Alternativ rock

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Alternativ rock
Sjanger-opprinnelse: Post-punk
New wave
Hardcore
Industriell rock
Kultur-opprinnelse: tidlig 1980s Storbritannia og USA
Vanlige instrumenter: bassgitar - Trommesett - Gitar
Popularitet: 1980-tallet til i dag
Undersjangere
BaggyBritpopCollege-rockDream popDunedin SoundEmoGothic rockGrungeIndie popIndie rockJangle popKristen alternativ rockLo-fiMadchesterMath rockNew wave of new waveNugazeNypsykedeliaPaisley UndergroundPost-BritpopPost-GrungePost-rockSadcoreShoegazeSlowcoreStøypopStøyrockWizard rock
Krysningsjangere
Alternative danceAlternative metalGreboIndie folkIndustriell rockMadchesterPsychobillyPost-punk revivalRiot Grrrl
Regionale scener
MassachusettsSeattle, WashingtonIllinoisMarylandManchester, England

Alternativ rock, Alt-rock, Alternativ eller Indie, er en undersjanger av rock, som utviklet seg fra 1980-årenes punk og new wave. Ut fra denne sjangeren utviklet det seg flere undersjangere som grunge, britpop, gothic rock og indie rock.

I 1980-årene hadde band som The Cure, R.E.M. og U2 sitt gjennombrudd, men de fleste bandene som opererte i sjangeren var relativt ukjente og jobbet for små og ukjente plateselskaper. Flere av disse bandene fikk sine gjennombrudd i 1990-årene. Eksempler på slike band er Nirvana, Soundgarden, Pearl Jam og Sonic Youth.

Etter 2000 har alternativ rock og undersjangerne fått større oppmerksomhet og blir ofte spilt på ulike radiostasjoner. Kjente alternative rockeband nå er for eksempel Coldplay, Muse og Radiohead.

Begrepet «alternativ rock»[rediger | rediger kilde]

Musikken som nå er kjent som «alternativ rock» var før kjent ved en rekke andre navn. Navnet «College-rock» ble brukt i USA for å beskrive musikken i løpet av 1980-årene på grunn av at denne type musikk ble ofte spilt av radiostasjoner som univeritetsstudenter hørte på. I Storbritannia er begrepet «indie» foretrukket. Indie ble også i stor grad synonymt med sjangeren i USA fram til sjangerens kommersielle gjennombrudd i begynnelsen av 1990-årene, på grunn av at mesteparten av bandene hadde begynt å jobbe sammen med større plateselskaper.

Rundt 1990 ble sjangeren kalt «alternativ rock». Personer som jobbet som Diskjockey og arrangører i løpet av 1980-årene[hvem?] hevder at uttrykket stammer fra amerikanske radiokanaler i 1970-årene, som fungerte som et progressivt alternativ til top 40 rock radio-formater.

Oversikt[rediger | rediger kilde]

I 1980-årene var R.E.M., The Cure og U2 tre alternative band som klarte å nå ut til et større publikum. U2 hadde en storhetstid i 1980-årene og gav noen av sine mest kjente album; The Joshua Tree og War. Sistnevnte har solgt 10 millioner utgaver bare i USA. R.E.M. solgte bra i 1980-årene, men den virkelige storhetstiden kom i 1990-årene, da de solgte ca. 13 millioner plater bare i USA. The Cure er mest kjent for låten «Boys Don't Cry», som har blitt sertifisert platina i Storbritannia. I Amerika er deres mest solgte album Disintegration, som har solgt over to millioner kopier i USA og har blitt sertifisert dobbel platina.

R.E.M. - Et av de mest kjente alternativ rock-bandene fra 80-tallet.

«Alternativ rock» er en form for undergrunnsmusikk som dukket opp i kjølvannet av punkbevegelsen i midten av 1980-tallet. Gjennom mye av sin historie har i stor grad vært definert av sin avvisning av kommersialisme av sin mainstreamkultur. Alternativ band har i løpet av 1980-tallet vanligvis spilt på små klubber, innspilt for egen etikett, å spredde sin popularitet gjennom jungeltelegrafen.

