Analytisk filosofi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Analytisk filosofi eller angelsaksisk filosofi er et samlebegrep for en filosofisk strømning med sitt utspring i mellomkrigstidens Sentral-Europa. Strømningen legger avgjørende vekt på språklig presisjon, logisk analyse og innsikt fra naturvitenskapelig forskning. Analytisk filosofi er i dag den rådende type filosofi ved engelskspråklige universiteter.


Historie[rediger | rediger kilde]

Tango-nosources.svgMangler kilder: Dette avsnittet trenger flere kildehenvisninger for å kunne verifiseres.
Hjelp gjerne til med å forbedre denne artikkelen ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.
Kommentar: - første avsnitt mangler kilder og kan ikke verifiseres med andre oppgitte kilder i artikkelen

Nasjonalsosialismens fremvekst, med dens antiintellektualisme og kvasivitenskapelige tendenser, fordrev mange av strømningens fremste representanter til fra Sentral-Europa til Nord-Amerika og England, hvor de vant innflytelse ved universitetenes filosofifakulteter. Deres tilnærming til filosofiske spørsmål ble raskt dominerende i engelskspråklige land, men også i Skandinavia. Med dette oppstod et skille mellom kontinental filosofi og analytisk filosofi. En av de største eksponenter for analytisk filosofi var Ludwig Wittgenstein.

Grunntanker i den analytiske filosofi ble formulert av G.E. Moore og Bertrand Russell i Storbritannia og Gottlob Frege på det europeiske kontinent.[1] I starten gjorde spesielt wienerkretsen seg bemerket med opprør mot metafysikken.[2]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]