Didrik Cappelen (1836–1914)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Didrik Cappelen
Didrik Cappelen (1836–1914) 1891.jpg
Didrik Cappelen
Xylografi av Gustav Emil Holter i Skilling-Magazin 4. april 1891.
Født29. september 1836
Død17. juli 1914 (77 år)
Far Hans Cappelen (1803–1846)
Mor Benedicte Cappelen
Søsken Hans Cappelen
Barn Didrik Cappelen
Beskjeftigelse Politiker
Parti Høyre
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser St. Olavs Orden

Didrik Cappelen (født 29. september 1836, død 17. juli 1914) var norsk godseier, forretningsmann og politiker (H) fra Skien. Han var på Stortinget i 1883-1885.

Familie[rediger | rediger kilde]

Didrik Cappelen var sønn av Hans Blom Cappelen (1803–1846) og Benedicte Cappelen, Gjemsø kloster, samt sønnesønn til eidsvollsmannen Didrich (von) Cappelen (1761–1828).

Didrik Cappelen var gift med Benedicte («Benny») Marie Wessel (død 1904), datter til borgermester Hans W. C.H. Wessel og Berenthine Beate Plesner (etterkommer til Knud Plesner).

Didrik og Benedicte var foreldre til Didrik «Diddi» Cappelen (død 1941) som var far til bl.a. Didrik («Dixe») Cappelen (1900–1970), Skien, og Hans Cappelen («Hasse») (1903–1979), Oslo.

Didrik og Benedicte var også foreldre til Ulrikke («Ulla») C. som var gift med fetteren, høyesterettsadvokat Ulrik Cappelen Flood, Oslo. Deres andre barn var datteren Marie («Maja») C. gift med brukseier, konsul Thorvald Schiøtt, Skien, sønnen Hans C. som først var lensmann i Solum og senere bosatt i Bergen, og de to ugifte søstrene Berentine («Titti») og Benedicte («Benna») C.

Næringsvirksomhet[rediger | rediger kilde]

Didrik Cappelen eide og drev inntil ca. 1895, det gamle godset Gjemsø kloster, sammen med broren, senere banksjef Hans Cappelen (1842-1924). Godset og forretningsvirksomheten besto av herregård i Skien, sagbruk, skipsrederi, trelasthandel, jord og skog i Solum og Øvre Telemark. Brødrene Didrik og Hans hadde gradvis overtatt alt dette fra moren Benedicte Cappelen med firmanavnet «Hans Cappelens Enke». Brødrene foretok i 1880-1890-årene flere store og mislykkede investeringer i industrivirksomhet i Skien og Grenland. De måtte derfor gradvis selge eiendommene, bl.a. skogene i Tinn til Staten, inntil de avsluttet hele virksomheten med en privat akkord.

Herregården Gjemsø kloster brant i 1885. Didrik med kone og barn bodde deretter først i «Lagaardgården» på Klosterøya, så i Tinn i Telemark og senere på gården Løberg i Gjerpen.

Herregården Gjemsø kloster i Didrik Cappelens tid (maleri av Paul Linaae)
«Lagaardgården», Klostergt 32, Skien, idag (foto Rune Mathisen)

Politikk og samfunnsliv[rediger | rediger kilde]

Didrik er skildret slik av J. Borchsenius i Skien før Branden 1886: "Didrik Cappelen var byens grand seigneur, en livlig ånd med mange interesser, full av initiativ. Hans interesser spente over snart sagt alt mulig, fra tømmerfløtning, skibsrederi («Tichborne», «Orton» og «Castro») og skog til telefonanlegg, opdagelsesreiser og politikk. Han fulgte med i alt som foregikk i tiden, og hadde et varmt hjertelag for sine medmennesker. Det var mange trengende av slekt eller venner som kunde takke ham for uventet tilsendt slaktemat eller ved, det gledet ham å gi, og det uten noen slags nedlatenhet, for han var en meget folkelig anlagt mann."

Didrik deltok aktivt i Skiens politiske og kulturelle liv, bl.a. med innlegg i politiske møter, aviser og tidsskrifter. Han var med i og ledet flere offentlige komiteer bl.a. for jernbane og den store landsutstillingen i Skien. For dette ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • E. A. Thomle: Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark, Christiania 1896. Digitalisert på Genealogi.no
  • Ingolf Kittilsen: Skiens Brugseierforening 1881-1923, Kristiania 1924, første plansje med bilder av stifterne og nærmere omtale på side 47 m.fl. [1]
  • James Borchsenius: Skien før Branden 1886, Oslo 1934, side 27-29. [2]
  • Einar Østvedt: Nonneklosteret på Gimsøy, Oluf Rasmussen trykkeri, Skien 1970
  • Einar Østvedt: «Tradisjonsrike bygninger i Skien», Byminner 15, Skien 1978, side 67-77
  • Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008, side 97 (bilde) og 105

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]