Altaiske språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Altaiske språk
Kart
Region Mongolia, Sibir, Mandsjuria, Korea, Japan, Sentral-Asia
Lingvistisk klassifikasjon Egen språkfamilie eller språkbunt
Videre inndeling
Inndeling Tungusiske språk,
Mongolske språk,
Tyrkiske språk,
Koreansk,
Japoniske språk

Portal: Språk

Altaiske språk er en språklig samlebenevnelse som i første rekke omfatter tyrkiske språk, mongolske språk og tungusiske språk, og i videre forstand også innbefatter koreansk og japoniske språk (japansk og ryukyuspråk). Språkene er oppkalt etter fjellkjeden Altaj i grenseområdene mellom Kina, Mongolia, Russland og Kasakhstan.

Benevnelsen er omstridt fordi språkforskere er uenige i hvilket innhold man skal legge i den. Altaiske språk kan betraktes som en språkbunt, der ulike språk har dannet felles trekk og likheter gjennom innbyrdes interaksjon eller språkkontakt. Alternativt kan de betraktes som en språkfamilie av genetisk beslektede språk som er utgått fra et felles protoaltaisk urspråk. En tredje gruppe språkforskere mener at vårt eldste kjente materiale om disse språkene er for sparsommelig til at dette kan avgjøres med sikkerhet.[1] Tyrkiske språk er dokumentert første gang i tyrkiske runerorkhon-inskripsjonene fra 722-735 e.Kr. Mongolske språk er dokumentert siden 1224, mens tungusiske språk ikke ble nedskrevet før i 1636.

Den altaiske hypotesen går ut på at det en gang ble snakket et felles altaisk proto-språk på de sentralasiatiske steppene omkring Altajfjellene, og at dette urspråket for 3000-4000 år siden ble splittet i en vestlig tyrkisk grein, en sentral mongolsk grein og en østlig tungusisk grein. Den «mikro-altaiske» hypotesen omfatter kun disse tre språkgruppene.[2] Den «makro-altaiske» hypotesen inkluderer også koreansk og japansk. Språket i det gamle koreanske kongedømmet Goguryeo (37 f.Kr. – 668 e.Kr.) er således blitt foreslått som en altaisk kandidat til det opprinnelige japoniske protospråket, som delte seg i japansk og ryukyuspråk. Man forestiller seg altaisk talende utvandrere befolke Japan i form av Yaoyaoi-kulturen, og at disse emigrantene erstattet den tidligere ikke-altaiske steinalderkulturen Jōmon på de japanske øyene.

Enkelte lingvister foreslo på 1800-tallet at de altaiske språk hører sammen med de uralske språk (med blant annet finsk) som de uralaltaiske språk, men dette er stort sett avvist i dag.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Georg et al. 1999, side 81
  2. ^ Georg et al. 1999, side 73–74

Litteratur[rediger | rediger kilde]