Asia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Asien)
Gå til: navigasjon, søk
Verdenskart med Asia i grønt.
Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk.

Asia er en verdensdel som består av den østlige delen av kontinentet Eurasia. Vestgrensen dannes av Uralfjellene ned til Svartehavet, kystlinjen rundt Tyrkia og sørover til Suez-kanalen. Rødehavet og Det indiske hav utgjør sørgrensen, mens Stillehavet er grensen mot øst. Asia utgjør med sine 44,4 millioner km² ca. 29,4 prosent av jordens landområde og er dermed den største verdensdelen. Med over 60 prosent av jordens befolkning, over 4 milliarder mennesker, er den også den mest folkerike.

Selvstendige land[rediger | rediger kilde]

Listen inkluderer de 48 statene som klassifiseres som asiatiske stater av FN og som anerkjennes av FN. Estimert folketall i juli 2014 og landareal (ferskvann og territorialfarvann ikke medregnet). Statene er listet i en rekkefølge basert på rangering utifra folketallet. Kilde: CIA The World Factbook[1]:

Selvstendige asiatiske stater (Kilde: FN) Landareal km² Innbyggere 2014 Hovedstad
Kina Kina1 9 603 243 1 386 753 106 Beijing
India India 2 973 193 1 236 344 631 New Delhi
Indonesia Indonesia 1 811 569 253 609 643 Jakarta
Pakistan Pakistan 770 875 196 174 380 Islamabad
Bangladesh Bangladesh 130 168 166 280 712 Dhaka
Japan Japan 364 485 127 103 388 Tokyo
Filippinene Filippinene 298 170 107 668 231 Manilla
Vietnam Vietnam 310 070 93 421 835 Hanoi
Tyrkia Tyrkia2 769 632 81 619 392 Ankara
Iran Iran 1 531 595 80 840 713 Teheran
Thailand Thailand 510 890 67 741 401 Bangkok
Burma Burma 653 508 55 746 253 Naypyidaw
Sør-Korea Sør-Korea 96 920 49 039 986 Seoul
Irak Irak 437 367 32 585 692 Bagdad
Afghanistan Afghanistan 652 230 31 822 848 Kabul
Nepal Nepal 143 351 30 986 975 Katmandu
Malaysia Malaysia 328 657 30 073 353 Kuala Lumpur
Usbekistan Usbekistan 425 400 28 929 716 Tasjkent
Saudi-Arabia Saudi-Arabia 2 149 690 27 345 986 Riyadh
Jemen Jemen 527 968 26 052 966 Sanaá
Nord-Korea Nord-Korea 120 408 24 851 627 Pyongyang
Sri Lanka Sri Lanka 64 630 21 866 445 Colombo
Syria Syria 183 630 17 951 639 Damaskus
Kasakhstan Kasakhstan3 2 699 700 17 948 816 Astana
Kambodsja Kambodsja 176 515 15 458 332 Phnom Penh
Aserbajdsjan Aserbajdsjan 82 629 9 686 210 Baku
Tadsjikistan Tadsjikistan 141 510 8 051 512 Dusjanbe
Jordan Jordan 88 802 7 930 491 Amman
Israel Israel 20 330 7 821 850 Jerusalem
Laos Laos 230 800 6 803 699 Vientiane
Libanon Libanon 10 230 5 882 562 Beirut
De forente arabiske emirater De forente arabiske emirater 83 600 5 628 805 Abu Dhabi
Kirgisistan Kirgisistan 191 801 5 604 212 Bisjkek
Singapore Singapore 687 5 567 301 Singapore
Turkmenistan Turkmenistan 469 930 5 171 943 Asjkhabad
Georgia Georgia 69 700 4 935 880 Tbilisi
Palestina Palestina4 6 000 4 547 431 Jerusalem
Oman Oman 309 500 3 219 775 Muskat
Armenia Armenia 28 203 3 060 631 Jerevan
Mongolia Mongolia 1 553 556 2 953 190 Ulan Bator
Kuwait Kuwait 17 818 2 742 711 Kuwait
Qatar Qatar 11 586 2 123 160 Doha
Bahrain Bahrain 760 1 314 089 Manama
Øst-Timor Øst-Timor 14 874 1 201 542 Dili
Kypros Kypros5 9 241 1 172 458 Nikosia
Bhutan Bhutan 38 394 733 643 Thimpu
Brunei Brunei 5 265 422 675 Bandar Seri Begawan
Maldivene Maldivene 298 393 595 Malé

1Inkluderer Hongkong, Macao og Taiwan.
2Inkluderer Øst-Trakia som ligger i Europa.
3Inkluderer deler vest for Uralelven som ligger i Europa
4Omfatter Gaza og Vestbredden (okkupert av Israel).
5Inkluderer Nord-Kypros (okkupert av Tyrkia).

