Manila

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

City of Manila
Lungsod ng Maynila

Flagg Byvåpen
Kallenavn "Byen ved bukta, fremragende og bestandig en lojal by"
Lokalisering
Myndigheter
Land	Filipinene
Borgermester	Jose L. Atienza, Jr.
Geografi
Areal  - By	38.55 km² (14.9 sq mi)
Innbyggere  - By ()    - tetthet	1,581,082   41,014/km²
Diverse annen informasjon

Manila (Maynila på tagalog, det spanske navnet Insigne y Siempre Leal Ciudad klarte aldri å slå gjennom) er hovedstad på Filippinene. Byen ligger på øya Luzon.

Manila er hjertet i storbyregionen Metro-Manila, som består av ytterligere 16 byer og kommuner og dekker 636 km². I hele denne regionen bor det nesten 15 millioner innbyggere; i selve City of Manila knapt 1,6 millioner (år 2000).

Innhold 1 Geografi 2 Forvaltningsenheter i City of Manila 3 Severdigheter 4 Befolkning 5 Språk 6 Katolisisme 7 Andre religioner 8 Universitetet og institusjoner 9 Handel 10 Fly 11 Trafikk 12 Sport 13 Museer 14 Historie 15 Eksterne lenker

[rediger] Geografi

Manila ligger øst i Manilabukten på 14° 35' nordlig bredde og 120° 59' østlig lengde.

Manila ligger i tropene. Årlig gjennomsnittstemperatur er på 26,7 °C og svinger med bare knappe 4 °C gjennom året. Det er i gjennomsnitt 2069 mm nedbør i året, hvorav nesten tre fjerdedeler faller under månedene fra juni til september, da Manila er under innflytelse fra sørvestmonsunen. Fra januar til april er klimaet tørt, fra mai til desember fuktig.

Byen er omgitt av en rekke byer som inngår i storbyregionen Metro-Manila: Navotas, Caloocan City, Malabon og Valenzuela i nord, Quezon City og Marikina i nordøst, San Juan, Pasig og Mandaluyong i øst, Makati og Pateros i sørøst, og Pasay, Taguig, Muntinglupa, Paranaque City og Las Piñas i sør. Elven Pasig deler området i en nrdlig og en sørlig del.

Quezon City er den største byen både i areal og befolkning (cirka 2 millioner innbyggere) i Metro-Manila, og er også den rikeste av byene der.

[rediger] Forvaltningsenheter i City of Manila

Manila er inndelt i 905 barangayer (små politiske forvaltningsenheter). Disse barangayene er gruppert i 100 soner som igjen er gruppert i 14 distrikter: Binondo, Ermita, Intramuros, Malate, Paco, Pandacan, havneområdet, Quiapo, Sampaloc, San Miguel, San Nicolas, Santa Ana, Santa Cruz og Tondo.

Binondo regnes som Manilas Chinatown. Tondo er det fattigste området, mens Ermita og Malate er magneter for turisme på grunn av sine barer, restauranter og kjøpesentra.

Syv av sistriktene ligger nord for Pasig, den andre halvpaten sønnenfor. Ytterligere tales det noe uoffisielt om to ytterligere distrikter, Santa Mesa (egentlig del av Sampaloc) og San Andres Bukid (i Santa Ana).

Manila utgjør videre seks valgdistrikter for kongressen, som hver for seg sender en kongressmann representantenes hus på Filippinene.

[rediger] Severdigheter

• Rizal Park eller Luneta
• Intramuros
• Fuerza de Santiago
• Malacañang Palace
• Nattelivet i Ermita og Malate
• Nasjonalmuseet
• Nasjonalbiblioteket
• Det filippinske kultursenter
• Universitetsbeltet
• Havneområdet
• Chinatown
• Roxas Boulevard
• Barrio San Luis
• Paco Park
• Kirken San Agustín

[rediger] Befolkning

De fleste Manileños er filippinere med tagalog som morsmål. Men det finnes også en betydelig befolkningsandel av ilocanos, bicolanos, cebuanos, davaoeños og andre. Den største fremmede gruppen med utenlandske røtter er kinesere som har bodd i byen i mange århundrer. Dessuten finnes det mange amerikanere, spanjoler, arabere, indonesiere og koreanere.

