Bevilgning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En bevilgning er et vedtak om å stille en bestemt pengesum tilgjengelig for et uttrykkelig formål. I politikken tilfaller bevilgende myndighet som regel den lovgivende forsamlingen. De fleste bevilgninger gjøres gjennom et budsjett (for eksempel statsbudsjettet), men den lovgivende forsamlingen kan også vedta ekstrabevilgninger i egne fiskallover.

Bevilgende myndighet[rediger | rediger kilde]

I politikken tilfaller bevilgende myndighet som regel den lovgivende forsamlingen. Denne makten kan brukes som et substitutt for utøvende makt ved at bevilgninger holdes tilbake som et pressmiddel for å tvinge igjennom bestemte hensyn. Maktinnehaveren kan på denne måten styre mye av den utøvende myndighetsutøvelsen ved å true med tilbakeholdelse av offentlige midler. Bevilgende myndighet kan også brukes som sanksjon.

I Norge har tre styringsnivåer bevilgende myndighet: Kommunene, fylkene og staten ved Stortinget. På en måte er det likevel Stortinget, siden det fastsetter skatt, lager lover som regulerer skattøret, hvilke aktiviteter som blir lovregulert og eventuelt bevilger ekstra. Det er likevel vanlig å snakke om bevilgninger på alle tre nivåer til de formål nivåene har myndighet over.

Bevilgning blir ofte forvekslet med bevilling som er en form for løyve eller tillatelse.