Selv om alternative musikere i 1980-årene aldri har generert spektakulære albumsalg, men klarte å få betydelig innflytelse på senere alternative musikere og la grunnlaget for deres suksess, men det var band som R.E.M., The Cure og U2 som var de eneste bandene som hadde slått til internasjonalt. Den populære og kommersielle suksessen for Nirvanas Nevermind tok alternativ rock med til nye lengder og brakte den kommersielle og kulturelle levedyktigheten. Som et resultat ble alternativ rock den mest populære formen for rockemusikk på 90-tallet og mange alternative band fikk kommersiell og kritisk suksess.

I det første tiåret av det 21. århundre, hadde mainstream rock i stor grad gått utover alternativ rocks røtter fra 1980-årene. Dagens mest populære rockemusikk, typisk ved ungdomsorientert moderne rockegrupper som Linkin Park eller Lostprophets som skylder en gjeld til både metall og Grunge, implementerer komplekse elektroniske beats og sofistikerte produksjonen stil. Mange alternative rockefans ser ikke disse bandene som alternativ rock, men metal i stedet . I 2004 fikk alternativ rock fornyet sin mainstream oppmerksomhet med populariteten av indie rock- og post punk-musikere som Modest Mouse og Franz Ferdinand.

Alternativ rock i USA[rediger | rediger kilde]

1980-årenes alternativ rock i USA var hovedsakelig dominerende på college radiostasjoner. De fleste kommersielle stasjoner ignorerte sjangeren. I 1986 hadde MTV begynt å sende alternative rockevideoer sent på natten, noe som ville spille en viktig rolle for sjangeren før dens kommersielle gjennombrudd i de følgende tiårene. På slutten av 1980-årene hadde kommersielle stasjoner som Bostons WFNX og Los Angeles KROQ begynt å spille alternative rockesanger på radioen.

Grunge[rediger | rediger kilde]

Grunge er en undersjanger av alternativ rock og ble startet av Mudhoney og andre band i Seattle, Washington. Grunge er basert på tunge gitarrytmer og henter mye inspirasjon fra punk. 90-årene ble grungens store tiår takket være band som Alice in Chains, Pearl Jam, Nirvana og Soundgarden. Særlig Nirvana med hitten «Smells Like Teen Spirit», som ble utgitt i 1991, gjorde at grunge ble en populær musikksjanger for de store massene. I 1993 gav Nirvana ut In Utero og Pearl Jam gav ut Vs., noe som økte grungens popularitet. I 1994 slapp Pearl Jam albumet Vitalogy, mens Soundgarden gav ut albumet Superunknown som ble en stor suksess verden over og har blitt sertifisert til fem ganger platina i USA, tre ganger platina i Canada og gull i Storbritannia, Sverige og Nederland. Albumet inneholdt hit-singelen «Black Hole Sun». I løpet av 90-årene dabbet interessen for grunge ut, noe som kan skyldes rusproblemene i mange av de ledende bandene.[trenger referanse] Nirvana-vokalisten Kurt Cobain, som begikk selvmord i 1994, har fått en nærmest ikonisk status i mange ungdomsmiljøer, noe som bidrar til å holde grunge-interessen levende, om enn ikke på samme nivå som i 90-årene.

Med grungens popularitet, vokste det fram nye undersjangere som post-grunge, representert med band som Audioslave, Staind og Foo Fighters.

Alternativ rock i Storbritannia[rediger | rediger kilde]

Britisk alternativ rock er forskjellig fra den i USA, og har en mer pop-orientert fokus (preget av en lik vekt på album og singler, samt større åpenhet for å inkludere elementer av dans og klubbkultur) og en lyrisk vekt på spesielt britiske bekymringer. Som en følge av dette har få britiske alternative rockeband oppnådd kommersiell suksess i USA. Siden 1980-årene har alternativ rock blitt spilt mye på radio i Storbritannia, spesielt av BBC Radio 1. Artister som hadde kult-status i USA fikk større eksponering ved britiske nasjonale radio og den ukentlige trykk, og mange alternative band hadde suksess på listeplasseringene.

