Luigi Pirandello
 |
| Nobelprisen i litteratur 1934 |
Luigi Pirandello (født 28. juni 1867 i Agrigento på Sicilia, død 10. desember 1936 i Roma) var en italiensk forfatter som fikk Nobelprisen i litteratur i 1934.
De første årene Han var sønn av Stefano og Caterina Ricci Grammito, en velstående middelklassefamilie med eierinteresser i svovelgruver og svovelindstrien. Hans far var også involvert i risorgimentobevegelsen og Garibaldis korstog i Italia. Dette preget Luigi sterkt. Takket være innflytelse fra en tjener i familien var den unge Luigi svært opptatt av den katolske kirke, men også ånders eksistens og tilstedeværelse. Via kirken og dens ritualer nærmet han seg opplevelser innen mystisisme som han resten av livet forsøkte å oppnå. Deler av grunnskolen fikk han som privatundervisning hjemme, begynte så på istituto tecnico og så gymnas. I 1886 arbeidet han også i sin fars bedrift og fikk slik direkte kontakt med arbeidere i gruvene m.fl. I 1886 påbegynte han sine universitetsstudier i Palermo, hvoretter han flyttet til Roma hvor han studerte filologi, som han fortsatte i Bonn. Han skrev sitt første verk, "Barbaro" da han var 11 år gammel. Pirandello skrev poesi, noveller, romaner og teaterstykker.
Ekteskap I 1892 flyttet Pirandello til Roma hvor han kunne oppholde seg takket være økonomisk støtte fra sin far. Han ble her kjent med Luigi Capuana som hjalp ham med de første skritt i den litterære verden. Han kom i kontakt med journalister, forfattere, kunstnere og kritikere. I 1894, i Girgenti, etter forslag fra sin far, giftet Pirandello seg med Maria Antoinetta Portulano. Hun var datter av en rik bekjent av hans far. Dette gavnet også hans fars økonomiske interesser. Takket være sin kones medgift hadde paret en svært god økonomisk situasjon som tillot dem å flytte til Roma. De fikk tre barn, Stefano (1895-1972), Rosalia ( 1897-1971) og Fausto (1895- 1972)
Økonomisk sammenbrudd I 1904 medførte en oversvømmelse og ras i hans fars svovelgruve i Aragona et økonomisk sammenbrudd for Pirandello. Deler av hans kones medgift og store deler av hans fars midler var investert i gruven og gav dem en betydelig avkastning. Denne hendelsen forverret hans kones allerede store psykiske problemer. Hun var sykelig sjalu og hallusinerte. Hun ble i 1919 innlagt på et psykiatrisk sykehus. Hennes psykiske problemer medførte at Pirandello nærmet seg Sigmund Freuds teorier og tenkning. Han studerte sinnets mekanismer og analyserte sosiale relasjoner i forhold til mentale lidelser. Tvunget av vanskelige økonomiske forhold og begrenset suksess av sine første publikasjoner begynte Pirandello å gi privatundervisning i italiensk og tysk, samtidig som han hadde en undervisningsstilling på en skole. Fra 1909 skrev han for Corriere della Sera samtidig som han skrev egne litterære verk.
Den første suksess Hans første store suksess var Il fu Mattia Pascal som ble skrevet under våkenettene ved hans kones sykeleie. Boken ble publisert i 1904 og straks oversatt til flere språk. Den ble en større suksess hos publikum enn hos kritikerne. Først i 1922 slo han gjennom. Han dedikerte seg da totalt til teater. Hans første teateroppsetning var i 1910 med "Lumie di Sicilia" og "l`epilogo", med begrenset suksess.