Blandingsbefolkningen mellom rotekte filippinere og de nevnte segmentene er tallrik oog bidrar til byens kosmopolitiske preg som et sted der kulturer møtes og blandes.

[rediger] Språk

Manila benytter engelsk som offisielt språk. Men vanlig omgangsspråk er imidlertid tagalog og blandingsformen «taglish». Utlendinger og folk av utenlandsk bakgrunn benytter sine egne språk; sterkest står forskjellige kinesiske språk, arabisk, spansk og indonesisk.

[rediger] Katolisisme

Manila var sete for den spanske kolonialforvaltning, og det ble bygget en rekke vakre katolske kirker hvorav flere som senere er kommet under UNESCOvern.

De viktigste tidlige misjonærer på Filippinene var dominikanerne, jesuittene, fransiskanerne, augustinerne og augustinerrekollektene. Domkirken i Intramuros er setet for erkebispedømmet Manila.

Blant andre viktige kirker i byen kan nevnes San Agustín i Intramuros, en av de mest populære bryllupskirkene i byen, Quiapokirken, Binondokirken, Malatekirken og San Sebastian. Kirken San Sebastian er bygd utelukkende av stål.

[rediger] Andre religioner

Bydelen Quiapo har et særlig stort muslimsk innslag. Quiapo har en berømt gyllen moske. I Ermita er det et tempel for de indiske hinduene, og ved Quirino Avenue i Malate er Filippinenes eneste synagoge.

[rediger] Universitetet og institusjoner

Manila er sete for en rekke universiteter. De viktigste ligger i bydelene Malate, Ermita, Paco, San Miguel, Quiapo og Sampaloc. Man kan fremheve De La Salle University, Centro Escolar og University of Santo Tomás, og dessuten Mapua Institute of Technology (en velrenommert skole for ingeniørvesenet), San Beda College, Far Eastern University, University of the East, Pamantasan ng Lungsod ng Maynilad og Instituto Cervantes.

Det filippinske nasjonalmuseum , der man finner kunstneren Juan Lunas soliarium. Ligger likesom det filippinske nasjonalbiblioteket ved Rizal Park.

[rediger] Handel

Manila har mange markeder, både under åpen himmel og i store haller, med et rikt utvalg av grønnsaker og frukt. Det er også en rekke kjøttmarkeder.

Befolkningen er særlig tiltrukket av de ofte enorme shopping malls etter vestlig forbilde. Særlig kjent er SM City (SM står for Shoe Mart) i bydelene Ermita, Malate og Ortigas. De er blant landets største. Også Robinsons Place midt i byen og Harrison Plaza i sør er godt besøkte.

I Pamilihan sa ilalim ng tulay i Quiapo («markedet under broen») selger minoritetsfolk smykker, klær, forfalskede merkevarer og annet.

[rediger] Fly

Flyplassen Ninoy Aquino International Airport (NAIA) ligger utenfor Manila, men i storbyregionen Metro Manila, nærmere bestemt i Pasay City. Den er hjemmebase for Philippine Airlines. Over 40 flyselskap trafikkerer der slik at flyplassen har direkte forbindelser til over 26 byer og over 19 land. Hvert år benytter 17,5 millioner reisende flyplassen (2006).

Flyplassen er under utvidelse, men åpningen av den ferdigstilte tredje terminal er blitt forsinket på grunn av en rettstvist (2008).

Som alternativ flyplass har Diosdado Macapagal International Airport i Clark Special Economic Zone et stykke nord for byen seilt opp. Derfrqa flyr særlig billigselskaper. Ettersom landingsavgiftene er lavere her, er flyplassen også foretrukket for charterflyvninger.

