Wikipedia:Sletting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Wikipedia:S)
Hopp til: navigasjon, søk

Maler

Maler til bruk for å ytre din mening

  • {{s-behold}} - Symbol keep vote.svg Behold
  • {{s-slett}} - Symbol delete vote.svg Slett
  • {{s-hurtigslett}} - Symbol speedy delete vote.svg Hurtigslett (legg merke til at denne malen skal brukes hvis du mener artikkelen oppfyller kravene for hurtigsletting. Den er ikke en «forsterket» versjon av Symbol delete vote.svg Slett.)
  • {{s-vent}} - Symbol wait vote.svg Vent
  • {{s-nøytral}} - Symbol neutral vote.svg Nøytral
  • {{s-omdirigering}} (Legg siden du vil artikkelen skal omdirigere til, etter en «|» - {{s-omdirigering|Abcde}} blir til Symbol redirect vote.svg Omdiriger til artikkelen Abcde
  • {{s-flett}} (Legg siden du vil artikkelen skal flettes til, etter en «|») - {{s-flett|12345}} blir til Symbol merge vote.svg Flett til artikkelen 12345
  • {{s-flytt}} (Legg siden du vil artikkelen skal flyttes til, etter en «|») - {{s-flytt|67890}} blir til Symbol move vote.svg Flytt til artikkelnavnet «67890»

Maler til bruk i avgjørelser

  • {{Beholdt}} - Pictogram voting keep-green.svg Beholdt
  • {{Slettet}} - Pictogram voting delete.svg Slettet
  • {{Hurtigslettet}} - Pictogram voting delete.svg Hurtigslettet
  • {{Omdirigert}} (Legg siden artikkelen ble omdirigert til, etter en «|» - {{omdirigert|Abcde}} blir til Pictogram voting redirect.png Omdirigert til artikkelen Abcde
  • {{Flettet}} (Legg siden artikkelen ble flettet til, etter en «|») - {{flettet|12345}} blir til Pictogram voting merge.png Flettet til artikkelen 12345
  • {{Flyttet}} (Legg siden artikkelen ble flyttet til, etter en «|») - {{flyttet|67890}} blir til Pictogram voting move.svg Flyttet til artikkelnavnet «67890» (kan også brukes som opplysning i tilfelle feil i tittel)


Arkiv[rediger kilde]

Avsluttede diskusjoner arkiveres etter tre døgn av SDBot til Beholdt eller Slettet.

Søk i slettediskusjoner[rediger kilde]

Liste over slettekandidater (nyeste øverst)[rediger kilde]

Øyeoptikk Teigland[rediger]

     Øyeoptikk Teigland (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Verken optikeren eller bedriften er leksikonmateriale. Med norske aviser kan det verifiseres at han videreutdannet seg, men ikke når, og at han har drevet bedriften og nå er pensjonist. Kan også bekrefte at han var tidlig ute med å tilpasse kontaklinser, men det står ikke at han var først. ツDyveldi☯ prat ✉ post 17. feb. 2018 kl. 03:15 (CET)

  • Symbol delete vote.svg Slett Klar sak. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. feb. 2018 kl. 10:34 (CET)

Brynjar Mørkved[rediger]

     Brynjar Mørkved (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Advokat og tidligere byråkrat, tidligere departemental rådgiver og prosjektleder. Deltagelse i offentlige komiteer er ikke nok til egen biografi i et internasjonalt leksikon. Ingen overordnede notable stillinger i departementene. Som advokat har han fått svært lite presse, med unntak som deltager i engasjementet for navnet Hunn som startet i 2013 [[1]] og pågikk til 2016 hvor den ble avsluttet med strid om et advokathonorar [[2]][[3]] forøvrig fått presse for boplikt på gården han kjøpte [[4]][[5]] (alder en tilleggsopplysning i artikkelen, blir 67 i 2018 og planla da å bli pensjonist). ツDyveldi☯ prat ✉ post 17. feb. 2018 kl. 03:02 (CET)

  • Symbol delete vote.svg Slett Vanlig solid karriere. Deltakelse komiteer/utredninger på vegne av departementet gir ikke relevans. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. feb. 2018 kl. 10:36 (CET)

Majorleap[rediger]

     Majorleap (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Mangler album på etablert label. Blir solgt gjennom [[6]] som driver med underholdning- og arrangørtjenester. Har deltatt sammen med andre på Osfest i 2017. Albumet har fått tro anmeldelser ingen av dem i de store riksdekkende mediene (Gaffa er ikke stor nok, de store riksdekkende avisene mangler og de andre to er høyst lokale småaviser). Omtale på [[7]] ser jeg bort fra. Nettstedet er blant mediene i Retriever, men nettstedet har praktisk talt ikke fått omtale i norske aviser på nett og papir. ツDyveldi☯ prat ✉ post 16. feb. 2018 kl. 20:40 (CET)

Knut Rinden[rediger]

     Knut Rinden (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Driftig kar, men ser ikke at verken enkeltengasjement eller helheten er tilstrekkelig for oppføring i Wikipedia. 4ing (diskusjon) 16. feb. 2018 kl. 13:40 (CET)

