Max Tau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den tysk-jødiske humanisten Max Tau (1897-1976, til venstre) ved overrekkelsen av «De tyske bokhandleres fredspris» til den sveitsiske økumenikeren broder Roger (Roger Schutz, i hvit kutte) i Pauluskirken i Frankfurt 1974. Ved siden av Max Tau sitter den vesttyske presidenten Walter Scheel.

Max Tau (født 19. januar 1897 i Beuthen, død 13. mars 1976 i Oslo) var en tysk humanist, filosof og dikter av jødisk herkomst, født i Schlesien i Tyskland, men bodde senere i Berlin. Han ble dr.phil. 1927. Max Tau emigrerte med hjelp fra Tore Hamsun til Norge i 1938, og var her virksom som litteraturkritiker og forfatter. I 1942 måtte han flykte videre til Sverige, hvor han i 1944 ble innvilget norsk statsborgerskap av den norske eksilregjeringen. I 1945 flyttet han tilbake til Norge.

Mange av bøkene har et sterkt selvbiografisk tilsnitt og gir levende bilder fra en bevegende livshistorie og talende uttrykk for Taus humanistiske livssyn.

I 1960 grunnla han Norsk-tysk selskap (Deutsch-Norwegische Gesellschaft).

Tau gjorde en stor innsats for å gjøre nyere norsk litteratur kjent i Tyskland. Han var den første mottageren av de tyske bokhandleres fredspris i 1950.

Den Tyske Skole i Oslo, på tysk Deutsche Schule Oslo – Max Tau, er oppkalt etter ham.

Max Tau ble tildelt en rekke utmerkelser for sitt arbeide, deriblant Friedenspreis des Deutschen Buchhandels (1950), Nelly Sachs-prisen (1965), Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden med stjerne (1967), Sonningprisen (1970) og St. Olavs Orden (1972).

Han var medlem av Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]