Brukerdiskusjon:Erik Henning Edvardsen

Trykk her for å starte en ny diskusjonstråd.

Digitalt oppslagsverk. Det er vel mye bedre å gjøre sine korreksjoner og rettelser allment kjent?

Velkommen!

Hei, Erik Henning Edvardsen, og velkommen til Wikipedia. Takk for dine bidrag. Her er noen lenker du kan få bruk for:

• Wikipedia:Stilmanual – hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
• Wikipedia:Hvordan redigere en side – veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
• Wikipedia:Hjelp – lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
• Wikipedia:OSS – ofte stilte spørsmål om Wikipedia.
• Wikipedia:Sandkasse – side for testing og/eller tull.
• Wikipedia:Tinget – forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikipedia.
• Wikipedia:Retningslinjer for bildebruk – informasjon om bildelisenser (les dette før du laster opp bilder)

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikipedia. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. mvh Shauni 23. apr 2006 kl.10:52 (UTC)

August Schneider

Hei, siden bildet er fra Wikimedia Commons må du nesten ta slettediskusjonen der. Hvis du skulle trenge noe hjelp er det bare å si ifra eller ta kontakt med Cnyborg, han er også admin på Commons. --Babaroga 13. mai 2007 kl. 13:12 (CEST)

Oskorei

Artikkelen ligger nå på et lite brukt og tildels ukjent navn. Hvis den skal plasseres der så må du fremføre hvorfor det mer kjente navnet er feil. Slik det er nå vil lesefrekvensen til artikkelen falle betydelig. — Jeblad 30. jul 2007 kl. 23:43 (CEST)

Det norske Theater

Ser du har slettert redirecten. Nå kan du lage artikkelen på Det norske Theater. Vennlig hilsen --Jarvin 12. aug 2007 kl. 00:06 (CEST)

Det norske Theater (i Bergen)

Jeg så du tømte den siden (senere tilbakestilt) etterat du selv har opprettet den. Hvis du mener du har opprettet den ved en feil og ønsker et annet navn eller noe slikt er den beste måten å legge inn teksten {{hurtigslett}} i artikkelen samt gi en begrunnelse som redigeringskommentar. Da vil en av administratorene rimelig raskt ta seg av den, riktignok etter en sjekk av historikken ol. Det å tømme siden er noe som en del vandaler gjør og vil derfor lett bli tilbakestilt. Dennegangen kan du skrive under her hva du ønsket så vil jeg se det. Haros 12. aug 2007 kl. 12:36 (CEST)

Ja, jeg sitter og order opp nå. Se mine diskusjonsinnlegg under de respektive sidene. Teksten skal ha overskriften Det norske Theater uten noen parentes etter seg, og vi prøver å unngå at dette navnet er låst til en flytting av siden til Den Nationale Scene, men nå dukket den opp igjen etter av en Jarvis var behjelpelig med å fjerne den i går! Under "Det norske Theater" er det også kommet til noen små korreksjoner og en kildehenvisning til hvis denne kan få stå.

Erik Henning Edvardsen.

Du kan signere ved å skrive ~~~~, det er standardmåten. Nå ligger artikkelen på Det norske theater mens starten sier Det norske Theater. Det kan du rette ved å benytte flytt funksjonen. Det blir da liggende en omdirigeringsside på den nåværende siden. Det gjør ikke noe. Jeg sletter den med (i Bergen) ettersom det eventuelt skulle vært bare (Bergen) hvis ikke Det norske Theater hadde vært entydig. Haros 12. aug 2007 kl. 12:55 (CEST)

Nå har jeg opprettet en art. på Det norske Theater, men disse kan vel flettes. Jeg så ikke den andre artikkelen. Vennlig hilsen --Jarvin 12. aug 2007 kl. 13:16 (CEST)

Kjære Haros og Jarvin. Takk for hjelpen begge to. Jeg sitter nå på en litt håpløs maskin med dårlig fungerende taster og alt for lite internminne, så det stadig går galt ved lagring. Merkelig nok har også verktøylinja i Wikipedia forsvunnet. Aner ikke hvordan jeg får denne opp igjen. Resten tar jeg selv skylda for, nemlig at jeg kan ha glemt å signere eller glemt å grunngi. Jeg er litt usikker på hva du mener med fletting av artiklene, Jarvin, men håper du er enig med meg i at Det norske Theater av sin teaterhistoriske posisjon bør få stå som eget oppslag? Tror nesten jeg får gi opp skrivinga på denne maskinen, men kommer tilbake til de gode rådene fra dere begge senere. Mvh. Erik Henning Edvardsen.

Jeg er helt enig Erik. Ønsker deg velkommen tilbake med en maskin som fungerer. Vennlig hilsen --Jarvin 12. aug 2007 kl. 13:39 (CEST) PS: Jeg har nå flettet inn teksten din inn i Det norske Theater. Håper det er ok. Vennlig hilsen --Jarvin 12. aug 2007 kl. 15:17 (CEST)

Hei Jarvin. Strålende arbeid! Det har virkelig blitt en delikat og fin side. Jeg startet fordi jeg savnet treff på anvisningene til Det norske Theater, men hadde ingen planer om å gjøre siden så fiks ferdig som du har gjort. Saken er nemlig at jeg har overskredet fristen på et manus som jeg skulle ha levert (om noe helt annet), men jeg lover å følge opp med noe morsomt, ukjent stoff om teatret bare jeg blir ferdig forlagsforpliktelsene. Takk for innsatsen. --Erik Henning Edvardsen 13. aug 2007 kl. 20:04 (CEST)

Uten din innsats, ingen artikkel. Takk for samarbeidet. Vennlig hilsen --Jarvin 13. aug 2007 kl. 21:13 (CEST)

Jarvin. Det var jo en svært hyggelig melding å få. Nå forsto jeg forresten plutselig hva du mente med å flette tekstene. Jeg var ikke klar over at det ble opperert med to overskrifter for Det norske Theater. Den andre har feilaktig skrevet Det norske theater med liten -t-. Den sistnevnte kan jo bare slettes da den ikke inneholder noe som ikke finnes på siden med stor -T-. Selv har jeg ikke funnet ut hvordan vi fullstendig fjerner feilopprettede sider. Gjør du? --Erik Henning Edvardsen 14. aug 2007 kl. 21:46 (CEST)

Kategorisering

Hei, Erik! Vi forsøker å unngå dobbeltkategorisering i artiklene. Det vil si at hvis f.eks. en fotballspiller er plassert i kategorien "Norske fotballspillere", legges vedkommende ikke samtidig i kategorien "Norske sportsutøvere".

Jeg har fjernet kategoriseringen "Norske folklorister" et par steder, fordi personene det gjelder allerede er kategorisert som "Norske folkeminnesamlere", en underkategori av denne.

Vennlig hilsen Ståle Johnsen – Guaca 7. nov 2007 kl. 08:26 (CET)

Kjære Guaca

Jeg forstår godt at det kan være ønskeig å unngå dobbeltkategorisering, men i dette tilfellet var det nok ikke så lurt å gjøre om på mine linker. Det å være folklorist er en vitenskapelig profesjon for de som utfører dette. Å være samler er også en viktig forutsetning (ren grunnforskning i praksis), men som regel en ubetalt aktivitet. Mange av våre fremste folklorister, presten Andreas Faye, lingvisten Sophus Bugge, folkloristen Knut Liestøl, museumsbestyrer Richard Berge var også folkeminnesamlere. I tillegg kommer en masse skolelærere (Johannes Skar) og distriktsleger (Henri Delgobe).

Flere av disse menneskene er faktisk i ettertid mer kjente som folkeminnesamlere enn for det som var yrket deres. (Lingvisten Alexander Seipel derimot har så vidt jeg vet ikke ytt noe som folklorist og bør kun stå som samler, så han flytter jeg på.)

Folkloristikken er i det hele tatt et ganske spesielt vidt felt med få vitenskapelige stillinger. Derfor har faget fått sin posisjon gjennom bidrag fra folk som kommer fra helt andre fagbakgrunner, men likevel nyter de internasjonal anerkjennelse. Hva f.eks. med Ingjald Reichborn-Kjennerud som skrev Norsk Trolddomsmedicin I-V. Vi regner ham som folklorist, men han var utdannet og praktiserte store deler av sitt liv som distriktslege og militærlege.

Jeg tror du gjør lurt i å dobbeltkatagorisere disse, og ber deg godta at jeg tilbakeføre et par av disse personene til oppføring både som folklorister og folkeminnesamlere. Det samme bør vi gjøre med Asbjørnsen og Moe. Deres innsats som folkeminnesamlere er formiddabel, men deres avhandlinger om folkloristiske emner er uhyre viktige i faghistorien. Jørgen Moe var til og med den første i verden som hadde en universitetsstilling som folklorist. Det resulterte blant annet i et vitenskapelig forord og et stort variantapparat til Norske Folke-Eventyr (1852). Her bør du høre på oss fagfolks råd.--Erik Henning Edvardsen 7. nov 2007 kl. 09:04 (CET)

Antropologi?

Erik Henning, er kulturhistorie i flytområdet antropologi, eksempelvis begrepsapparatet, innenfor din ellers omfattende kunnskapsområde? Jeg trenger en tilbakemelding på artikkelen Matriarkat, så om du kan bidra hadde det vært fint. --Finn Bjørklid 8. nov 2007 kl. 10:54 (CET)

Hei Finn

Hyggelig forespørsel, joda jeg skal ta en kikk på siden. Det er vel strengt tatt to tilgrensende begreper til som bør inn, nemlig matrilokalitet og matrifokalitet. Antropologi er en av mine støttefag, men jeg trenger å lese meg litt opp på Keesings Cultural Anthropology før jeg foretar meg noe med artikkelen.

Visebølgen i Norge

Veldig bra artikkel. Jeg ser av redaksjonshistorikken at den er lagt inn in toto, ikke stykkevis og ikke med fortløpende oppretting av skrivefeil. Derfor: Kan dette være hentet fra et eller annet sted? Det kan være et opphavsrettslig problem i så fall, hvis det ike er hentet fra noe du selv har utarbeidet - da bør du enten oppgi en kilde (selv om det er ubeskjedent), eller forklare det på diskusjonssiden, så den ikke er sårbar for flere spørsmål av denne typen. Mvh Ctande 29. nov 2007 kl. 01:32 (CET)

Hei Ctande

Jeg ble nå svært glad (og stolt) over denne tilbakemeldingen. Den er nok skrevet helt for egen regning, for jeg var selv en beskjeden aktør, ivrig publikumer/platekjøper og samler av visebøker innenfor denne korte perioden. Jeg har vel knapt tenkt på viseang på mer enn 30 år, men skrev artikkelen fordi jeg så at det manglet opplysninger om emnet etter å ha skrevet om Roy Harper, bygget på siste nummer av Mojo Magazine. Det jeg la til for egen regning om Harpers kontakt med norske visesangere, viste at en slik artikkel trengtes. La oss si den er skrevet con amore og per vivam vocem så jeg i farten ikke aner hva jeg skulle henvise til, bortsett fra den serien med visebøker, som er angitt og jeg fant i en eske i kjelleren. Har faktsik aldri registrert at det har vært skrevet noen historikk om norsk visesang, slik Willy B. har skrevet om norsk rock.

Jeg tenkte imidlertid at jeg kanskje skulle be min gode venn Velle Espeland på Norsk Visearkiv om å lese over. Ellers er det vel ingen som kjenner dette stoffet bedre enn Lillebjørn Nilsen. Han har en kontaktside med lesebrev, så kanskje noen kunne be ham om å bidra, skjønt det er ofte vanskeligere å få perspektiv og avstand nok for dem som står midt oppe i det.

Det jeg imidlertid kunne gjøre var å forsyne artikkelen med en diskografi over norske plateutgivelser i denne perioden. I hvert fall LP-utgivelsene. Dessuten slår det ned i meg at jeg burde ha skrevet noe om visebølgen i forbindelse med den første folkeavstemmingen om medlemskap i EF/EEC i 1972, for dette var en annen viktig faktor i visebølgen.

Jeg skulle nok ha satt meg mer inn i det rent formelle og lært meg mer om disign og billedlegging, men jeg er nok først og fremst skribent, og har fått så god hjelp av andre aktører på Wikipedia, som straks har kastet seg over det jeg har skrevet, at jeg tenkte jeg kunne bli ved min lest. Jeg vet følgelig ikke hva "in toto" betyr, selv om jeg har skrevet noe om "pars pro toto" annetsteds på wikipedia. Kan det skyldes at jeg skrev hele artikkelen ferdig på en minnepinne og kopierte teksten inn derfra?--Erik Henning Edvardsen 29. nov 2007 kl. 10:35 (CET)

Jeg pyntet litt med bilder. Eneste kriterium var at det skulle vare bilder vi hadde med fri lisens. Det kunne kanskje vært en ide å få et par av de enda mer representative med å få frigitt bilder til wikipedia (da må også fotografen være med på notene). Ctande 29. nov 2007 kl. 14:38 (CET)

Jeg likte godt den gitaristen, selv om det helst burde vært en som øvde på kassegitar. Hadde vi hatt noe mer brukbart å plassere øverst kunne denne med fordel vært flyttet ned til kapittelet som beskriver visesang i Norge tidlig på 1970-tallet. Hadde gjerne sett et yngre portrett av Åse Kleveland, og Erik Bye er vel egentlig ikke sentral nok? Jo, jeg er enig; vi skulle hatt noen av de sentrale aktørene. Lillebjørn Nilsen er vel gjennom sine visebøker og gitarkurs den viktigste av alle? Platecovere er det vel ingen problemer å gjengi? Det gjør jo avisene ved omtaler. Kom akkurat til å tenke på Bjørn Morisses tegninger til LPen "Viser i trengsel" med diverse artister. Morisse karikerer ulike typer visesangere. Disse hadde det vært stilig å bruke. Mener å huske dem gjengitt lenge før plata utkom. Tror denne ble holdt igjen pga av protest fra Harald Sæverud mot at Øystein Sunde brukte hans "Rondo Amoroso" på gitar til den parodiske sagateksten "Glymdrott", som måtte fjernes fra plata. ("... han satte spydet mot ...?s øye og sa: Slå du mindre hårdt. Han gjorde så, og hele øyeeplet falt ut og trillet bortover marken.") Mener den første presentasjonen av Morisses tegninger skjedde i Pop Revyen, og i så fall i en av de årgangene jeg selv eier komplett, nemlig 1966-1967. Lar det seg gjøre å avbilde hele avissiden som illustrasjon / sitat, for dette må være det første livstegn fra den nye garden visesangere og den første krusning av det som skulle vokse til visebølgen.--Erik Henning Edvardsen 30. nov 2007 kl. 23:02 (CET) TILLEGG: Fant tegningene signert «BM 68» med overskriften «Muntre visesangere» og ingressen: «Dolphins Viseklubb i Oslo får stadig besøk av forskjellige typer visesangere - la oss presentere noen av dem.» i Poprevyen nr. 2. 31. januar 1968, s. 7, men teksten signert Ole Hauki er kun en beskrivelse av de fire tegningene. --Erik Henning Edvardsen 1. des 2007 kl. 10:56 (CET)

Det kan være at noen som kjenner Lillebjørn Nilsen blir obs på at vi ikke finner noe "fritt" blilde av ham, og vips har vi det... Men uansett: Jeg synes at artikkelen er blitt så bra at den kunne nomineres til "anbefalt artikkel". http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Kandidatsider Har du motforestillinger? Ctande 13. des 2007 kl. 15:23 (CET)

Jeg nominerte artikkelen som "Anbefalt". http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Kandidatsider Som du ser: Det er kommet et innlegg med tre innsigelser . Jeg har for liten bakgrunn for det til å bidra med å forbedre artikkelen på de tre punktene. (1) For mye Oslo, (2) for lite om politikk, (3) om avgrensningen 1975 er naturlig. Det hadde vært fint om du kunne justert artikkelen såpass at de manglene (hvis det nå er det?), og skriver så på den diskusjonssiden der. Gjerne før jul, hvis du har tid. Jeg ville synes det var synd hvis det hele gikk i stå nå -- uansett ser artikkelen slik ut for meg at de formentlige manglene burde kunne bemestres med noen få tillegg. Ctande 16. des 2007 kl. 16:17 (CET)

Kjære Ctanda. Det var jo hyggelig å bli nominert, og selvfølgelig kunne mange justeringer vært gjort, men det er jo det fine med wikipedia at vi bygger stein for stein og hjelper hverandre. Jeg er enig i at jeg kunne skrevet mer om visesang andre steder i landet, og har da også lagt til litt om Bergen, Trøndelag og Nord Norge, men det er bare å se på de fremste artistnavnene så blir det åpenbart at kimen ble sådd i Oslo, og at dette var arnestedet. Så har jeg faktisk allerede vært inne og politisert litt. Var nemlig i kjelleren i går på jakt etter et hefte fra Visefestivalen i Haugesund (1972), som jeg ikke fant, og da dukket det opp en hel serie med Profilvisebøker. Jeg er ganske sikker på at de åtte heftene er alt som utkom, nemlig fra perioden 1972 til 1975.

Jeg står fast ved at visebølgen var merkbart på retur etter 1975, noe som nettopp synliggjøres gjennom det faktum at utgivelsen av visebøker opphørte og platesalget gikk ned, uten at jeg har konkrete tall å gi. Jeg har nok begrunnet nedgangen litt bedre nå, men har ikke lyst til å rote til denne artikkelen med å skrive om generasjonsskriftet som skjedde med nye ungdomsgruppers interesse for enten folkrock, pønk eller disco. Øystein Sunde har selv fortalt hvor vanskelig det var å overleve som viseartist, først med politiseringen for eget vedkommende, og så med visebølgens utflatning. Ellers er det vel et hav av artister som kunne nevnes, men jeg ser at det er et oppslag på «Vise» som har en stor nomenklatur over visesangere fra hele verden.

