Barack Obama

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Barack Obama
Senator
Valgkrets:	Illinois
Periode(r):	2005–
Forgjenger:	Peter Fitzgerald
Senator i Illinois Senat
Periode(r):	1997–2004
Etterfølger:	Kwame Raoul
Persondata
Navn:	Barack Hussein Obama jr.
Født:	4. august 1961 (47 år) Honolulu, Hawaii
Yrke:	Jurist og statsviter
Ektefelle:	Michelle Obama (1992–)

Barack Hussein Obama jr. (født 4. august 1961 i Honolulu på Hawaii i USA) er senator for delstaten Illinois i USA. Han er den eneste afro-amerikaneren i USAs senat og den femte i USAs historie.^[1] Barack Obama er Det demokratiske partiets kandidat ved presidentvalget i 2008 i konkurranse med republikaneren John McCain. Den 16. januar 2007 tok han det første offentlige skritt mot å erklære sitt kandidatur ved å opprette en undersøkelseskomité med dette for øye, og den 10. februar fulgte den formelle lansering av kandidaturet. Den 27. august 2008 ble han etter forslag fra Hillary Clinton valgt til demokratenes kandidat til president på demokratenes landsmøte med akklamasjon.

Politisk regnes Obama for å være en «moderat demokrat» som kan samarbeide med politikere fra det Det republikanske parti. Moderat i denne sammenhengen står i motsetning til liberal, slik dette politiske begrepet benyttes i amerikansk engelsk. I tiden som senator har han ikke markert noen sterk profil, men han har hele tiden gått imot krigen i Irak, i motsetning til mange andre mulige presidentkandidater som f.eks. Clinton. Han har likevel stemt for bevilgninger til Irak-krigen etter at den var igangsatt.

Han er gift med advokaten Michelle Robinson, og de har to døtre sammen.

Obama er bosatt i South Side, Chicago.

Innhold 1 Bakgrunn og oppvekst 2 Utdannelse 3 Politiker 3.1 Delstatspolitiker 3.2 Senator i Washington DC 4 Presidentvalgskandidatur og valgkamp 5 Forfatter 6 Fotnoter 7 Eksterne lenker

[rediger] Bakgrunn og oppvekst

Obamas far, Barack Hussein Obama sr., var kenyaner fra Luo-stammen. Faren hadde to barn med sin kone Kezia før han dro til USA. Han var kommet til USA i 1959 under et amerikansk assistanseprogram for å bringe lovende studenter fra Kenya til USA. Dette programmet mottok også finansiell støtte fra daværende senator John F. Kennedy, men først fra året etter.^[2]

Obamas mor Ann Dunham var fra Kansas ^[3]. De møttes ved University of Hawaii der Obama sr. hadde fått et utdanningsstipend og Ann Dunham studerte antropologi. De ble gift i 1960 og Obama ble født 4. august året etter, Ann var da 18 år. Faren hadde fått oppdragelse som muslim, men var blitt ateist før han møtte Ann Dunham.

Da Barack var to år forlot faren familien og deltok noen semestre i et doktorgradsprogram på Harvard før han flyttet tilbake til Kenya.

Da Barack var seks år giftet moren seg med en indonesisk mann, Lolo Soetolo, som jobbet i oljeindustrien, og familien flyttet til Jakarta i Indonesia. Der gikk han først to år på den katolske skolen Strada Asisia og deretter to år på en offentlig skole åpen for alle trosretninger. Påstander fra januar 2007 om at han hadde gått på en islamistisk madrasa i barndommen medfører ikke riktighet, men ettersom Indonesia er overveiende muslimsk var det for det meste muslimske elever på i alle fall den andre av skolene.^[4]

Etter fire år gikk morens andre ekteskap i oppløsning, og Obama ble sendt til besteforeldrene på Hawaii mens moren fortsatte studiene i Indonesia. Bestefaren skrapet sammen et levebrød ved å selge forsikringer, men Obama var flink på skolen og fikk stipend på en kostbar high school (videregående) i Waikiki. I selvbiografien sin forteller Obama at det var en periode med mye festing hvor han også prøvde marijuana og kokain.

Faren hans døde i en trafikkulykke i Kenya da Obama var 21 år, og moren døde av kreft i 1995, få måneder etter at han ga ut sin selvbiografi - Dreams from My Father. I boken beskriver Obama sine erfaringer med å vokse opp i morens amerikanske middelklasseomgivelser. Hans kunnskap om sin afrikanske far, som han møtte igjen bare én gang da han var i Statene på kort besøk i 1971, hadde han for det meste fra familiefortellinger og fotografier. I boken skrev han at det forhold at faren ikke lignet noen av de andre menneskene rundt familien - han var helt svart, og min mor var hvit som melk - var noe som knapt han registrerte eller reflekterte over i tidlig barndom. Men som ung voksen slet han med å forene de sosiale forventninger som han ble stilt overfor med sin multikulturelle bakgrunn, skrev han.