  • Symbol neutral vote.svg Nøytral Artikkelen trenger mye bearbeiding/wikifisering. Åpenbart en som bidrar mye på mange felt, det er jo sympatisk, men i seg selv ikke grunn til oppføring. Han er leder/styreleder i Dysleksiforeningen, det er muligens tilstrekkelig, men de andre tingene er ikke nok. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. feb. 2018 kl. 14:49 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett - han er styreleder i Dysleksi Norge forøvrig er han foredragsholder og markedsfører. Om Knut Rinden på 45-års dagen «Markedsansvarlig i Strømbergs Plast. ... Bakgrunn: Har engasjert seg i barns medievaner gjennom å være foredragsholder i Barnevakten i fem år. Er også leder av Dysleksi Lørenskog og styremedlem i Lørenskog skiklubb. Aktuell: Holdt sitt foredrag nummer 160 i går på Fjellhamar skole» Romerikes Blad 26.01.2011 side 2. Nytt etter dette er vervet som styreleder i Dysleksi Norge. Verken foredragsholder i Barnevakten eller Dysleksi Norge er nok til egen biografi i et internasjonalt leksikon. Det er storartet med engasjement i gode saker, men det er ikke nok at det er en god sak, det skal en hel del pressedekning til og her er pressedekningen både lokal og veldig mye dreier seg om at noen annonserer et foredrag uten at det hører noen omtale av personen med. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 16. feb. 2018 kl. 21:07 (CET)

Ut desint vires, tamen est laudanda voluntas[rediger]

     Ut desint vires, tamen est laudanda voluntas (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Et sitat på latin. Vi har et eget prosjekt Wikiquote til dette (la:q:Pagina prima for latin), og ser ikke at det er noe som passer på Wikipedia. Det er jo uendelig mange fine sitater fra latinsk litteratur for ikke å snakke om tysk, fransk, engelsk osv., og det gir ikke mening å ha Wikipedia-artikler om alle slike sitater, særlig ikke når det er et søsterprosjekt som har nettopp dette som eneste funksjon. --Wikijens (diskusjon) 16. feb. 2018 kl. 09:34 (CET)

  • Symbol comment vote.svg Kommentar Sitater på latin har en litt annen akademisk snert enn sitater på tysk eller engelsk. Leger bruker latinske begreper på diagnoser, og kirke-latin er i bruk i Norge også i dag ("Laudate omnes gentes" eller "ubi caritas et amor.."). På engelsk har de en liste over sitater på latin[8], og noe tilsvarende kunne vi ha gjort på norsk. Jeg mener det kan forsvares å beskrive klassiske sitater i egne artikler - men da bør de helst brukes av noen flere enn de som har studert latin. (f.eks. som valgspråk, motto el.l.) (En av mine favoritter er "Dette er Jesu (sønnens) legeme" - "Hoc est corpus filioque" som viser hvordan uttrykk får egne liv i andre sammenhenger.) Så i prinsippet mener jeg latin-sitater kan ha egne artikler, eller bli flyttet til en liste - men dersom et sitat ikke brukes eller har blitt brukt før bør det slettes. ("Cogito ergo sum" bør etter min mening ha artikkel, mens "Ut desint vires..." nok kan slettes) Markuswestermoen (diskusjon) 16. feb. 2018 kl. 10:49 (CET)
Helt enig i at den vurderingen. En slags tommelfingerregel kan være at for at artikkelen kan stå på egne ben, bør det falle naturlig å kategorisere også i andre kategorier enn Sitater eller Ord og uttrykk. Hvis oppslaget derimot kun passer i disse, er det neppe grunnlag for egen artikkel. --Wikijens (diskusjon) 16. feb. 2018 kl. 11:17 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett I nåværende form bare en oversettelse og henvisning. Jeg heller mest mot slett så sant det ikke er en bredere kulturhistorie å fortelle (og ikke bare en oversettelse), slik Markuswestermoen er inne på. Spørsmål er om informasjonen blir ivaretatt i WPs søsterprosjekter. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. feb. 2018 kl. 15:17 (CET)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar - w:en:Ut desint vires, tamen est laudanda voluntas er omdirigert til riktig sted i w:en:List of Latin phrases (U). Vår artikkel lenker til w:en:List of Latin phrases fordi det er lagt en manuell lenke i artikkelen. Vi kan godt ha en slik liste med latinske sitat.
-- Forskjellen på egen artikkel og medlem av en liste med sitat viser vel Si vis pacem, para bellum fram. Vår er ikke lang, men både den engelske og den tyske tvillingen viser frem at enkelte sitat kan være leksikonmateriale.
-- Denne artikkelen bør være medlem av en liste. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 16. feb. 2018 kl. 20:58 (CET)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar Ja kanskje en egen artikkel med en liste (samling) av latinske sitater er beste løsning. Vennlig hilsen Erik d.y. 17. feb. 2018 kl. 15:12 (CET)

Stadium Portrait[rediger]

     Stadium Portrait (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Vi har vel ingen nedfelte relevanskriterier for singler, men å beholde en artikkel om en rykende fersk utgivelse av et for de fleste ukjent band åpner vel opp for at alle singler er relevante. Synes ikke det er veien å gå. 4ing (diskusjon) 16. feb. 2018 kl. 06:36 (CET)

