Alan Turing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Statue av Turing som holder et eple, i Sackville Park, Manchester

Alan Mathison Turing (født 23. juni 1912, død 7. juni 1954) var en britisk matematiker som var med å grunnlegge datavitenskapen. Han er mest berømt for sin turingtest og sin universelle turingmaskin.

Studier[rediger | rediger kilde]

Turing begynte på skolen, St. Michael's, da han var seks år gammel. Noen av lærerne hans oppdaget at han hadde ekstreme evner i matematisk og logisk tenkning. Han var ikke spesielt dyktig innenfor andre fagområder.

I 1926, da han var 14 år, begynte den unge Turing ved Sherborne boarding school i Dorset. Her gjorde han seg bemerket innen realfag, men var stadig like dårlig i andre fag. I en alder av 16 år ga han seg i kast med Einsteins arbeider innen relativitet, og det sies at Turing forsto disse teoriene.

Turing studerte ved King's College i Cambridge, under den kjente matematikeren G. H. Hardy. Turing ble valgt som Fellow ved Kings College i 1935.

Turings mest berømte vitenskapelige verk, On Computable Numbers, with an Application to the Entscheidungproblem, ble levert inn 28. mai 1936. Her reformulerte han Kurt Gödels resultater fra 1931 som omhandlet begrensninger til matematiske bevis. Turing introduserte sine «maskiner», som var formelt beskrevne (tenkte) maskiner. De ble senere kalt turingmaskiner, og benyttes ved teoretiske grunnlagsteorier innen informatikk.

Mesteparten av 1937 og 1938 arbeidet han ved Universitetet i Princeton, og der var det matematikeren Alonso Church som var hans mentor. I 1938 fikk Turing sin doktorgrad fra Princeton.

Alan Turing ble stadig mer interessert i problemstillinger som «kan maskiner tenke», «kan digitale datamaskiner bli intelligente», og så videre. Etter krigen utga han mange artikler om disse emnene, og deltok i radiodebatter. I 1950 publiserte Turing artikkelen Computing machinery and intelligence i det filosofiske tidsskriftet Mind. Han formulerer her sine tanker om at digitale datamaskiner kan bli intelligente. Det er også her han kommer med sine tanker om hva maskin og hva intelligens er, og han ender opp med sin berømte turingtest.

Kodeknekking[rediger | rediger kilde]

Like før og under Andre verdenskrig arbeidet han med å bryte de hemmelige tyske kodene, spesielt med Enigmamaskinen som tyskerne brukte. En periode var han leder for Det britiske sjøforsvarets Enigmaseksjon ved Bletchley Park. De ansatte var en meget blandet gruppe: Den britiske sjakkmesteren Hugh Alexander, forfatteren Malcolm Muggeridge og vinnerne av en konkurranse om hvem som raskest løste kryssordoppgaven i Daily Telegraph (rekorden var på 7 minutter og 57,5 sekunder).

Før krigen hadde polsk etterretning fått nyss om at det ble utviklet en automatisert og kontinuerlig skiftende tysk kode basert på en kommersielt tilgjengelig maskin kalt Enigma. Tre unge matematikere fra Warszawa-universitetet under ledelse av Marian Rejewski utarbeidet et sett ligninger som kunne brukes til kodeknekkingen. Takket være polakkene visste Turing hva han stod overfor; det fantes ingen snarvei inn i dette systemet. Enigma-maskinen ble daglig innstilt på nytt ved midnatt, og endret seg i tillegg ved hvert tastetrykk. For hver bokstav i en tekst fantes flere milliarder tenkelige kombinasjoner. Ekstra tannhjul ble bygd inn, og hvert nytt tannhjul betydde at antall kombinasjoner kunne ganges med hundre.

Etterhvert oppdaget gjengen ved Bletchley Park imidlertid at flere tyske radiooperatører unnlot å nyinnstille maskinen hver dag – særlig en operatør som het Walter. Videre gjettet de at det ville bli sendt nærmest likelydende hilsener fra militære enheter til Adolf Hitlers fødselsdag i 1940. Endelig fikk de tak i en oppgradert Enigma-maskin som Royal Navy sikret seg da et tysk værskip forliste ved Grønland. Ut fra denne kunnskapen konstruerte Turing en kalkulator, kalt Turing's bomb, som påviste kombinasjonene og kunne lese ut svarene. I krigens andre år kunne derfor staben ved Bletchley Park lese Enigma-meldingene i løpet av tre timer om morgenen. Nesten daglig kunne derfor Winston Churchill lese ordrett Hitlers direktiver til generalene; den britiske generalstaben kunne spore posisjonene til tyske ubåter og opplyse general Montgomery om Erwin Rommels disposisjoner før slaget ved El Alamein. Også russerne mottok nyttig informasjon via lekkasjer fra John Cairncross.[1] I 1944 presenterte Bletchley Park verdens første elektroniske datamaskin, Colossus, som motsvar til tyskernes Lorenzmaskiner.

