Andamanske språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stamme- og språkkart over Andamanene.
Sammenligning av utbredelsen av diverse andamanske språk. Tidlig 1800-tall på venstre side, 2004 på høyre side.

Andamanske språk er en språkfamilie som snakkes av andamanerAndamanene, ei øygruppe som tilhører det indiske unionsterritoriumet Andamanene og Nikobarene. Familien deles inn i storandamanske språk og sørandamanske språk; av de storandamanske språkene er kun ett (a-jeru) i live i dag, og av de sørandamanske er tre språk i live.

Historie[rediger | rediger kilde]

De innfødte andamanerne har levd på Andamanene i tusener, om ikke titusener av år, og i storparten av denne tida har deres samfunn og språk vært upåvirka av eksterne innflytelser. Selv om øyenes og innbyggernes eksistens var kjent blant maritime handelsmakter i den sørasiatiske regionen var kontakt med andamanerne og verden utenfor veldig sporadisk, og ofte fiendtlig. Som et resultat av dette er nesten ingenting nedskrevet om deres språk før midten av 1800-tallet. Fra 1860 og utover førte etableringen av en britisk straffekoloni til en varig påvirking av de andamanske folkene, spesielt storandamanerne.

Ved inngangen til det 20. århundre hadde de fleste folkegruppene blitt sterkt redusert i antall, og mange av de storandamanske språkene gikk ut av bruk. Det språklige mangfoldet på øyene led også under av at mange av de gjenværende folkene ble blanda sammen med hverandre og med karenske og indiske innvandrere.

Ved begynnelsen av det 21. århundre var det kun rundt 50 mennesker med storandamansk opphav igjen, alle på øya Strait Island. Rundt halvparten av disse snakker en kreol av storandamanske språk, for det meste basert på aka-jeru og a-pucikwar, med elementer av hindi og burmesisk. Dette kreolspråket kalles «nåtidig storandamannsk» av noen lærde, men også bare «jero» eller «storandamansk». Hindi fungerer i større og større grad som deres hovedspråk, og er det eneste språket rundt halvparten av dem snakker.

De sørandamanske språkene overlever hovedsakelig fordi folkegruppene som snakker dem, lever såpass isolert. Denne isolasjonen er blitt forsterket av en ekstrem motvillighet mot kontakt med utenomverdenen og åpen fiendtlighet mot fremmede, spesielt blant jarawaene og sentineleserne. Sentineleserne er så motvillige mot kontakt med utenomverdenen at språket deres er nesten fullstendig ukjent for utenforstående den dag i dag.

Språkene og deres klassifikasjon[rediger | rediger kilde]

Det er to klare undergrupper av andamanske språk; storandamanske språk og sørandamanske språk, samt ett uklassifisert språk (sentinelesisk) som antas å være søarandamansk. De beviste likhetene mellom storandamsnke og sørandamanske språk er som regel kun morfologiske av natur, og det er lite delt ordforråd. Som et resultat av dette har forskere som Joseph Greenberg sådd tvil rundt gyldigheten av andamansk som én språkfamilie. Andre, som Timothy Usher, mener å ha funnet flere likheter i ordforrådet i de to gruppene, som pronomenene i onge sammenligna med pronomenene i aka-bea: mi «jeg»/m- «vi» og ngi «du»/ng- «du», men ikke nok til å etablere regelrette lydrelasjoner.

De andamanske språkene er:

Joseph Greenberg har foreslått at disse språkene, eller i det minste storandamansk, er i slekt med papuanske og tasmanske språk som del av språkfamilien indostillehavsspråk. Dette forslaget er ikke generelt godtatt av språkforskere (se utvidet vestpapuansk).

Grammatikk[rediger | rediger kilde]

De andamanske språkene er agglutinerende språk med et omfattende for- og etterstavelsessystem. Et av de mest distinkte trekkene ved språkene er at de har et substantivklassesystem basert for det meste på kroppsdeler, hvor hvert substantiv og adjektiv kan ta en forstavelse basert på hvilken kroppsdel ordet assosieres med (på grunnlag av form eller funksjon). Forstavelsen «aka-» i navnene på mange andamanske språk antyder dermed at ordene har noe med tunga å gjøre.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Abbi, Anvita. Endangered Languages of the Andaman Islands. Germany: Lincom GmbH 2006.
  • Das Gupta, D., and SR Sharma. A Handbook of the Önge Language. Anthropological Survey of India: Calcutta 1982.
  • E. H. Man, Dictionary of the South Andaman Language, British India Press: Bombay 1923.
  • Manoharan, S. 1997. «Pronominal Prefixes and Formative Affixes in Andamanese Language.» A. Abbi (ed.). The Languages of Tribal and Indigenous Peoples of India. The Ethnic Space. Delhi: Motilal Benarsidass
  • Senkuttuvan, R. 2000. The Language of the Jarawa: Phonology. Calcutta: Anthropological Survey of India, Government of India, Ministry of Culture, Youth Affairs, and Sports, Dept. of Culture.
  • Richard C. Temple. A Grammar of the Andamanese Languages, being Chapter IV of Part I of the Census Report on the Andaman and Nicobar Islands, Superintendent's Printing Press: Port Blair 1902.
  • Yogendra Yadaav. «Great Andamanese, a Preliminary Study». Pacific Linguistics A67, 1985.
  • Zide, Norman Herbert & V. Pandya. «A Bibliographical Introduction to Andamanese Linguistics» JAOS 109:639-51

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]