Jeg skrev forresten til Lillebjørns blogg og skrev i gjesteboka at vi ønsket et bilde av ham som kunne brukes fritt, så får vi se hva han svarer. Har også oppfordret ham til å lese over artikkelen og bidra, da jeg slett ikke er noen ekspert på området. Velle Espeland på Norsk Visearkiv svarte meg at han ikke hadde noe å tilføye, og at det heller ikke fantes noen tilsvarende historikk å referere til. Så er det vel tross sine mangler et pilotprosjekt dette? --Erik Henning Edvardsen 16. des 2007 kl. 17:53 (CET)

Beatles

Jeg fjernet dine lenker til bilder av platecovere da vi ikke har anledning til å bruke bilder under fair use, slik som de har på engelsk Wikipedia. Grunnen er at norsk lov ikke åpner for dette og vi har valgt å formulere et krav om at vi både skal holde oss innenfor Floridas lovverk og norsk lovverk. — Jeblad 11. des 2007 kl. 00:38 (CET)

Kunne du ikke bare fjernet bildene som jeg hadde hentet fra den engelske wikipediaen. Var ikke det litt for lettvint, for samtidig tok du jo bort de tekstlige forbedringene jeg hadde skrevet på siden.--Erik Henning Edvardsen 11. des 2007 kl. 00:45 (CET)

Tilbakerulling tar noen ganger mer enn den skal, og dermed var dine første bidrag fjernet. Jeg har lagt det tilbke og fjernet referansen til bildene. — Jeblad 11. des 2007 kl. 00:59 (CET)

Stor takk, da er også jeg fornøyd. Skulle tidlig opp i dag og kunne ikke bruke mer tid på dette i natt. --Erik Henning Edvardsen 11. des 2007 kl. 07:49 (CET)

Artikkelen Visebølgen i Norge er hedret

Visebølgen i Norge er blitt rangert som en Anbefalt artikkel. Takk for innsatsen, og gratulerer med utmerkelsen. Mvh --MHaugen 2. jan 2008 kl. 18:36 (CET)

Et term-spørsmål

I artikkelen kanadisk gælisk står det om det gæliske ordet for feu-follett; som jeg via lenker har oppdaget at heter Irrbloss på svensk og ignis fatuus på latin. Vet du hva som er det norske ordet? --MHaugen 9. jan 2008 kl. 18:17 (CET)

Kjære Orland. Jeg så spørsmålet ditt sent i går kveld etter Norsk Folkeminnelags årsavsluttende styremøte med vin og mat (svært moderate mengder), så jeg klarte ikke å spole hjernevinningene riktig i forhold til ordet på gælisk (normannisk språk i Caada?), svensk og latin, men det lød noe kjent. Det hjalp imidlertid å få sovet på det og gir deg et raskt svar før jeg går på jobb. Svaret er at det grønne fossforiserende lyset en kan se i skogene, og gjerne over myrlent terreng, om natten enten kalles for lyktemenn eller lysalver. Disse står i forbindelse med skjebnetro og kan også varsle død, tror jeg. Det er vel 15-20 år siden sist jeg skjenket dette emnet en tanke og det står visst ingen artikkel på wikipedia om fenomenet. Jeg er derfor litt redd for at jeg kan komme til blande dette sammen med andre typer feigdevarsler, men jeg godt se etter i kildene og prøve å skrive noe om emnet med tid og stunder, hvis du ikke selv har lyst til å ta fatt da? Jeg kan i hvert fall hjelpe deg igang med en kilder som jeg selv ikke har tid til å slå opp i øyeblikket ettersom trikkene bare rusler avsted til byen uten meg. Jeg mener bestemt at det er skrevet en del om forestillinger rundt dette lysfenomenet av legen Fredrik Grøn i boka Av overtroens eventyrsaga. H. Aschehoug & Co. Oslo 1933. Jeg har ganske sikkert andre kilder å gi også, men det må jeg få komme tilbake til senere. Sett gjerne igang så iler jeg til med mer støtte etterhvert. Det er jo tross alt slik wikipedian fungerer.--Erik Henning Edvardsen 10. jan 2008 kl. 08:24 (CET)

Takk! Det hadde jo vært morsomt om du klarte å hoste opp en artikkel om dette, men jeg trengte nok egentlig bare selve ordet i denne omgang. Mvh --MHaugen 10. jan 2008 kl. 08:37 (CET)

OK, det er greit. Vi er jo uansett formidlere, og det skal nok med tid og stunder bli en råd med en artikkel om lyktemenn også, men jeg har ikke tid til å lese opp igjen Fredrik Grøns bok akkurat nå. Du skremte meg forresten nesten litt med ditt spørsmål, for jeg var først redd for at jeg hadde gitt falskt inntrykk av å være dreven innenfor gælisk og latin, ettersom jeg nylig hadde blandet meg inn i noen oppslag som impliserte slike kunnskaper. Det var også grunnen til at jeg ikke straks koplet spørsmålet med et folkloristisk begrep. Det svenske ordet irrbloss tror jeg forøvrig aldri jeg har hørt? Uten at jeg vet hva du trenger opplysningene til kan jeg opplyse at i sammenheng med lyktemenn så betyr vel ignis nærmest varselild, mens fatuus må være skytsånd og sikter til skogsåndene i gresk mytologi; Faunus og Fauna. Altså ikke skjebnedemonene, som har gitt opphav til slike ord som demokrati og demografi. Det gæliske feu-follett leder imidlertid tanken hen på den andre betydningen av fatuus, nemlig lekende flammer, som også brukes til å beskriver hoffnarrer. Forestillingen om lyktemenn er faktisk at de er usynlige vesen (ånder) som bærer med seg lys, kun i den hensikt å lokke folk på ville veier når de er ute alene og trasker i skogen etter mørkets frembrudd. Knut Hamsun er forresten blant de ytterst få forfatterne jeg vet om som har nyttiggjort seg synet av lyktemenn i skjønnlitteraturen.--Erik Henning Edvardsen 10. jan 2008 kl. 23:09 (CET)

Paléhaven og Christian Frederiks plass

Hei, ser du har laget artikkel om Paléhagen. Den er omtalt i artikkelen Christian Fredriks plass, som jeg har skrevet tidligere, og jeg foreslår at den blir der, eventuelt med Paléhaven som omdirigering, for at P.. skal komme frem i kategorier og på søk. Hvis du er enig, ser du over hva som står i din som ikke står i min, slik at de kan flettes, eller skal jeg gjøre det? Har endret kategori fra Parker til Parker i Oslo. Hilsen Helge Høifødt 28. feb 2008 kl. 20:42 (CET)

Kjære Helge Høifødt. Det var da besynderlig at Paléhagen allerede var behandlet under Christian Frederiks plass. Dette var jeg slett ikke klar over, men jeg så imidlertid at du manglet et oppslag til selve Paléet, som du faktisk hadde merket ut med link til ikke-eksisterende side. Var det ikke en bedre idé at jeg gjorde tittelen Paléhagen om til Paléet, og skrev et oppslaget om husets historie, og la til noe personalhistorie isteden? Samtidig har jeg selvfølgelig en link til din beskrivelse av parkanlegget under Christian Frederiks plass.

Imidlertid lurer jeg på om du ikke, utfra ønsket om å fange opp de historiske navnene og aspektene ved plassen/parken, også burde tatt med flere eiendommer enn bare Paléhagen? Jeg tenker blant annet på de to Meyergårdene, eiendommen Skjæret, de ankerske bordtomter og pirene som også dekkes av nåværende Christian Frederiks plass. (Se Alf Collett: Gamle Christiania-Bileder. Ny Udgave. [1909], s. 180-186.) --Erik Henning Edvardsen 1. mar 2008 kl. 12:11 (CET)

Se svar på min brukerside. Helge Høifødt 2. mar 2008 kl. 22:30 (CET)

Hei :)

Har prøvet sende deg wikimail - kom den frem? Noorse 3. mar 2008 kl. 23:27 (CET)

Vedr. Henrik Ibsens gate

Jeg fjernet noe stoff fra artikkelen Henrik Ibsens gate som jeg ser at du har lagt inn, diff=3427189&oldid=3427107. Det er flott at slikt stoff kommer frem, men Wikipedia er ikke stedet for første gangs publisering, se de offisielle retningslinjene her Wikipedia:Hva_Wikipedia_ikke_er#Wikipedia_er_ikke_et_sted_for_.C3.A5_publisere_original_forskning som sier «Wikipedia samler etablert kunnskap, og det må finnes en ekstern kilde hvor stoffet kan verifiseres.», og utkastet Wikipedia:Verifiserbarhet#Retningslinje som sier «2. Brukere som legger til nytt materiale i en artikkel bør sitere en velrennomert kilde, hvis ikke kan det fjernes av enhver annen bruker.»). Dvs. at hvis f.eks. Ibsenmuseet hadde publisert dette brevet på sine hjemmesider med en eller annen redaksjonell kommentar rundt dette gatenavnet, kunne denne kommentaren vært omtalt i denne artikkelen om den hadde vært relevant for artikkelen (legg forøvrig merke til denne kommentaren Wikipedia:Verifiserbarhet#Egenpubliserte_kilder_.28p.C3.A5_nett_og_papir.29). Andre delen om den Amerikanske ambassade er en ytring og ikke et beskrivende avsnitt … Håper at denne forklaringen på min fjerning av stoff var grei, og at du ikke synes jeg var for kjepphøy. nsaa 4. mar 2008 kl. 20:58 (CET)

Forklaringen var både oppklarende og grei. Det er ellers surt å få slettet tekst som en dermed har kastet bort tid og krefter på å få etablert. Disse avsnittene var vel innholdsmessig sett ikke så viktige, bortsett fra ønsket om å slå et slag for verdien av alternative kilder i historieskrivingen. Eksempelet her er altså ikke særlig illustrerende og velvalgt, men historikere snakker om «historie nedenfra» og folkloristene omtaler fenomenet som «historie innenfra».

Jeg forstår imidlertid hvilken usikkerhet som i visse tilfeller kan knyttes til forskning, kontroversielle standpunkter og skrudde forestillinger om å ha funnet «sannheten», og at en selvfølgelig trenger ekstern faglig aksept og gode sanksjonsinstanser. Så får vel jeg heller vurdere om det kan svare seg å bruke fritid og krefter på ren videreformidling? Det er jo så mye ugjort når det gjelder å bidra til å hente frem ukjent stoff. Akkurat det siste ligger nok mine personlige interesser nærmere, så jeg får tenke meg bedre om før jeg eventuelt lager nye oppslag, nå som jeg vet at jeg må begrense meg til kun å reprodusere stoff for wikipedia.--Erik Henning Edvardsen 4. mar 2008 kl. 23:34 (CET)

Rolandskvadet + Albert Bates Lord

Sjekk diskusjonen her: Rolandskvadet. Kanskje du har noe å by på? --Finn Bjørklid 15. mar 2008 kl. 22:56 (CET)

Så bra at du tar tak i dette. Dette blir fint. ;-) Vil bare nevne at det kan være ok å ikke lage ett for enkelt inntrykk av teoriene til Bengt R. Jonsson. Han er jo ikke kategorisk. Var så heldig å være på foredrag med ham ved ulike anledninger. På ett av dem la han bl.a. vekt på høytlesningstradisjonen ved det norske hoffet, og hvordan dette inspirerte balladediktere til å skape nytt. Her kan det tilføes at det er nokså få ballader som finns både på fransk og på norsk, dvs vi må nok akseptere at f.eks Draumkvede har blitt dikta bl.a. på grunnlag av europeisk visjonsdikting oversatt til norrønt. (jfr. Gotskalk og Tundal). Beste hilsen --Barbrobrud 21. mar 2008 kl. 17:59 (CET)

Kjære bb: Jeg er selvfølgelig enig med deg i at en må vokte seg vel for ikke å bli kategorisk på dette området, og at vi heller ikke må tillegge Bengt R. Jonsson vulgære synspunkter. Av dette lille jeg kunne lire av meg om ham selv (se oppslag på hans navn) har jeg kreditert ham som en av de mest markante folkemusikkforskere i Norden. Det om høytlesningstradisjonen ved det norske hoffet har også jeg hørt ham foredra en gang på Universitetet i Oslo, men det sto ikke så klart for meg tjue år etter. Det er fint om du vil sette det inn og om mulig moderere utsagnene, hvis jeg ble for bastant. Jeg trodde ikke jeg var det, men det er vel som i dansen, (særlig hvis det går fort), lett å trå feil. Jeg savner en del av den aktuelle litteraturen, men derfor skrev jeg også for et par dager siden en epost til Svenskt Visarkiv. Det var riktignok mer med tanke på de biografiske data for Bengt R. Jonsson, ettersom han ikke har fått noen presentasjon på den svenske wikipedian enda.

Hei igjen. Ser ut til at vi er på samme linje når alt kommer til alt. I.o.m. at du er midt i prosessen med artikkelen, avventer jeg. Emnet ser ut til å være i gode hender. ;-)--Barbrobrud 21. mar 2008 kl. 21:36 (CET)

Stilig at den norske er først ute. Håper på ok svar for jeg anser meg slett ikke ferdig verken med Rolandskvadet eller med Bengt R. Jonsson. Han var forresten meget hyggelig og meddelsom da jeg også snakket med ham på telefonen for et par decennier siden. Hvem vet om ikke arkivet ber ham svare selv?--Erik Henning Edvardsen 21. mar 2008 kl. 18:31 (CET)

Morsomt at dere finner interesse i Rolandskvadet. Jeg opprettet forøvrig nylig Albert Bates Lord, en foregangsforsker innenfor teorier om muntlig litteratur, jfr. høytlesningstradisjonen ved det norske hoffet. --Finn Bjørklid 21. mar 2008 kl. 19:01 (CET)

Så flott Finn. Som strukturalistisk disippel (av Lévi-Strauss skolen) var jeg en gang meget opptatt av formelteoriene til Albert B. Lord og Milman Parry. Otto Holzapfel var vel den innenfor nordisk folkloristikk som var mest inne i dette. Min lærer Ådel Gjøstein Blom forsøkte å nærme seg feltet i sin dr.avhandling om Norsk legendemateriale (1984) og fikk så hatten passet av Otto. Da vi i 2005 laget festskriftet til Velle Espeland (Ballader & blue Hawaii) insisterte jeg på å få med Ottos artikkel i min korrekturbunke for å bli litt oppdatert, men hans sak om «balladesk tekstur» svarte ikke helt til forventningene dessverre. Ja, dette er nå bare min tungvinte måte å gi deg noen litteraturtips. Nå gleder jeg meg til å se hva du har skrevet om Lord.--Erik Henning Edvardsen 21. mar 2008 kl. 21:04 (CET)

Flott at du ryddet opp i mitt noe slurvete språk i artikkelen om Lord, som ble tatt fra den ditto spinkle engelske artikkelen. Grunnen til at jeg nevnte Lord var å henvise til en del av de artiklene vi har om muntlig litteratur. Vi må nok dekke Parry også. Jeg skal legge litteraturtipsene dine på min virtuelle bokahylla som kanskje ikke er like strukturell, men dog. :-) Jeg opprettet internlenken Rolandssangen delvis bevisst med tanke på den kommende franske artikkelen, og ser at den er nå går til Rolandskvadet. Det gjør ikke noe for det er flere måter å løse skillet når den tid kommer. --Finn Bjørklid 21. mar 2008 kl. 21:45 (CET)

Kjære Finn. Jeg så diskusjonen om hvordan en bør skille den norske og den franske litteraturen om Roland. Regner med at dere finner en løsning. Flott at vi fikk en artikkel om Lord og hans teorier. Jeg synes den var ypperlig. Litt sårt at den også minner meg om alt jeg burde ha lest. Bare hyggelig å kunne hjelpe med korrektur. Mine artikler ser også gjerne slik ut i første runde. Det er mye lettere å se rusket i andres øyne enn å se bjelken eget, slik også med korrekturlesning.
Hvis du ønsker flere relevante litteraturhenvisninger til Lord/Parry-saken:

• Ådel Gjøstein Blom: Norsk legendevisemateriale - en muntlig overlevert diktning. Studie over formler og litterær innvirkning. [Dr.-gradsavhandling.] Solum Forlag. Oslo 1985. ISBN 82-560-0400-2
• Otto Holzapfel: Studien zur Formelhaftigkeit der Mittelalterlichen Dänischen Volksballade. Johan Wolfgang Goethe-Universität. Frankfurt am Main 1969.
• Otto Holzapfel: Det balladeske. Fortællemåden i den ædre episke folkevise. Odense 1980.
• Otto Holzapfel: Balladesk tekstur: den episke folkevises fortællemåde (s. 115-128). Balladar & blue Hawaii. Folkloristiske og musikkvitskaplege studiar tileigna Velle Espeland i høve 60-årsdagen 6. juli 2005. Novus forlag. Oslo 2005. (Red: Astrid Nora Ressem, Erik Henning Edvardsen, Hans-Hinrich Thedens og Reimund Kvideland). ISBN 82-7099-416-2.
• Milman Parry: L’Epithète traditionelle dans Homère. Société Éditrice les Belles Lettres. Paris 1928. I engelsk språklig utgave "The Making of Homeric Verse" (1971).
• Milman Parry: "Epic Technique of Oral Verse-Making", Harvard Studies in Classic Philology I-II. Cambridge Mass. 1930-1932.--Erik Henning Edvardsen 21. mar 2008 kl. 22:18 (CET)

Hjelp?

Traff på Heidi Dahlsveen mens jeg rydder. Egentlig skal denne slettes idag, men jeg kom til å tenke på deg - har du en mulighet til å utvide denne noe? Noorse 16. mar 2008 kl. 13:50 (CET)

Er besvart direkte på epost og telefonsamtale. Har svart at jeg ikke kjenner til fortelleren, og at jeg heller ikke vet så mye om virksomheten bortsett fra et møte med et par profesjonelle, svenske fortellere i Växjö, eller kanskje det helst var i Wimmerby?--Erik Henning Edvardsen 21. mar 2008 kl. 21:04 (CET)

Det er helt ok :) God påske! Noorse 21. mar 2008 kl. 21:06 (CET)

Fruktbarhetsreligion

Et begrep som vi ofte er innom, men som ikke har fått en artikkel, er fruktbarhetsreligion. Vi henviser ofte til fruktbarhetskult og en fruktbarhetsgud, slik at en definerende artikkel er på sin plass. Underlig nok har det ikke så mye å hendte andre steder, men jeg gjorde i sin tid et forsøk på et utkast: «Fruktbarhetsreligion». Hva tror du om opplegget og har noen av notatene mine noe for seg? --Finn Bjørklid 25. mai 2008 kl. 15:49 (CEST)

Hei Finn. Jeg sitter med allerede utgåtte tidsfrister og er travelt opptatt med å bøte på skaden. Så har jeg altså ventet med å svare, og kan heller ikke foreta meg noe større på området. For meg synes det imidlertid som om utkastet til oppslag omkring «fruktbarhetsreligion» duger. Du har fått med flere av de essensielle ordninger, som f.eks. det hellige bryllup, fokus på kjønnsorganer, etc., men jeg er ikke godt nok inne i dette stoffet til at jeg kan gi deg råd om bare å skrive i vei.

