediger | rediger kilde]
Vestlige filosofer har ofte delt flere betydelig grener basert på de spørsmål som ble adressert av de som arbeidet innenfor ulike deler av faget filosofi. I antikkens verden var den mest innflytelsesrike delingen av filosofi som emne i stoikernes inndeling i logikk, etikk og fysikk. Sistnevnte var oppfattet som studiet av verdens natur, og omfattet både naturvitenskap og metafysikk. I dagens samtidsfilosofi er de ulike spesialiteter vanligvis inndelt metafysikk, epistemologi (kunnskapsteori), etikk og estetikk (de to sistnevnte utgjorde til sammen axiologi). Logikk er tidvis inkludert som en hovedgren innenfor filosofi, tidvis som en adskilt vitenskap som filosofier tilfeldigvis benytter som metode og verktøy, og tidvis som en vesentlig filosofisk metode som angår alle grener av filosofi.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Cua, Anthony S.: «Emergence of the History of Chinese Philosophy» i: International Philosophical Quarterly XL, no. 4 (Desember 2000): ss. 441-464. En kortere versjon har tittelen: «Western Challenge to the Development of Chinese Philosophy» som ble oversatt til kinesisk av Shi Zhonglian og Li Wujin og publisert i Shidai yu sichao #7 [Ershi shiji mo de wenhua shenshi («Times and Trends of Thought in the Late Twentieth Century»)], Shanghai East-West Philosophy and Culture Research Society, Series #7, 2001, ss. 173-199. Denne kortere utgaven har også blitt utgitt med tittelen «Western Challenge to the Development of Chinese Philosophy» i: Philosophy: One Hundred Years of Philosophy, redigert av Brian Shanley. Washington, D.C.: The Catholic University of America, 2001.