Byråkrati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Max Weber (høyre) er byråkratiforskningens grunnlegger, og Franz Kafka (venstre) er en av de skjønnlitterære forfattere som har skapt dystopiske skildringer av byråkrati
(collage: CC Harald Groven)

Byråkrati (av fransk Bureau kontor og gresk -κρατία kratía styre) er en hierarkisk organisering av beslutningstaking der enkeltsaker behandles av saksbehandlere med nøye avgrenset beslutningsmyndighet etter et felles sett regler, og der alle ansatte («byråkrater») er ansvarlige overfor ledelsen for at beslutningene er i henhold til regelverket. Hensikten med byråkrati er å sikre likebehandling av like saker og stor grad av detaljkontroll fra ledelsen.

Byråkratisk organisasjonsform er en forutsetning for at offentlig forvaltning skal kunne fungere[trenger referanse]. Men en finner også trekk av byråkratisk organisering i (større) private bedrifter. Vektlegging av korrekt prosedyre og fremgangsmåte fører ofte til at byråkratisk organisasjonsform blant annet er kritisert for å bruke unødvendig mye tid på å fatte en avgjørelse. Derfor brukes ordet «byråkrati» i dagligspråket oftest som et nedsettende uttrykk for tungvint saksbehandling.

Innen samfunnsvitenskap brukes ordet «byråkrati» verdinøytralt som et faguttykk for organisasjoner som fremviser byråkratiske trekk.

For jurister er en byråkratisk organisasjonsform ofte regnet som naturligste og riktigste måte å styre en organisasjon på[trenger referanse]. Dette fordi jussens metode og innebygde verdisyn tilstreber flere av de samme idealene som byråkratiske organisasjoner er satt til å ivareta[trenger referanse]. Jurister var også dominerende i alle etater i sentralbyråkratiet inntil sosialøkonomer og statsvitere begynte å gjøre seg gjeldende i etterkrigstiden også i disse etatene.

Webers Byråkratimodell[rediger | rediger kilde]

Den første som teoretisk drøftet byråkrati som organisasjonsform var den tyske sosiologen Max Weber på 1920-tallet. Hans idealtypiske byråkratimodell fra verket Wirtschaft und Gesellschaft har siden vært grunnlaget for all forskning på byråkrati som organisasjonsform.

  1. Kontinuerliche Behörden mit fester Kompetenz Embetsverket er oppdelt etter prinsippet om faste kompetanseområder for utøvelse av offentlig myndighet.
    1. Regelmäßigen Tätigkeiten als amtlicher Pflichten Oppgavene som skal utføres fordeles som embetsplikter.
    2. Begrenzung der Zwangsmitteln durch Regeln Embetsinnehaverenes myndighet til å benytte tvangsmidler er nøye begrenset gjennom regler.
    3. Anstellung von Personen mit einer generell geregelten Qualifikation Personer ansettes etter generelle kvalifikasjonsregler.
  2. Amtshierarchie Et fast system av over- og underordnede stillinger.
    1. Beaufsichtigung der unteren durch die oberen Behörden Overordnede instanser fører oppsyn med, og kan instruere lavere instanser.
    2. Appellmöglichkeiten Vedtak kan ankes fra en lavere til en høyere instans.
    3. Monokratie "Kompetanse"-begrepet innebærer at en høyere instans har fullmakt til å overta en laveres funksjoner.
  3. Büro / Kontor
    1. Schriftstücken Embetsskjøttselen beror på skriftlig saksbehandling og oppbevaring av dokumenter.
    2. Büro / Kontor I det private bedrifter kalles gjerne byråer for «kontor». (Den byråkratiske organisasjonsmåte er altså ikke spesifikk for offentlig virksomhet.) Byrå = Ansatte + Sakspapirer + Materiell
    3. Trennung von Büro und Privatbehausung Det skilles mellom privat og offentlig når det gjelder:
      1. Eiendeler
      2. Formue
      3. Korrespondanse
  4. Eingehende Fachschulung Teoretisk skolering er en forutsetning for virksomheten.
  5. Die amtliche Tätigkeit nimmt die ganze ArbeitskraftEmbetet er innehaverens heltidsbeskjeftigelse. (Tidligere var gjerne embetene bistillinger til privat-økonomisk virksomhet.)
  6. Regelgebundenheit Embetsførselen følger generelle regler. Disse reglene er:
    1. Generelle
    2. Faste
    3. Uttømmende
    4. Kan læres
  7. De øverste myndigheter gir ikke ordre fra enkeltsak til enkeltsak, men gir heller abstrakte regler som dekker alle tilfeller.

Byråkratihumor[rediger | rediger kilde]

  • Scott Adams: Dilbert. Tegneserie som siden 1989 har gjort narr av byråkratiske trekk ved ledelsen av store selskaper.
  • Wesensteen: Supperådet. Etter en sketsj fra 1969 gled ordet inn i norsk som synonym for unødvendig byråkrati.
  • Parkinsons lov først formulert i 1958: «En arbeidsoppgave vil fylle akkurat den tid som er satt av til den».
  • Peter-prinsippet: «I en hierarkisk organisasjon vil enhver stige til han har nådd sitt inkompetansenivå» Forklarer hvorfor inkompetente ledere hoper seg opp i organisasjonen.
  • Håndbok i handlingslammelse første side i en planlagt 14-bindsverk i praktisk byråkratisering.
  • Etaten NRK-serie om plan og bygningsetaten fra 2006.
  • Lunch (tegneserie)

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]