Her burde du absolutt fått asistanse fra en religionshistoriker. Jeg leste for cirka ti år siden noen manus for Norsk Kulturråd, fordi det ble søkt om penger til oversettelse av et par svenske bøker (av professor Britt-Mari Näsström), som var opptatt av innslag av en opprinnelig «modergudinne» i norrøn mytologi (Frøy, Frøya, osv.). Jeg er litt urolig for at det kan bli voldsomt å snakke om en ren fruktbarhetsreligion, og forestiller meg at det er grunnen til at vi helst kun snakker om fruktbarhetskultus?

Undertegnede har nærmest bare vært inne på dette som innslag i faghistorien, innenfor den retningen som gjerne kalles mannhardtismen. Den gikk i korthet ut på at dens forskere (i Norge Nils Lid og Kjell Bondevik), fullstendig i romantikkens ånd, fant elementer av fruktbarhetskultus i samtidsjordbruket, slakteskikker, årsfester, m.m.. Se en lite oppklarende sak om «feldkult» på tysk wikipedia, eller hva jeg skrev om hans flittigste medarbeider i Norge; Johan Theodor Storaker, hvor en kritisk røst fra Sverige omkring denne skrivebordsforskingen er nevnt (Albert Eskeröd). Mannhardt selv førte trådene tilbake til indo-germansk mytologi, men resultatene var i hovedsak kun basert på fantasifulle spekulasjoner. Denne passusen har blitt stående igjen etter Bondevik: «Over heile verda har det vore vanleg å leggja ein daud mann i jordi [for å auka grøden]». Det er ikke bare «Eg er djupt såra og vonbroten», som er verd å huskes etter den mannen.

Mitt foreløpige svar på henvendelsen er at jeg i går skrev en presentasjon av mytologen og folkeminnesamleren Wilhelm Mannhardt. Jeg så samtidig at den tyske presentasjonen av ham ga ukritisk hyllest både til mannen og verket, og at de engelske og svenske presentasjonene i sin korthet nesten utelukkende ga rom for kritisk murring uten å grunngi den. Den norske presentasjonen ligger et sted midt mellom, og jeg kunne godt tenke meg å føye til noe mer edruelig om ideologi og fagområdets skiftende paradigmer etterhvert. Hvis det ikke var for din henvendelse, hadde ikke kommet til skrive om Mannhardt, og noen assistanse var det altså ikke mulig å få fra denne kant, men ta mitt preliminære forsøk på å etablere mer stoff om emnet som en tributt til ditt utrettelige og gode engasjement i folkeopplysningens tjeneste her på wikipedia. --Erik Henning Edvardsen 1. jun 2008 kl. 09:59 (CEST)

Dugnad

Siden Alternativ rock er Alternativ musikk-prosjektets dugnad og er det gjennom sommerferien. Hvis du er i imot dette diskuter dette på diskusjonssiden. For mer info, besøk prosjektsiden.

Superunknown 19. jun 2008 kl. 12:58 (CEST)

Svar

Hei. Har svart deg på min diskusjonsside. Mvh. Eff Bi Ai 1. jul 2008 kl. 18:15 (CEST)

Artikler til anbefalt og utmerket

Hei, «datt innom» din brukerside og forstår at du anser Wikipedia som viktig. Om så er tilfelle så har jeg sak jeg gjerne tar opp, artikler til anbefalt og utmerket. Kort sagt så tror jeg at vårt jevne arbeid der gir en vesentlig større gevinst enn antallet artikler tilsier, men de bør bli flere.

Så om du har noen artikler du har arbeidet med som kan legges frem for anbefalt/utmerket, eller om du kan ha det i bakhodet, så er det veldig bra. Jeg bidrar ved gjennomlesing av artikler, nominering foretas gjerne av blant annet av Morten Haugen. Om du har behov for gjennomlesning av artikler så legg gjerne en kommentar på min brukerside så skal jeg forsøke å bistå. mvh - Ulf Larsen 17. aug 2008 kl. 22:38 (CEST)

Heisann, når det gjelder anonyme bidrag så har jo du samme posisjon som meg, dvs bidrar under fullt navn og om en skriver som saker som ikke er veldig i vinden så får en stort sett ha artiklene for seg selv, om en følger de gjengse regler her. Med andre ord så kan man godt bruke W for å vise til arbeid gjort. Dine kolleger må gjerne blåse av W, men vi blir massivt lest/brukt, vi er blant verdens 5 mest leste nettsteder (i følge en reportasje i Newsweek i vår). Vi driver massiv folkeopplysning, våre artikler rekrutterer nye studenter, forskere, vi gir informasjon til almuen og går i de spor som ble tråkket opp av blant annet potetprestene, alminnelig skolegang, osv. Mens en god del av det folk ellers tilbys gjennom internett er det rene søppel så er W bra og blir stadig bedre.

Igjen, de må gjerne blåse av det, men om man har sitt arbeid innen humanistiske fag og er så lite interessert i å nå ut med hva man har av viten så burde man vel kanskje funnet seg noe annet å gjøre for å tjene til livets opphold - bli eiendomsmegler f.eks.... Ha en fortsatt god kveld og igjen takk for at du bidrar til dette prosjektet. mvh - Ulf Larsen 17. aug 2008 kl. 23:13 (CEST)

Hei igjen, passasjen med «Med andre ord så kan man godt bruke W for å vise til arbeid gjort» sikter til at man i praksis ofte kan være alene om en artikkel, og derved bruke den for å vise utad (W viser til Wikipedia, ikke signere med W, noe upresist av meg). I teorien kan jo kreti og pleti bidra her, men i realiteten er vi jo ikke så mange og man får ofte artikler for seg selv, om man følger de gjengse regler vi har. Så argumentet med at man a) er anonym og b) forsvinner i en mengde bidragsytere mener jeg har svært lite for seg - om man da er opptatt av å kunne vise hva man har gjort her.

Jeg har bidratt her i fire år, og jeg må si jeg både er imponert over hvor langt vi har kommet, og samtidig forbløffet over hvor lite interesse «the establishment» har for Wikipedia. Ta for eksempel FN-sambandet, en organisasjon med over 30 ansatte, dekket av UD for å informere om FN og tilhørende forhold. Min ringe påstand er at vi med våre artikler om samme sannsynligvis gjør tilnærmet tilsvarende jobb som de... Det betyr ikke at jeg er ute etter å legge ned FN-sambandet, men det er massive midler som benyttes for informasjon og kunnskapsformidlig og hvor en brøkdel av de kunne gitt en svært god avkastning. Til hva? Skal vi betale for å skrive artikler? Nei, nei og atter nei, men vi kunne hatt meget god hjelp av en 4-5 fast ansatte som kurset folk, lærte opp mulige bidragsytere (bibliotekarer, lærere, universitetsansatte, pensjonister, asylsøkere osv.). Den tid kommer nok, men at ikke det offisielle Norge ser den ressursen, den gullgruven de har rett foran seg her, det er meg et mysterium... mvh - Ulf Larsen 17. aug 2008 kl. 23:50 (CEST)

Skal se på POP-Revyen. Når det gjelder eventuelle midler så ser jeg ikke så mye behov for det til administrasjon, men kurs. Dersom vi har folk som kan kjøre kurs så tror jeg vi raskt kan nå flere bidragsytere, men de må få en grunnleggende opplæring i hva dette er og hvordan man går frem, både opplæring i den tekniske biten med redigering og de ulike reglene og uskrevne kodene som gjelder. Folk på min alder og eldre (50+) kan en ikke forvente kaster seg igang med dette av seg selv, noen gjør men jeg tror vi kan få mange flere bidragsytere, hvis de får mulighet til et par timers innføring og veiledning. Har satt brukersiden din på oppfølging så du må gjerne poste eventuelle ytterligere kommentarer her.

Når det gjelder konferansen i Odense så er det veldig bra at du tar opp mulighetene Wikipedia gir. Det er kanskje ikke alle der som vet at om man søker på Google etter Henrik Ibsen så går første treff til Wikipedia, samme for henrik wergeland, August Strindberg, Selma Lagerlöf, Johannes Vilhelm Jensen eller Hans Christian Andersen. Google er verktøyet som nesten uten unntak brukes på nett, og søker en på litteratur der så kommer våre artikler som oftest helt på topp og nesten uten unntak blant de ti første treff, dvs at de er synlig på første sides søkeresultater. Vil man nå ut så er det følgelig knapt noen bedre strategi for å formidle litteratur (eller det meste annet) enn å bidra til å forbedre og utvide artiklene her. Ibsenmuseet har en bra artikkel, men Strindbergsmuseet har noe å arbeide med, og det kan være andre - du klarer kanskje å inspirere de til å gi sine respektive artkler et løft, med objektiv tekst selvfølgelig, ihht våre retningslinjer.

Men altså midler til KURS - å betale folk for å skrive har fint lite for seg, det kan heller fungere negativt, de som ikke får penger vil se på de som får - mens kurs forhåpentligvis vil øke tilfanget av gode bidragsytere. Derfor trenger vi mye kurs og vi trenger å kunne tilby kurs innenfor svært mange ulike områder, fra unge til eldre, alle deler av landet osv. Jeg har tenkt mye og lenge på hvor eventuelle tilskudd fra offentlig eller privat sektor kan settes inn med best effekt og kan ikke se noe bedre anvendelse enn kurs. mvh - Ulf Larsen 18. aug 2008 kl. 15:51 (CEST)

Om du trenger noe bistand i forbindelse med foredraget om Wikipedia i Odense, eller andre sammenhenger så si i fra og jeg skal forsøke å bidra som best jeg kan. Jeg arbeider som styrmann i enn 1:1 turnus og i min friperiode så har jeg relativt bra med tid, bruker en god del her på W men er alltid åpen for prosjekter som kan bringe Wikipedias folkeopplysningsprosjekt videre. mvh - Ulf Larsen 18. aug 2008 kl. 16:45 (CEST)

George Orwell blogg

Hei, vet ikke om du er oppmerksom på denne:

http://orwelldiaries.wordpress.com/

-men George Orwells dagbok legges ut som blogg nøyaktig 70 år etter han noterte det og de vil legges ut gradvis, interessant forsøk på formidlig og å knytte en nåtidig trend (blogging) til en forfatter og vedlikeholde og bygge opp om interessen for han. Under er introduksjonen fra utgiverne:

http://orwelldiaries.wordpress.com/about/

Dette har ingen direkte kobling til Wikipedia, men indirekte kan det vel være noe som kanskje kunne gi oss inspirasjon til et tilsvarende prosjekt. mvh - Ulf Larsen 18. aug 2008 kl. 19:56 (CEST)

Vet du dette?

Hei. Er du klar over denne diffen der du blir lagt til som deltager i et underprosjekt? Kan ikke se at du har blitt spurt om dette...3s 10. sep 2008 kl. 14:32 (CEST)

Det alternative underprosjekte ble gjort om til rockeprosjekte. Hvis du ikke vil være medlem så bare forlatt prosjekte okay. Unnskyld for at jeg ikke sa det. Superunknown 10. sep 2008 kl. 19:24 (CEST)

Eventyrmuseet Villa Fridheim

Vi har hatt diskusjoner om sammenblanding av tema, og bygningen Villa Fridheim og Eventyrmuseet er ikke sammenfallende. Omtale av bygningen og museet har flere ganger blitt blandet sammen i artikkelen, og det er fint om disse holdes adskilt. I vår kontekst har bygningen relevans for utfra hva den representerer innen arkitekturhistorie. Museet har relevans som museum men i en historisk kontekst er museet en lettvekter i sammenligning. På samme måte så omtaler vi Borgund stavkirke, mens museumssenteret i Borgund er en lettvekter i sammenligning. Det samme har skjedd med Heddal stavkirke og også en serie andre steder hvor institusjoner har tilhold i eller ved bygninger som har arkitekturhistorisk verdi. I vår kontekst vil Villa Fridheim omtales utfra sin arkitekturhistoriske verdi, mens museet omtales som en institusjon. Artikkelen kommer til å bli delt opp, og kun noen referanser til den nåværende aktiviteten i huset vil bli beholdt. — Jeblad 24. sep 2008 kl. 22:22 (CEST)

Peter Christen Asbjørnsen

Du etterlot Peter Chr. Asbjørnsen tom så jeg lagde en redirigering til Peter Christen Asbjørnsen. Det slo meg i ettertid at du heller burde ha flyttet førstnevnte artikkel til sistnevnet artikkelnavn for da ville du ha fått automatisk redirigering, og samtidig beholdt historikken i den gamle artikkelen. Ha «flytt» i bakhodet når en artikkel skal få nytt navn. Ikke helt logisk, det tok litt tid før jeg skjønte det selv. Finn Bjørklid 18. okt 2008 kl. 12:39 (CEST)

Hei Finn. Takk for hjelpen. Det var nettopp det jeg forsøkte på, men jeg fikk ikke flyttet den fordi navnet allerede eksisterte. Det er selvfølgelig noe i veien med mine kunnskaper på området, men jeg sitter nå og retter opp henvisninger. Grunnen til at jeg satte i gang er at to wikipeidiasteder (Cymraeg og Galego) har trodd at Chr. er forkortelse for Christian. Samme feilen hadde Statisk sentralbyrå SSB gjort på sine egne sider. Erik Henning Edvardsen 18. okt 2008 kl. 12:44 (CEST)

Ah, hvis den eksisterte allerede vil det nok gjøre det vanskeligere for deg. Du har alltid en rekke adminer som du må kommandere til å gjøre det som du har behov for. Godt sett med Christen, der lærte jeg noe nytt. Finn Bjørklid 18. okt 2008 kl. 13:06 (CEST)

Egentlig er det vel en uting at 1800-talls mennesker benevnes J.C. Dahl, P.A. Munch osv., men skulle en forkorte eventyrfortellerens navn, så måtte det bli P. Chr Asbjørnsen. SSB retter sin, men selv folkloristenes fagtidsskrift Norveg presenterte for noen år siden mannen som Per Christian Asbjørnsen-Erik Henning Edvardsen 18. okt 2008 kl. 22:56 (CEST)

Norske Folkeviser

Hei, under arbeidet med artikler til Norges litterære kanon gapte jeg i kveld (u)lovlig høyt, og forsøkte å skrive om Norske Folkeviser. Jeg vil be deg se over om jeg har begått noen grove feil, og ellers muligens tilføye eller presisere der du synes det kan være aktuelt. (Jeg la denne samme beskjeden hos Velle også) På forhånd takk, og mvh MHaugen 8. nov 2008 kl. 00:05 (CET)

Fine greier! Mfh MHaugen 9. nov 2008 kl. 00:27 (CET)

WP:S#Ibsen_fra_Lom_til_Luster

Hei. Jeg vet ikke om du har sett WP:S#Ibsen_fra_Lom_til_Luster, kanskje du kunne kommentere diskusjonen? Hilsen —Kjetil_r 15. nov 2008 kl. 23:37 (CET)

Lyst på tilgang til flere verktøy?

Heisann. Ser at du er veldig flink på endel fagfelt. Kunne du tenke deg å få tilgang til noen flere verktøy, og hjelpe til med å kvalitetssikre andres endringer på «dine» artikler? Det er ingen krav til om du behøver å bruke tilgangen, men alt du kan bidra med tas med glede i mot. Laaknor 16. nov 2008 kl. 01:52 (CET)

Kjære Laaknor. Hjertelig takk for tilliten og for rosende ord, men akkurat nå har jeg startet opp forfattergjerningen min igjen og har et par bøker på trappene, ved siden av også å ha blitt trukket inn i større litterære prosjekter i India/Bangla Desh og i USA. Dermed tror jeg dessverre ikke det er mulig å påta meg mer, eller delta slik som jeg burde på WP. Allerede fra i august måned kan det spores langt færre og kortere bidrag på WP fra min hånd, og det er også lengre mellom hver gang jeg er inne og skriver eller retter noe. Vi får heller komme tilbake til dette om cirka halvannet år. Jeg prøver likevel fra tid til annen å sette av tid til å skrive ett og annet som jeg kommer på.

Lykke til videre både til deg og til alle idealistiske WP-skribenter som holder dette fantastiske nettstedet igang og gjør en slik viktig jobb for kunnskapsformidlingen. Husk at en også lærer mye selv ved å skrive, klargjøre sin viten, og meddele seg til andre. Slik sett er dette kanskje det største og mest vitale utdanningssystem som noen gang er skapt, både for akademikere og for de autodidakte, som stadig legger ny viten til seg selv og for andre. Erik Henning Edvardsen 16. nov 2008 kl. 10:52 (CET)

Den er grei. Lykke til med skrivingen, og bare å ta kontakt med en administrator om du skulle få lyst på tilgangen ;) Laaknor 16. nov 2008 kl. 12:16 (CET)

Hei. Hvordan stiller du deg nå til å få tilgang til admin-verktøyene? Tror du ville kunne gjøre en god jobb og virke balanserende på adminkorpset med din erfaring. Håper du vil vurdere å ta på deg vervet, og hvis du takker ja, vil jeg med glede nominere deg. Mvh. --2A02:587:C404:B8AC:69E0:733B:3FF3:1B1 12. feb. 2022 kl. 00:41 (CET)

Mytologi

Nå ser jeg rett ovenfor her at du har hendene fullt og tankene andre steder, men jeg tenkte egentlig å spørre deg om du kunne se på artikkelen Mytologi med ditt faglige blikk, og se om den er patent, eller om noe kan forbedres. Har du noen andre blant oss som evt kan spørres i stedet? Mvh MHaugen 2. jan 2009 kl. 22:24 (CET)

Kjære MHaugen. Jeg har nettopp lagt julestemningen på hylla og beveget meg over fra Stjernespill, julestue og ulike juleleker til å skrive om Ibsenfestivaler og teaterregissører, men jeg tar gjerne et dykk tilbake i folkloristikken og leser over artikkelen om mytologi for å se om jeg har noe å jeg kan bidra med der. Takk for tilliten og for henvendelsen. Erik Henning Edvardsen 3. jan 2009 kl. 13:41 (CET)

Stjernespill

Stjernespill var meget imponerende og fyldestgjørende, men jeg vet jo at du har jobbet med dette tidligere. Jeg håper det er OK om jeg jobber litt med lenkefiks og korrektur og om litt fremstiller den som kandidat til Anbefalt artikkel. Mvh MHaugen 3. jan 2009 kl. 16:59 (CET)

Beste Morten Haugen, jeg er selvfølgelig meget takknemlig for å få en slik håndsrekning fra deg, og gleder meg over at du også går inn for å stemple artikkelen med anbefalt lesning. Jeg sitter forøvrig på mye billedmateriale som forlengst er falt i det fri, både på dette området (stjernegutter i Bergen og i Grimstad, foruten eldre norske xylografier), og på mange andre felter, men har fått vite at det dessverre nesten er håpløst å bidra til at billedbasen vokser. Er det eventuelt noen som kunne motta skanningene med kildehenvisninger og mine begrunnelser for at materialet er frigitt, skulle jeg gladelig sende skanninger, foruten egne digitale fotos.