  • Symbol delete vote.svg Slett - mangler plateselskap og mangler omtaler. Bandet er antagelig heller ikke notabelt, se Wikipedia:Sletting/Majorleap. Sanger som har blitt kjente gjennom mye omtale som Yellow Submarine (sang) fortjener egen artikkel. Det bør mange omtaler i riksdekkende medier eller i flere bøker til før en sang skal ha egen artikkel. Den bør ha en historie som kan dokumenteres.
-- Wikipedia er ikke en katalog over privatutgitt musikk og dette er typisk ting som hører hjemme i Discogs og/eller Rockipedia. Det er ingen grunn til at Wikipedia skal ha samme rolle som disse nettstedene. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 16. feb. 2018 kl. 20:41 (CET)

Move[rediger]

     Move (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Mellomstort selskap some ikke er kjent i offentligheten. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. feb. 2018 kl. 01:09 (CET)

Norbatt og kultur[rediger]

     Norbatt og kultur (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Dette fullstendig referanseløse essayet fortoner seg mest som en slags samling av personlige, svært lite objektive, minner til en eller flere FN-veteraner. Jeg tviler på at stoffet kan utformes leksikalsk, og uansett ville opplysningsgehalten sannsynligvis forbli svært liten. Asav (diskusjon) 13. feb. 2018 kl. 15:25 (CET)

  • Symbol delete vote.svg Slett Temaet er ikke egnet som artikkel, men enkelte deler kan kanskje klippes over til Norbatt. Kilder nok en utfordring her. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. feb. 2018 kl. 19:26 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett - artikkel opprettet 27. sep. 2004. Den innleder med «Norbatt og kultur vil ta for seg særlig norsk musikk i den norske FN-styrken i Libanon, men også andre kulturelle sider ved dette 20 år lange oppdraget. Mye av fritiden ble benyttet i egen leir («eget AO» (ansvarsområde)), og en naturlig følge av dette var at det dukket opp en rekke norske barer som også var viktige sosiale møtesteder» ... Dette er verken en organisasjon eller del av en organisasjon, men noen personlige observasjoner og betraktninger, inklusive en liste som beskrives slik «Norbatt hadde en befalsbar og flere leirbarer. De var viktige for samholdet i troppen, og i tillegg et praktisk møtested hvor mer uformelle samlinger. Det var her gitaren ble tatt frem og jule- og nyttårsfeiringer arrangert.» Det hele er referanseløst og bærer preg av at det er utformet som et personlig essay. Skal noen skrive om kultur i Norbatt så må det gjøres utenfor Wikipedia og så kan vi sitere de leksikalske opplysningene i artikkelen om Norbatt --ツDyveldi☯ prat ✉ post 13. feb. 2018 kl. 22:03 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett. Ikke leksikonstoff. Hebue (diskusjon) 14. feb. 2018 kl. 09:51 (CET)

Prosjektlederprosessen[rediger]

     Prosjektlederprosessen (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Jeg slettet denne under en gjennomgang av noen relevans-merkede artikler i går kveld. Nå i formiddag ble jeg oppringt av mannen som eier er opphavsmann til konseptet. Han fortalte mer om bakgrunn og innhold; jeg var fremdeles skeptisk, men vi ble enige om at artikkelen burde sendes gjennom ordinær sletteprosess. M O Haugen (diskusjon) 13. feb. 2018 kl. 10:43 (CET)

