Thomas Mann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Thomas Mann i 1937
Thomas Mann i 1937
Nobelprisen i litteratur
1929

Thomas Mann (født 6. juni 1875 i Lübeck i Schleswig-Holstein, død 12. august 1955 i Zürich i Sveits) var en tysk forfatter og Nobelprisvinner.

Han vokste i de første årene opp i hansastaden Lübeck. Faren, Thomas Johann Heinrich Mann, var senator og storkjøpmann som handlet med korn, men døde da Thomas Mann var kun 15 år. Hans mor, Julia da Silva-Bruhns, var av tysk-brasiliansk opprinnelse. Familien flyttet etter farens død til München, hvor Mann levet fra 1891 til 1933, med unntak av et ett-årig opphold i Palestrina i Italia med broren Heinrich tidlig i hans karrière. Han giftet seg med Katharina Hedwig («Katja») Pringsheim, datter av en prominent, sekularisert jødisk familie av intellektuelle, og som bl.a. var barnebarn av den tyske kvinnerettsforkjemperen Hedwig Dohm og nedstammet fra en av Münchens rikeste familier. Han emigrerte til Küsnacht nær Zürich i Sveits i 1933, og døde i det nærliggende Kilchberg i 1955. I den lange perioden i eksil ble familien forsørget av Katja Mann, mens Thomas Mann konsentrerte seg om å skrive. Under andre verdenskrig skrev han artikler om nazistenes krigsforbrytelser til flygebladene som ble kastet ned over tyske byer; han holdt også radiotaler rettet til tyske lyttere om forbrytelsene, f.eks snakket han 27.september 1942 om bruken av gassvogner i det tyskokkuperte Warthegau i Polen. [1]

Thomas Mann fikk Nobelprisen i litteratur i 1929, for romanen Buddenbrooks. Like kjente er imidlertid Døden i Venedig, Doktor Faustus og Trolldomsfjellet

Han var den yngre bror av Heinrich Mann, og far til Klaus, Erika, Golo (Angelus Gottfried Thomas), Monika, Elisabeth og Michael Mann.

De fleste av hans noveller omhandler spenningen mellom den usikre, dødselskende kunstner og den lovlydige, livsbekreftende borger. Manns dagbøker, som ble avseglet i 1975, taler bevegende om hans egen kamp med hans homoseksuelle ønsker, som fant uttrykk i hans verker, særlig Døden i Venedig. Mann beskrev sine følelser for den unge fiolinisten og maleren Paul Ehrenberg som «mitt hjertes sentrale opplevelse».

Innhold

[rediger] Verker

  • Der kleine Herr Friedemann, novellesamling 1898, ikke oversatt
  • Huset Buddenbrook, roman 1901, oversatt 1903 o.fl.
  • Tonio Kröger, novelle 1903, oversatt 1949
  • Hans kongelige høyhet, 1909, oversatt 1950
  • Døden i Venedig, fortelling 1912, oversatt 1913
  • Trolldomsfjellet, roman 1924, først oversatt 1935 (tidligere norsk tittel: Trollfjellet)
  • Mario und der Zauberer, fortelling 1930, ikke oversatt
  • Josef og hans brødre, tetralogi 1933-43, oversatt 1993-1995
  • Das Problem der Freiheit, 1937, ikke oversatt
  • Lotte in Weimar, Roman 1939, oversatt 2007
  • Die vertauschten Köpfe - Eine indische Legende, 1940, ikke oversatt
  • Doktor Faustus, roman 1947, oversatt 1969
  • Der Erwählte, roman 1951, ikke oversatt
  • Storsvindleren Krull, 1922/1954, oversatt 1952 (tidligere norsk tittel: Plattenslageren)
  • I tillegg er flere artikler og essays av Mann oversatt til norsk.

[rediger] Filmografi

Et uvalg filmer som er bygget på Manns romaner, noveller og motiver.

[rediger] Referanser

  1. ^ Peter Longerich: Det visste vi ikke noe om!, forlaget Historie og Kultur AS, Oslo 2007

[rediger] Eksterne lenker

Commons Commons: Thomas Mann – bilder, video eller lyd


Forrige mottager:
 Sigrid Undset 		 Nobelprisvinner i litteratur
 Neste mottager:
 Sinclair Lewis 

}

forfatterDenne forfatter- og Nobelprisrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Mann»
Personlige verktøy