PS. Både artikkelen på norsk og et tilsvarende, selvstendig oppsett på engelsk wikipedia, som jeg kalte Star Boys' Singing Procession, ble skrevet i irritasjon over en artikkel om Helligtrekongerskavalkade, som fremstilte dette som om det var en eksklusiv spansk skikk. Slik fikk det da også stå, etter at jeg satte til at dette kun beskrev den spesielle spanske feiringen. Dessuten hadde visst ingen forstått at Stjärngosse på svensk og Tiernapojat på finsk, som begge sto uten interwiki, hadde sammenheng med f.eks. Sternsinger på tysk. Så fikk jeg da også knyttet dem sammen. Omtrent det samme problemet gjaldt svensk Julstuga, som var oversatt direkte til tysk og var beskyttet der som svensk oppslagsord(!), uten tanke for at tyskerne selv hadde sin Weihnachtshütte. En kortfattet, dansk fremstilling av Julestue sto der dessuten isolert uten interwiki. Etter å ha skrevet om norsk julestue gikk jeg derfor inn og ga tysk wikipedia sitt hjemlige oppslagsord, samtidig som jeg åpnet opp perspektivene for at det faktisk dreier seg om et utbredt nord-europeisk arrangement. Jeg vet ikke om det også kan etterspores franske og italienske paralleller, men jeg leter etter eksistensen av slike. Erik Henning Edvardsen 3. jan 2009 kl. 20:01 (CET)

Dessto mer imponerende fra din side. Her har du jo faktisk funnet en av wikipedia's akilleshæler: At bidragsytere som ikke har full faglig oversikt kan ende opp med å skrive fragmentert om forhold som egentlig hører sammen. Mvh MHaugen 3. jan 2009 kl. 22:52 (CET)

Hei, igjen. Mange stemmer {{for}} å gjøre artikkelen til Anbefalt, men det er noen merknader til noen formuleringer. Kan du ta en titt på Wikipedia:Kandidatsider/Stjernespill!? Mvh MHaugen 6. jan 2009 kl. 21:35 (CET)

Artikkelen Stjernespill er anerkjent

Artikkelen Stjernespill, som du har bidratt aktivt til, er blitt anerkjent som en anbefalt artikkel. På vegne av alle oss som liker en god leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen, og gratulerer med utmerkelsen. Vi imøteser flere vektige bidrag. Mvh MHaugen 13. jan 2009 kl. 16:30 (CET)

Dokketeater

Jeg ser at du i flere artikler har retta opp ordet dokke til dukke, blant annet i Dokketeater. Jeg skjønner at ditt riksmålshjerte vil karakterisere det svært utbredte og helt naturlige dokke som «en underlig samnorskform på bokmål», selv om jeg ikke er helt enig. Ja, jeg tilgir dem som tviholder på sine egne språkformer som gjeldende norm for alle andre. Den kampen er ikke viktig nok. Så vi kan gjerne beholde «dukke» hvis ditt konservative hjerte ikke tåler annet ;) Jeg ville likevel benytte anledningen til å påpeke at wikipedia på norsk har en slags hovedregel om at artikkelen holdes i den språkformen den opprinnelig blei oppretta i, for eksempel med formen dokke i min dokketeaterstubb. Dette sier jeg bare til din orientering. Lykke til videre med nye artikler! Og som sagt: Bare behold dukke hvis det gjør vondt å lese dokke. Wolfmann 25. jan 2009 kl. 09:08 (CET)

Mal:Infoboks museum

Hei, som kulturminneforvaltning/museum studies student, så følte jeg meg litt kallet da jeg så innlegget ditt på dugnadskontoret, jeg har snekret sammen en liten boks Mal:Infoboks museum som jeg kan forandre på før den blir lagt inn i artikkeler. Hva mener du, har du noen forslag/innspill rundt boksen Ljalvik 27. jan 2009 kl. 14:41 (CET)

Flott, jeg tenkte jeg skulle finpusse litt på den etterhvert, fikse småting og gjøre den mer avansert, lage et felt med alternativt navn (som ikke vises hvis variabelen ikke er definert. Ljalvik 27. jan 2009 kl. 18:47 (CET)

Utmerket. Infoboksen blir bra, - og kjempefint at den omsider blir laget. Jeg skulle så gjerne ha gitt en håndsrekning til handikapede ved at det i infoboksen står «Tilgjengelig for rullestolbrukere», (kun besvart med et ja eller nei), men innser at Jeblad har rett i at det kan oppfattes som kommersielt, så da får det heller fare. En har jo lenken til hjemmesiden hvor slike opplysninger burde gis. Vi får heller oppdra museene. Erik Henning Edvardsen 27. jan 2009 kl. 21:53 (CET)

Didrikssagaen / Saga om Didrik av Bern

Jeg har beveget meg innpå ditt område med overstående artikkel. Du kan titte på den ved anledning for se om at jeg ikke har latt artikkelen tippe over. Finn Bjørklid 3. mar 2009 kl. 22:47 (CET)

Wikipedia:Sletting

Et lite tips: På denne siden skal nye forslag settes øverst, til forskjell fra de fleste andre diskusjonssider på Wikipedia. Jeg rettet opp «Arbeiderforeningernes Blad»-forslaget ditt her. Mvh. —Kjetil_r 7. jun 2009 kl. 14:19 (CEST)

Ikkepedia

Hilsener fra Ikkepedia over sjøen, langt, langt der borte. Ja, gå mot lyset kjære venn, og du vil finne fred - og moro. Ikkepedia venter på deg. Hva? Hvem som snakker? Det er Paddekaka, vel! Hva? Hvorfor det er ekko? Oi, jeg glemte å slå av "den store stemmen". Vent litt. (*Kremt* *Kræsj single* Hyyyl!) Sånn, nå er jeg her igjen. Jo, altså. Vi holder på med et oversettingsprosjekt på Ikkepedia. Og så skal vi oversette noe til gammelengelsk. (Du vet, sånn Snakespear-engelsk.) Og Jaf, han mener at du har peiling på dette. Så hvis du hadde giddet å ta en kikk her, så hadde det vært fint. Hilsen Paddekaka på uoffisielt besøk fra Ikkepedia, uinnlogget og ikke fikset på håret. -85.200.162.144 22. aug 2009 kl. 18:27 (CEST) (PS: Hvis du ikke er den samme Erik Henning Edvardsen som vi har på Ikkepedia, bare beklager jeg!)

Konrad von Maurer

Sie sprechen Deutsch, deswegen quäle ich sie nicht mit meinem Norwegisch. Wegen meiner Dissertation interessiere ich mich für Ihre Angabe: "Alfred Sinding-Larsen skrev en biografisk presentasjon over Konrad von Maurer for Ny illustreret Tidende i 1874. (Denne var ledsaget av Marcus Grønvolds portrett av professor Maurer i xylografisk utførelse ved Theodor Knesing.)" Haben Sie zufällig eine elektronische Kopie des Artikels? In Deutschland ist diese Zeitschrift - soweit ich sehe - nicht zu bekommen. Tusen takk! Soo 27. aug 2009 kl. 15:05 (CEST)

Eine schlechte Entschuldigung ist besser als keine? Ich fürchte, ich muss Ihnen mitteilen, dass ich eigentlich nicht Zeit diesen Artikel zu finden hat, aber vielleicht ich Sie die nächste Wochen helfen kann. Erik Henning Edvardsen 15. sep 2009 kl. 00:14 (CEST)

Sarabråten

Da jeg så formuleringen «Uforstandige medlemmer av Friluftsetaten i Oslo kommune ...» trodde jeg i det lengste at det kom fra en u-erfaren engangsbruker. Jeg håper du kan gjøre deg umaken med å finne en mindre polemisk formulering. Forøvrig stor ære for en finfin innsats. Mvh MHaugen 21. okt 2009 kl. 21:34 (CEST)

Her var det jo rett og slett en skrivefeil ved at tre ord hadde blitt stående igjen etter at setningen var blitt skrevet om. Videre er ikke dette mine ord, men noe som har vært ytret på trykk av flere skribenter i to aviser. Dersom disse meningene i det hele tatt kan refereres, så skal setningen lyde: «Friluftsetaten i Oslo kommune har i 2008 fått anlagt en turvei utenom brua, noe flere avisskribenter og forfattere i Nordstrands Blad og Aftenposten har karakterisert som et uttrykk for uforstand, historieløshet og vandalisme.» Når jeg ikke satte ordene i anførselstegn er det fordi disse er hentet ut fra flere skribenter, men jeg innser nå at direkte sitater etter kildene hadde vært bedre. I så fall må jeg gå tilbake til utgivelsene i den uka jeg satte inn merknaden. Du har jo full rett til å endre hva du synes ikke passer seg hos enhver skribent, men hyggelig at du sier fra selvsagt. Erik Henning Edvardsen 22. okt 2009 kl. 08:24 (CEST)

Ann Ollestad

Du har skrevet at Ann Ollestad var statssekretær i UD fra 2000 til 2007, med kildehenvisning. Dette passer ikke med den cv som står på nettsiden til norges ambassade i India. Kan du sjekke opp denne opplysningen igjen? Olafks 30. nov 2009 kl. 10:19 (CET)

Du har visst helt rett, Olafks. Du skal henges. Det er ekspedisjonssjef hun var. Erik Henning Edvardsen 1. des 2009 kl. 00:08 (CET)

Gustav Emil Holter

Hei. Jeg håper jeg har kommet til rett person med mitt spørsmål om denne norske xylografen. Spørsmålet er hvilken dato Holter døde. Jeg har funnet ut at han ble født i 1859, men finner ikke ut av når han døde. Kan du hjelpe? Vennlig hilsen, Ordensherre 29. des 2009 kl. 15:44 (CET)

Jeg har dessverre ikke eksakt dødsdato, men kan hjelpe deg et stykke på vei. Xylograf Gustav Emil Holter ble født på Søndre Holter i Frogn 16. oktober 1859 og døde på Bekkelagshøgda i juni 1940, omtrent på den tid tyskerne inntok Paris. Den franske hovedstad ble erobret 14. juni 1940.

Dermed skulle du vel være så nær at det bare er å undersøke dødsannonsene i Aftenposten medio juni. Er det lov til å spørre om du har tenkt på å opprette en side for Gustav Emil Holter på wikipedia, eller om du har en annen grunn for denne henvendelsen? Jeg intervjuet faktisk Holters etterkommer, Nicolai Kiær Holter, for mer enn 15 år siden. Hans far var også til stede og fortalte at han i blant hjalp farfaren sin med «å hugge masse», dvs. fjerne de større partiene fra buksbomstokken som ikke skulle avgi sverte. Han humret godt da jeg konkluderte med at han i så fall måtte være Norges siste xylograf. Erik Henning Edvardsen 30. des 2009 kl. 22:23 (CET)

Mange takk skal du ha! Bakgrunnen for spørsmålet er at jeg fikk et bind av Skilling-Magazin til jul og der er det mange fine graverte portretter. Noen av disse har jeg lastet opp på commons og benyttet som illustrasjoner i artikler her hos oss, for eksempel artikkelen om Lucie Wolf, der jeg satte inn et portrett av Albert Møller. Jeg var usikker på om arbeidene av Gustav Holter var falt i det fri, og det vet jeg nå at de først gjør om et halvt års tid, siden regelen er at slike bilder er frie 70 år etter opphavsmannens død. –Ordensherre 31. des 2009 kl. 10:00 (CET)

Kjære Ordensherre. Her har du nok heldigvis gått litt i surr. Det vil kun være den som har laget forlegget for billedgjengivelsen (kunstneren eller fotografen) som etter EU-standard bør ha beskyttelse i 70 år. Jeg ville ikke nøle med å karakterisere xylografer som kunstnere, men de er faktisk å oppfatte som håndverkere som utelukkende har reprodusert andres kunstverker. Gustav Emil Holter gikk riktignok meget langt i retning av grafisk fortolkning da han mot slutten av livet utførte Gustav Vigelands portrett på en måte som fikk direktør Grosch ved Kunstindustrimuseet til å sende ham et fanbrev. Men heller ikke her opererte Holter som fri kunstner. Portrettet var xylografert etter et fotografi som han mottok av Vigeland, som slett ikke ville sitte modell for ham.

For å ta en parallel: Om en diktsamling av Rudolf Nilsen ble satt av en typograf som ikke døde før under krigen, kan ikke dette hindre gjengivelse av Nilsens lyrikk. Du må altså se etter om bildet som Gustav Emil Holter har reprodusert er fotografert av Axel Lindahl, tegnet av Erik Werenskiold eller malt av Hans Gude. Alle disse er forresten falt i det fri. Jeg mener også at Holter skar noen skisser av Edvard Munch for magasinet Juleblus i 1890-årene. Disse kan du derimot ikke legge ut om et halvt års tid. Her må du vente til Munch har falt i det fri, selv om Holter har utført tegningene på buksbomstokkene.

For orden skyld er ikke Gustav Emil Holter innmeldt i BONO, og jeg kan dessuten aldri tenke meg annet enn at etterkommerne gladelig ville gitt sitt samtykke til at xylografiene ble tillgjengelige, hvis dette hadde vært nødvendig. Etter at jeg svarte deg i går sendte jeg en e-post til etterkommeren, og la ved een lenke til denne diskusjonen, samtidig som jeg spurte om han kunne opplyse meg om eksakt dødsdato. Dermed vil han trolig respondere på hele innholdet her, men du kan følgelig trykt legge Holters xylografier ut på WP commons dersom ikke mesteren for forlegget hindrer at så skjer. Erik Henning Edvardsen 31. des 2009 kl. 15:39 (CET)

Mottok nettopp et innholdsrikt og godt svar fra Gustav Emil Holters oldebarn. Og blant flere viktige opplysninger fremgår det også at xylografen døde 13. juni 1940. Erik Henning Edvardsen 31. des 2009 kl. 17:35 (CET)

Kjære Erik Henning Edvardsen. Igjen mange takk for et tankevekkende svar. I opplastingen av bilder fra Skilling-Magazin slo det meg selvsagt at den opprinnelige kunstneren ville være å regne som opphavsmann også, men det gjaldt tegninger av Christian Krohg, som jo også er falt i det fri. Det slo meg ikke i det hele tatt at gravøren ikke er å regne som kunstner for portrettene. Å vite hvem fotografene for det enkelte portrett har vært vil vel være svært vanskelig å vite? Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gripe an argumentasjonen ved opplasting på commons. Det er jo et heller strengt regime der, og 70-årsregelen er ganske grei å bruke som henvisning til at et bilde er fritt. Vel, jeg får fundere litt mer på dette. I mellomtiden: Nok en gang takk for god hjelp og godt nytt år! Vennlig hilsen, Ordensherre 31. des 2009 kl. 17:37 (CET)

Hei igjen Ordensherre. Du har helt rett i at det ofte er vanskelig å vite hvem som står for forleggene. Xylografene er faktisk de som var flinkest til å signere. Navnet fungerte nemlig som reklame for å få flere oppdrag. På wikipedia er en visst mye mer engstelig for å bruke bilder enn hva de store forlagene er. Det finnes en grense for hvor langt en skal gå for å klarere rettighetene når ingen opplysninger er gitt. Er det noen spesielle bilder du vil jeg skal se på og vurdere kildene til så oppgi bare årgangen og sidetallene i det aktuelle bindet av Skilling-Magazin. Erik Henning Edvardsen 31. des 2009 kl. 17:54 (CET)

Ja, det har slått meg også at commons er strenger enn forlagene, men det må de gjerne være siden materialet tillates gjenbruktbrukt på nærmest alle vis

Av Holter vil jeg tro følgende kan være av interesse til illustrasjonsbruk hos oss:

• Nr. 12, 21. mars 1891: Ludvig Essendrop
• Nr. 20, 16. mai 1891: Heinrich Schliemann
• Nr. 25, 20. juni 1891: Jens Holmboe (1821–1891)
• Nr. 27, 4. juli 1891: Didrik Cappelen (1836–1914)
• 18. juli 1891: Christian Birch-Reichenwald

Klarer du å tyde signaturen i portrettene av disse?

• Theophilus Hansen, nr. 16, 18. april 1891
• Minister Arild Huitfeldt (diplomat), 23. mai 1891

Vennlig hilsen, –Ordensherre 31. des 2009 kl. 18:19 (CET)

Joda Ordensherre, jeg ser at spesielt Klassekampen er flittige brukere av illustrasjoner fra wikipedia. I det minste er det de som er mest redelige med å oppgi dette som kilde. Jeg ser poenget med forsiktigheten, men svært ofte dreier billedrettigheter seg om ren arkivkunnskap. Mange forlagsredaksjoner, aviser og årbøker blir grundig lurt. Kunstnernes 70 års klausul er udiskutabel, men det er en masse arkiver og fotosamlinger som tar seg grovt betalt for slikt de slett ikke har noen eksklusive rettigheter til, og som egentlig er falt i det fri. Ved direkte konfrontasjon svarer de som i det hele tatt kan gi svar, at det er en avgift som dekker utgiftene ved å ta vare på materialet. Avfotografering og ekspedisjonsgebyr kommer naturligvis i tillegg. Den praksisen er jo forståelig, og arkivarene har gjort en formiddabel innsats for å systematisere og ordne vår historiske hukommelse. Med wikipedias frivillighet, og andre tilsvarende, digitale billedmedier, begynner nok disse institusjonene snart å bli avleggs. Hva jeg kunne ønske er derimot at skribentene i billedtekstene på WP - og andre steder - blir mer nøye med også der å oppgi utøvere, kilde, år, paginering, osv.. For folkeopplysernes del er det altså ikke nok at slik informasjon allerede befinner seg ved registreringen på commons.

Men til saken: De nyeste årgangene jeg hadde av Skilling-Magazin i mine egne, private hyller var 1882, 1883 og 1885, men jeg håper at 1891-årgangen befinner seg i biblioteket jeg har på kontoret. Ettersom dette kun er snakk om portrettfotografier, er jeg overbevist om at de er tatt av fotografer som døde i perioden 1900-1920. Og er de usignert kan de neppe betraktes som annet enn frigitt. Uansett skal du - så langt det lar seg gjøre - få skikkelig svar på dette i løpet av neste uke. Erik Henning Edvardsen 1. jan 2010 kl. 13:52 (CET)

Kjære Erik Henning Edvardsen. Takk, også i år, for velvillig hjelp. Det haster slett ikke med dette, så ta den tid som behøves.