Programmerbare datamaskiner[rediger | rediger kilde]

Etter krigen (19451948) var han med på å konstruere en av de tidlige elektroniske programmerbare digitale datamaskinene ved National Physical laboratory. Denne ble kalt ACE (Automatic Computing Engine). Kort tid etterpå (fra senhøsten 1948) var han med å bygge og lage programvare for en tidlig datamaskin (the Manchester Mark 1) ved Universitetet i Manchester. Han var da en av lederne for datamaskin-laboratoriet ved dette universitetet.

Slutten på karrieren[rediger | rediger kilde]

Turings karriere fikk en brå slutt i 1952. Hans mannlige partner hjalp en annen mann å gjøre innbrudd i Turings leilighet. Turing anmeldte forbrytelsen, og innrømte da at han hadde et seksuelt forhold til den 19 år gamle mannen.

Da homoseksuelle forhold var forbudt i Storbritannia førte dette til at han ble tiltalt for «grov uanstendighet og seksuell perversjon». Dette førte i sin tur til at han mistet sin sikkerhetsklarering, og at han også ble satt på en hormonkur for å bli «kurert». Bieffektene av hormonkuren (tvungne østrogen-injeksjoner), blant annet at han utviklet bryster, gjorde ham enda mer utstøtt fra samfunnet.

Fordi alle opplysninger om arbeidet på Bletchley Park var hemmeligstemplet til mange år etter hans død, var han heller ikke ansett som en helt av britene, men heller som en underlig matematiker.

Han døde av cyanidforgiftning, og et halvspist eple med cyanid i ble funnet ved siden av ham. Dødsårsaken ble naturlig nok fastsatt å være selvmord, men hans mor hevdet til sin død at det var en ulykke som skyldtes hans uforsiktige omgang med kjemikalier i sitt private laboratorium. Trolig var selvmordet inspirert av Disneys Snøhvit og de syv dverger som hadde vært en av Turings yndlingsfilmer. Apple Computers hevdes senere å ha valgt eplet som sin logo til ære for Turing, men selv hevder selskapet at deres eple er til ære for Newton – men som forfatteren David Leavitt spør: «hvorfor er det da tatt en bit av eplet? – Kanskje tenkte Turing at eplebiten ikke tok livet av Snøhvit – at hun bare falt i søvn, mens hun venter på å bli vekket av prinsens kyss...»[2]

Anerkjennelse[rediger | rediger kilde]

I 2001 – etter at Turings innsats under krigen var blitt kjent, og holdningene til homofili hadde endret seg betraktelig – ble det reist en statue av ham i Manchester. På 50-årsdagen for hans død ble det avduket en minneplakett ved hans hjem i Wilmslow.

I den akademiske verden er Turing-prisen innstiftet av Association for Computing Machinery, og deles ut til en person som har gitt viktige tekniske bidrag til utviklingen av datamaskiner. Prisen regnes gjerne som dataverdenens svar på Nobelprisen. Universitetet i Manchester åpnet sitt Alan Turing Institute sommeren 2004.

Universitetet i Surrey reiste en statue av Turing i bronse, laget av John W. Mills, den 28. oktober 2004. Den viser Turing som bærer sine bøker over universitetsområdet.

23. desember 2013 ble han formelt benådet posthumt og gitt full oppreisning av dronningen.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norman Davies: Europa i krig, forlaget Gyldendal, Oslo 2007, ISBN 978-82-05-37623-6
  2. ^ David Leavitt: The man who knew too much, forlaget W.W.Morton, London/New York 2006.
  3. ^ Kodeknekkeren Turing får oppreisning etter sin død, nrk.no, 23. desember 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo.svg Wikiquote: en:Alan Turing – sitater
Commons Commons: Category:Alan Turing – bilder, video eller lyd