  • Symbol delete vote.svg Slett Dette er vel en intern greie i Innovasjon Norge? Dersom noen eier «konseptet» blir jo reklameaspektet tydelig og mindre grunn til å beholde. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. feb. 2018 kl. 11:06 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett - jeg tror ikke at noen eier dette er en grunn til å behold. Det finnes "store mengder" notable prosjekledelsesprosesser som brukes i undervisning i prosjektledelse på norske høyskoler og universitet (og ellers i verden). Denne er såvidt jeg vet ikke en av dem. Denne ser ut til å basere seg på w:sv:PROPS og w:en:PRINCE2 som vi godt kan ha egne artikler om, men en avlegger av disse to tror jeg ikke vi skal ha. Se forøvrig Brukerdiskusjon:Dyveldi/Arkiv/2017#Plp for en kort, høyst ufullstendig og uformell gjennomgang av hva som her finnes av muligheter til å skrive om notable prosjektledelsessystemer. Først og fremst mangler vi en tvilling til w:en:ISO 21500. Denne fremstår som en anvendelse av w:sv:PROPS og w:en:PRINCE2 og da skal vi har artikler om disse systemene og ikke en høyst lokal og norsk anvendelse eller kombinasjon av dem. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 13. feb. 2018 kl. 21:54 (CET)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar - vdr rettelse i nominasjon og utdypende om artikkelens tema. Om noe har en eier eller om det dreier seg om en opphavsperson er ikke i seg selv grunn til å beholde. Det er artikkelens tema og det som står i artikkelen som avgjør notabilitet, om oppslaget er relevant for et internasjonalt leksikon på norsk. Artikkelen er noe endret etter at diskusjonen begynte.
-- Nå har jeg sett grundigere på de sidene som artikkelen lenker til og kan utdype og nyansere en hel del.
-- Eier av dette er Innovasjon Norge. Det de eier er et navn på et varemerke pluss et figurmerke/logo, se registrering hos Patenstyret [[9]]. Varemerket er søkt om i 1996 og registrert i 1998.
-- Navnet de eier er «PLP PROSJEKTLEDERPROSESSEN» og av registreringen fremgår at «Ved registrering oppnås ikke enerett til PROSJEKTLEDERPROSESSEN» følgelig ligger artikkelen på feil navn.
-- Artikkelen lenker til en bedrift [[10]] og om bedriften heter det «PLP Prosjektlederprosessen som overordnet prosjektutviklingsmodell ble skrevet av Bjørn Gustav Nielsen i 1994 som leder av Regional Omstilling i SND, den operative enheten for Kommunal -og Regionaldepartementets kvalitetssikring av det statlige omstillingsarbeidet. ...» Bedriften som eier nettstedet[[11]] er Plp Utvikling AS Org nr 984 966 164 som er eid med 92% av Bjørn Gustav Nielsen, stiftet 30.08.2002 og den har null ansatte og kr 2000 i driftsinntekter i 2016. Bedriften og bedriftens produkter er med andre ord ikke artikkelmateriale.
-- Artikkelen har noen få referanser, bla en artikkel [[12]] og videre finner jeg en annen artikkel via de nettstedene det er lenket til [[13]] samt en brosjyre fra Innovasjon Norge [[14]]. Ingen av disse er fagfellevurderte artikler i vitenskapelige tidsskrift. Det ser av disse ikke ut til at dette er et system på linje med de andre ovenfor nevnte. De andre er faglige systemer som er internasjonalt kjente og som brukes i undervisning på høyskoler og universitet og det finnes også mye faglitteratur knyttet til disse prosjektledelsesmodellene.
-- Artikkelen lenker også til en side hos Innovasjon Norge [[15]]. Jeg merker meg at som opplæring tilbys enten et halvdagseminar eller et todagers kurs, mot betaling og at 50% av kurskostnadene dekkes av Innovarsjon Norge. Jeg merker meg videre at Universitetet i Tromsø tilbyr et helt årsstudium [[16]] og at NTNU tilbyr kurs i Praktisk prosjektledelse [[17]] på 7,5 studiepoeng. Prosjektledelse er gjerne noe ingeniørstudenter og øk/ad studenter samt en del andre studenter har inkludert i sine studier. Da snakker vi ikke om halvdagsseminar eller todagers kurs, men en vesentlig grundigere behandling av temaet.
-- Jeg merker meg også at UiT lenker videre til DIFI som også er offentlig og også har en egen prosjektveiviser, se [[18]]. Det er med andre ord ikke noe spesielt ved at et offentlig organ lager egne nettsider om prosjektledelse. Det har også Rådgivende Ingeniørers Forening gjort, se [[19]]. Alle disse lokale spesialtilpassede prosjektveilederne er ikke notable og skal ikke ha egen artikkel. De internasjonalt anerkjente prosjektledelsessystemene som de lokale bygger på er notable.
-- Jeg merker meg videre at lenken til Innovasjon Norge går til et mer overordnet tema [[20]] hvor de har laget et system for «Regional omstilling» og dette er et system de bruker for omstillingsprosesser i norske regioner i kommunal regi, se [[21]]. Dette omstillingsprogrammet som Innovasjon Norge støtter har noen obligatoriske trinn [[22]] hvor PLP kun er ett av ganske mange trinn [[23]]. Dette er med andre ord ikke en generell teori, men ett av mange trinn i et system som Innovasjon Norge har utarbeidet for å hjelpe norske kommuner til å iverksette sin kommunale politikk.
-- Hele det regional omstillingsprogrammet til Innovasjon Norge bør nevnes i artikkelen om Innovasjon Norge. Jeg kan ikke se at vi skal ha en egen artikkel om ett av trinnene i dette programmet. Det hele fremstår som løsrevet fra sin rette sammenheng og i tillegg har, som vist ovenfor, artikkelen feil navn. Dette er vel først og fremst et varemerke, det heter ikke «Prosjektlederprosessen», det heter «PLP Prosjektlederprosessen», så om vi skulle omdirigert varemerkenavnet til Innovasjon Norge må artikkelen først flyttes til riktig navn.
-- Uten å finne noen fagfellevurderte artikler i vitenskapelige tidsskrift eller andre uavhengige og nøytrale beskrivelser så er det lite å bygge artikkelen på ut over noen hjemmesider. Summen her at vi bør overlate til Innovasjon Norge å markedsføre og beskrive denne delen av omstillingsprogrammet sitt. ツDyveldi☯ prat ✉ post 17. feb. 2018 kl. 15:05 (CET)

Flowit[rediger]

     Flowit (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Relativt nytt, 5 ansatte og 3 mill i omsetning ifølge proff.no. WP er ikke en bedriftskatalog Kan antakelig hurtigslettes. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. feb. 2018 kl. 00:57 (CET)