Jeg har nettopp lest den nye artikkelen om Gustav Emil Holter. Interessant og givende lesning! Vennlig hilsen, Ordensherre 1. jan 2010 kl. 18:21 (CET)

Infobokser for singler/låter/musikk

Heisann. Ta en titt på Wikipedia:Dugnadskontor/Overlappende infobokser for singel og låt som du opprettet en gang i tiden.. TTT.. Stigmj 25. jan 2010 kl. 14:24 (CET)

Kjære Stigmj. Ja, din opprydning i infoboksene var riktig fint ordnet. Vel gjort og ilde lønnet, som det heter i eventyret, men en stor takk skal du ha. Erik Henning Edvardsen 26. jan 2010 kl. 21:46 (CET)

Varp

Hei. Du har skrevet noen artikler om folkeminne/mystiske steder osv. Tror du at du har noe å legge til på artikkelen varp, som jeg nettopp opprettet? Kåre-Olav 22. jun 2010 kl. 21:53 (CEST)

Hei Kåre-Olav. Fint at du fant på å skrive om varp. Jeg synes oppsettet ditt var helt fint. Klart vi kunne gitt noen tradisjonseksempler fra ulike plasser i landet, men det er utmerket med en slik tidlig beskrivelse som du gir. Det eneste er at du kanskje kunne startet den litt mer leksikalsk, f.eks. slik:

Varp eller verp (av tysk: werfen = «kaste»), også kalt et kast, er en stein- eller pinnehaug som er kastet sammen til merke eller minne om en eller annen begivenhet, - spesielt hvis det har skjedd et mord på stedet.

Skikken med å kaste en stein eller en annen gjenstand ... osv.Erik Henning Edvardsen 22. jun 2010 kl. 23:12 (CEST)

Norsk rock

Heisann! Kikka innom Menü. Må bare si at jeg ble storfornøyd da jeg leste den.

Kanskje du kunne vært interessert i å delta på Wikipedia:Underprosjekter/Norsk rock? 85.165.79.6 9. aug 2010 kl. 19:02 (CEST)

Takk for svært hyggelig reaksjon på mine rablerier, men jeg er allerede med på underprosjektet Norsk rock (se emblemet på hjemmesiden min). Selv om jeg ikke bidrar så mye på WP for øyeblikket - verken om dette eller andre emner - pga. annen forfattervirksomhet, så skriver jeg da litt om konserter, band og artister fra tid til annen. Siste oppdateringer dreide seg om Pete Best og om Ragnarock. --Erik Henning Edvardsen 9. aug 2010 kl. 22:29 (CEST)

Kjempeflott! Kan jeg spørre hvor du får all faktaen fra? Skrev artikler til tre av Saft sine album, Tobben & Eros debut og ymse andre, men alle har desverre blitt heller lite utfyllende artikler. Tonyab 10. aug 2010 kl. 00:08 (CEST)

Kjære Tonyab. Når det gjelder Menü (album) så brukte jeg vel bare de kildene som finnes oppgitt, og hva som står skrevet på platecoverne? Selvfølgelig kan det være litt hjelp at en selv var aktiv platekjøper og konsertgjenger allerede den gang, men jeg har ingen trollformel eller god veiledning å gi. Enten vi skriver om antikken, middelalderen eller moderne tid så er det snakk om å oppdrive kildene der de er.

Jeg må jo smile når du nevner artister som Saft og Tobben og Ero. Saft fordi publikum ble så lei av stemmingen og all tiden som gikk med til å stille inn effektboksene til Trygve Thue, men jeg synes det var trist å se dem som Brødrene Thues danseorkester på Hønefoss høsten 1975. Det var en god gruppe, og spesielt husker jeg en fabelaktig trommesolo i Chateau Neuf hvor Magne Lunde til og med tok opp skarptromma og 'spilte banjo' på metalltrådene som ligger langs trommeskinnet på undersiden mens han trakterte cymbaler og trommepedal med føttene. At Ove Thue skrek ukvemsord til meg da jeg i vanvare tråkket ham på fingrene under en utekonsert i Haugesund har jeg tilgitt. Det var hans egen feil som satt slik med hendene bak seg på asfalten mens Aunt Mary spilte «In rhe Hall of the Mountain King», men han har nok trolig glemt det hele og fikk ikke varige mén.

Tobben og Ero satt vi en gang og ventet på som hovedattraksjon under en visekveld på Nordstrand Gymnas. Du dukket ikke opp, men en av arrangørene fant ut at de var på Club 7, og reiste ned og hentet dem i en drosje. Vet ikke om de var mest steine eller fulle (vanligvis utelukker det ene det andre), men de sang som noen guder, selv om de var lite fokusert og gitarspillet ikke var helt patent. Slikt kan jeg jo ikke skrive på Wikipedia, men du får det servert her. --Erik Henning Edvardsen 10. aug 2010 kl. 22:22 (CEST)

Platecovre er en kjempefin kilde! Men for min del blir vinyl dyrt og litt uinteressant, og plateselskap er for dårlig til å gi ut norsk rock på cd, syns nå jeg.

Takker for kule opplysninger om to av mine favorittband! Er ikke så mange jeg kjenner som har hørt om dem, så det går i internett og bøker.

Cheerio! Tonyab 10. aug 2010 kl. 22:50 (CEST)

Innrømmer at jeg nok har en diger vinylsamling stuet bort på loftet, og at jeg uten forstørrelsesglass kan nyte godt av informasjon fra coverne, men det er bare unntaksvis at dette er noen viktig kilde. Tobben og Ero var også å se på mer streite konserter ved et par andre anledninger, og Saft opptrådte i noen år nesten ved enhver mønstring av norske band. Du har vel sett Arne Philip Fraas' konsertopptak med dem og Sigbjørn Bernhoft Osa under Ragnarock på DVD? Imidlertid burde NRK ha samlet og utgitt sine opptak med Saftm og andre viktige grupper, som The Beatniks, The Vanguards, Public Enemies, The Pussycats, The Dream, Jumbo, Fresh Air og andre på DVD. --Erik Henning Edvardsen 13. aug 2010 kl. 00:29 (CEST)

Alt som kan bidra til mer omfattende artikler om norsk rock er bra. Jepp! Har den samleboksen som kom for noen år siden. NRK burde gjøre noe i likhet med BBC; typ BBC sessions. Om du kjenner til noen av de albumene? Tonyab 13. aug 2010 kl. 00:53 (CEST)

Beklager sent svar Tonyab. Er nemlig ikke så veldig wikipediansk for tiden, men ble nettopp kontaktet pr. mail og lokket inn i en grusom revyvisedebatt. Å joda, jeg har flere av CD-utgivelsene med opptak fra BBC. De mente å ha bedre utstyr enn plateselskapene rådde over, så både The Beatles og alle de andre gruppene måtte i tidlige år pent stille opp for dem dersom de ville bli spilt på radio. Hele serien med arkivopptak fra ... at Abbey Road. The Collectors' Edition, og selvfølgelig komplett Norsk Rocks Skattkammer, Skeive skiver og Norsk Rocks Historie finnes i mine hyller. Men jeg må innrømme at de første famlende Elvis- og Shadows-kloningene på norsk grunn er mer interessante som fenomen enn noen særlig nytelse å lytte til, men smaken er som baken delt. Fint at du engasjerer deg. Stå på! --Erik Henning Edvardsen 21. aug 2010 kl. 13:42 (CEST)

Har en del av de platene der selv. Utrolig artige! Takker for støtten :) Tonyab 21. aug 2010 kl. 18:02 (CEST)

Lide samme skjebne som St. Laurentius?

Hei. Du har postet en trussel på en brukerside som jeg har fjernet. Det er meget mulig du synes slikt er morsomt og underholdende, og at det var ment som en spøk, men flere av brukerne har mottatt tildels meget grove trusler og slike postinger er ytterst lite ønskelig. Det er ikke akseptabelt å legge trusselen tilbake. — Jeblad 20. aug 2010 kl. 01:50 (CEST)

Ja, du klarer å få vridd det til du Jeblad. Godt gjort å få referansen til et eventyr eller en legendarietekst om en fiktiv religiøs hendelse til å fremstå som en trussel. Hvis det dessuten skal være fritt frem selv for administratorer å søple til seriøse artikler med helt vanvittige påstander, slik Velle Espeland er blitt utsatt for av bruker:KEN, er det nok ikke bare han som finner det meningsløst å kaste bort mer tid på wikipedia, og heller begynner å advare ungdom mot å bruke nettstedet. Jeg har allerede tatt meg en skrivepause på WP, og kommer nok til å prioritere annerledes om det ikke kommer andre signaler. Hva er dette for historiesyn at alt som er gått gjennom en trykkemaskin er blitt en kilde? Jeg kjenner en isenkramhandler på Karmøy som har skaffet seg utstyr til å lage bøker selv. Han har som forlagets eneste forfatter satt igang eget felttog mot akademikere og teaterfolk, og påstår at alle andre tar feil. Alt er bare skvalder, men hvorfor skal dette tas mer seriøst enn en hvilken som helst blogger. Er det egentlig noen forskjell på trykksverte og nett? Det er redaksjonen det kommer an på, også på WP. Dette problemet bør en ta inn over seg og bli litt mer bevisst og ydmyk. --Erik Henning Edvardsen 20. aug 2010 kl. 08:17 (CEST)

Kommunikasjonsproblemet

Ville bare si at jeg setter pris på at du var med på å få ned temperaturen i visediskusjonen. Det gjør det enklere å få frem gode artikler, både innholdsmessig og språklig. Wikipedia kan være et vanskelig forum siden det som regel er ukjent hvilken bakgrunn og sosiolekt deltagerne i en diskusjon har. For en del kan det være opplest og vedtatt at Gene Amdahl og Gunnar Danbolt er autoriteter mens andre bare undres på hvem de er. Det er ikke umulig at det var en del av problemet ifht Espeland og deg i denne diskusjonen. Wikipedia omfatter mennesker fra mange lag, aldersgrupper og tradisjoner i befolkningen. Antagelig også flere som ikke har norsk som morsmål. At alt dette meget lett gjør at misforståelser og andre kommunikasjonsproblemer oppstår, selv uten diskusjonsteknikker, tror jeg du kan være enig med meg i. Mvh. 159.171.48.57 21. aug 2010 kl. 18:10 (CEST)

Jepp, det forstår seg. Takk for hyggelige ord 159.171.48.57 og for at du førte inn det avgjørende punkt i debatten da du ba meg formulere en ny tekst midt inn i stridens kjerne. Det var den lille aksept som trengtes for å få satt punktum. Så langt har ingen opponert mot det jeg formulerte, og det er nesten for godt til å være sant. Kildene ble rangert som hovedkilde og avvik, men alle kildene fikk plass. Jeg er ingen vise- eller sangekspert, slik Velle er, men fant i sin tid på å skrive et oppslag om Visebølgen i Norge på WP. Jeg trodde interessen for visesang var død, liksom jeg selv hadde mistet interessen. Jeg har ikke fått så mye henvendelser, kommentarer, mailer, telefoner og til og med besøk siden jeg skrev en kronikk i Dagbladet i 2005 om Henrik Ibsens påvirkning på John Lennon. Engasjementet rundt en revyvise som de fleste av oss aldri har hørt antyder vel at det må være en livskraftig understrøm der ute, dersom vi ikke bare er en gjeng med kverulanter alle sammen. --Erik Henning Edvardsen 21. aug 2010 kl. 20:38 (CEST)

Kristiania norske Theater

Jeg har svart deg på min brukerside. - mvh 4ing 30. des 2010 kl. 11:14 (CET)

Konrad von Maurer

Dear Erik, could you please have a look at Diskusjon:Konrad von Maurer, perhaps you can help me in this question. Thanks! --Neitram 10. jun 2011 kl. 13:29 (CEST)

NFL-nytt nominert for sletting

Hei Erik Henning Edvardsen! Jeg har nominert NFL-nytt, en artikkel du opprettet, for sletting. Jeg ser ikke av artikkelen at det fremgår at den passer inn i Wikipedia, og ønsker derfor en diskusjon rundt artikkelen (se for øvrig Wikipedia:Relevanskriterier). Jeg har gitt min forklaring på Wikipedia:Sletting: NFL-nytt. På den siden er du velkommen til å ytre din mening, og husk at dette ikke er en avstemning, men en diskusjon. For å vise at du ønsker at artikkelen skal beholdes, lim inn: *{{sb}} – dine argumenter ~~~~ på slettesiden og erstatt «dine argumenter» med hvorfor du mener den bør beholdes. Om du mener den kan slettes, bytt ut {{sb}} med {{ss}}. For mer informasjon, kontakt meg på min brukerdiskusjon eller les på Wikipedia:Sletting. KEN 30. jun 2011 kl. 11:04 (CEST)

NFL-nytt har i løpet av de siste tre årene - med Jorun Hermansen som redaktør - tatt mer form av kulturtidsskrift med en rekke vitenskapelige artikler i hvert nummer, og i blant med temanumre. Ja, det er faktisk, ved siden av Tidsskrift for kulturforskning, (som så langt mangler oppslag på wikipedia), det eneste faglige forum for folkloristisk viten i Norge i dag. Selv om det ikke er lagt ut for løssalg, er det altså noe mer enn bare et internt medlemsblad, og det blir i stort antall delt ut gratis i forbindelse med stevner, seminarer, kulturdager og festivaler. Bladet er kommet ut siden 1970-tallet og opplagstallet kan variere mellom 600 og 1000 eksemplarer, alt etter formålet med distribusjonen av det enkelte nummer.

Jeg har ikke bladet for hånden hvor jeg er nå, men det er til nå utgitt cirka 60 nummer. Det er vel atskillige ting som er mindre liv laga, og langt mer ubetydelig enn dette, som finnes beskrevet på wikipedia, så hvorfor skal noen av de ytterst få publikasjonene som finnes på kultursektoren slettes?. Jeg kan selvfølgelig si meg enig i at artikkelen kunne vært oppdatert med flere fakta, og det kan jeg vel sagtens gjøre. Bare det jeg nevner her i debatten kunne vel være nok til å endre oppslagsordets status, men å slette den ville være meningsløst. --Erik Henning Edvardsen 30. jun 2011 kl. 13:10 (CEST)

Historisk sjøkart, serie I A, nummer 49

Du kan spare deg for slike kommentarer som du kommer med i slettediskusjonen om den artikkelen, om du hadde sjekket hvordan artikkelen så ut ved nominasjonen hadde du kanskje hatt en annen mening. Vennligst ikke nedvurder andres arbeid på Wikipedia. --KEN 17. jul 2011 kl. 20:19 (CEST)

Alt jeg skrev om sjøkart var: « Behold Meget relevant. Burde aldri vært nominert for sletting.» Og den meningsytringen er altså nok til at den som foreslo slettingen blir hårsår? Jeg er i en slik sammenheng slett ikke interessert i å vite hvordan artikkelen så ut til å begynne med. Jeg har langt viktigere ting å bruke tida til. Noe av poenget med wikipedia er nemlig dugnadsarbeidet, at en hjelper hverandre med å få skikk på artikler. En slettediskusjon bør dermed ikke ta utgangspunkt i hvor bra eller dårlig en artikkel er, men om oppslagsordet er relevant eller ikke i et leksikon. Det er faktisk andre måter å be om hjelp til å få skikk på en artikkel enn å slettenominere den. I forbindelse med slettdiskusjonen var jeg selv inne og korrigerte enkelte oppslag, og det var kun fordi jeg mente disse burde forbedres - ikke slettes. Men jeg leser vanligvis ikke disse nominasjonene, så det er ikke her jeg velger å yte bistand. --Erik Henning Edvardsen 18. jul 2011 kl. 01:02 (CEST)

Kommentar på brukerdiskusjon

Takk for det du skrev på Asavs brukerdiskusjon. Det er trist å se det du og IP-en skrev, men det er bra at det kommer fram i lyset. Jeg vet at det er flere dyktige brukere som har trukket seg stille og rolig ut, på grunn av slike ting som dere to nevner, og det siste drøye året har jeg vært nær ved å følge etter mange ganger. Dessverre kvier jeg meg for å ta opp dette på Tinget og andre steder, for jeg orker ikke å krangle med disse som oppfører seg som om de tror de eier Wikipedia.

Jeg håper du vil fortsette å bidra på Wikipedia, men jeg skjønner godt hvis du ikke gidder. Mvh. Blue Elf 4. okt 2011 kl. 19:20 (CEST)

Tankevekkende og hyggelig hva du skriver her Blue Elf. Jeg har allerede tidligere merket meg blåalve-signaturen din. Jeg har valgt ikke å gjøre noe nummer av delvis å ha trukket meg ut, for jeg ønsker fortsatt at folk skal bidra med stoff på wp. Mer sporadisk bidrar også jeg fremdeles. Ingen broer er brent, og jeg skriver i blant hvis det er noe som passer bedre her enn andre steder. Men jeg må innrømme at jeg rett og slett har mistet mye av gløden. Det føltes meningsløst tidsødende å føre endeløse interndiskusjoner med unge administratorer (har en kommentar til deg hvor du arresterer meg for den karakteristikken), istedenfor å skrive nye oppslag.

Det skal også være sagt at jeg har mottatt usedvanlig mange oppløftende og trivelige meldinger, og enkelte har også kontaktet meg på diverse oppfinnsomt vis. Da jeg søndag 11. september (på kulturminnedagen) var invitert til Setesdalsmuseet for å snakke om trebindsverket mitt om kunstmaleren Gerhard August Schneider, og hans forhold til Setesdal og kulturen der, dukket det opp en lærer fra Mandal. Han hilste pent og avslørte at han var identisk med skribenten bruker:Harald Haugland, som også styrer en Setesdalswiki. Jeg kjente jo signaturen, men han jobbet som lærer i Valle, og pleide visst å reise til hjembyen i helgene. Etterpå fikk jeg av vertskapet på museet vite at Haugen, i god tid før, hadde meddelt dem at han måtte være tilstede nå som det kom en ekte wikipedianer på besøk. Det gir en god stammefølelse, og en fornemmelse av at det er atskillige høvdinger blant dere, slike selv en ikke-røyker gjerne tar en fredspipe med når det blir for mange krigerske cowboyer og indianere på stien. Stå på! --Erik Henning Edvardsen 4. okt 2011 kl. 23:23 (CEST)

Da jeg aldri skriver anonymt eller uregistrert lagrer jeg her en prøve uten å være logget inn. Med andre ord er det Erik Henning Edvardsen som står bak --84.209.105.13 9. okt 2011 kl. 09:07 (CEST) dersom maskinen automatisk har logget av før lagring.