Hans tilknytning til fascismen 17. september 1924 sendte Pirandello et telegram til Mussolini hvor han meldte seg inn i partiet. Han ble hardt kritisert av endel intellektuelle og politikere for denne handlingen. Til tross for meningsforskjeller med Mussolini forble Pirandello tilhenger av fascismen, blant annet motivert av en dyp mistro til sosialdemokratiske regimer. En annen årsak var at Pirandello i fascismen så den første post-risorgimentale ide som Pirandello mente ville være Italias nye "form" og et forbilde for resten av Europa. Det er også mulig at fascismen ledet mot hans idealer om patriotisme og risorgimentobevegelsen samt røttene ved hans fars støtte til Garibaldi. Det er imidlertid grunnleggende filosofiske forskjeller mellom fascistene og Pirandello. Han hadde hyppige og voldsomme sammenstøt med de fascistiske myndigheter og han uttalte følgende,- " jeg er upolitisk, jeg er kun et menneske på jorden". I 1927 rev han i stykker medlemsbeviset til partiet. I 1935 deltok han i innsamlingen av "gull til landet" og donerte sin Nobelpris medalje.
Flere av hans skuespill er oppført på Nationaltheatret:
- Seks personer søker en forfatter (1926, instruktør Johanne Dybwad)
- Alle har rett (1938, instruktør Agnes Mowinckel)
- For å skjule sin nakenhet (1948, instruktør Gerda Ring)
- Å finne seg selv (1963, instruktør Ellen Isefiær)
- Seks personer søker en forfatter (1967, instruktør Ingmar Bergman)
Brødrene Tavianis film Kaos fra 1984 bygger på Pirandellos noveller om den fattige landarbeiderklassen på Sicilia.
Innhold |
Verker [rediger]
Skuespill [rediger]
- Pensaci Giacomino! 1918. Norsk oversettelse 1963: Tenk deg om, Giacomino
- Così è (se vi pare), 1918. Norsk oversettelse 1967: Som du vil ha meg
- Tutto per bene, 1920
- Come prima meglio di prima, 1921
- Sei personaggi in cerca d'autore, 1921. Norsk oversettelse 1966: Seks personer søker en forfatter
- L'uomo, la bestia e la virtu, 1922
- La signora Morli una e due, 1922
- Enrico IV, 1922. Norsk oversettelse 1957: Henrik IV
- La vita che ti diedi, 1924
- L'innesto
- Il giuoco delle parti
- Il berretto a sonagli
- Sagra del signore della nave
- L'altro figlio
- La giara
- Il piacere dell'onesta
- La ragione degli altri
- Ma non e una cosa seria
- Vestire gli ignudi. Norsk oversettelse 1964: For å skjule sin nakenhet
- L'imbecile
- L'uomo dal fiore in bocca. Norsk oversettelse 1993: Mannen med blomsten i munnen
- All'uscita
- Lumie di Sicilia
- Cece
- La patente
- Diana e la Tuda
- Il dovere del medico
- La morsa
- L'amica delle mogli
- La nuova colonia
- Liolà
- O di uno o di nessuno
- Lazzaro
- Questa sera si recita a soggetto
- Come tu mi vuoi
- Trovarsi, 1932. Norsk oversettelse 1963: Å finne seg selv
- Quando si e qualcuno
- Non si sa come
- I giganti della montagna, 1937
- Samleutgave: Maschere nude, 31 bind, 1920-1935
Romaner [rediger]
- L'Esclusa, 1893
- Il Turno, 1902
- Erba del nostro orto, 1915
- Il Fu Mattia Pascal, 1904. Norsk oversettelse 1935: Avdøde Mattias Pascal
- Uno, Nessuno e Centomila, 1926
Noveller [rediger]
- Novelle per un anno, 15 bind, 1922-1937
- Sol og skygge er et utvalg noveller utkommet på norsk i 1995. ISBN 82-05-22798-5
Dikt [rediger]
- Mal Giocondo
- Pasqua di Gea
- Elegie Renane
- La Zampogna
- Fiore di Chiave
Sakprosa [rediger]
- Saggi critici, 1939
- L'umorismo. Norsk oversettelse 1994: Om humor. ISBN 82-530-1682-4
| Forrige mottaker: Ivan Aleksejevitsj Bunin |
Nobelprisvinner i litteratur (1934)
|
Neste mottaker: Eugene O'Neill (1936) |
