Ingmar Bergman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ingmar Bergman
Født		14. juli 1918
Død		30. juli 2007
Yrke		regissør, forfatter

Ernst Ingmar Bergman (14. juli 1918 - 30. juli 2007) var en svensk teater- og filmregissør. Han regnes som en av de viktigste filmskaperne i annen halvdel av det tyvende århundre.

Innhold 1 Biografi 1.1 Arbeide og medarbeidere 1.2 Ekteskap og barn 1.3 Forhold 1.4 Død 2 Karriere 3 Verk 3.1 Filmer 3.2 Filmer for TV 3.3 Bøker 4 Priser (utvalg) 5 Eksterne lenker

[rediger] Biografi

Mor hans Karin Bergman (født Åkerblom) var sykepleier og kom fra en ansett overklassefamilie, mens hans far, Erik Bergman, var vikarprest, og hadde en betydelig enklere bakgrunn. Han begynte som adjunkt og sykehusprest i 1918 og ble i 1934 sogneprest i Hedvig Eleonora församling på Östermalm i Stockholm. Bergman var det midterste av tre barn, han hadde en fire år eldre bror og en fire år yngre søster.

Ingmar Bergman vokste opp i ett miljø med religiøse bilder og tanker. Frem til andre verdenskrigs slutt og oppdagelsen av Holocaust var Bergman, påvirket av familiens politiske innstilling, nazistsympatisør.

[rediger] Arbeide og medarbeidere

Ingmar Bergman begynte sin teaterbane i 1937 som leder av Mäster Olofsgårdens teatervorksomhet i Gamla stan i Stockholm, men ble i 1940 regiassistent ved Operaen. Samme år ble han tilknyttet Svensk Filmindustri, først som manusforfatter, blant annet til filmen Hets (1944), som han også var regiassistent for. Snart virket han også som regissør. Fra denne tiden kom filmer som Kris og Det regnar på vår kärlek. Etter noen år som regissør i Helsingborg, Göteborg og Malmö ble Bergman stadig mer innstilt på å jobbe med film.

Bergman samley et eget skuespillerlag som ofte medvirket i hans filmer. Noen av disse er Max von Sydow, Bibi Andersson, Harriet Andersson, Gunnar Björnstrand, Erland Josephson og Ingrid Thulin. Liv Ullmann ble med på laget sist av alle, men arbeidet lenge og nært med Bergman.

Bergman begynte alleredet i 1953 å arbeide sammen med filmfotografen Sven Nykvist med filmen Gycklarnas afton, men først 1960 i filmen Jungfrukällan ersattet Nykvist helt Bergmans hovedfotograf fram til da Gunnar Fischer. Samarbeidet med Nykvist varte svært lenge og de hadde en nær relasjon. Forståelsen mellom dem var så god at de ofte trengte liten felles forberedelsestid før filminnspillingene.

Bergman foretrakk intuisjonen framfor intellektet i sitt regiarbeide og var aldri aggressiv i sin håntering av skuespillerne. Han skal ha sagt at han tar et stort ansvar som regissør og at han må støtte sine skuespillere. Ingmar Bergman beholdt en distanse og kritikk til sitt arbeide under prosessen og sa at man må holde seg nøytral og profesjonell når man bedømmer en dags filming.

Bergman hadde aldri problemer med finansieringen av sine filmer; han sa at han verken brydde seg om popularitet eller store budsjetter for filmer. Hans filmer hadde ofte små budsjett sammenlignet med de aksellererende budsjetter som de mest populære filmene ofte har.

Bergman brukte egne filmmanuskript for de fleste av filmene han regisserte; ofte tok det måneder eller år fra idé til han begynte å skrive. Noen av hans tidigere filmer var basert på teaterstykker eller andre tekster, fordi det var enklest å gjøra det på den måten. I løpet av sin karriere lot han manuskriptene bli stadig friere; fra til å begynne med å ha vært konstrurt ned til minste detalj lot Bergman ofte skuespillerne improvisere dialogen i sine senere filmer.