[rediger] Utdannelse

Etter videregående skole (high school) fikk Obama nytt stipend og begynte studiene ved Occidental College som er en privat høgskole (college) i Los Angeles. Etter to år fortsatte han studiene ved Columbia i New York, hvor han fullførte laveregradsstudiene med fordypning i statsvitenskap (political science). Etter at han ble uteksaminert i 1983 arbeidet han ett år i New York før han flyttet til Chicago.

I Chicago arbeidet han tre år for en kirkelig hjelpeorganisasjon som hjalp arbeidsløse i fattige nabolag. I 1988 forlot han Chicago for å studere jus på Harvard-universitetet. Her ble han den første afro-amerikanske presidenten for Harvard Law Review og ble uteksaminert som jurist i 1991 med toppkarakterer.

Tilbake i Chicago deltok Obama i arbeidet med å få velgere til å registrere seg, før han ble ansatt i et advokatfirma som arbeider med borgerrettigheter. Han underviste også i jus på University of Chicago, noe han fortsatt gjør ved enkelte anledninger.

[rediger] Politiker

[rediger] Delstatspolitiker

Obama ble aktiv i amerikansk politikk i 1992, at på det lokale plan i delstaten Illinois. I Chicago organiserte han da en kampanje for velgerregistrering i en bydel med stor andel afroamerikanere. Kampanjen mobiliserte 150.000 potensielle velgere.^[5]

Obama ble valgt inn i Illinois delstatssenat i 1996, fra en valgkrets i det sørlige Chicago. I sensatet ble han leder for komiteen for offentlig helse og velferd. Under denne perioden gikk han for å være en overbevist venstreliberaler med særlig engasjement innen sosialpolitikk. Han var en av forfatterne av et lovforslag som tok sikte på å begunstige fattige arbeiderfamilier, og arbeidet med et opplegg som ville ha tilgodesett folk uten sykeforsikring.

I 2000 stilte han opp i demokratenes primærvalg til Representantenes hus i Washington, men tapte for den sittende valgkandidaten, demokraten Bobby Bush. Bush fremholdt under sin valgkamp at Obama manglet erfaring, og vant med 61 % av stemmene, mot Obamas 30 %.^[6]

I 2002 ble Obama gjenvalgt til senatet i Illinois, uten motkandidat. Han initierte en lov som påla politiet å foreta videopptak av avhør såfremt det dreide seg om saker som kunne lede til dødsstraff. Dessuten fikk han gjennomslag for at regelmessig forebyggende mammografi skulle dekkes av vanlig sykeforsikring.

I en tilbakeskuende artikkel skrev Washington Post i februar 2007 at Obama under sin tid i delstatssenatet viste evne til å skape koalisjoner med politiske motstandere.^[7]

Samtidig gikk Obama også inn for mindre saker som var mindre populære blant eget velgerunderlag. Han gav allerede høsten 2002 uttrykk for motstand mot «den dumme krigen» i Irak. Dette var på et tidspunkt da det var overveiende bred oppslutning om regjeringens irakpolitikk i begge de store partier og i den amerikanske befolkning.

[rediger] Senator i Washington DC

I 2004 gjorde Obama et nytt forsøk på å komme inn i den føderale politikken, og ved senatsvalget i november vant han overlegent over den republikanske kandidaten med 71 % av stemmene.

Obamas gjennombrudd på nasjonalt plan skjedde etter hans hovedtale på demokratenes landsmøte i juli samme år. Han var den tredje afroamerikaner som hadde holdt denne nøkkeltalen noensinne, og han var for de fleste en nykommer. Etter dette ble han svært ofte presentert og intervjuet i massemediene. Han klarte tydeligvis å vekke en vedvarende begeistring som ifølge en meningsmåling så sent som i februar 2006 om folks tiltro til de forskjellige senatorer hadde støtte på 71 %, og var med det rangert som den nest mest populære av de 100 senatorene.^[8]

Obama tok aktivt del i senatets innsats for forbedret grensebevoktning og immigrasjonsreform. I 2005 var han medforfatter av lovforslaget «Secure America and Orderly Immigration Act» fremlagt av senator John McCain.^[9] Senere fremla han tre endringsforslag til loven «Comprehensive Immigration Reform Act», de ble vedtatt av senatet i mai 2006, men strandet i Representantenes hus.^[10] I september 2006 støttet Obama et lignende lovforslag, «The Secure Fence Act», som autoriserte bygging av gjerder og andre sikkerhetsforanstaltrninger langs USAs grense mot Mexico.^[11] President Bush undertegnet loven i oktober 2006, og kalte den «et viktig steg mot immigrasjonsreform.»^[12]

I partnerskap først med senator Richard Lugar og så med senator Tom Coburn (begge republikanere) introduserte Obama med fremgang to initiativer under sitt eget navn. «Lugar-Obama» dreide seg om skulderavfyrbare missiler og antipersonellminer, «Coburn-Obama Transparency Act» gikk inn for opprettelsen for en webside der alle organisasjoner som mottar føderale tilskudd skulle nevnes og tilskuddene redegjøres for i detalj. I desember 2006 undertegnet president Bush loven «Democratic Republic of the Congo Relief, Security, and Democracy Promotion Act», den første føderale lovgivning med Obama som primær forslagsstiller.