I tillegg ligger deler av den europeiske staten Russland (Sibir) og deler av den afrikanske staten Egypt (Sinai) i Asia. En mindre del av Tyrkia (Øst-Trakia) ligger i Europa, i likhet med de deler av Kasakhstan som ligger vest for Uralelven. Hongkong ble innlemmet i Kina i 1997, og var tidligere koloni tilhørende Storbritannia. Macao ble innlemmet i Kina i 1999, og var tidligere koloni tilhørende Portugal. Taiwan er en de facto uavhengig del av Kina (se Republikken Kina og Folkerepublikken Kina).

Andre områder[rediger | rediger kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]

Asiatiske folkeslag framstilt på en opprinnelig tysk plansje i Nordisk familjebok (utgitt fra 1904).
Asiatiska folk, guide.svg
Billedforklaring på svensk:
Asiatiska folk
1. Tsjuktsjer; 2. Kamtsjadal; 3. Aino; 4. Giljakiska; 5. Samojed; 6. Ostjak; 7. Tatar; 8. Kirgis; 9. Burjät; 10. Kalmuckiska; 11. Tungus; 12. Golder; 13, 14. Japan och japanska; 15. Korean; 16. Lao; 17. Kines; 18. Negrito; 19. Bataviska; 20. Javan; 21. Sundanska; 22. Bata (Sumatra); 23. Dajak (Borneo); 24. Inföding på Celebes. 25. Georgiska; 26. Tsjerkess; 27. Kabardin; 28. Arab; 29. Jude; 30. Vedda (på Ceylon); 31. Singales; 32. Indier; 33. Perser; 34. Belutsjer; 35. Kosack

Oldtiden[rediger | rediger kilde]

De første organiserte sivilisasjoner vi kjenner til oppstod i Asia, nærmere bestemt i det området som kalles «den fruktbare halvmåne» i Midtøsten. Her ble landbruk utviklet for første gang, og viktige husdyr som kua ble temmet. Landbruket dannet det økonomiske grunnlaget for bystatene, blant annet i Jeriko. Kina ble tidlig verdens mest avanserte nasjonalstat. Allerede rundt Kristi fødsel hadde kineserne utviklet kruttet, trykkekunsten og merverdiavgiften.

Storrikene omkring år 750[rediger | rediger kilde]

På 700-tallet fantes det flere store riker i Asia. Det største av dem var det arabiske kalifatet. Det strakte seg fra det nåværende Pakistan i øst, til Spania i vest. Den arabiske ekspansjonen mot vest ble stanset av Karl Martell.

I nordøst hadde araberne nådd frem til kineserne, som også hadde et stort rike. Kineserne hadde utvidet sitt rike vestover langs Silkeveien, den gamle karavaneveien igjennom Sentral-Asia. I slaget ved Talas i 751 ble kineserne stoppet og beseiret av araberne. Lengre vestover har kineserne aldri kommet.

Mongolrikene omkring år 1300[rediger | rediger kilde]

På 1300-tallet skapte mongolene det største rike som noensinne har eksistert bortsett fra Sovjetunionen. Mongolene var et rytterfolk som levde av sin buskap på slettene nord for Kina. Høvdingen Djengis Khan forente mongolene tidlig på 1200-tallet. Siden angrep han nabofolkene og beseiret dem ett etter ett. Etter Djengis Khans død fortsatte erobringene, og selv Kina ble erobret. Men da hadde det enorme riket allerede begynt å deles opp i mindre deler, som bare var løst sammenbundet.

Moderne tid (1800 – i dag)[rediger | rediger kilde]

Ved inngangen til moderne tid var Kina, det mest avanserte landet i Asia, helt på høyden med de europeiske landene hva angår sosial organisering og teknologisk utvikling. Utover på 1800-tallet ble imidlertid Europas teknologiske og økonomiske forsprang stadig større. Dette dannet grunnlaget for at store deler av Asia, særlig i kyststrøkene, kom under europeisk dominans i løpet av 1800-tallet. Dette gjaldt ikke minst India, som ble samlet som en britisk koloni.

Etter den andre verdenskrig har en lang rekke land i Asia blitt selvstendige. Det osmanske riket ble delt opp allerede før første verdenskrig, men i Midtøsten og Sør-Asia styrte England og Frankrike fortsatt. India og Pakistan ble selvstendige i 1947, og senere frigjorde landene i Sørøst-Asia seg fra kolonimaktene. Frigjøringen kom i noen tilfeller etter blodige selvstendighetskriger, som i Vietnam.

Men selv etter frigjøringen var det få asiatiske land som levde i demokratier. India var et viktig unntak, og landet kan fremdeles kalle seg verdens største demokrati. Også Japan, Taiwan og Sør-Korea fikk relativt demokratiske styresett tidlig.