Persona er en av Bergmans mest kjente filmer og kjennetegnes av at den er både eksistensiell og avantgardistisk. Den og Viskningar och rop anså Bergman selv for å være sine beste filmer, da de til det ytterste tøyer filmkunstens grenser. Viskningar och rop er for øvrig unik i sin kromatistiske komposisjon; farge og musikk samspiller her uovertruffet.

Parallelt med filmarbeidet jobbet Bergman også innen teateret. I noen år på 1960-tallet var han også sjef for Kungl. Dramatiska teatern i Stockholm. Det var for øvrig der at han under en teaterøvelse i 1976ble pågrepet av politiet mistenkt for skattesvindel. Hendelsen vakte en enorm oppmerksomhet, også internasjonalt. Bergman ble frifunnet i domstolen, men valgte frivillig å setta seg selv i eksil i München, Tyskland, der han bodde frem til 1982, da han sammen med kona Ingrid vendte tilbake til Sverige etter seks år. I daværende Vest-Tyskland laget han filmer som Ormens ägg (1977), det lovpriste kammerspillet Höstsonaten (1978) og Ur marionetternas liv (1980). I München arbeidet Bergman på Residenztheater.

[rediger] Ekteskap og barn

Ingmar Bergman var gift fem ganger.

• Fra 25. mars 1943-45 med Else Fisher som han fikk en datter med, skuespilleren Lena Bergman.
• Fra 22. juli 1945-50 med Ellen Bergman som han har fire barn med, regissørene Eva og Jan Bergman og skuespillerne Anna og Mats Bergman.
• Fra 1951-59 med Gun Hagberg som han fikk sønnen Ingmar Bergman jr. med. Han er flykaptein.
• Fra 1959-69 med Käbi Laretei som han fikk sønnen Daniel Bergman med. Han er regissør.
• Fra 11. november 1971 til hennes død 20. mai 1995 med Ingrid von Rosen som han har en datter med, forfatteren Maria von Rosen.

Bergman levde sammen med skuespilleren Liv Ullmann fra 1965-1970, som resulterte i datteren og forfatteren Linn Ullmann.

[rediger] Forhold

Foruten forholdet til Liv Ullmann, hadde Bergman forhold over lengre tid med skuespillerne Harriet Andersson (1952-55) og Bibi Andersson (1955-59).

[rediger] Død

Bergman døde i hjemmet sitt på Fårö, 30. juli 2007, 89 år gammel. Han døde samme dag som den italienske filmskaperen Michelangelo Antonioni, som sammen med Bergman regnes som en av Europas største filmskapere noensinne.

[rediger] Karriere

Bergman studerte på Stockholms högskola 1937-40 og interesserte seg for teater, senere film. Bergmans filmer handler oftest om eksistensielle spørsmål, dødelighet og tro.

Bergman skrev som regel manuskriptene selv. I perioden 1960–84 var Sven Nykvist hans faste sjeffotograf.

