Asia

Verdenskart med Asia i grønt.

Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk.

For det progressive rocke-bandet, se Asia (band).

Asia er en verdensdel som består av den østlige delen av kontinentet Eurasia. Vestgrensen dannes av Uralfjellene ned til Svartehavet, kystlinjen rundt Tyrkia og sørover til Suez-kanalen. Rødehavet og Det indiske hav utgjør sørgrensen, mens Stillehavet er grensen mot øst. Asia utgjør med sine 44,4 millioner km² ca. 29,4 prosent av jordens landområde og er dermed den største verdensdelen. Med over 60 prosent av jordens befolkning, over 4 milliarder mennesker, er den også den mest folkerike. Verdensdelen omfatter 54 land.

Geografiske områder

Region og flagg	Areal (km²)	Befolkning (estim 1. juli 2002)	Folketetthet (per km²)	Hovedstad
Nord-Asia:
Russland (asiatisk del)	13 115 200	39 129 729	3,0	Moskva
Sentral-Asia:
Kasakhstan (asiatisk del)	2 346 927	13 472 593	5,7	Astana
Kirgisistan	198 500	4 822 166	24,3	Bisjkek
Tadsjikistan	143 100	6 719 567	47,0	Dusjanbe
Turkmenistan	488 100	4 688 963	9,6	Asjkhabad
Usbekistan	447 400	25 563 441	57,1	Tasjkent
Sør-Asia:
Afghanistan	647 500	27 755 775	42,9	Kabul
Bangladesh	144 000	133 376 684	926,2	Dhaka
Bhutan	47 000	672 425	14,3	Thimpu
India	3 287 590	1 045 845 226	318,2	New Delhi
Det britiske territoriet i Indiahavet	60	ubebodd	0	Diego Garcia
Iran	1 648 000	68 467 413	41,5	Teheran
Maldivene	300	320 165	1 067,2	Malé
Nepal	140 800	25 873 917	183,8	Kathmandu
Pakistan	803 940	147 663 429	183,7	Islamabad
Sri Lanka	65 610	19 576 783	298,4	Colombo
Sørøst-Asia:
Brunei	5 770	350 898	60,8	Bandar Seri Begawan
Filippinene	300 000	84 525 639	281,8	Manila
Indonesia (asiatisk del)	1 419 588	227 026 560	159,9	Jakarta
Kambodsja	181 040	12 775 324	70,6	Phnom Penh
Laos	236 800	5 777 180	24,4	Vientiane
Malaysia	329 750	22 662 365	68,7	Kuala Lumpur
Burma (Myanmar)	678 500	42 238 224	62,3	Naypyidaw
Singapore	693	4 452 732	6 425,3	Singapore
Thailand	514 000	62 354 402	121,3	Bangkok
Vietnam	329 560	81 098 416	246,1	Hanoi
Øst-Timor	14 609	947 000	64,82	Dili
Vest-Asia:
Tyrkia og Kaukasus:
Armenia	29 800	3 330 099	111,7	Jerevan
Aserbajdsjan	41 370	3 479 127	84,1	Baku
Georgia (asiatisk del)	20 460	2 032 004	99,3	Tbilisi
Kypros	9 250	775 927	83,9	Nikosia
Nakhitsjevan (Aserbajdsjan)	5 500	365 000	66,4	Nakhitsjevan
Tyrkia (asiatisk del)	756 768	57 855 068	76,5	Ankara
Midtøsten:
Egypt (Sinaihalvøya)	63 556	1 378 159	21,7	Kairo
Gaza	363	1 203 591	3 315,7	Gaza
Irak	437 072	24 001 816	54,9	Bagdad
Israel	20 770	6 029 529	290,3	Jerusalem
Jordan	92 300	5 307 470	57,5	Amman
Libanon	10 400	3 677 780	353,6	Beirut
Syria	185 180	17 155 814	92,6	Damaskus
Vestbredden	5 860	2 303 660	393,1	—
Arabiske halvøy og Persiabukta:
Bahrain	665	656 397	987,1	Manama
De forente arabiske emirater	82 880	2 445 989	29,5	Abu Dhabi
Jemen	527 970	18 701 257	35,4	Sanaá
Kuwait	17 820	2 111 561	118,5	Kuwait
Oman	212 460	2 713 462	12,8	Muskat
Qatar	11 437	793 341	69,4	Doha
Saudi-Arabia	1 960 582	23 513 330	12,0	Riyadh
Øst-Asia:
Hongkong	1 092	7 303 334	6 688,0	Hongkong
Japan	377 835	126 974 628	336,1	Tokyo
Kina (fastlands-Kina)	9 584 492	1 384 303 705	134,0	Beijing
Macao	28	461 833	18 473,3	—
Mongolia	1 565 000	2 694 432	1,7	Ulan Bator
Nord-Korea	120 540	22 224 195	184,4	Pyongyang
Sør-Korea	98 480	48 324 000	490,7	Seoul
Taiwan	35 980	22 548 009	626,7	Taipei
Totalt	43 810 582	3 902 404 193	89,07

Hongkong ble innlemmet i Kina i 1997, og var tidligere koloni tilhørende Storbritannia. Macao ble innlemmet i Kina i 1999, og var tidligere koloni tilhørende Portugal.