Som medlem av Senatets utenrikskomite reiste Obama til Østeuropa, Midtøsten og Afrika. I august 2005 dro han til Russland, Ukraina og Aserbajdsjan. Reisen fokuserte på strategier for kontroll med verdens lagre av konvensjonelle våpen, biologiske våpen og masseødeleggelsesvåpen som et tiltak for å forhindre terrorangrep. Etter møter med amerikanske militærstyrker i Kuwait og Irak i januar 2006 besøkte Obama Jordan, Israel og de palestinske selvstyreområder. På et møte med palestinske studenter to uker før Hamas' vant parlamentsvalgene advarte han at «USA aldri vil anerkjenne seirende Hamaskandidater med mindre gruppen ikke oppgir sin målsetning om å utslette Israel». Hans tredje offisielle utenriksreise førte ham i august 2006 til Sør-Afrika, Kenya, Djibouti, Etiopia og Tsjad. Under en fjernsynsoverført tale på University of Nairobi gikk han skarpt ut mot etniske tvister og mot kenyansk korrupsjon. Talen utløste stor debatt i landet.

Han tiltrakk seg kritikk fra venstrefløyen da han stemte for å bekrefte presidentens nominasjon av Condoleezza Rice som utenriksminister.

Obama gikk som kongressmann inn for den Irak-resolusjonen som kritiserte krigen og dens forberedelse.^[13] Obama utarbeidet også lovforslaget Iraq War De-Escalation Act of 2007, som skulle fryse troppeoppbyggingen i Irak, innlede en gradvis tilbaketrekning og sørge for at alle kamptropper var ute av landet innen april 2008.

I likhet med familien Clinton har Obama vært involvert i en eiendomstvist som har gjort at enkelte har uttrykt tvil om hans vurderingsevne ^{[14] [15] [16]} .

[rediger] Presidentvalgskandidatur og valgkamp

Obama erklærte med sitt formelle kandidatur til presidentvalget 2008 under en tale den 10. februar 2007 i Springfield i delstaten Illinois. At han ville gjøre dette, var kjent siden midten av januar. Talen ble holdt på trappen av delstatens tidligere capitol-bygning, der Abraham Lincoln hadde holdt en epokegjørende tale i 1858. Obama tok opp flere tråder fra denne talen, og kom med for presidentkandidater en heller detaljerte beskrivelser av sine mål og delmål hvis han blir valgt.

På de fleste områder der en forskjell kan spores markerte han ståsted til venstre for Hillary Clinton, en av demokratene som ifølge meningsmålingene i februar 2007 kunne være hans mest formidable konkurrenter om partiets nominasjon som kandidat.

Etter en serie nominasjonsvalgsseirer i februar gikk han forbi Hillary Clinton i antall delegater til demokratenes nasjonale konvent, og ble for første gang av mange ansett som den som sannsynligvis ville bli seierherre av nominasjonskampen. Han hadde da vunnet ti delstatsnominasjonsvalg på rad. Han gjorde det godt i de fleste velgersegmenter, men kanskje særlig blant mer liberale demokrater, unge, afroamerikanere, og rike. På det tidspunkt ble valgkampen mellom ham og Clinton bitrere, og den republikanske ledende kandidat, John McCain, begynte å nærmest fortie Clinton og heller markere seg mot Obama som om han ville bli hans motstander.

Obama valgte senator Joseph Biden som sin visepresidentkandidat. Biden var selv med å kjempet om å bli demokratenes presidentkandidat i år, men trakk sitt kandidatur etter dårlig oppslutning under nominasjonsvalget i Iowa 3. januar 2008. På det tidspunkt syntes det klart at nettopp Barak Obama kom til å bli demokratenes strekeste kort ved presidentvalget

Obamas medlemskap i Trinity United Church of Christ ble et valgkamptema i mars. Obama ble medlem av denne kirken i 1988.^[17] Dette er en megakirke med 8.000 medlemmer, noe som gjør den til den største menighet innen trossamfunnet United Church of Christ.^[18] Etter pågående oppmerksomhet fra konservative kritikere fordømte Obama visse politiske utsagn fra avtroppende forstander Wrights mer rasemessig ladede og antiamerikanske prekener.^[19]

[rediger] Forfatter

• Å leve en drøm (Dreams from My Father) - (1995) selvbiografi (utgitt på norsk i 2008 av Damm forlag)
• The Audacity of Hope - (2006) politisk grunnlag

Etter å ha hatt suksess med den første boken fikk Obama en avtale på 1,9 millioner dollar for å skrive tre bøker. The Audacity of Hope ble utgitt 17. oktober 2006 og omhandler Obamas politiske grunnlag og overbevisning, den andre skal være en barnebok som han skal skrive sammen med familien, mens innholdet i den tredje ennå ikke er annonsert.

[rediger] Fotnoter

[rediger] Eksterne lenker

• BarackObama.com (engelsk)
• Barack Obama nettside i Senatet (engelsk)
• Ble stjerne over natta (Dagbladet, 29.07.2004) (Den aller første artikkel om Obama i Dagbladet)

Commons: Barack Obama – bilder, video eller lyd