August Schneider

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Gerhard August Schneider)
Hopp til: navigasjon, søk
August Schneider
Gerhard August Schneider
Gerhard August Schneider.jpg
Gerhard August Schneider, fotografert av Christian Olsen. Firma: Chr. Olsen & P. Marie Thomsen
Født6. januar 1842
Flekkefjord
Død14. januar 1873
Antwerpen
Utdannet ved Det Kongelige Danske Kunstakademi
Yrke Illustratør, maler, barnebokforfatter
NasjonalitetNorsk
FeltIllustratør, tegner, historie- og figurmaler
UtdannelseJ.F. Eckersbergs Malerskoler, Kristiania (1867-1868)
Det kongelige Akademie for de skiønne Kunster, København (1868-1870)
Koninklijke Academie voor schoone Kunsten te Antwerpen / Académie Royale des Beaux-Arts à Anvers (1871-1872)
Periode1860-1872
Kjente verk«Paa Havets Bund»
«Peik med Narrestikkene»
«Hallingdandsen»
Inspirert avErnest Meissonier (1815-1891)
InspirerteOtto Sinding, Erik Werenskiold
UtstillingKunstnerkarnevalet 1867, Christiania Kunstforening 1868
OffentligNasjonalmuseet for kunst
BeskyttereSchäffers legat, Carl XV

Illustrasjon av August Schneider til det norske folkeeventyret «Peik». Xylografi ved Hans Peter Hansen til Peter Christen Asbjørnsens Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg, 1879.

Gerhard August Schneider (født i Flekkefjord 6. januar 1842, død i Antwerpen 14. januar 1873) var en norsk tegner, billedkunstner og folkeminnesamler. Fra 1863 var han fast illustratør i vittighetsbladet Vikingen. Illustrasjonene hadde ofte et politisk tilsnitt, men Schneider var også samtidig en skarp portrettør. Han må gjennom sin virksomhet for Vikingen kunne regnes som Norges aller første profesjonelle karikaturtegner.

Sin største innsats gjorde han likevel som illustratør av eventyr og sagn for Peter Christen Asbjørnsen. Disse ble utviklet i nær dialog med eventyrfortelleren selv, og etter egne studier av bønder, byggeskikk og fortellerkultur i Setesdal.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

August Schneider var apotekersønn fra Flekkefjord, og til tross for at han selv helst ville bli kunstmaler tvang foreldrene ham til å studere medisin ved Universitetet i Kristiania. Han foretok en reise til Østerdalen i forbindelse med at han i 1860 ble sendt inn til Kristiania for å bli immatrikulert ved universitetet. Fra denne reisen fikk han publisert sine første illustrasjoner i Illustreret Nyhedsblad. Det han som ukebladene helst ønsket var å lage prospekter av norske severdigheter, men han utførte også raske skisser fra aktuelle hendelser i hovedstaden og nærmeste omegn. Til disse skrev Schneider som oftest tekstene selv. Han ble dermed en viktig bidragsyter til datidens illustrerte ukepresse.

Fra 1863, da Vikingen begynte å utkomme illustrert, ble han vittighetsbladets faste tegner. Det ble stadig mer tegning og mindre legestudier, inntil han, etter farens død, brøt over tvert og mottok friplassen ved Johan Fredrik Eckersbergs malerskole. Gratisplassen vant han på sitt ubestridelige talent, i skarp konkurranse med Oscar Arnold Wergeland og flere andre kandidater. Etterat han var blitt elev på malerskolen forsto læremesteren raskt at han ikke burde holde på sin dyktige elev, og hjalp ham til stipendium med en sterk oppfordring til videre studier ved Kunstakademiet i København. Schneider begynte nå også å tegne og skrive for danske Illustreret Tidende, og ble dessuten av en av professorene omtalt som akademiets beste tegner.

Som eventyrillustratør[rediger | rediger kilde]

Etter oppholdet i København ble Schneider kontaktet av Asbjørnsen som ville ha ham til å illustrere eventyr og sagn. Tegningene utviklet han dels i brevveksling med eventyrfortelleren selv, dels gjennom sommerens og høstens studietur til Setesdal, hvor han drev folkelivsstudier og samlet muntlig tradisjon. Det var nå han fikk høre «Soga om Kvitebjørn kong Valemon» som han sendte Asbjørnsen for gjengivelse i Norske Folke-Eventyr. Ny Samling (1871). Gjennom sine studier av byggeskikk og norske bønder var det han som skapte den nasjonale form som de senere eventyrillustratørene Erik Werenskiold, Otto Sinding og Theodor Kittelsen bygde videre på.

Eget atelier i Antwerpen[rediger | rediger kilde]

Ved årsskiftet 1870-71 ble Schneider student ved kunstakademiet i Antwerpen. Her måtte han sørge for sine egne inntekter og vekslet fra å være en slett elev til å overraske sine lærere med sine bilder. Han leide et privat atelier etter en avdød akademiprofessor og startet sin egen virksomhet som kunstmaler og protrettør.

Schneider fikk depresjoner og tok sitt eget liv i Antwerpen, like etter fylte 31 år. I oversettelse etter den flamske dagsavisen Der Koophandel fortelles det fra hendelsen at:

«Den avdøde hadde stukket seg med en kraftig hånd, ikke mindre enn 12 ganger, på ulike deler av kroppen, hvorav 3 i halsen og 9 i brystet. På bordet fant man 2 flasker med opium og en sprøyte med påskriften 'til innvortes bruk'. Ved siden av ham lå et brev, som fortalte at han frivillig tok sitt eget liv, uten grunn og uten at noen andre hjalp til.»


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Erik Henning Edvardsen: Kvitebjørn kong Valemon 1. Gerhard August Schneider – arkitekten bak norske evnetyrillustrasjoner. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 155. Aschehoug. Oslo 2005. ISBN 82-03-19015-4.
  • Erik Henning Edvardsen: Kvitebjørn kong Valemon 2. Gerhard August Schneider – den illustrerte eventyrutgaven som aldri utkom. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 157. Aschehoug. Oslo 2007. ISBN 978-82-03-19197-8.
  • Erik Henning Edvardsen: Kvitebjørn kong Valemon 3. Gerhard August Schneider – Setesdals folkloristiske oppdager. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 163 / Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 2010. ISBN 978-82-03-19864-9.
  • Nils Jørgen Johnsen: I: «August Schneider» (s. 91-130). Døler og troll. Fra norsk illustrasjonskunsts historie. Foreningen for norsk bokkunst. Oslo 1935.