Andre områder

• Det britiske territoriet i Indiahavet (tilhører Storbritannia)
• Tibet (okkupert av Kina siden 1950/1951)

Historie

Asiatiske folkeslag framstilt på en opprinnelig tysk plansje i Nordisk familjebok (utgitt fra 1904).

Billedforklaring på svensk:
Asiatiska folk
1. Tsjuktsjer; 2. Kamtsjadal; 3. Aino; 4. Giljakiska; 5. Samojed; 6. Ostjak; 7. Tatar; 8. Kirgis; 9. Burjät; 10. Kalmuckiska; 11. Tungus; 12. Golder; 13, 14. Japan och japanska; 15. Korean; 16. Lao; 17. Kines; 18. Negrito; 19. Bataviska; 20. Javan; 21. Sundanska; 22. Bata (Sumatra); 23. Dajak (Borneo); 24. Inföding på Celebes. 25. Georgiska; 26. Tsjerkess; 27. Kabardin; 28. Arab; 29. Jude; 30. Vedda (på Ceylon); 31. Singales; 32. Indier; 33. Perser; 34. Belutsjer; 35. Kosack

Oldtiden

De første organiserte sivilisasjoner vi kjenner til oppstod i Asia, nærmere bestemt i det området som kalles «den fruktbare halvmåne» i Midtøsten. Her ble landbruk utviklet for første gang, og viktige husdyr som kua ble temmet. Landbruket dannet det økonomiske grunnlaget for bystatene, blant annet i Jeriko. Kina ble tidlig verdens mest avanserte nasjonalstat. Allerede rundt Kristi fødsel hadde kineserne utviklet kruttet, trykkekunsten og merverdiavgiften.

Storrikene omkring år 750

På 700-tallet fantes det flere store riker i Asia. Det største av dem var det arabiske kalifatet. Det strakte seg fra det nåværende Pakistan i øst, til Spania i vest. Den arabiske ekspansjonen mot vest ble stanset av Karl Martell.

I nordøst hadde araberne nådd frem til kineserne, som også hadde et stort rike. Kineserne hadde utvidet sitt rike vestover langs Silkeveien, den gamle karavaneveien igjennom Sentral-Asia. I slaget ved Talas i 751 ble kineserne stoppet og beseiret av araberne. Lengre vestover har kineserne aldri kommet.

Mongolrikene omkring år 1300

På 1300-tallet skapte mongolene det største rike som noensinne har eksistert bortsett fra Sovjetunionen. Mongolene var et rytterfolk som levde av sin buskap på slettene nord for Kina. Høvdingen Djengis Khan forente mongolene tidlig på 1200-tallet. Siden angrep han nabofolkene og beseiret dem ett etter ett. Etter Djengis Khans død fortsatte erobringene, og selv Kina ble erobret. Men da hadde det enorme riket allerede begynt å deles opp i mindre deler, som bare var løst sammenbundet.

Moderne tid (1800 – i dag)

Ved inngangen til moderne tid var Kina, det mest avanserte landet i Asia, helt på høyden med de europeiske landene hva angår sosial organisering og teknologisk utvikling. Utover på 1800-tallet ble imidlertid Europas teknologiske og økonomiske forsprang stadig større. Dette dannet grunnlaget for at store deler av Asia, særlig i kyststrøkene, kom under europeisk dominans i løpet av 1800-tallet. Dette gjaldt ikke minst India, som ble samlet som en britisk koloni.

Etter den andre verdenskrig har en lang rekke land i Asia blitt selvstendige. Det osmanske riket ble delt opp allerede før første verdenskrig, men i Midtøsten og Sør-Asia styrte England og Frankrike fortsatt. India og Pakistan ble selvstendige i 1947, og senere frigjorde landene i Sørøst-Asia seg fra kolonimaktene. Frigjøringen kom i noen tilfeller etter blodige selvstendighetskriger, som i Vietnam.

Men selv etter frigjøringen var det få asiatiske land som levde i demokratier. India var et viktig unntak, og landet kan fremdeles kalle seg verdens største demokrati. Også Japan, Taiwan og Sør-Korea fikk relativt demokratiske styresett tidlig.

Flere land i Asia har i løpet av de siste 50 årene opplevd overgangen fra økonomisk fattigdom til velstand. Overgangen har skjedd raskest og sterkest i Japan, Sør-Korea og Singapore, som i dag er blant verdens aller mest velstående land. Også flere andre land i Øst-Asia, som Thailand, Indonesia og Malaysia har opplevd økende rikdom.

