Muskat
| Muskat | |
|---|---|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Myristica fragrans |
| Norsk(e) navn: | muskat, muskatnøtt |
| Hører til: | Myristica, muskatnøttfamilien, Magnoliales |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | Australasia og sørøst i Asia |
- For hovedstaden i Oman, se Muskat (Oman).
Muskat eller muskatnøtt (Myristica fragrans), kommer fra muskattreet, som er en art i muskatnøttslekten og opprinnelig hjemmehørende på Bandaøyene i Molukkene. Øyene kalles også Krydderøyene og ligger i Indonesia. Muskattreet dyrkes også på andre indonesiske øyer, og har også blitt plantet i Sør-Amerika og Vestindia – som på Grenada, der muskat er den viktigste eksportartikkelen ved siden av bananer og kakao.
Beslektede varianter inkluderer papuamuskat (Myristica argentea) fra Ny-Guinea og Bombay-muskat (Myristica malabarica) fra India. Begge benyttes gjerne i krydderblandinger basert på Myristica fragrans for å tilføre smaksvariasjoner.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Muskattreet er 10-20 meter høyt, har mørkegrønne ovale blader og klaser av små gule, konvallignende blomster.
[rediger] Bruk
[rediger] Krydder
Muskat er et fint mildt, men sterkt aromatisk krydder som gjerne brukes med tilbakeholdenhet slik at den ikke dominerer. Bruken av muskatblomme og muskatnøtt kan variere noe.
- Muskatblomme har en mer aromatisk og noe mildere smak enn muskatnøtt. Muskatblomme brukes tradisjonelt i hvite sauser til fisk, fiskegrateng, fiskefarser og farser av kjøtt. Det brukes også på kokt spinat og blomkål, i grønnsaksuppe og til fruktdessert.
- Muskatnøtten rives direkte over den matretten som skal krydres. Muskatnøtt er mest kjent i pølseprodukter som wienerpølse, medisterpølse og julepølse. I husholdningen ellers brukes muskatnøtt gjerne i kålstuing, grønnsakstuinger og i fisk- og kjøttsauser. Mange synes at muskatnøtt er uunnværlig i bechamelsausen til lasagne. Den brukes ellers til potetmos, fiskegrateng, i pepperkakedeig og til epledessert.
[rediger] Rusmiddel
Muskat inneholder det hallusinogene stoffet myristisin, som forårsaker en LSD-liknende rus. I lave doser er ikke muskat farlig. Men store doser på 15 gram eller mer er farlige, og kan fremkalle anfall, kvalme, dehydrering og generell smerte i kroppen. Ved doser på rundt 8 gram er muskat et mildt til medium halusinogen, som gir visuelle hallusinasjoner og mild eufori på linje med den man får av marijuana. Muskat inneholder kjemikalier som hindrer hjernen i å stoppe aminosyrer som finnes i vanlig mat, fra å påvirke hjerne og kropp. Tester har vist at muskat ved større mengder reagerer med kroppen mye på samme måte som ecstasy (MDMA). Imidlertid er muskat lite utbredt som rusmiddel, på grunn av sin sterke smak og sandaktig konsistens. Det er også risiko for potensielt smertefulle fysiske sideeffekter og muskatpsykose (se under), og det tar meget lang tid før rusen inntrer, samt at selve rusen kan vare over flere dager. En bruker vil ikke oppleve en rus før seks til sju timer etter muskaten er tatt inn (oralt), og rusen selv varer opptil to døgn, mens ubehagelige bivirkninger kan vare inntil tre dager etterpå.
Ved store inntak kan man risikere såkalt «muskatpsykose», en akutt psykisk ubalanse gjenkjent ved halusinasjon, stress, dødsangst og irritasjon. Noen tilfeller har resultert i sykehusinnleggelse.
Selv i små doser kan muskat være giftig. Inntak av så lite som 1/2 gram kan resultere i tørr munn, høy puls, feber og diaré. Det har amfetaminliknende effekter og kan lede til store inntak av vann. Det finnes ingen spesifikk motgift, annet enn hvile. Det kan ta 24 timer eller mer før man er i form igjen.
Muskat er ekstremt giftig ved intravenøst inntak. Muskat kan også føre til leverskader ved langvarig bruk. Tidligere har muskat blitt brukt som abortmiddel. Det kan være dødelig hvis man bruker det regelmessig i store kvanta, men det er ingen problemer med de små dosene man bruker under matlaging.
[rediger] Eteriske oljer
Den essensielle oljen blir produsert ved dampdestilering av muskatnøtten.
[rediger] Referanser
|
|||||||||
| Commons: Myristica fragrans – bilder, video eller lyd |