House of Lords

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Se også House of Lords (Irland).

House of Lords er overhuset i Det britiske parlamentet. I motsetning til det langt viktigere Underhuset består det av utnevnte (og noen arvelige), ikke-valgte medlemmer. Medlemmene deles i to kategorier: Lords Spiritual (de øverste geistlige lederne i Den engelske kirke) og Lords Temporal (medlemmer av adelsstanden). Dette gjenspeiles i forsamlingens formelle tittel: The Right Honourable The Lords Spiritual and Temporal in Parliament Assembled. De to medlemskategoriene regnes som separate stender, men de møter, debatterer og stemmer sammen. Det er rundt 700 medlemmer i Overhuset, hvorav 26 er geistlige.

House of Lords er høyeste domstol for alle straffe- og privatrettslige saker i England, Wales og Nord-Irland, og for privatrettslige saker i Skottland. Dette skal, per 2006, i nær fremtid overføres til en ny Høyesterett. I praksis utøves denne funksjonen av en komite av medlemmer med juridsik kompetanse, kjent som "Law Lords".

Overhusets makt er i dag av begrenset betydning. Gjennom det 20. århundre har dets betydning i britisk politikk blitt stadig mindre. Med Parliament Act 1911 mistet det sitt absolutte vetorett, og kunne deretter kun utsette lovforslag i inntil 2 år, med Parliament Act 1949 ble denne retten innskrenket ytterligere, til ett år. Overhuset var tidligere et rent aristokratisk organ som representerte adelens interesser. Med Life Peerages Act 1958, ble det mulighet for statsministeren gjennom monarken til å gi personer ikke-arvelige adelstitler (baronier på livstid) noe som endret kammerets århundrelange arvelige natur. Fram til iverksettelsen av House of Lords Act 1999 hadde mange personer med titler i de britiske adelskalendrene automatisk rett til å sitte i overhuset. Da ble denne retten fjernet, samtidig som en rekke "peers" som var medlemmer på grunn av sine arvede adelstitler mistet sin plass. Men 92 slike medlemmer fikk midlertidig beholde sine plasser.

Det har gjennom lang tid vært debatter i Storbritannia om institusjonens fremtid. Labour ønsket lenge å avskaffe kammeret. Et veiledende forslag som fikk flertall i underhuset i mars 2007 gikk ut på at alle medlemmer skulle velges. ^[1].