Federal Election Commission

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Federal Election Commission
Federal Election Commission
Type Forvaltningsorgan
Hovedkontor Washington, D.C.
Chairman Ellen L. Weintraub
Stab Donald F. McGahn II, Vice Chairman
Virkeområde USA
Ansatte 339 (i 2006)
Nettside FEC.gov

Federal Election Commission (FEC) er et tilsynsorgan som ble grunnlagt i 1975 av den amerikanske kongressen for å håndheve reguleringen av valgkampfinansiering i USA. Kommisjonen ble opprettet i forbindelse med en endring i Federal Election Campaign Act som ble vedtatt i 1975. Den beskriver kommisjonens oppgaver som "å offentliggjøre finansiell valgkampinformasjon, å håndheve bestemmelsene i loven om grensene for og forbud mot bidrag, og å overvåke den offentlige finansieringen av presidentvalget."[1]

Medlemskap[rediger | rediger kilde]

Kommisjonen består av seks medlemmer, som oppnevnes av presidenten i USA og velges av det amerikanske senatet. Hvert medlem tjenestegjør i en periode på seks år, og to seter er på valg hvert år.[1] Det er vedtatt ved lov at ikke mer enn tre kommissærer kan være medlemmer av samme politiske parti, og minst fire stemmer er nødvendig for at vedtak i kommisjonen skal være gyldig. Kritikere av kommisjonen hevder at denne strukturen fører jevnlig til vranglåser på tre stemmer,[2] men andre hevder at slike vranglåser er et relativt sjeldent fenomen,[3] og vanligvis basert på prinsippet heller enn partiskhet.[4]

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Kritikere av FEC, inkludert støttespillere av valgkampreformer som Common Cause og Democracy 21, har klaget over at det er et klassisk eksempel på "regulatory capture", som oppstår når reguleringene tjener interessene til de reguleringene i utgangspunktet var myntet på. FECs tverrpolitiske struktur gjør byrået "tannløst". Kritikerne hevder også at de fleste FEC straffer for brudd på valgloven, først blir sanksjonert mot etter selve valget er gjennomført som ugjerningen skjedde i tilknytning til. I tillegg har noen kritikere hevdet at kommissærene har en tendens til å opptrer som en forlenget arm av "det etablerte" politiske miljøet ved utstedelse av kjennelser og utforming av forskrifter. Andre påpeker imidlertid at kommissærene sjelden er delt jevnt langs de politiske linjene, og at problemene med responstid kan være symptomatisk for systemet. Prosessen i behandlinger av klager - inkludert tiden for den tiltaltes tid til å svare for anklagene, tiden til å etterforske og engasjere seg i juridisk analyse, og til slutt, hvor berettiget, påtale - tar nødvendigvis langt lengre enn den relativt korte perioden en politisk kampanje tar.

På samme tid, sier andre kritikere, som for eksempel tidligere FEC formann Bradley A. Smith og Stephen M. Hoersting, direktør for Center for Competitive Politics, forfølger regelverket altfor aggressivt, og krenker ytringsfriheten[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «About the Federal Election Commission». Federal Election Commission. Besøkt 4. april 2014. 
  2. ^ CREW Sues the Federal Election Commission over Case Dismissals, OMB Watch, 17.08.2010
  3. ^ Opening Statement of Bradley A. Smith, Chairman of the Federal Election Commission, Before the Senate Committee on Rules and Administration, 04.06.2004
  4. ^ Politics (and FEC enforcement) make strange bedfellows: The Soros book matter, Bob Bauer, More Soft Money Hard Law, 29.01.2009
  5. ^ Bradley A. Smith; Stephen M. Hoersting (2002). «A Toothless Anaconda: Innovation, Impotence, and Overenforcement at the Federal Election Commission». Election Law Journal, 1 (2), s. 145–171. doi:10.1089/153312902753610002.