[rediger] Trafikk

Metro Manilas gater, særlig hovedtrafikkårene, lider under nesten kronisk forstoppelse. Blant de viktigste almene fremkomstmidler er jeepneyene. Det begynte med gamle Willis-Jeeps som amerikanerne lot være igjen etter at de trakk seg ut; de ble ombygd av filippinerne til småbusser med plass til inntil 14 eller med på benker bak. Nå finnes det jeepneyfabrikker som har videreført dette konseptet. De ligger for det meste sør i Metro Manila. Jeepneyer er ofte kunstnerisk bemalt og forsiret. Det gjelder som det mest typiske filippinske offentlige fremkomstmiddel, ikke bare i Manila. Det ble ofte innstallert kraftige musikkanlegg i dem, men dette ble etterhvert forbudt på grunn av støyen. De er imidlertid blitt gjenstand for særlig kraftigere kritikk for sin eksos og den ofte dårlige tekniske stand de er i.

[rediger] Sport

• Rizal Memorial Sports Complex (RMSC)

[rediger] Museer

• National Museum
• Museo Pambata (barnemuseum)
• Museo ng Maynila (Manilas bymuseum)
• Intramuros (Lys- og lysmuseum)
• UST Museum for kunst og vitenskap

[rediger] Historie

Manila var først et muslimsk sultanat ved munningen av elven Pasig nede ved Manilabukten. Navnet kommer fra maynilad, som betyr «Her finnes det nilad.» (may = «Her finnes», nilad en spesiell mangroveplante med hvite blomster). Den eldste delen av dagens vesentlig større Manila er imidlertid Tondo, en nå ganske fattig bydel. Tondo nevnes første gang på en kopperplate fra 800-tallet.

På den tid da Manila ble regjert av Rajah Sulaiman, hadde byen kontakter med sultanatene Brunei, Ternate og Sulu, og det var da en spansk ekspedisjon anført av Martin de Goiti kom og erobret Manila. Samtlige medlemmer av sultanens hoff ble drept. Et år etter tok Miguel López de Legazpi for den spanske krone, og erklærte byen som hovedstad for den spanske koloni Filippinene. Enklaven Intramuros, som ligger ved Pasigelvens sørlige bredd ble anlagt med festningsverker for å verne de spanske nybyggerne.

Manila ble grunnlagt den 24 juni 1521, av tre spanske conquistadorer, Martín de Goiti, Juan de Salcedo og Miguel López de Legazpi.

I 1579 opprettet pave Gregor XIII bispedømmet Manila, som pave Klemens VIII eleverte til erkebispedømme i 1595.

I 1867 etablerte de spanske myndighetene på Filippinene kommunene og territoriene syd for Morong distriktet i Nueva Ecija samt nord for Tondo provinsen og Imperial Manila. De spanske myndighetene isolerte disse fra moder provinsen Nueva Ecija. Myndighetene etablerte Manila provinsen som består av Tondo provinsen i sør, og de isolerte områdene av Nueva Eijca i nord. De delene av Tondo provinsen som inngikk den nye provinsen var Navotas, Malabon,og Caloocan; og de fra Nueva Ecija var Mariquina, Balintawak, Caloocan, Pasig, San Felipe Neri (Heter Makati idag), Las Piñas, hva som tidligere ble kalt Parañaque og Muntinlupa ble slått sammen til Manila-provinsen. Hovedstaden ble kalt Intramuros, denne ble kalt Manila, en by med murer som ligger ved elven Pasig og ved Manila bukten i den eksisterende byen Manila. Metro Manila består idag av Makati, Quezon City, Pasig, Caloocan, Navotas, Malabon, Valenzuela, Mandaluyong, Taguig, Las Piñas, Marikina, Muntinlupa, Parañaque, Pasay, Pateros, San Juan og Manila.