[rediger] Verk

[rediger] Filmer

Originaltittel	År	Norsk tittel	År	Merknader
Hets	1944	Torment	1945	Manus Regi: Alf Sjöberg
Kris	1946	Kris	1947
Det regnar på vår kärlek	1946	Det regner på vår kjærlighet	1947
Skepp till India land	1947	Skip til Indialand	1950
Kvinna utan ansikte	1947	Kvinnen uten ansikt	1948	Manus, med Gustaf Molander Regi: Molander
Musik i mörker	1948	Musikk i mørket	1948
Hamnstad	1948	Havnebyen	1949
Eva	1948	Eva	1949	Manus, med Gustaf Molander Regi: Molander
Fängelse	1949	Livets fengsel	1949
Törst	1949	Tørst	1950
Till glädje	1950	Til glede	1950
Sånt händer inte här	1950	Slikt hender ikke her	1951
Medan staden sover	1950			Synopsis
Sommarlek	1951	Sommerlek
Frånskild	1951	Fraskilt	1952
Kvinnors väntan	1952	Kvinners venten	1953
Sommaren med Monika	1953	Sommeren med Monika	1953
Gycklarnas afton	1953	Gjøglernes aften	1953
En lektion i kärlek	1954	En lektion i kärlek	1954
Kvinnodröm	1955	Kvinnedrøm	1955
Sommarnattens leende	1955	Sommernattens smil	1956
Sista paret ut	1956	Siste par ut	1957
Det sjunde inseglet	1957	Det syvende innseglet	1958
Nattens ljus	1957	Nattens lys	1958	Ukreditert manusbidrag Manus og regi: Lars-Eric Kjellgren
Smultronstället	1957	Jordbærstedet	1958
Nära livet	1958	Nära livet	1958
Ansiktet	1958	Ansiktet	1959
Jungfrukällan	1960	Jomfrukilden	1960	Oscar-pris 1961 for beste fremmedspråklige film
Djävulens öga	1960	Djevelens øye	1961
Såsom i en spegel	1961	Som i et speil	1962	Oscar 1962 for beste fremmedspråklige film
Lustgården	1961	Lustgården	1962	Manus, med Erland Josephson (begge under psevdonymet «Buntel Eriksson») Regi: Alf Kjellin
Nattvardsgästerna	1962	Nattverdgjestene	1963
Tystnaden	1963	Tystnaden	1963
För att inte tala om alla dessa kvinnor	1964	För att inte tala om alla dessa kvinnor	1964
Persona	1966	Persona	1966
Riten	1968	'	1968
Vargtimmen	1968	Vargtimmen	1968
Skammen	1968	Skammen	1968
En passion	1969	En pasjon	1970
Beröringen	1971	The Touch	1971
Viskningar och rop	1972	Hviskninger og rop	1973	Sven Nykvist fikk Oscar for beste fotografi
Scener ur ett äktenskap	1973	Scener fra et ekteskap	1981	Også som TV-serie
Ansikte mot ansikte	1976	Ansikt mot ansikt
The Serpent's Egg	1977	Ormens egg	1978
Höstsonaten	1978	Høstsonate	1978
Aus dem Leben der Marionetten	1980	Fra marionettens liv	1981
Fanny och Alexander	1982	Fanny og Alexander	1982	Oscar i 4 kategorier
Karins ansikte	1984			Kortfilm
Dokument Fanny och Alexander	1986			Dokumentar
Den goda viljan	1991	Den gode viljen	1992	Manus Regi: Bille August Også som TV-serie
Söndagsbarn	1992	Søndagsbarn	1992	Manus Regi: Daniel Bergman
Trolösa	2000	Troløs	2000	Manus Regi: Liv Ullmann

[rediger] Filmer for TV

År	Originaltittel	Norsk tittel	År	Merknader
1975	Trollflöjten	Tryllefløyten	1976
1984	Efter repetitionen
1992	Markisinnan de Sade
1993	Backanterna
1995	Sista skriket
1996	Enskilda samtal	Fortrolige samtaler	1997	Manus Regi: Liv Ullmann Også som kinofilm
1997	Larmar och gör sig till	I klovnens nærvær
2003	Saraband	Sarabande	2003

[rediger] Bøker

År	Originaltittel	Norsk tittel	År	Merknader
1987	Laterna magica	Laterna magica	1987	Selvbiografi Oversatt av Siri Ness
1990	Bilder	Bilder	1991	Om egne filmer Oversatt av Axel Amlie
2004	Tre dagböcker	Tre dagbøker	2007	Med Ingrid og Maria von Rosen

[rediger] Priser (utvalg)

• 1957 – Svenska Dagbladets Thaliapris

[rediger] Eksterne lenker

• Ingmar Bergman hos Internet Movie Database
• Artikkel om hans ukjente datter i VG