  • Symbol speedy delete vote.svg Hurtigslett per ovenstående. Asav (diskusjon) 13. feb. 2018 kl. 07:42 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett - dette «Flowit AS er et norsk selskap med base på Kråkerøy i Fredrikstad. Selskapet ble stiftet i 2012. Visjonen er Friskere velferd (tm). Selskapet bistår virksomheter innen offentlig, privat og frivillig sektor med endringsarbeid og forbedringskultur gjennom opplæring og rådgivning. Flowit har utviklet Flowmetoden for innføring av endringskultur slik at organisasjonene kan bli lærende systemer. Metoden er basert blandt annet på Lean og teorien om Lærende organisasjoner fra Peter Senge og Bjarne Berg Wig.» er ikke grunnlag for en artikkel i et internasjonalt leksikon. Dette er hjemmesidestoff. Wikipedia tilbyr ikke plass til hjemmesidestoff. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 13. feb. 2018 kl. 20:51 (CET)

Johnny Yen Bang![rediger]

     Johnny Yen Bang! (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Jeg fjernet hurtigslett. Begrunnelsen motbevises av opplysninger i Rockipedia. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 13. feb. 2018 kl. 00:50 (CET)

  • Symbol delete vote.svg Slett Ikke relevant for Wikipedia i sin nåværende form. Ingen dokumenterte albumutgivelser, ingen betydelig mediaomtale, helt referanseløst. Kun to utgivelser (singel/EP) iflg. Rockipedia. Bør revurderes dersom betydelig mediaomtale kan dokumenteres. Asav (diskusjon) 13. feb. 2018 kl. 07:42 (CET)
  • Symbol redirect vote.svg Omdiriger til artikkelen Johnny Yen - teksten i denne ser ut til å være kopiert fra Rockipedia om bandet, men Rockipedias artikkel om Johnny Yen viser frem at artisten er relevant. Han ble «antatt til Høstutstillingen i 1995» og det er et inklusjonskriterium helt uavhengig av hans karrière som musiker som også bør være nok. Om bandet er det vanskelig å skrive en artikkel, men bandet er ikke glemt. «Punkerne i Trondheim var pionerer i Norge. Det kommer tydelig fram i den nye TV-serien om norsk punk. - Trondheim var viktig. Derfor har vi mye stoff herfra, sier Thomas Robsahm når han besøker Trondheim dokumentarfestival. Han er mannen bak TV-serien «Punx», som blir vist på NRK2 fra onsdag i neste uke. ... Wannskrækk (som ble DumDum Boys), Johnny Yen Bang!, Sjølmord og Liliedugg er noen av Trondheims-bandene fra første fase som får behørig plass i TV-serien. » «Trondheims- punkerne gikk foran. TV-serie om norsk punk» Adresseavisen 18.11.2015 side 26 og fra 2007 nyutgivelse av blant annet dette bandet.
-- Tror ikke det er mulig å få til noen skikkelig artikkel om bandet, det jeg finner i norske aviser er for fragmentarisk og de hadde ganske riktig ikke eget album på etablert label, men det burde ikke være nødvendig å slette når vi kan omdirigere til artikkelen om Johnny Yen og nevne bandet og si litt der. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 13. feb. 2018 kl. 20:47 (CET)
  • Symbol neutral vote.svg Nøytral – er nøytral (heller mot Behold) siden bandet nevnes som en av de norske pionerene innen norsk punk-musikk som er dokumentert i en riksdekkende TV-kanal dokumentar-serie. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 16. feb. 2018 kl. 22:22 (CET)
  • Kommentar: Hvis noen har Willy Bs bok Norge i rock, beat og blues, tror jeg de kan finne litt om bandet der. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 16. feb. 2018 kl. 23:18 (CET)
Denne?
-- B., Willy (1951-2010) (1984). Norge i rock, beat & blues. [Oslo]: Erik Sandberg. ISBN 8273161765. 
er skannet av Nasjonalbiblioteket, men den skannede boka er bare lesbar fra deres lokaler, ikke hjemmefra. Jeg får tilslag i boka på "Johnny Yen Bang". Den kan jo leses på papir også, men den elektroniske utgaven er søkbar.
-- De treffene jeg får i bøker og aviser som kan leses hjemmefra gir veldig lite bortsett fra at bandet er husket så sier de fint lite det går an å lage artikkel av. Jeg får imidlertid treff i 148 aviser. Noen få kan leses hjemmefra og gir lite. Mistenker at de som er lesbare hos NB gir en del mer, det meste er fra sent 70-tall og 1980-tallet som bør være en veldig aktuell periode. En omdirigering synes jeg gir mening her. Skulle det vise seg å være mulig å lage en artikkel senere hen så kan den plukkes opp og i mellomtiden kan bandet kort nevnes i artikkelen om Johnny Yen. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 17. feb. 2018 kl. 00:24 (CET)

Babij Jar (band)[rediger]

     Babij Jar (band) (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Symbol keep vote.svg Behold Denne var merket som hurtigslettet med begrunnelse at den ikke var notabel og ikke hadde plateutgivelser på etablert label [Rockipedia motbeviser dette Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 13. feb. 2018 kl. 00:47 (CET)
  • Symbol keep vote.svg Behold - Uniton Records har i alle fall utgitt 56 plater og kan vel få lov å være etablert label[[24]]. Jeg pleier ikke å være streng med hensyn på etablert label, så lenge som det er mer enn 20 plater utgitt (sånn omtrent). Denne trenger imidlertid sårt referanser og bør ikke hvile på Rockipedia alene selv om akkurat denne artikkelen i Rockipedia kommer fra en bok.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 15. feb. 2018 kl. 22:13 (CET)

