Christian Holst (kammerherre)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Christian Holst
Født3. april 1809
Død14. juni 1890 (81 år)
Far Poul Christian Holst
Beskjeftigelse Jurist
NasjonalitetNorge

Christian Holst (født 3. april 1809 på gården Sinsen i Aker, død 14. juni 1890 i Kristiania) var en norsk kammerherre og universitetssekretær (i praksis universitetets bestyrer).

Christian Holst var sønn av stortingsrepresentant og statsråd Poul Christian Holst (1776–1863) og hustru Bothilde Cecilie Klinck (1781–1856), og barnebarn til den berømte og beryktede Røykenpresten Christian Holst, som Peter Christen Asbjørnsen forteller om i sagnfortellingen «Plankekjørerne». Ti år gammel ble han i 1819–20 undervist av sin farfar i latin, mens han og moren oppholdt seg på Røyken prestegård. Deretter ble han elev ved Christiania Kathedralskole. Holst ble student ved Christiania Universitetet i 1826, tok anneneksamen i 1827, og startet på teologistudier.

4. juli 1829 mottok Holst kong Karl III Johans utnevnelse som annensekretær ved den svenske stattholder grev Baltzar von Platens sekretariat i Christiania. Oppgaven var å være sekretær for «den norske regjerings formann», det vil si for stattholderen, eller i dennes fravær for den norske førstestatsråden og fra 1873 for statsministeren i Christiania. Denne stillingen innehadde Holst til 31. januar 1876 ved siden av sine mange andre oppgaver.

I juni 1832 avla Holst juridisk embetseksamen med karakteren laud og tilbragte den påfølgende vinter i Stockholm og Uppsala.

Sommeren 1833 ble Holst bedt om å ledsage kronprins Oscar som sekretær på hans reise langs norskekysten til Bergen, og ved samme anledning utnevnt til kammerjunker. I 1834 ble han overdratt ansvaret for «Den kgl. Casses Fonds extraordinaires, Pensioner og Gratifikationer». Holsts statlige oppgaver ble stadig utvidet. Fra 1839 ble han sekretær i undervisningskommisjonen, og fra 12. februar 1841 ble han også utnevnt til universitetssekretær, hvilket egentlig tilsa at han var universitetsdirektør. Han bestyrte nå bytteforbindelsene mellom universitetet og fremmede høyskoler, museer, lærde selskaper og akademier.

Christian Holst arrangerte middager for de kongelige i Paléet, men residerte som universitetssekretær i universitetets tjenestebolig i Karl Johans gate 47 sammen med kvestor, pedeller (vaktmestere) og andre. Hit flyttet han også det store skatollet som han arvet av sin farfar Røykenpresten.

Christian Holst gjorde blant annet bruk av Fonds extraordinaires til å hjelpe lovende kunstnere i nød, men alltid på en slik måte at de måtte jobbe for de milde gaver. Det var nemlig viktig for ham at pengene ikke skulle bli noen sovepute, samtidig som han fikk dem til å utføre arbeider som skulle tjene nasjonen. Henrik Ibsen fikk penger for å skrive leilighetspoesi, reiseprospekter og biografier,[1] han forsøkte å tilføre kunstmaler August Schneider, som led nød som student ved kunstakademiet i Antwerpen, midler gjennom å arrangere utstilling over hans arbeider i Christiania Kunstforenings lokaler, og så videre.[2]

17. mai 1844 fikk Holst satt inn en innbydelse i Morgenbladet der han inviterte til opprettelse av en «Forening til Kunst- og Fortidslevninger». 16. desember 1844 ble Fortidsminneforeningen formelt stiftet, og i direksjonen satt Holst sammen med malerne Joachim Frich og Adolph Tidemand, arkitekt Johan Henrik Nebelong og formannen, professor i historie Rudolf Keyser. Fortidsminneforeningen var en av verdens første landsdekkende organisasjoner for kulturminnevern.[3]

Christian Holst ble utnevnt til kammerherre ved hoffet i 1839. Ved kammerherre Hedemarks død i 1846 overtok han bestyrelsen av Bygdøy kongsgård. Her kom han etter hvert til å bygge opp verdens første friluftsmuseum Oscar IIs Samling, som i dag er en del av Norsk Folkemuseum.[4]

I anledning kong Karl IVs kroning i Trondheim i 1860 ble Christian Holst utnevnt til overintendant ved Hofforvaltningen i Christiania. Fra samme år var han også kansellist, senere sekretær og seremonimester, ved Den kongelige norske St. Olavs Orden. I 1872 ble Holst sjef for Hofforvaltningen, fortsatt med ansvar også som sekretær for regjeringsformannen, som universitetssekretær, som ordenssekretær og som kongsgårdsbestyrer. Holst mottok en rekke æresmedlemskap, ordener og utmerkelser.

Christian Holst kom imidlertid på kant med professor Yngvar Nielsen (1843–1916), som også fungerte som historielærer for prinsene. Da Holst døde i 1890, skrev Nielsen en anonym nekrolog over kammerherre Holst, hvor han blant annet omtalte ham som en dilettant.

Det er imidlertid ingen tvil om at få mennesker har utrettet mer for Norges vekst og fremgang i løpet av unionstiden, og at flere av den unge statens lovende kunstnere nettopp hadde Christian Holst å takke for hjelp og oppdrag da de mest trengte det.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Erik Henning Edvardsen 2003, s. 71f.
  2. ^ Erik Henning Edvardsen 2005, s. 182f og 186ff.
  3. ^ Håkon Christie 1993.
  4. ^ Tonte Hegard 1984, s. 32ff.

Litteratur[rediger | rediger kilde]