Appendiks av brukerdiskusjon omkring Tore Syvertsen

Da dette trolig er siste brukerdiskusjon jeg gidder å involvere meg i på wikipedia, hitsettes sluttkapittelet i ren kopi på egen diskusjonsside:</br:> Jeg er ikke mye begeistret for de rettingene pseudonymet Asav har innført i artikkelen min om Tore Syvertsen. Bassen som var avbildet var satt inn av mangel på noe fritt portrett av ham selv. Det var senere en konflikt om retten til Baccara-navnet. Den ene - Mayte - som fører gruppa videre, var sangeren, den andre - Maria - nærmest snakke-hermet teksten etter henne (etter rockepressens beskrivelse av duoen). Derfor er den ene i tråd med internsjonal popmusikkjournalistikk omtalt som frontfigur. Jumbo har i samtiden, av Willy B. og i all annen norsk pophistorie, vært omtalt som supergruppe, en anerkjent term, når ledende artister fra flere band kommer sammen og danner et nytt band. Hva er din faglige begrunnelse for fjerne alt dette? Visse kunnskaper om stoffet og respekt for andre skribenter kunne vel vært på sin plass før en gjør slike endringer? --Erik Henning Edvardsen 3. okt 2011 kl. 23:57 (CEST)

En generisk strek-illustrasjon kan ikke erstatte et portrett; i dette tilfelle tilføyet det altså ingen informasjonsverdi til saken. Hva angår frontfiguren i Baccara, har du tydeligvis ikke lest artikkelen, det er en påstand jeg ikke har fjernet. Jeg har bare forbedret setningsbygningen og fjernet fødselsdatoen hennes, som ikke er relevant i en artikkel om en annen person. Hva angår Jumbo, skal man være forsiktig med karakteristikker som «supergruppe», spesielt når bandet a.) ikke er omtalt noe særlig og b.) bare har utgitt et par singler. Begrepet oppsto med band som Cream og ELP, og å benytte det om et sammenligningsvis ukjent band, blir for originalforskning eller synsing å regne. Det kan derimot være på sin plass dersom det kan belegeges med kildemateriale. Resten av endringene var til for å begrense saken til leksikalt innhold og fjerne rent anektodisk stoff, f. eks. at bandet spilte på samme dato som attentatet på Jack Kennedy, hva som ikke er av encyklopedisk interesse, samt å gi den en leksikal form, f.eks. _spille_ et instrument, ikke _traktere_ det.

Jeg tror også du rent generelt skal være forsiktig med å antyde at andre bidragsydere i Wikipedia mangler faglig kunnskap, det er en ad hominem-argumentasjon som sjeldent gjør særlig inntrykk her – i tillegg til at den selvsagt ikke alltid har dekning. Jeg håper dette besvarer spørsmålene dine.

Bidrag om populærkultur er alltid velkommen, men forsøk å tilpasse stil og innhold til et leksikon, og i tillegg skal man alltid kildebelegge stoffet sitt. Det siste er dobbelt viktig mht. biografier over levende personer. Takk! Asav 4. okt 2011 kl. 00:41 (CEST)

Hvis det er tatt mer vare på skriveriene enn hva jeg først fikk inntrykk av, så er jeg takknemlig for det. Men jeg brukte faktisk ikke uttrykket «mangler faglige kunnskaper». Derimot har jeg fra deg, i begrunnelsen for slikt som er fjernet fra artikkelen, måttet tåle å få stempelet fakta som «synsing». Jeg fikk nemlig via kontakter anledning til å intervjue Tore Syvertsen i sommer, og det var f.eks. han som verifiserte den tidlige spillejobben fordi han kunne knytte den til presidentdrapet i USA. Ved slike kriteriumsmotiv bør en av hensyn til sannhetsgehalt kunne tåle en viss personlig koloritt, og slakke litt på det strikt leksikalske. Det er dessuten fire norske band som allment ble karakterert som supergrupper. Selvfølgelig lå dette i tiden etter The Cream, Blind Faith, The Dirty Mac m.fl., men Willy B. gjentok det i sine hefter/bøker om norsk rockehistorie. De fire er The Dream, Taboo, Jumbo og Fresh Air. Den fremste av disse gruppene Titanic, med medlemmer fra The Beatniks, The Pussycats, The Mojo Blues, og etterhvert også Junipher Greene, ble imidlertid aldri omtalt som supergruppe, og dermed har vi som har skrevet om dem like tidsriktig latt den betegnelse være.

Det forundrer meg dessuten at en ikke kan bruke uttrykket å traktere et instrument. Norsk er et ganske rikt språk, og det blir ikke mye variasjon i ordforrådet dersom en kun kan si at folk spiller terning eller musikk. --Erik Henning Edvardsen 4. okt 2011 kl. 01:13 (CEST)

Wikipedia er et leksikon som bygger på sekundærkilder; det man selv mener å vite eller har hørt fra andre, hva enten det kommer fra artikkelens subjekt eller andre, faller inn under originalforskning, og skal således ikke brukes. I tillegg hører den mer flanerende stilen hjemme annetsteds enn i leksika. Hvorvidt teksten blir levende eller ikke, er et spørsmål som generelt knytter seg til formuleringsevne. Imidlertid er det Wikipedias oppgave å informere og dokumentere ved hjelp av kildehenvisninger, ikke å underholde. Asav 4. okt 2011 kl. 01:23 (CEST)

Trist at du ser ut til å ta din tilflukt i hersketeknikker uten at du virker ha noen ide om hvem du ambierer å herske over. At du mener at en flanerende stil ikke hører hjemme her, er ditt problem som du gjør til wikipedias. Dette gir inntrykk av at du mener at et leksikon skal være tørr informasjon, skrevet så kjedelig og strømlinjeformet som overhode mulig. Du har nok en del å lære av Erik Henning Edvardsen her. Googl ham, så kanskje du forstår mer. Det er trist at slike interessante detaljer som han og andre føyer til føyses ut av andre under dekke av at de "forbedrer" wikipedia ved å trivialisere det. En godt skrevet artikkel med slike interessante data kan faktisk føre til at lesere ønsker å få vite enda mer, istedenfor at artiklenes språk ender som kjedelig, grå strømlinjet gørr. 46.66.229.102 4. okt 2011 kl. 09:11 (CEST)

P.S. Før du konkluderer med at jeg er Erik Henning, kan jeg forurolige deg med at det er jeg ikke. Jeg er en som hadde holdt på med wikipedia i mer enn seks år, før jeg ble lei av å måtte bruke tiden min på slike diskusjoner og teknikker som det jeg ser i denne tråden. Din «iver» etter å «forbedre» wikipedia ved å klistre maler med «kildeløs» overalt er typerende for de som sørget for at jeg gikk lei. Og ja, jeg *er* akademiker med mastergrad som er glad i faget mitt og trivdes med å dele kunnskap. Igrunnen nokså typisk for det blant annet den eneste frivillige bidragsyteren, Ulf Larsen, skriker etter, og jeg ble lei av fattiggjøringen av artikler ifm språkbruk blant annet. En annen del var diskusjonstyranniet og hersketeknikkene som ble brukt av de som ikke gadd å rette ting, men kun ville diskutere for å se sin egen stemme og vinne pyrrhosseire ala den Erasmus Montanus vinner med retorikken rundt Mor Nille.

Disse punktene var en stor del av grunnen til at jeg la opp. Nå er jeg sporadisk innom og retter av og til småtteri mens jeg leser. Staving og språkbruk. Innhold? Ikke mitt problem – jeg var en gang engasjert, nå bare ler jeg av feil og tenker at «de som hersker har fått det som de vil». Det å redigere under IP gir ellers mange morsomme opplevelser, jeg kan bare beklage merarbeidet for administratorer og patruljører, men nå slipper jeg i det minste ørkesløse, endeløse diskusjoner om bortimot ingenting eller ad hominem-angrep som var ment for å kneble. Det er også mer enn tydelig at administratorer og andre gjerne ikke en gang sjekker IP-bidrag skikkelig, men går ut fra at siden noen IP-brukere vandaliserer er alle IP-brukere ondsinnet. Nuvel, dem om det. Det er ikke mitt tap - lengre.

Om dere virkelig VIL gjøre noe for å beholde brukere, gjør noe med miljøet og kommunikasjonen, og da mener jeg ikke nødvendigvis kampanjer ala WikiLove eller slike som den JHS en gang satte opp. Se på tinget, for et år eller to siden ville brukere der ha våget komme med god kritikk. Nå er det bare de faste kritikerne som gjør det. Mvh 46.66.229.102 4. okt 2011 kl. 09:33 (CEST) som nok ikke kommer til hverken å skaffe seg fast IP eller bruker igjen.

Jeg får vel ile til både med å takke 46.66.229.102 for støtten, men også Asav for at han eller hun er atskillig mer ordentlig, redelig og konstruktiv enn hva jeg i de senere år har vært vant til på wikipedia. Etter å ha logget meg på i 2007, og frem til 2009 ha skrevet hundrevis av nye oppslag, hjulpet andre med oppretting, lesning og info, og ivret sterkt for leksikonprosjektet, opplevde jeg nettopp hva 46.66.229.102 skriver - maktsyke ungdomsskoleelever som administratorer. Folk som ikke visste hva kildekritikk var, og som trodde at alle trykte kilder var like sanne. Dermed mistet jeg lysten på å bidra. Jeg har således bare unntaksvis vært innom wikipedia, og er også spurt om å bli fagansvarlig for nettleksikonet til SNL (riktignok bare på Ibsen). Er uansett formidler på andre områder, både muntlig og skriftlig. --Erik Henning Edvardsen 4. okt 2011 kl. 12:05 (CEST)

Det er bare å beklage at dere oppfatter de andre bidragsyderne som maktsyke ungdomsskoleelever, som i motsetning til dere åpenbart mangler akademisk (ut)dannelse. Jeg for min del må bare fastholde at Wikipedia er et leksikon med visse leksikalske kriterier; om det nye nettleksikonet ikke er det, kan det umulig være av interesse her. Asav 4. okt 2011 kl. 18:25 (CEST)

Jeg kan bare slutte meg til det 46.66.229.102 og Erik Henning Edvardsen skriver. Jeg har ikke opplevd nøyaktig det samme som dem, delvis fordi jeg ikke er fagperson innenfor de feltene jeg stort sett har holdt på med, men bare den typiske, glade amatøren. Men jeg sitter og nikker til det de skriver. Jeg vil bare arrestere Erik Henning Edvardsen på én liten ting. Vi har nok hatt en del problematiske tenåringer, men i mine øyne er de verste gjerne folk i 30-40-årene. Det begynner å bli slitsomt å prøve å ignorere dette, og se at Wikipedia mister stadig flere gode bidragsytere. Blue Elf 4. okt 2011 kl. 18:39 (CEST)

Kommentar til Blue Elf: Vel, jeg tenkte nok mer på barnslig mentalitet, enn konkret på alder. For jeg aner ikke hvem de er som aldri skriver noe selvstendig, men har gjort det til hobby å stryke og forenkle andres tekster. Leksikalsk stil er ikke det samme som lovtekster, men det er så uvirkelig å bli beskyldt for synsing, at jeg nesten synes det lyder som en honnør. Den kunne jeg vel fått en slik virtuell wp-medalje for, som jeg ser at enkelte smykker brukersidene sine med. Dessverre tar de som påberoper seg janteloven, og føler seg tråkket straks noen våger å stille dem til ansvar, mye tid og tapper krefter. Når informasjonen uansett går tapt i ryddesjauene, blir resultatet nødvendigvis at en ikke lenger ser en hensikt i å bidra. Håper jeg har spart notatene mine etter intervjuet med Syvertsen, slik at jeg kan publisere dem i et blad eller en avis isteden. --Erik Henning Edvardsen 4. okt 2011 kl. 19:50 (CEST)

Jeg merker meg med uforfalsket glede at min diskusjonsside tiltrekker seg oppmerksomhet, men siden denne debatten åpenbart ikke dreier seg om artikkelen, men mer prinsipielle spørsmål, tror jeg den helst bør føres på Tinget, hvor flere får anledning til å delta. Dersom ingen har noen kommentarer til selve den opprinnelige saken, da. Asav 4. okt 2011 kl. 19:46 (CEST)

Jeg har selv ikke redigert på no-wiki på 13 dager. Mitt lengste opphold siden jeg ble aktiv for seks år siden ca. Jeg må si at mangelen på WP:TTIBM sliter stort. Det sliter stort at også folk ikke er mer åpne og spørrende. Asav, hva tror du EHE føler når man får en melding som dette «En generisk strek-illustrasjon kan ikke erstatte et portrett; i dette tilfelle tilføyet det altså ingen informasjonsverdi til saken.». Er det en undring her over hvorfor dette er brukt? Er det mulig at det faktisk kan gi informasjonsverdi til saken? Jeg vet ikke, men denne type kommunikasjon ser jeg på som uheldig. Jeg er dog veldig enig med deg i at Wikipedia baserer seg på de tre innholdskjerneverdiene verifiserbarhet, ingen original forskning og nøytralt ståsted (Wikipedia:Innholdspolitikk) som prinsipp. Om det du beskriver er påfuglspråk (I min Store norske ordbok sies det at dette begrepet brukes mest fam.-sammenheng: traktere) skal ikke jeg uttale meg om, men igjen så er det en kommentar som kommer på en måte som behandler mottageren på en mindre pen måte. Nsaa 4. okt 2011 kl. 22:05 (CEST)

Å traktere et instrument har enten noe mer virtuost over seg, eller uttrykker en mer voldsom måte å bruke instrumentet på. Derfor er det bl.a. vanlig å bruke ordet traktere om å spille bass eller trommer. Å spille et instrument virker noe mer forsiktig og pyntelig, men språkfølelse og språkbruk har også en individuell side - selv i leksikonartikler. Og mens traktere også betyr å servere noen, kan spille også være søle noe, f.eks. «gå til spille» eller «gråte over spilt melk». --Erik Henning Edvardsen 4. okt 2011 kl. 22:25 (CEST)

@Nsaa: Jeg vil minne om at avslutningen i Edvardsens første innlegg her lyder slik: «Hva er din faglige begrunnelse for fjerne alt dette? Visse kunnskaper om stoffet og respekt for andre skribenter kunne vel vært på sin plass før en gjør slike endringer?» Her insinueres det at en annen bidragsyder mangler faglig tyngde til å foreta denne typen redigeringer. I fortsettelsen fremhever han at han bidrar med tekst til andre publikasjoner (hvem gjør nå ikke dét?). En annen debattant mente det var relevant å fremheve at ha/un har en mastergrad. Hva angår strekillustrasjonen, kan du jo selv vurdere relevansen… Og hva angår begrepet traktere angår, vil de fleste regne det som argot. Asav 5. okt 2011 kl. 00:49 (CEST)

Når du fremdeles ikke ser hva som sies, men ser ut til å gå rett i skyttergraven og ta det meste i verste mening virker det ikke være mye håp for at du skal forstå hvordan din måte å kommunisere på oppfattes. Nå er det tre ulike som har prøvet si deg noe, og du ser det bare ikke. I de blindes land er i sannhet cyclopen konge. 2.150.183.107 5. okt 2011 kl. 00:55 (CEST)

Jeg akter virkelig ikke å debattere med anonyme innsendere på min egen diskusjonsside. Det er helt greit å se på de enkelte endringene jeg har foretatt i angjeldende artikkel; det blir noe helt annet enn en saksdiskusjon omkring generiske strektegninger og flanørstil enn hvordan jeg ordlegger meg overfor mer eller mindre saklig kritikk. Hvem er forresten konge i cyklopenes land?

Tilføyelse: Jeg finner det forøvrig fornøyelig at to splitter nye brukere (2.150.183.107 og Bruker:46.66.229.102) har funnet veien rett til denne diskusjonssiden, som ellers ikke er synderlig godt besøkt! Asav 5. okt 2011 kl. 01:07 (CEST)

@Asav: Jeg er enig med deg i at man bruker faglig pondus for å fremme urefererbare påstander ikke holder (vet ikke om det er tilfellet her, ikke gått inn i materien). Men ta da denne meldingen i beste mening og si at du gjerne vil se at stoffet referansebelegges med solide sekundærkilder og at eventuelt et fimiliært muntlig språk legges inn som han er blitt omtalt av xx som en flott traktør av xxx el.l.? Man kan godt bidra med anonyme bidrag. Det er tross alt innholdet som formidles som er det viktige ikke hvem. Det har vært et grunnleggende wiki-prinsipp siden starten. Det hadde vært veldig kjekt å møttes over en øl el.l. Jeg bor i Oslo og er relativ fleksibel. Nsaa 5. okt 2011 kl. 01:31 (CEST)

Det ville være hyggelig med en øl! Jeg holder akkurat på å avslutte et manus (som jeg håper å få levert på forlaget imorgen), men så burde det være fritt frem! Asav 5. okt 2011 kl. 01:34 (CEST)

Til info – fra Norsk biografisk leksikon: «Steinar Ofsdal kjennetegnes kanskje først og fremst ved sin musikalske allsidighet. Han er hovedsakelig fløytist, men spiller en rekke instrumenter som bl.a. cello, hardingfele, bass og munnharpe. Han trakterer en rekke ulike fløytetyper på et svært høyt nivå, fra norsk sjøfløyte til irsk tin whistle og kinesisk dizi.» (Mi utheving.) Ordet er altså ikke ubrukt, men heller ikke vanlig i leksikonstil. Når det gjelder det fjerna bildet: Vi har en lang (og etter mi mening noe for mild) tradisjon med å illustrere artikler med bilder som bare er så noenlunde relevante. Jeg synes det fjerna bildet – i mangel av noe annet – derfor kan benyttes for å illustrere en artikkel om en bassist. Jeg er imidlertid mer skeptisk til å plassere det i infoboksen. Hilsen GAD 5. okt 2011 kl. 08:27 (CEST)

Jeg er enig i at bilder som brukes som illustrasjoner (spesielt i lengre artikler) kan ha en noe løsere tilknytning til stoffet, men her var det jo - som du påpeker - plassert i infoboksen, hvor det ikke hører hjemme. Det burde jeg har presisert. Artikkelen i NBL du henviser til, er en såkalt utdypnigsartikkel. Om du leser videre i den, vil du finne endel vurderinger fra forfatterens side som åpenbart er preget av hans forkjærlighet for Ofsdal; her mangler det ikke på superlativer: han har samarbeidet med en rekke fremragende irske musikere, regnes som noe av det alle fremste , han trakterer instrumenter på et svært høyt nivå og spiller i den svært populære gruppen Bukkene Bruse (!)osv. osv. Et eksempel til efterfølgelse? Asav 5. okt 2011 kl. 09:06 (CEST)

Jeg er enig i at NBL ofte har en bejublende og uleksikalsk stil, men jeg synes ikke det vedkommer verbet «traktere». Jeg mener det er et heilt kurant ord for å skape variasjon i en tekst. Hilsen GAD 5. okt 2011 kl. 11:10 (CEST)

Poenget mitt var forsåvidt et annet, nemlig at dette er et brukerbidrag til NBL, og ikke redaksjonelt stoff, som er adskillig mer nøkternt. Men hovedpoenget er også et annet, som truer med å gå tapt her: Se på de redigeringene jeg har foretatt i sin helhet- de går ut på helt andre ting enn å rette opp dette ene ordet!