Olli Wermskog[rediger]

     Olli Wermskog (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Skuespiller med vanlig karriere. Har vært merket relevans lenge Vennlig hilsen Erik d.y. 13. feb. 2018 kl. 00:34 (CET)

  • Symbol delete vote.svg Slett Ingenting som tilsier notabilitet. Asav (diskusjon) 13. feb. 2018 kl. 07:50 (CET)

Christian-Marius Stryken[rediger]

     Christian-Marius Stryken (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Vanlig solid karriere i kommunikasjonsbransjen/-faget. Merket med relevans-tag i en måned Vennlig hilsen Erik d.y. 13. feb. 2018 kl. 00:22 (CET)

  • Symbol delete vote.svg Slett I praksis en CV fra et ordinært yrkesliv. Asav (diskusjon) 13. feb. 2018 kl. 07:44 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett - partner i Panor Public Affairs .. journalist i dagspressen, blant annet i Norsk Telegrambyrå (NTB) og Dagbladets samfunnsavdeling .. kommunikasjonsdirektør ved Handelshøyskolen BI og kommunikasjonssjef i Unio er ikke roller som tilsier egen biografi i et internasjonalt leksikon. «Stryken har lang erfaring som strategisk og operativ leder, og som rådgiver og aktør i politisk påvirkning og strategisk kommunikasjon. » er en markesføringsformulering som ikke hører hjemme i et internasjonalt leksikon. «MSc i International Relations ved London School of Economics and Political Science i 1997» er ikke tilstrekkelig til å etablere relevans. En mastergrad er ikke nok, det må være en vesentlig høyere utdannelse som f eks en Ph.D. og i tillegg ganske mye selvstendig forskning etter avlagt ph.d. Finner noen få artikler hos UB-Oslo, men ikke nok til at det kan sies at han har hatt en notabel karrière som forsker og alt er heller ikke fagfellevurderte artikler eller han er en av flere forfattere av artikkelen. Professorer har slik forskerkompetanse og er alltid inklusjonsverdige, kommunikasjonseksperter kan være gode på kommunikasjon, men er sjelden leksikonmateriale --ツDyveldi☯ prat ✉ post 13. feb. 2018 kl. 21:08 (CET)

Mordet på Jens Christian Glenne Mathiesen[rediger]

     Mordet på Jens Christian Glenne Mathiesen (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Jeg vet ikke om det har vært en prinsippdiskusjon om dette, men er et mord uten videre wikipedia-materiale? Ut fra det lille som står i artikkelen ser jeg ikke dette passer i et allment oppslagsverk. --Wikijens (diskusjon) 12. feb. 2018 kl. 12:35 (CET)

  • Symbol delete vote.svg Slett Artikkele sier ikke engang at det var et mord, bare at han ble funnet død. Ellers har EN WP en klar regel om forbrytelser i seg selv ikke er notable, mediedekningen avgjør (det må være «high profile cases»). Generel retningslinjer for «events»:
  1. Events are probably notable if they have enduring historical significance and meet the general notability guideline, or if they have a significant lasting effect.
  2. Events are also very likely to be notable if they have widespread (national or international) impact and were very widely covered in diverse sources, especially if also re-analyzed afterwards (as described below).
  3. Events having lesser coverage or more limited scope may or may not be notable; the descriptions below provide guidance to assess the event.
  4. Routine kinds of news events (including most crimes, accidents, deaths, celebrity or political news, "shock" news, stories lacking lasting value such as "water cooler stories," and viral phenomena) – whether or not tragic or widely reported at the time – are usually not notable unless something further gives them additional enduring significance.

--Vennlig hilsen Erik d.y. 12. feb. 2018 kl. 16:22 (CET)