I 1896 ble ropet fra Balintawak initiert ,det besto av å rive istykker de personelige skattekortene sine, disse ble utstedt av de spanske myndigheter. Den 30 desember 1896, ble Jose Rizal henrettet av de spanske myndigheter i Bagumbayan. En henrettelsesplass nær Intramuros.Dette startet en revulusjon imot spania.Manila provinsen var den åttende og siste provinsen som ble med i revulosjonen mot de spanske kolonistene. Utifra denne revulosjon ble Den føderale Filippinske republikk dannet.Denne besto av provinsene Nueva Ecija, Pampanga, Bulacan, Tarlac, Laguna, Batangas, Cavite og Manila. Den nye provinsen ble i 1901 delt av de amerikanske myndighetene.

I 1897 gjorde de Manila klar for å industrialisering, og de fleste hus i Tondo ble revet for å gjøre plass til en jernbane. Ett av husene tilhørte Andres Bonifacio, grunnleggeren av Kataastaasan, Kagalanggalangan, Katipunan ng mga Anak ng Bayan(Supreme and Revered Union of the Children of the Nation) eller KKK,en hemmelig organisasjon som hadde som mål å tilegne seg uavhengighet og selvstyre fra de spanske mydighetene.

I 1901 etablerte den Filippinske samling(Amerikansk styrt)Manila by som inkluderte kommunene(municpalities)Ermita, Intramuros eller Imperial City of Manila, Tondo, Santa Cruz, Santa Ana, San Nicolas, San Miguel, Paco, Port Area, Pandacan, Sampaloc, Quiapo, Binondo og andre. Noen delegater inkluderte Caloocan, Marikina, Pasig, Parañaque, Malabon, Navotas, San Juan, Makati, Mandaluyong, Las Piñas, Muntinglupa og Taguig-Pateros til en ny provins kalt Rizal. Hovedstaden i provinsen var Pasig.

Manila ble okkupert av japanske styrker den 2. januar 1942. Under Guintos krigstidsadministrasjon ble City of Manila utvidet slik at byen kom til å omfatte også distrikter som Bagumbayan (som betyr «nybyen», i sør), agumpanahon (den nyre era, med Sampaloc, Quiapo, San Miguel og Santa Cruz), "Bagumbuhay" («Nytt liv», Tondo), Bagong Diwa («Ny ordning», Binondo & San Nicholas). Den da ferskt oppettede byen Quezon City ble brutt ned og delt i to distrikter, mens kommunene Caloocan, Las Piñas, Malabon, Makati, Mandaluyong, Navotas, Parañaque, Pasay og San Juan ble distrikter i Manila.

Etter at amerikanske styrker gikk i land på Luzón begynte de å rykke inn i Manila den 5. februar 1945, under general Douglas MacArthur. Under kampene ble store deler av byen ødelagt; foruten de byer som ble rammet av atombomber sies det at bare Warszawa ble mer ødelagt. De allierte filippinske og amerikanske styrker nådde ikke frem tidsnok til å kunne forhindre japanernes systematiske herjinger i byen. Under tre uker i februar gjennomførte japanske styrker etter ordre fra Tokyo det som er blitt kalt Manilamassakren, da ca 111.000 sivilister ble myrdet. De siste japanerne ble drevet ut den 23. februar.

Byen ble i 1975 Filippinenes hovedstad.

I 1976 etablerte President Ferdinand Marcos Metropolitan Manila area. Med dette president dekretet som ble gitt nummer 824. Dermed kunne ikke eiendommene brukes til jordbruk lenger og provins ble fjernet fra navnet.Dekretet omfattet 12 kommuner(municpalities) og to byer fra Rizal provinsen pluss kommunen(municipality] Valenzuela i Bulacan, Quezon city og Manila. Manila kommisjonen ble startet for å styre den voksende byen. President Ferdinand Marcos utnevnte sin kone Imelda Marcos som guvernør av Metro Manila.

I 1995 ble den tiende verdensungdomsdagen avholdt i Manila. Dette er et internasjonalt katolsk ungdomsarrangement som gjennomføre med noen års mellomrom, hver gang i en annen verdensdel. Verdensungdomsdagen i Manila samlet rundt 4 millioner deltakere og var den største inntil da, og pavemessen i Luneta samlet den største menneskemengden på ett sted som det finnes historisk sikkert belegg for.

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Maynila – bilder, video eller lyd