PS.: Jeg fjerner fra nå av anonyme innlegg og åpenbare sokkedukke-skriverier. Jeg slår med andre ord på spam-filteret :) Asav 5. okt 2011 kl. 18:11 (CEST)

Jeg tenkte i utgangspunktet at jeg skulle ta skuffelsen over endringene i mine skriverier med det milde, men da den selvgode administratormentaliteten, som er i ferd med å ødelegge wikipedia, dukker opp også her, får jeg gripe saken an med rene ord. Ja, Bruker:Asav, det falt deg nok tungt for brystet at jeg etterlyste faglig begrunnelse for fjerne tekst i mine skriverier. Og videre slår jeg fast at: ”Visse kunnskaper om stoffet og respekt for andre skribenter kunne vel vært på sin plass før en gjør slike endringer?” Dette er faktisk et synspunkt en burde tatt seg ad notam, men i stedet for å gjøre rede for kompetansen, svare på spørsmålet, eller kanskje aller best; kikke deg selv etter i teksten, turer du i vei og blir fornærmet.

Mot andre skribenter vil du ikke diskutere fordi de er anonyme. Har det aldri slått deg at din egen identitet er holdt like skjult gjennom bruken av pseudonym som disse tallkombinasjonene: Asav, 46.66.229.102 og 2.150.183.107 er akkurat like lite å bli klok på. Her er jeg alene om å fremstå med fullt navn, som enhver kan vite identiteten til, google eller knuse kneskålene på. Samtidig er det en både sjofel og uriktig påstand at jeg har skrevet under dekke av egen ”pondus”. Det er vel tvert imot noen ganske andre som opphøyer seg selv, dersom en tør se bedre etter?

Mitt poeng er ganske enkelt, at hadde det vært en person med ambisjoner som rockehistoriker, så hadde vedkommende ikke like lett stemplet informasjonen som gis som irrelevant. Det har faktisk kostet meg litt å finne frem til deler av stoffet her. Og så viktig synes en av Norges fremste gitarister dette var, at han – som hadde Tore Syvertsen som manager – har vært inne og korrigert meg på et punkt, som han åpenbart har rett i. Jeg kjenner ham ikke personlig, men fikk vite det av en felles bekjent, som nylig besøkte ham i USA, så jeg får være taktfull nok til ikke å røpe navnet, men det dreier seg altså om signaturen Bruker:Arnefar.

Utenfor rockehistorikernes og -musikernes sirkler er det vel få i dag som vet hvilken sentral person Tore Syvertsen har vært – og fremdeles er innen internasjonalt musikkliv. Ettersom han i flere decennier har hatt sin base i Tyskland og Spania, har selv rockipedia/rockheim, groove, mic, progrock og discogs måttet nøye seg med å etablere mer eller mindre tomme presentasjonssider for ham. Jeg har gjort nøyaktig slik en må gjøre når en skaffer data til leksikalske oppslagsverk – søke kildene i ulike publikasjoner, stedlige arkiv, og ved googling på nettet.

Og ditt eget slurv da, som du med alle dine henvisninger til egne, fortreffelige rettelser likevel ikke ser? Jeg skrev f.eks. at Tore Syvertsen overtok som bassist i The Prudence, da deres egen bassist mistet tre fingre på kappsaga. Managerens første opptreden med gruppa skjedde i Munch-museet, noe jeg ikke forteller, til tross for at jeg selv var til stede og hørte annonseringen. I stedet har jeg, slik en skal, gjengitt informasjonen etter intervju med Syvertsen, hvor han knyttet dette til avskjedsturnéen uten å nevne hva som var første konsert med Åge Aleksandersen & Co. Den som foretar endringer i andres arbeider bør gjøre det med pietet og nøyaktighet. Men i din hastige iver etter sjablongmessig rettelse av mitt bidrag har du vel kommet i skade for å fjerne siste vesentlige del her, slik at setningen er blitt hengende i lufta: ”Tore Syvertsen overtok på bass i The Prudence da bassisten deres Kjell Ove Riseth.”???!!! Forstå sammenhengen og informasjonsverdien den som kan.

Den som hevder at "å traktere et instrument" er argot, altså slang, kodespråk eller sjargong, kan vel bare sjekke med en lingvist. For meg personlig lyder det litt frøkenaktig når det rettes til at han ”spilte bass med Jumbo”, som faktisk er omtalt som Norges første heavyrockere. Det kan altså synes som om du har fått en mal til å tre ned over hva det enn skal være, som du mener er riktig i oppslagsverk, og i stedet for å bidra på wikipedia med nyskrevne artikler innenfor felter du behersker, kaster deg over andres skriverier med det siktemål for å forenkle og fjerne alt som avviker fra egen stil. Problemet er at verken innholdet eller språket blir mer leksikalt, men snarere bare fargeløst og barnslig.

• Ved å ta vekk hva språket byr på av variasjoner og muligheter, blir det også temmelig kjedelig.
• Setningene blir oppstykket, isolerte oppramsinger, som ikke lenger danner noe sammenhengende, lesbart hele.
• Setningene kunne like gjerne vært nummerert og satt under hverandre i rekkefølge som referat.
• For å få til telegrafstilen innfører du mange preposisjoner, som kun fremstår som underlig lesning: … spilte på bass med …”

Jeg gidder ikke bruke mer tid på dette eller på mitt tapte oppslag, men kjære pseudonym, som stempler for uleksikalske, navngitte skribenter/forfattere som nyttiggjør seg ordforrådet i norsk, som herjer i andres artikler under påstand av å fjerne uvesentligheter og rene spekulasjoner, og som blir såret over å bli konfrontert med hva slags kunnskaper som ligger til grunn for vurderingene, kan du gjøre rede for hva som skulle være leksikalt ved å fjerne opplysningen om en omtalt persons fødselsår? Har du aldri sett etter hvordan en presenterer ektemaker både med dato og år for giftemål, fødsels- og evt.dødsår i andre oppslagsverk som SNL, NBL og HIS?

For å konkludere dette med å ha visse kunnskaper om emnet: En rockehistoriker ville selvfølgelig ha gått atskillig mer nennsomt til verks, utvist en annen tålegrense for hva som var irrelevant stoff, og sett verdien i de fakta som gis. Jeg har i de siste år ikke skrevet mye på wikipedia, men det er fremdeles noen få røde ord i mine artikler, som jeg tenkte å gjøre blå. Det er imidlertid ikke så mye igjen av lysten til å utsette meg for det, da en nesten må regne med at skriveriene blir korrumpert. --Erik Henning Edvardsen 9. okt 2011 kl. 11:00 (CEST)

Jeg skulle ønske...

at du kanskje kunne ha lyst til å skrive om visa om Håvard Hedde :) Jeg snublet over artikkelen om ham og oppdaterte den litt, men ser mange kronkler rundt visen. Ulike versjoner med ulike antall vers, skrevet mens han levde eller ei osv. Og da er jeg på dypt vann. Kan du sette den på en todo-liste eller noe slikt, tror du? :) Mvh Noorse 2. feb. 2014 kl. 01:22 (CET)

Kjære Noorse. Det er klart jeg gjerne skulle skrevet om dette når du spør, gode venninne. Men jeg ga jo opp skribentgjerningen på WP for flere år siden, etter meningsløs krangel med enkelte administratorer. Disse kunne plutselig ha fjernet infobokser eller gjorde annen «herverk» i det jeg hadde lagt ned tid og arbeid i, og som var helt korrekte opplysninger. Du har vel registert at jeg fra tid til annen har vært innom og lagt inn realopplysninger eller rettet åpenbare feil? Sist var det om den berømte Arnold van Gennep, som feilaktig sto oppført som fransk forfatter, (ha-ha), uten fødsels- og dødsdata, og med bare en setning om at han fant på begrepet overgangsriter. Det foregår altså slik at hvis jeg ved googlesøk får treff på WP og ser det er åpenbare feil og mangler, som jeg kan rette opp og ikke tar for tungt om noen ødelegger, så order jeg opp.

Jeg har jo konto på fem-seks språk, men de andre var bare for supplement, så det var i hovedsak på den norske at jeg opprettet nye oppslag. Jeg føler meg veldig på avstand nå, men jeg leste også hva som sto om Håvard Hedde, og det var jo ganske bra. Jeg kan love at jeg skal vurdere forslaget ditt, og takker for tilliten, men akkurat nå har jeg ikke tid. Jeg skal nemlig lede en tur for lærere til Roma. Jeg får se når jeg kommer tilbake. --Erik Henning Edvardsen (diskusjon) 3. feb. 2014 kl. 06:56 (CET)

Svanhild (komedie) i Mal:Nye

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Svanhild (komedie) har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på våre løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen M O Haugen (diskusjon) 17. mar. 2014 kl. 19:56 (CET)

Kjære M O Haugen. Dette var da en veldig hyggelig melding å motta. Jeg er nesten litt beklemt siden jeg ikke lenger er så aktiv på Wikipedia. Jeg tenkte også jeg burde ha gitt flere opplysninger. Men fordelen med dette nettstedet er jo at det er så lett å fremkomme med nye, aktuelle emner, og at oppslag lar seg bygge ut på et senere tidspunkt.--Erik Henning Edvardsen (diskusjon) 17. mar. 2014 kl. 20:15 (CET)

Gamle synder

Hei. Vi som har vært med (for?) lenge har vel en del artikler som vi har lagt mye jobb inn i - men har glemt å skrive inn noe om hvor vi har bakgrunnsmaterialet fra. (Selv oppdager jeg stadig vekk at jeg til og med har glemt eller forlagt det jeg brukte).

Jeg har en stor diskusjon gående på Tinget der jeg håper å få en brukbar tilnærming i stedetfor øyeblikkelig perfeksjonisme. Jeg antar der kan være opp mot 25 000 artikler som skal gjøres noe med. Men mye kan lettes ved at den opprinnelige artikkelstarter oppgir kildematerialet, slik at den som skal jobbe videre med saken i det minste har det å holde seg til. Artiklene jeg har sett av dine er velskrevne og stemmer overens med det lille jeg måtte ha av kunnskap, men ofte akk så kildeløse. Er der håp om at du kan hjelpe? Mvh: --Bjørn som tegner (diskusjon) 6. aug. 2014 kl. 12:10 (CEST)

Hei Bjørn som tegner. Husker at vi har hatt meningsfulle ordvekslinger tidligere, og igjen takk for hyggelige ord. GIkkså lei av enkelte administratorer på WP at jeg har sluttet å skrive der. Det er bare unntaksvis at jeg fester noe til disse sidene nå, men det er klart jeg hjelper med kildehenvisninger om det er noe jeg kan bidra med. Er det noen helt spesifikke mangler du sikter til? --Erik Henning Edvardsen (diskusjon) 6. aug. 2014 kl. 13:53 (CEST)

Det gjaldt i denne omgang Christian Holst (kammerherre)‎, men hvis du hadde det som meg, så var ikke kilder den store bekymringen på den tid. Bedre å være i forkant med utviklingen - og den går mot at alt nytt (og gammelt) skal kildebelegges, mens disputten går på hvordan oppnå det. Uansett går det på WPs etterrettelighet og troverdighet som nok er svakere uten oppgitte kilder enn med. mye å ta fatt på - og så diskuteres det hele tiden. --Bjørn som tegner (diskusjon) 6. aug. 2014 kl. 14:21 (CEST)

Jeg er fra bøkene mine vant til å bruke henvinger, men i dette oppslaget var nok så langt fra alle formuleringene mine. Imidlertid har jeg satt inn både noen henvisninger og en litteraturliste. Mye av det øvrige stoffet er vel fra Norsk Biografisk Leksikon og fra J.B. Halvorsens Norsk Forfatter-Lexikon bd. 2, s. 729-732. Og så rettet jeg litt på noen formuleringer, men den burde nok vært skrevet kraftig om. Ser det kunne gjort seg med et portrett også. Sist jeg la inn bilder syntes jeg det var litt krøkkete, og i tillegg satt det en fyr borti Brasil og slettet over hundre år gamle fotografier, som for lengst hadde falt i det fri. Kanskje jeg gjør et forsøk til når jeg for bedre tid.--Erik Henning Edvardsen (diskusjon) 6. aug. 2014 kl. 21:32 (CEST)

Takk for alt som er gjort. Historie er bare delvis mitt bord: Det går helst på kunst og kunstnere for tiden. Men også der er det historie og kildegraving - og spor av en lei vane med å skylde på/takke Google uten å få med seg lenker. Der er en del etterarbeide som gjenstår.

Billedbanken min med selvtatte bare vokser: Til og med med ny og brukervennlig prosedyre, er det ikke helt enkelt før der går rutine i det - og der sier alderen at antall repetisjoner øker før det sitter. Men det er trolig verd å prøve hvis du har noe som lett slipper gjennom opphavsregelverket. --Bjørn som tegner (diskusjon) 6. aug. 2014 kl. 22:23 (CEST)

Benny Andersson

Hei! Jeg ser du er aktiv igjen med artikkelen om Hep Stars. Kanskje dette er tidspunktet for et spørsmål?

Det ser for meg ut som om du avbrøt en redigeringssekvens i artikkelen om Benny Andersson i slutten av november (29. nov. 2014 kl. 19:39). Da har du slettet endel fakta (sannsynligvis for en omredigering?) - og blant annet etterlatt en halv-setning som henger i luften : Det originale Hep Stars ble splittet tidlig på høsten 1969. De andre bandmedlemmene har .

Dette her er stoff du normalt har hatt en god hånd om, og det er derfor jeg kvier meg for å tilbakestille. Vil du se om du kan fullføre slik du mente? TorSch (diskusjon) 18. jan. 2015 kl. 12:15 (CET)

Fint med tilbakemeldingen. Jeg vet ikke hva som har skjedd - enten en feil ved lagring eller en annen form for avbrudd, - sosiale avbrytelser kanskje? Av ulike grunnen sluttet jeg å være aktiv på wikipedia for flere år siden, så nå er jeg bare unntaksvis innom for å korrigere eller feste opplysninger til leksikonet som jeg synes bør være tilgjengelig for flere. Dermed har jeg nok vært atskillig mindre påpasselig med å sjekke opp mine egne bidrag. Jeg skal selvfølgelig straks ta opp tråden og få orden på Benny Anderssons vita. Takk skal du ha Tor. --Erik Henning Edvardsen (diskusjon) 18. jan. 2015 kl. 13:43 (CET)

Bannerlenke

Hei, lenken i banneret øverst på siden din er tilsynelatende feil... Den fører til 4ings diskusjonsside... Klipp&lim-feil kanskje? 176.11.138.170 18. jan. 2015 kl. 12:56 (CET)

Takk skal du ha. Dette var jeg slett ikke klar over, men det skulle være rettet nå. :) --Erik Henning Edvardsen (diskusjon) 18. jan. 2015 kl. 13:32 (CET)

Flytting av Fredag den 13de

Hvorfor flyttet du Fredag den 13de til Fredag den 13de (film). Dette er jo fremdeles bare en omdirigeringsside. Den som kun heter Fredag den 13de burde da bli pekerside.--Ezzex (diskusjon) 13. mar. 2015 kl. 11:17 (CET)

Jeg endret oppslaget Fredag den 13de til Fredag den 13 (Film) for å skille den ut fra ulykkesdagen med oppslaget Fredag den 13. som er et begrep eller en forestilling. Det å skrive 13de i en norsk tittel er egentlig ikke gangbar rettskrivning. Det er en ortografi som ble forlatt for mer enn hundre år siden. Den omredigeringssiden som du nevner gikk så vidt jeg oppfattet til grøsserfilmen Fredag den 13de, men ble da jeg altså flyttet den siden til Fredag den 13de (film) lot jeg denne følge med. Du får nå bare endre som du vil. Ellers kan jeg jo godt tenke meg at folk flest har bedre nytte av å ha omredigeringssiden fra Fredag den 13de til forestillingen Fredag den 13. enn til filmen? --Erik Henning Edvardsen (diskusjon) 14. mar. 2015 kl. 14:04 (CET)

Digipak

Hei, Erik. I artikkelen Digipak har du et avsnitt om Utbredelse. Lest kritisk framstår det avsnittet både som trendanalyse uten kildeavgivelser og som en subjektiv vurdering.

I tråd med Wikipedias regler om objektivitet, nøytralitet og verifiserbarhet er det ideelt sett ikke ønskelig med slike resonnerende seksjoner. Det er selvfølgelig ingen stor sak, men det er likevel greit å være oppmerksom på dette. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 30. mar. 2015 kl. 13:44 (CEST)

Hei M O Haugen. Jeg har lest gjennom passasjen og innsett at du har fullstendig rett. Derfor har jeg også endret teksten. Håper dette løste problemet, men du kan jo også selv gå inn og forbedre hva du synes ikke er etter lærebok, eller som rett og slett kan formuleres bedre. Jeg kan ikke si annet enn at jeg burde sett det selv hvorledes dette bar galt avsted, men takk for påpekningen. --Erik Henning Edvardsen (diskusjon) 30. mar. 2015 kl. 22:29 (CEST)

Leprechaun

Hei,

jeg skal de neste ukene arbeide med artikkelen om leprechauns. Jeg vil da legge inn en del nytt, men også fjerne og omformulere noe av det du har skrevet. Vil gi beskjed når jeg føler meg ferdig, så kan du evt endre/gi beskjed om det er noe du er uenig i.