  • Symbol delete vote.svg Slett Jeg synes at man bør ta diskusjonen om mord skal kvalifisere eller ikke i en egen diskusjon. Det som gjør denne artikkelens innhold til mer enn "bare et mord", er at mordet er uoppklart. Det er dessuten flere uoppklarte mord på lista som jeg ikke tror mange heller ikke har hørt om. Man kunne sikkert hevdet at alle disse mordene er "routine kinds of news events" dersom man er veldig vant med slike ting. Jeg ser dog at Aftenposten i 2006 skriver at politiet ikke anser dette for å være en drapssak. Jeg mener kanskje heller det mer enn noe annet tilsier at artikkelen bør fjernes. --Simny (diskusjon) 12. feb. 2018 kl. 20:25 (CET)
    • Dersom politiet ikke anser det som drap er det en opplagt sletting. Uoppklarte mord/drap kan få omtale i WP i den grad de er svært omtalt, feks Espås-saken i Geiranger. Jeg synes vi i utgangspunktet bør følge de engelske retningslinjene her. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. feb. 2018 kl. 21:13 (CET)
      • Jeg synes at de engelske retningslinjene ikke er helt klare. På engelsk Wikipedia finner man eksempler på gåter som har litt tvilsomt forhold til de engelske retningslinjene, som for eksempel Little Lord Fauntleroy (jeg husket ikke hvordan man skulle lage en link til en artikkel på et annet språk). Hvis man skal følge de engelske retningslinjene slavisk, får jeg litt inntrykk av at det kun ville ha vært Jack the Ripper som faktisk hadde kvalifisert, siden Jack the Ripper opplagt oppfyller alle kriteriene ovenfor. Om Little Lord Fauntleroy gjør det, tviler jeg egentlig på. Likevel finnes både den og flere like (se lenkeboksen helt nederst på den engelske artikkelen med forskjellige andre "Unknown deceased" - se for eksempel "Tempe Girl"). Hva som skal gi saken om Little Lord Fauntlery- og for ikke å snakke om Tempe Girl- «additional enduring significance», forstår jeg ikke. --Simny (diskusjon) 14. feb. 2018 kl. 17:49 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett - fordi dette kanskje ikke er en drapssak. Støtter at for å ha egen artikkel må det vesentlig mere til enn her er vist frem. Saker hvor det er sikkert at det faktisk dreier seg om en drapssak bør først og fremst inkluderes i Liste over norske uoppklarte drapssaker. Her er det viktig å være klar over at selv om noen er død så ender en del saker med grov kroppskrenkelse.
-- Liste over norske uoppklarte drapssaker bør gjennomgås. Skogen-saken bør ut av lista og slettes. Av artikkelen fremgår at det neppe noensinne kommer til å bli noe mer enn en forsvinningssak og med mindre noen faktisk tilstår at de har begått et drap er samt at historien kan underbygges og avvises som mulig falsk forklaring så blir det vel heller aldri en drapssak. Hvorfor Erling Eriksen står på lista fremgår ikke av biografien hans. Lista bør få en fjerde kolonne som med en eller to setninger kan beskrive saken og så kan antagelig ganske mange underliggende artikler fjernes (hvis ikke den biograferte er notabel av andre grunner).
-- At noe er en drapssak er ikke nok til egen artikkel og heller ikke at drapssaken er uoppklart. Her bør vi bruke de engelske kriteriene, de er gode. Om en sak stadig vekk havner på en liste over uoppklarte saker (som er noe avisene lager med ujevne mellomrom) er ikke tilstrekkelig til at den skal ha egen artikkel hos oss. Den enkelte sak må ha fått omfattende omtale og mye presse før vi bør ha egen artikkel. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 12. feb. 2018 kl. 22:04 (CET)
    • Jeg synes at en artikkel ikke er sletteverdig selv om den er kort. Da mener jeg det handler heller om at den bør utvides (som svar til det du begynner med). Imidlertid er det et godt forslag å heller skrive kort om saken i selve tabellen, dersom det blir lite fakta og mye spekulasjon!--Simny (diskusjon) 14. feb. 2018 kl. 17:49 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett Ingen grunn til spesiell omtale, om det i det da hele tatt skulle dreie seg om et drap. Asav (diskusjon) 13. feb. 2018 kl. 07:46 (CET)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar Det er riktig at det er et prinsipielt spørsmål hvordan vi skal forholde oss til mordsaker og sånn sett litt tilfeldig at denne ble nominert og ikke andre tilsvarende. Generelle retningslinjer kan gjerne vedtas, men jeg innbiller meg at det er mere omstendelig å ta opp slikt på tinget med avstemning osv. enn å gjøre en test med en konkret artikkel som kan danne presedens for tilsvarende problemstillinger. Man kan eventuelt i ettertid formulere noen retningslinjer basert på argumentene som kommer frem her (eller med utgangspunkt i hva de er kommet frem til på andre språkversjoner). Dette bare som en avklaring til nominasjonen. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 13. feb. 2018 kl. 09:19 (CET)
    • Følger Wikijens fornuftige betraktning. Vi har ikke noen konkrete retningslinjer og klare argumenter som grunnlag for presendens evt spesifiserte retningslinjer er godt å ha. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. feb. 2018 kl. 18:29 (CET)
      • Følger argumentasjonen. Det er greit med konkrete eksempler i noe som er så pass konkret som dette. ツDyveldi☯ prat ✉ post 13. feb. 2018 kl. 21:10 (CET)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar - Her er flere problemer.
-- Lenke til w:en:Little Lord Fauntleroy (murder victim) (antar at dette er artikkelen det vises til ovenfor. Artikkelen har flere referanser og drapet ser ut til å være kjent, se f eks referanse nr 7. Litt vanskelig å si hvor massiv pressedekningen var når dette er så lenge siden, men drapet ser ut til å ha blitt husket lenge etter at det døde barnet ble funnet, dvs faller under kriteriet «have enduring historical significance». Men om dette skulle være en slettekandidat på engelsk WP så har er det ikke slik at om en eller noen andre artikler eksisterer som burde vært slettet så gir ikke det notabilitet til andre artikler, se w:en:Wikipedia:Other stuff exists
-- Her oppstår imidlertid noen andre problemer. Jeg har nå forsøkt å finne referansen til denne artikkelen i Retriever Norge og i aviser som ligger i Bokhylla. [16 uoppklarte drap i Norge siden 1995[død lenke], Stavangeravisen, 27. desember 2002. Besøkt 23. mai 2015]. Lenken er død og jeg finner ingen artikler med denne tittelen. Jeg burde funnet artikkelen i enten Retriever eller hos nb.no eller hos begge. Jeg finner den heller ikke med Google. Det kan selvfølgelig være noe galt med tittelen som gjør at jeg ikke finner artikkelen, men jeg finner den heller ikke i avisene når jeg søker etter "uoppklarte drap i Norge siden". Den eldste artikkelen i Retriever som nevner stavangeravisen er fra 2003 og artikkelen skal være fra 2002 så det kan være årsaken til at jeg ikke finner den der. Avisen ser ikke ut til å være på papir og jeg finner den ikke i Bokhylla.
-- Jeg har også søkt etter artikler som nevner "Jens Christian Glenne Mathiesen" og jeg får ingen treff på navnet i norske aviser på papir og på nett. Det eneste jeg finner av sider som nevner ham er med Google; en arkivert kopi av et upålitelig nettsted [[25]] og en original av et annet upålitelig nettsted[[26]]. Jeg klarer med andre ord ikke å verifisere at en person med dette navnet noensinne har eksistert.
-- Siden lenken i referansen er død og jeg ikke klarer å verifisere saken på annen måte så har grunnlaget for artikkelen et eksistensielt problem. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 15. feb. 2018 kl. 20:40 (CET)