Sjangere og trender i 1980-årene[rediger | rediger kilde]

Gothic rock utviklet seg i slutten av 1970-årene britisk post-punk. De fleste av de første gotiske rockebandene blir regnet som post-punk i stedet for gotisk rock. Eksempler på dette er band som Bauhaus, Siouxsie & the Banshees, The Cure, som alle blir regnet som post-punk. Med et rykte for å være den «mørkeste formen av undergrunnsrock», utnytter gotisk rock en synthesizer og gitar-basert lyd hentet fra post-punk til å lage «illevarslende, sorgfulle, ofte episke lydbilder». Gotisk rock begynte å utvikle seg til en selvstendig sjanger i begynnelsen av 1980-årene takket være band som The Batcave, The Sisters of Mercy, The Mission og Fields of the Nephilim.

Britisk indie rock og indie pop trakk fra tradisjonen fra skotske post-punk band som Orange Juice og Aztec Camera, med bruk av såkalte «jangly, shambling»-gitarer og smarte ordspill. Det mest populære og innflytelsesrike bandet til å dukke opp fra denne linjen ble Manchesters The Smiths. Bandet hadde en rekke topputgivelser. Deres bruk av gitaren i en epoke dominert av synthesizere ble sett på av mange som slutten på New Wave sin dominans i Storbritannia. Etter at The Smiths ble oppløst i 1987, startet vokalisten Morrissey en vellykket solokarriere. Indie rock-band som The Housemartins og James dukket opp i deres kjølvann.

Andre former av alternativ rock utviklet seg i Storbritannia i løpet av 1980-årene. The Jesus and Mary Chain og Sick Time hadde i sine popmelodier mye gitarstøy, mens New Order ble dannet etter at Joy Division som eksperimenterte med tekno- og housemusikk ble oppløst. The Jesus and Mary Chain, sammen med Dinosaur Jr. og dream pop-bandet Cocteau Twins, var påvirket av Shoegaze-bevegelsen i slutten av 1980-årene. Shoegaze-band dominerte britisk musikk på slutten av tiåret sammen med Madchester-scenen. Denne var basert rundt Haçienda, en nattklubb i Manchester eid av New Order og Factory Records, Manchester-band som The Stone Roses og Happy Mondays blandet acid house dance rytmer med melodisk gitarpop.

Britpop[rediger | rediger kilde]

Coldplay i Bonner Springs, Kansas

Mens grunge var den dominerende amerikanske sjangeren i 90-årene, var det få britiske band som markerte seg i denne sjangeren. De mest kjente britiske alternative bandene var Radiohead og Bush.[trenger referanse] Mens amerikansk musikk dominerte det britiske markedet, oppstod en britisk bevegelse i den alternative rocken som fikk navnet britpop. Band som Oasis, Pulp, Blur og Suede var de mest kjente innen denne sjangeren. Denne sjangeren var inspirert av det beste fra britisk rock, deriblant den britiske bølgen, glam rock, madchester, punk, shoegaze og britisk indie. Musikkvideoene inneholdt typisk britiske motiver. De to ledende britpop-bandene, Oasis og Blur, ble i 1995 parter i det som ble kalt «Battle of Britpop», da Oasis gav ut «Roll With It» og Blur «Parklife» samme dag og deretter «kjempet» for å se hvilken singel som solgte best. Dette endte med at Blur «vant», men selv om Oasis «tapte» lagde de det tredje mestselgende albumet i Storbritannias historie, nemlig (What's the Story) Morning Glory. Britpop dabbet etter hvert av rundt 1997, men på 2000-tallet har sjangeren gjenvunnet terreng med populære band som Coldplay og Travis.

Alternativ rock i andre land[rediger | rediger kilde]

Det canadiske rocke bandet Arcade Fire.

Australia har fått mange kjente alternative rockeband som Nick Cave and the Bad Seeds, The Go-Betweens, Dead Can Dance, Silverchair, The Vines og Eskimo Joe.

Mainstream alternativ rock i Canada rangeres fra pop-bandet Barenaked Ladies og Crash Test Dummies til post-grunge bandet Our Lady Peace, Matthew Good Band og så klart I Mother Earth. In Montreal, ble det startet en indie-infrastruktur som mange tror ble startet på grunn av byens dårlige økonomi. Byen er nå hjemme til kjente indie band som the Arcade Fire, Godspeed You! Black Emperor og The Dears.

Det mest kjente alternative rockebandet fra Island er The Sugarcubes. Etter at bandet ble oppløst i 1992, startet vokalisten Björk på hennes solo karriere der hun begynte å eksperimentere med forskjellige alternative rocksjangre.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]