Vennlig hilsen

Emilie Ruud masterstudent i kulturhistorie, UiO— Dette usignerte innlegget ble skrevet av EmilieRuud (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Okay. Jeg er ikke ofte inne på wikipedia, og har vel tapt litt interessen. Skriver bare unntaksvis, og var i det hele tatt litt i tvil om dette var noe tema for norsk Wikipedia. Ser du må ha gjort noen endringer, og det er sikkert vel og bra. Leser siden. --Erik Henning Edvardsen (diskusjon) 17. sep. 2016 kl. 15:06 (CEST)

I andre avsnitt av innledningen har du gjentatt det samme som sto fra før, men med en henvisning til, som er verdifull. Men nå står det to ganger at de hverken er gode eller onde, og to ganger at de forsøker å lure folk. Det ble jo litt rart? --Erik Henning Edvardsen (diskusjon) 17. sep. 2016 kl. 15:18 (CEST)

Norwegian Wood (norsk Beatlesfanklubb)

Hei. Du startet artikkel om Norwegian Wood (norsk Beatlesfanklubb) tilbake i 2008, men det eksisterer en enda eldre artikkel Den Norske Beatles-klubben. Dette er vel samme klubb, så det bør kun være én artikkel. Siden den andre artikkelen er eldre, kunne du skrive inn der det du synes mangler og så kan vi slette "din" artikkel? Angående artikkelnavn er det alltids mulig å flytte til nytt navn senere, det viktigste er å få samlet alt stoff i én artikkel med riktige bidragsytere kreditert i historikken. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 8. jul. 2017 kl. 00:23 (CEST)

Okay, var ikke klar over dette, men jeg skal sjekke både navn og innhold. Om det bare er fanzinet og ikke klubben som heter Norwegian Wood, så er det også mulig å lage et oppslagsord relatert til dette. Mitt inntrykk er at utgivelsene av bladet er viktigste aktivitet og at selve klubben er temmelig uvirksom, kanskje med unntak for et årlig treff? Jeg kommer tilbake med en løsning på problemet ganske snart. --Erik Henning Edvardsen (diskusjon) 8. jul. 2017 kl. 15:52 (CEST)

Supert. Ikke noe hastverk. Vi har jo hatt to artikler i snart 10 år, så noen dager eller uker til går helt sikkert bra ;-) --Wikijens (diskusjon) 8. jul. 2017 kl. 15:57 (CEST)

Den andre artikkelen er for øvrig startet av Bruker:Terje Fjellid, men han har ikke redigert her siden 2009. --Wikijens (diskusjon) 8. jul. 2017 kl. 15:58 (CEST)

Da har jeg sjekket opp kildene og gjennomgått begge artikler. Jeg synes det er et poeng at tidsskriftutgivelser får selvstendige artikler, uansett om det er interesseorganisasjoner, ideologiske partier og foreninger eller kommersielle som står bak. Dermed har jeg kommet til at tidsskriftet og Beatles-klubben bør ha hver sine oppslag, og så har jeg ordnet opp med begge oppslag. Tidsskriftartikkelen har jeg flyttet til Norwegian Wood (fanzine), slik oppslagene kan stå hver for seg uten overlapping. Dette med hvem som er president og medlemmer i fanklubbens styre og hvem som er sjefsredaktør og medlemmer av redaksjonen kunne kanskje vært slettet, men skribenten bak fanklubbartikkelen har vært så opptatt av hvem som har vært med og når vedkommende er født, at lot jeg det stå uendret der. Så hentet jeg kun over hvem som etter reorganiseringen i 1988 har vært redaktører (sjefsredaktører) til tidsskriftartikkelen, og i hvilken periode. --Erik Henning Edvardsen (diskusjon) 8. jul. 2017 kl. 19:51 (CEST)

To artikler om Allers som med fordel kan flettes sammen

Har fylt ut og utbedret oppslaget om Illustreret Tidende og ble oppmerksom på at det er to oppslag på Allers, hvor den andre kalt Allers Familie-Journal gjerne må utgå. Ukebladet var bare dansk inntil 1897, da det ble startet en egen norsk avlegger av Carl Aller's illustreret Familie-Journal. --Erik Henning Edvardsen (diskusjon) 9. jul. 2017 kl. 11:50 (CEST)

C. Angerer & Göschl i Mal:Nye

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel C. Angerer & Göschl har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen M O Haugen (diskusjon) 16. feb. 2018 kl. 13:39 (CET)

Blemmya

Hei, jeg tenkte å foreslå at artikkelen om Blemmya burde vises fram i mal:Nye som gode eksempler på vår løpende artikkelproduksjon. Men den burde hatt 1-2 gode kilder før de kan vises fram der. Får du fikset noen kilder, tror du!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 21. mar. 2018 kl. 18:09 (CET)

Kjære M.O. Haugen. Jeg skal straks se å få satt inn flere kilder. Det var da jeg tilfeldig kom over en artikkel i Arbeiderbladet fra tidlig 1960-tall, som omhandlet skiapoder, at jeg ble oppmerksom på at svært få av de middelalderlige forestillingene om vanskapte mennesker var definert på norsk wikipedia. I første omgang var jeg mest opptatt av å få definert de ulike mytiske skapningene. Senere tenkte jeg å fylle på med mer stoff om hva disse forestillingene er uttrykk for, og med flere kildehenvisninger etter hvert. Jeg skrev nettopp et nytt oppslag om kynokefalier da jeg så den hyggelige meldingen fra deg. --Erik Henning Edvardsen (diskusjon) 25. mar. 2018 kl. 11:48 (CEST)

Blemmya i Mal:Nye

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Blemmya har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen M O Haugen (diskusjon) 27. mar. 2018 kl. 17:57 (CEST)

Share your experience and feedback as a Wikimedian in this global survey

Hello! The Wikimedia Foundation is asking for your feedback in a survey. We want to know how well we are supporting your work on and off wiki, and how we can change or improve things in the future. The opinions you share will directly affect the current and future work of the Wikimedia Foundation. You have been randomly selected to take this survey as we would like to hear from your Wikimedia community. The survey is available in various languages and will take between 20 and 40 minutes.

Take the survey now!

You can find more information about this survey on the project page and see how your feedback helps the Wikimedia Foundation support editors like you. This survey is hosted by a third-party service and governed by this privacy statement (in English). Please visit our frequently asked questions page to find more information about this survey. If you need additional help, or if you wish to opt-out of future communications about this survey, send an email through the EmailUser feature to WMF Surveys to remove you from the list.

Thank you!

WMF Surveys, 29. mar. 2018 kl. 20:40 (CEST)

Reminder: Share your feedback in this Wikimedia survey

Every response for this survey can help the Wikimedia Foundation improve your experience on the Wikimedia projects. So far, we have heard from just 29% of Wikimedia contributors. The survey is available in various languages and will take between 20 and 40 minutes to be completed. Take the survey now.

If you have already taken the survey, we are sorry you've received this reminder. We have design the survey to make it impossible to identify which users have taken the survey, so we have to send reminders to everyone. If you wish to opt-out of the next reminder or any other survey, send an email through EmailUser feature to WMF Surveys. You can also send any questions you have to this user email. Learn more about this survey on the project page. This survey is hosted by a third-party service and governed by this Wikimedia Foundation privacy statement. Thanks!

WMF Surveys, 13. apr. 2018 kl. 03:38 (CEST)

Your feedback matters: Final reminder to take the global Wikimedia survey

Hello! This is a final reminder that the Wikimedia Foundation survey will close on 23 April, 2018 (07:00 UTC). The survey is available in various languages and will take between 20 and 40 minutes. Take the survey now.

If you already took the survey - thank you! We will not bother you again. We have designed the survey to make it impossible to identify which users have taken the survey, so we have to send reminders to everyone. To opt-out of future surveys, send an email through EmailUser feature to WMF Surveys. You can also send any questions you have to this user email. Learn more about this survey on the project page. This survey is hosted by a third-party service and governed by this Wikimedia Foundation privacy statement.

WMF Surveys, 20. apr. 2018 kl. 02:47 (CEST)

Covfefe nominert for sletting

Hei Erik Henning Edvardsen! Jeg har nominert Covfefe, en artikkel du opprettet, for sletting. Jeg ser ikke av artikkelen at det fremgår at den passer inn i Wikipedia, og ønsker derfor en diskusjon rundt artikkelen (se for øvrig Wikipedia:Relevanskriterier). Jeg har gitt min forklaring på Wikipedia:Sletting: Covfefe. På den siden er du velkommen til å ytre din mening, og husk at dette ikke er en avstemning, men en diskusjon. For å vise at du ønsker at artikkelen skal beholdes, lim inn: *{{sb}} – Sett inn dine argumenter her ~~~~ på slettesiden og erstatt «Sett inn dine argumenter her» med hvorfor du mener den bør beholdes. Om du mener den kan slettes, bytt ut {{sb}} med {{ss}}. For mer informasjon, kontakt meg på min brukerdiskusjon eller les Wikipedia:Sletting. Asav (diskusjon) 19. mai 2018 kl. 04:59 (CEST)

Kryptikon nominert for sletting

Hei Erik Henning Edvardsen! Jeg har nominert Kryptikon, en artikkel du opprettet, for sletting. Jeg ser ikke av artikkelen at det fremgår at den passer inn i Wikipedia, og ønsker derfor en diskusjon rundt artikkelen (se for øvrig Wikipedia:Relevanskriterier). Jeg har gitt min forklaring på Wikipedia:Sletting: Kryptikon. På den siden er du velkommen til å ytre din mening, og husk at dette ikke er en avstemning, men en diskusjon. For å vise at du ønsker at artikkelen skal beholdes, lim inn: *{{sb}} – Sett inn dine argumenter her ~~~~ på slettesiden og erstatt «Sett inn dine argumenter her» med hvorfor du mener den bør beholdes. Om du mener den kan slettes, bytt ut {{sb}} med {{ss}}. For mer informasjon, kontakt meg på min brukerdiskusjon eller les Wikipedia:Sletting. Asav (diskusjon) 19. mai 2018 kl. 22:31 (CEST)

Brand (Ibsen)

Takk for interessant bidrag om tilblivelsen. Seksjonen er imidlertid bare delvis skrevet i leksikalsk form og det kan se ut til at det trekkes en konklusjon for egen regning (altså uten kilde). Jeg merket derfor seksjonen med «objektivitet». Taggen kan fjernes så snart dette er oppklart. --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jan. 2019 kl. 13:57 (CET)

Hei. Ja, jeg satte bare inn den opplysningen for å ta vare på en kilde i et blad jeg måtte kvitte meg med. Resten, som ikke er for min regning, mener jeg er fra Ibsenårbok som jeg ikke har for hånden fordi hele biblioteket er pakket ned, men det er også nevnt i anmeldelser fra den gang. Kan hende det letteste nå blir å belegge dette med kommentarbind 5k i Henrik Ibsens skrifter.

Jeg tenkte det i det hele tatt burde gjøres mer med dette kapittelet, referanse til den angjeldende utgivelsen i 1907, men også fortelle mer om endringene i det stykket ble omgjort til drama. --Erik Henning Edvardsen (diskusjon) 26. jan. 2019 kl. 09:22 (CET)

Jeg valgte like gjerne å lage et eget oppslag for Episk Brand. Det er jo et viktig og helt selvstendig verk, temmelig ulikt Brand. Et dramatisk Digt. --Erik Henning Edvardsen (diskusjon) 26. jan. 2019 kl. 22:09 (CET)

We sent you an e-mail

Hello Erik Henning Edvardsen,

Really sorry for the inconvenience. This is a gentle note to request that you check your email. We sent you a message titled "The Community Insights survey is coming!". If you have questions, email surveys@wikimedia.org.

You can see my explanation here.

MediaWiki message delivery (diskusjon) 25. sep. 2020 kl. 20:53 (CEST)

Thora Hansson og Camilla Wiese

Hei, jeg kom nettopp – ad omveier, slik det ofte er – inn i artikkelen om Camilla Wiese. Informasjonen om «spøkelsesstemmen i Peer Gynt» er morsom, men den burde absolutt ha vært kildebelagt, spesielt en slik setning: «… mens publikum undret seg over hvordan hun var i stand til så synge med slik klokkeklar røst». Jeg ser du har vist til Riley, men hun har, såvidt jeg har lest meg til, i min flagring på nettet i kveld, fått informasjonen av deg? (Hun har også lagt inn informasjon på sin nettside/blogg, uten noen kildehenvisning) Samme informasjon er også lagt inn i artikkelen om Thora Hansson. Mitt spørsmål er: Hva er din kilde? Kan du vise til noe skriftlig, tilgjengelig materiale, så hadde det vært bra! Kjersti L. (diskusjon) 7. feb. 2021 kl. 19:39 (CET)

Da har Bruker:Pmt funnet en kilde, og jeg har lagt den inn, med sitat. Setningen om at du har informert Riley har vel ikke noe i et leksikon å gjøre? Ihvertfall ikke uten kilde. Umulig å verifisere, da. Ka du tru? Kjersti L. (diskusjon) 7. feb. 2021 kl. 21:36 (CET)

Jeg har flere kilder. En hovedkilde er en bok av teatermannen Rulle Rasmussen, som selv var tilstede på premieren til Peer Gynt på Christiania Theater i 1876. Så mener jeg også å ha en avisartikkel om det samme. Ellers har jeg selv skrevet om premieren i Museumsbulletinen. Det gjorde jeg etter at jeg fikk overraskende besøk av Lucinda Riley, som ba meg fortelle noe interessant om Ibsen i Christiania i 1870. I den perioden var han kun på et sommerbesøk i 1874, så jeg spurte om hun ville høre noe fra spilling av stykkene hans i stedet. At hun gjør rede for opplysningene bakerst i sin skjønnlitterære bok, er selvfølgelig ikke så mye hjelp i. Og det var fordi hun ikke fikk med seg at sangerinnen var kjent, at jeg selv grep fatt og skrev i Museumsbulletinen og på wikipedia for å rette opp i den misforståelsen. For øyeblikket er dessverre håndbiblioteket vårt på jobben pakket ned. Det har det vært i ganske nøyaktig to år nå. Finner jeg min egen artikkel på mitt hjemmekontor, kan jeg jo supplere med kildene fra litteraturlista der, ellers må jeg prøve å finne disse digitalt, evt. vente til vi litt senere i år får tilgang på bøkene igjen. Jeg aner ikke hvorfor jeg ikke fikk satt kildene på plass med det samme, men da var vel tanken at det skulle suppleres, men at det rett og slett ble glemt? --Erik Henning Edvardsen (diskusjon) 7. feb. 2021 kl. 22:21 (CET)

Takk, fint med tilleggskilde. Jeg har "wikifisert" kildehenvisningene nå, til vanlig innlegging av ref. i løpende tekst. Kjersti L. (diskusjon) 8. feb. 2021 kl. 15:07 (CET)

Takk for påvisning av mangelen og for samarbeidet om å få orden på dette. Greit med to fotnoter, men ble det ikke likevel litt rart? Jeg kjente ikke til at Heltberg hadde sitert Rulle i Muntre minner fra norsk teaterliv, og det er fint å ta vare på denne. Men det står bare forfatteren, uten å opplyse hvem det er. Dermed virker det som om det er Heltberg. Det var derfor jeg satte inn et op. cit. Jeg vil ikke blande meg inn i din løsning, men hva med å gi sitatet tilbake til Rulle? Du kan gjerne sette sitatet inn i teksten også, med henvisning til ham. Så kan Heltberg enten få en opplysning om op. cit. eller i det minste bli ført opp i litteraturlista. Når jeg finner igjen resten av mine kilder lover jeg å sette disse inn i litteraturlista også. --Erik Henning Edvardsen (diskusjon) 8. feb. 2021 kl. 16:59 (CET)

Norveg. Tidsskrift for etnologi og folkloristikk i Mal:Nye

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Norveg. Tidsskrift for etnologi og folkloristikk har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen M O Haugen (diskusjon) 14. sep. 2022 kl. 18:49 (CEST)

Takk for oppmuntringen M O Haugen. Jeg er dessverre ikke så aktiv på WP som jeg var for tolv-fjorten år siden, men mottok faktisk i dag forespørsel fra leder av Garborgsenteret om å holde foredrag om bruk av digitale ressurser for det nasjonale litteraturnettverket om noen uker. Arrangementet finner sted i Vinje, og nettverket består av landets litterære museer og -sentre. Det var både et ønske om at det skulle fokuseres på hvordan vi kan drive formidling gjennom å beskrive institusjonene, forfatterne, bøker og diktverk på Wikipedia, og hvordan vi ved å kombinere fornuftige søk i Nasjonalbibliotekets avisskanninger og i de ulike kildegruppene på digitalarkivet, kan drive aktiv forskning og finne svar på ulike spørsmål og bidra til kunnskapsutvikling internt. Jeg svarte selvfølgelig ja til utfordringen, og håper det resulterer i flere dyktige skribenter som via leksikonet vil dele sin viten med allmennheten. --Erik Henning Edvardsen (diskusjon) 14. sep. 2022 kl. 20:17 (CEST)

Du kan hilse henne at jeg gjerne tar turen for å snakke om serien min med Duun-artikler, som jeg i all beskjedenhet tror er state of the art Wikipedia-arbeid. Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. sep. 2022 kl. 20:23 (CEST)

Å ja, det hadde vært kult om du kunne gjort det. Jeg sjekket raskt ut litt av hva du har gjort, og det er kjempeflott. Jeg kunne nok også hatt godt av å lære litt av deg. Dessverre er jeg redd Det nasjonale litteraturnettverket må ha det til gode, for programmet for de to dagene i Vinje er visstnok fullt. Men jeg skal tipse vår Garborg-venninne som leder nettverket om hva du har gjort og at du er villig til å stille opp. Kanskje viser også jeg til ditt eksempel i det jeg formidler. Jeg fikk 30 minutter til mitt foredrag, som er ti minutter mer enn min Ibsen-kollega fikk. Ettersom det jeg sier ved denne anledning er det eneste som tar for seg digitale plattformer, kan det godt være at det blir hovedtema for et kommende møte. Vi pleier å treffes to ganger i året. Det har vært lite om Olav Duun i vår krets, men det var noen innom for en del år siden som ivaretok ham - i hvert fall i det større Nordiske nettverket for litterære museer, som nå synes temmelig dødt. Slik jeg har oppfattet engasjementet for Olav Duun - ikke som noe fast museum - er kan hende Foreningen for Nordens litterære selskaper det rette fora? Jeg holdt et par foredrag for litteraturselskapene på Biskops Arnö i 2009 og på Snekkersten i 2011, men har ikke fulgt med på virksomheten siden den gang. --Erik Henning Edvardsen (diskusjon) 14. sep. 2022 kl. 20:52 (CEST)

Tilbakestilling

Hei! Jeg tilbakestilte din nylige redigering i artikkelen Otto Blehr (1927–2024). Vi har gått bort fra f.dato, d.dato, f.sted og d.sted i innledningen av biografier. Infoboksen inneholder dette, den er en del av artikkelen. Dette er gjort for å lette lesbarheten av innledningen. Endringen er relativt ny (< 1 år) og det gjenstår fortsatt titusenvis av biografer hvor det ennå ikke er endret. Dette blir gjort fortløpende etter hvert som man kommer over biografier med "gammelt" oppsett. Se også stilmanualen. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 24. mai 2024 kl. 19:15 (CEST)