Slaget ved Somme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget ved Somme
Konflikt: Vestfronten under første verdenskrig

Soldater fra den 11. bataljon, The Cheshire Regiment.
I nærheten av La Boisselle, juli 1916
Dato1. juli 191618. november 1916
StedSomme, Picardie, Nordfrankrike
ResultatTaktisk uavgjort, strategisk alliert seier
Stridende parter
Ententemaktene:
Storbritannias flagg Det britiske imperiet
  Australias flagg Australia
  Canadas flagg Canada
  New Zealands flagg New Zealand
  Newfoundland og Labradors flagg Newfoundland
  Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika
  Storbritannias flagg Storbritannia
Frankrikes flagg Frankrike
Keiserriket Tysklands flagg Det tyske keiserrike
Kommandanter og ledere
Storbritannias flagg Douglas Haig
Frankrikes flagg Joseph Joffre
Keiserriket Tysklands flagg Max von Gallwitz
Keiserriket Tysklands flagg Fritz von Below
Styrker
Ved innledningen:
13 britiske og 11 franske divisjoner
Ved avslutninger:
51 britiske og 48 franske divisjoner
Ved innledningen:
10,5 divisjoner
Ved avslutningen:
50 divisjoner
Tap
Det britiske imperium:
419 654
Frankrike:
204 253
Totalt:
623 907 hvorav 146 431 døde eller antatt døde)
100 stridsvogner & 782 RFC krigsfly ødelagt
434 500 totalt [1](hvorav 164 055 døde eller antatt døde)
Vestfronten
Belgia ( • Liège • Namur)
Grensene ( • Mons)  • Den store retretten ( • Marne)
 • Antwerpen  • Kappløpet mot havet ( • Ypres1)
 • Artois1  • Champagne1  • Hartmannswillerkopf
 • Neuve Chapelle  • Ypres2 • Artois2
 • Champagne2  • Loos  • Artois3
 • Verdun  • Somme  • Arras  • Aisne2
 • Champagne3  • Messines  • Passchendaele
 • La Malmaison  • Slaget ved Cambrai
 • Våroffensiven  • Hundredagers offensiven

Slaget ved Somme betegner en britisk-fransk offensiv under første verdenskrig med sikte på å bryte gjennom de tyske frontlinjene på Vestfronten langs en 40 km lang front nord og sør for elven Somme i Nord-Frankrike. Målet var i utgangspunktet å lette presset på Det russiske keiserdømmet og avlaste de franske styrkene ved Verdun, men slaget utviklet seg til å bli et av de blodigste i historien. Slaget varte fra 1. juli 1916 til 18. november 1916.

Britisk infanteri under framrykning ved Morval

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Planen for Somme-offensiven ble utviklet fra de alliertes strategiske diskusjoner i Chantilly i departementet Oise i desember 1915. Under ledelse av general Joseph Joffre, øverstkommanderende for den franske armé, ble de franske, britiske, italienske og russiske arméene enige om en samordnet offensiv mot sentralmaktene i 1916. Somme-offensiven skulle bli det anglo-franske bidraget til denne allmenne offensiven som var tenkt som et avgjørende slag som skulle skape en brist i den tyske linjen, som så kunne utnyttes. Siden tyskerne hadde innledet angrepet på festningen Verdun ved floden Meuse i februar 1916, var de allierte tvunget til å tilpasse sine planer. Den britiske arméen tok ledelsen ved Somme, ettersom en stor del av de franske styrkene var bundet opp ved Verdun.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Før den første dagen avfyrte de allierte 1,5 millioner artillerigranater mot de tyske stillingene. Grunnen i Somme består av kritt, og det betød at skyttergraver og tunneler kunne utvikles til det perfekte. Det gjorde at faste stillinger bestykket med maskingeværer nærmest var uinntagelige for infanteri og kavaleri. Derfor ble det utviklet pansrede kjøretøyer. Under offensiven den 15. september brukte britene stridsvogner for første gang i historien. Intensjonen var at de bare skulle kjøre over alle skyttergravene og på den måten avslutte krigen, men innebar i stedet en opptrapping av teknologien og intensiteten i senere krigføringer.

Nesten en million mennesker totalt ble drept eller såret. Det er anslått at 432 000 britiske soldater og 230 000 tyske soldater falt i slaget.[1] Den første dagen i slaget, 1. juli 1916, døde 20 000 briter og ytterligere 37 000 ble såret, det største enkelttapet i den britiske hæren noensinne. Dette gjorde et dypt inntrykk i den kollektive britiske bevissthet i lang tid etter slaget. På hjemmefronten fikk befolkningen for første gang se krigens grusomheter i propagandafilmen Battle of the Somme, som inneholdt filmmateriale fra den første dagen.

«Slaget» er for den vanlige soldat en situasjon i meget liten målestokk, en situasjon som vil skape sine egne ledere og bli utkjempet etter sine egne regler - og dessverre også ofte etter sin egen etikk.

John Keegan i Store slag : slik soldatene opplevde dem, side 42

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Robin Prior og Trevor Wilson: The Somme (New Haven/London, 2005)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]