Flere land i Asia har i løpet av de siste 50 årene opplevd overgangen fra økonomisk fattigdom til velstand. Overgangen har skjedd raskest og sterkest i Japan, Sør-Korea og Singapore, som i dag er blant verdens aller mest velstående land. Også flere andre land i Øst-Asia, som Thailand, Indonesia og Malaysia har opplevd økende rikdom.

Den seneste bølgen av nye frie stater kom i 1991, da Sovjetunionen avskaffet seg selv. Mange av de nye landene i Sentral-Asia er relativt autoritære.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

I 2007 estimerer man at Kina vil ha den største nasjonale økonomien i Asia om man måler med PHP, men måler man i brutto nasjonalprodukt (BNP) blir Japan Asias største økonomi. Etter Kina kommer India, så Japan. Siden tidlig på 1990-tallet har Kina og Indias økonomi vokst med høy hastighet med en gjennomsnittlig vekst på ca. 8 prosent.

På slutten av 1980 og tidlig på 1990-tallet var Japans økonomi nesten like stor som resten av kontinentet tilsammen. I 1995 var Japan økonomi på størrelse med USAs og hadde nådd sitt høydepunkt. Siden da har den Japanske valutaen stabilisert seg og Kina har vokst til den nest største økonomien i Asia. Det er beregnet at Kina vil passere Japan i 2030.

Naturressurser[rediger | rediger kilde]

Asia er det største kontinentet i verden og er rikt på naturressurser som olje og jern.

Det er høy produktivitet innen jordbruk, spesielt dyrking av ris, noe som muliggjør en høy befolkningstetthet i de varme og fuktige delene av kontinentet. 90 % av all ris produseres i Asia. Andre viktige jordbruksprodukter er hvete og kylling.

Skogbruk er en stor næring i mesteparten av Asia bortsett fra de sørvestre og sentrale delene. Fisk er en viktig matvareressurs, spesielt i Japan.

Industri[rediger | rediger kilde]

Industrien i Asia har tradisjonelt vært sterkest i Øst- og Sørøst-Asia, spesielt i Kina, Taiwan, Japan, Sør-Korea og Singapore. Industrien varierer fra produksjon av billige varer som leker til høyteknologiske produkter som datamaskiner og biler. Mange europeiske, amerikanske og japanske firmaer har stor produksjon i Asias utviklingsland for å utnytte den store tilgangen på billig arbeidskraft.

Tekstilindustrien er en av de største industriarbeidsgiverne i Asia. Store deler av verdens kles- og skoproduksjon foregår nå i India og Sørøst-Asia.

Finans og annen næring[rediger | rediger kilde]

Asia har tre finansielle hovedsentre: Hongkong, Singapore og Tokyo. Kundestøtte via telefon og andre outsourcing-tjenester er i ferd med å bli store næringer i India og Filippinene på grunn av den store tilgangen på høyt utdannede, engelskspråklige arbeidere. India og Kina er i ferd med å ta innpå de andre finansielle hovedsentrene på grunn av denne næringen. Bangalore kalles gjerne Indias Silicone Valley på grunn av den store og konkurransedyktige IT-industrien der.

Religion[rediger | rediger kilde]

Alle de store verdensreligionene kommer fra Asia. Hinduismen og buddhismen utviklet seg i India, mens jødedommen, kristendommen og islam ble til i Midtøsten. Religionsmangfoldet i verdensdelen er stort. Det finnes mange sjamanistiske tradisjoner og også mindre religioner som sikhisme og jainisme.

Språk[rediger | rediger kilde]

Følgende språkfamilier har opprinnelse i Asia:

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet i Asia har et av de mest varierte og kontrastfylte klima i verden. Asia utgjør den største landmassen i verden, og er dobbelt så stort som Nord-Amerika, fem ganger så stort som Australia eller om lag 150 ganger større enn Norge. På den ene siden finner man Det indiske hav og det tropiske Stillehavet, som har de varmeste havoverflatetemperaturene i verden på åpent hav. På den andre siden finner en den arktiske kysten som har vinter året rundt. I hjerte av Asia finner en Himalaya og Tibetplatået. Det er like stort som Sentral- og Vest-Europa tilsammen og har en gjennomsnittlig høyde på nær 5000 m. Tibetplatået tvinger enorme luftmasser rundt seg, og bestemmer en viktig del av klimaet i store deler av Asia.

Områdene nær kysten i sørøst plages ofte av tropiske stormer i perioden september-november. Tett befolkede områder både i lavlandet og på sletteland forøvrig. kan bli hardt rammet, og mange mennesker mister livet. På grunn av lavt lufttrykk, sterk pålandsvind og sterkt regn blir det ofte store katastrofer. Orkaner fra Det indiske hav kalles sykloner mens de som kommer fra Stillehavet kalles tyfoner. De mindre ekstreme er monsunregntid.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo-no.png
Wikinytt har nyheter relatert til Asia.
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Asia – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ CIA The World Factbook