Den seneste bølgen av nye frie stater kom i 1991, da Sovjetunionen avskaffet seg selv. Mange av de nye landene i Sentral-Asia er relativt autoritære.

Økonomi

I 2007 estimerer man at Kina vil ha den største nasjonale økonomien i Asia om man måler med PHP, men måler man i brutto nasjonalprodukt (BNP) blir Japan Asias største økonomi. Etter Kina kommer India, så Japan. Siden tidlig på 1990-tallet har Kina og Indias økonomi vokst med høy hastighet med en gjennomsnittlig vekst på ca. 8 prosent.

På slutten av 1980 og tidlig på 1990-tallet var Japans økonomi nesten like stor som resten av kontinentet tilsammen. I 1995 var Japan økonomi på størrelse med USAs og hadde nådd sitt høydepunkt. Siden da har den Japanske valutaen stabilisert seg og Kina har vokst til den nest største økonomien i Asia. Det er beregnet at Kina vil passere Japan i 2030.

Naturressurser

Asia er det største kontinentet i verden og er rikt på naturressurser som olje og jern.

Det er høy produktivitet innen jordbruk, spesielt dyrking av ris, noe som muliggjør en høy befolkningstetthet i de varme og fuktige delene av kontinentet. 90 % av all ris produseres i Asia. Andre viktige jordbruksprodukter er hvete og kylling.

Skogbruk er en stor næring i mesteparten av Asia bortsett fra de sørvestre og sentrale delene. Fisk er en viktig matvareressurs, spesielt i Japan.

Industri

Industrien i Asia har tradisjonelt vært sterkest i Øst- og Sørøst-Asia, spesielt i Kina, Taiwan, Japan, Sør-Korea og Singapore. Industrien varierer fra produksjon av billige varer som leker til høyteknologiske produkter som datamaskiner og biler. Mange europeiske, amerikanske og japanske firmaer har stor produksjon i Asias utviklingsland for å utnytte den store tilgangen på billig arbeidskraft.

Tekstilindustrien er en av de største industriarbeidsgiverne i Asia. Store deler av verdens kles- og skoproduksjon foregår nå i India og Sørøst-Asia.

Finans og annen næring

Asia har tre finansielle hovedsentre: Hongkong, Singapore og Tokyo. Kundestøtte via telefon og andre outsourcing-tjenester er i ferd med å bli store næringer i India og Filippinene på grunn av den store tilgangen på høyt utdannede, engelskspråklige arbeidere. India og Kina er i ferd med å ta innpå de andre finansielle hovedsentrene på grunn av denne næringen. Bangalore kalles gjerne Indias Silicone Valley på grunn av den store og konkurransedyktige IT-industrien der.

Religion

Alle de store verdensreligionene kommer fra Asia. Hinduismen og buddhismen utviklet seg i India, mens jødedommen, kristendommen og islam ble til i Midtøsten. Religionsmangfoldet i verdensdelen er stort. Det finnes mange sjamanistiske tradisjoner og også mindre religioner som sikhisme og jainisme.

Språk

Følgende språkfamilier har opprinnelse i Asia:

• Paleosibirske språk
• Altaiske språk
• Indoeuropeiske språk
• Hurrittisk (utdødd)
• Afroasiatiske språk
• Sumerisk (utdødd)
• Dravidiske språk
• Nihali-språk
• Burusjaskisk
• Sinotibetanske språk
• Hmong-Mien
• Thai
• Andamanske språk
• Austroasiatiske språk
• Austronesiske språk
• Vietnamesisk
• Koreansk
• Japansk
• Ainu-språk

Klima

Klimaet i Asia har et av de mest varierte og kontrastfylte klima i verden. Asia utgjør den største landmassen i verden, og er dobbelt så stort som Nord-Amerika, fem ganger så stort som Australia eller om lag 150 ganger større enn Norge. På den ene siden finner man Det indiske hav og det tropiske Stillehavet, som har de varmeste havoverflatetemperaturene i verden på åpent hav. På den andre siden finner en den arktiske kysten som har vinter året rundt. I hjerte av Asia finner en Himalaya og Tibetplatået. Det er like stort som Sentral- og Vest-Europa tilsammen og har en gjennomsnittlig høyde på nær 5000 m. Tibetplatået tvinger enorme luftmasser rundt seg, og bestemmer en viktig del av klimaet i store deler av Asia.

Områdene nær kysten i sørøst plages ofte av tropiske stormer i perioden september-november. Tett befolkede områder både i lavlandet og på sletteland forøvrig. kan bli hardt rammet, og mange mennesker mister livet. På grunn av lavt lufttrykk, sterk pålandsvind og sterkt regn blir det ofte store katastrofer. Orkaner fra Det indiske hav kalles sykloner mens de som kommer fra Stillehavet kalles tyfoner. De mindre ekstreme er monsunregntid.

Eksterne lenker

Commons: Kategori:Asia – bilder, video eller lyd

• Japan.starwarsguiden.net – Nettsted med info om Japan og Asia