Indøk NMBU[rediger]

     Indøk NMBU (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Linjeforening for studenter som tar 5-årig masterutdannelse ved et av universitetene. Blir ikke dette vel snevert? Asav (diskusjon) 10. feb. 2018 kl. 16:50 (CET)

-- Det finnes ganske mange gamle studentforeninger ved de eldre universitetene/høyskolene. Jeg ser det som temmelig opplagt at studentforeninger som er stiftet før andre verdenskrig og hvor det finnes referanser slik at det er mulig å skrive og dokumentere en historie, er notable. Det finnes ganske mange gamle studentforeninger ved de eldre universitetene/høyskolene og her finnes det som regel en hel del stoff i Bokhylla til Nasjonalbiblioteket.
-- I den andre enden av aldersskalaen er jeg noe spørrende til foreninger som er stiftet på 2000-tallet og noen av disse er mindre enn 5 år gamle og mange mindre enn 10 år. Ikke har de kommet så langt at de har hatt 25-års jubileum og universiteter og høyskoler har endret på organisasjonsstrukturen sin slik at nye studieretninger har oppstått og gamle forsvunnet, dvs foreningen for studiet kan ha hatt kort levetid. Mange vil det ikke være mulig å skrive noen historie for siden det ikke er skrevet nevneverdig om dem av nøytrale og pålitelige referanser.
-- Et alderskriterium på 50 år vil utelukke foreninger ved alle de nyere høyskolene/universitetene helt. Selv 30 år vil sortere vekk veldig mange. Noen av disse vil ha noe dokumenterbar historie, men mange vil ikke ha det.
-- Mange av disse artiklene er temmelig referanseløse, korte og består i hovedsak av en kort tekst samt en seksjon for Eksterne lenker med minst én lenke til hjemmesiden deres. Informasjonsverdien er da svært begrenset og i all hovedsak er artikkelen et springbrett til en hjemmesiden.
-- Relevanskriteriene for foreninger/organisasjoner vil utelukke mange av disse foreningene på størrelse og dokumenterbar historie, men vi har nå allikevel artikler om dem. Jeg vet ikke hvor grensen her bør gå, men det dreier seg om veldig mange artikler. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 10. feb. 2018 kl. 17:57 (CET)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar Jeg tenkte mest på størrelsen her, ifølge NMBUs nettside har dette masterstudiet ialt 20 studieplasser; det ser ut til at hele fakultetet har 120 plasser totalt. Generelt bør man kanskje vurdere samlesaker om student-/linjeforeninger for de enkelte universitetene, men det blir en annen diskusjon. Asav (diskusjon) 10. feb. 2018 kl. 18:43 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett Jeg antar at 20 studieplasser er per årstrinn. Ellers blir det jo svært eksklusivt. I utgangspunktet er jo dette hjemmesidestoff. Foreningen er ganske ny og dersom den ikke er kjent for noe spesielt utenfor studiemiljøet, så er det ikke relevant. En liten klubb for en snever krets er ikke leksikonmateriale. Om det ikke kan vises til noen meritter så går jeg for slett. Den kan dog listes i en artikkel om studiet eller om NMBU. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. feb. 2018 kl. 21:39 (CET)
Jeg er ikke helt sikker; det fremkommer ikke tydelig på nettstedet. Slik jeg tolker det, er det 20 masterstudenter ialt, men 120 studieplasser, altså 100 som ikke er master-plasser? Uansett dreier det seg om svært små tall. Asav (diskusjon) 13. feb. 2018 kl. 07:49 (CET)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar - jeg synes ikke dette er notable studenforeninger, med mindre det dukker opp referanser som dokumenterer og gjør det mulig å skrive en historie som kan skrives for ganske mange år. Når det er sagt så har vi veldig mange artikler om linjeforeninger/studentforeninger.
-- Jeg synes det som hovedregel holder at slike foreninger nevnes i en liste over linjeforeninger/studentorganisasjoner slik det er gjort i Linjeforeninger ved NTNU.
-- Fakultet for realfag og teknologi ser ut til at de kan ha 7 slike 5-årige masterprogram. Dette hvis vår artikkel er riktig. Hele NMBU har tolv femårige masterprogram og to sivilagronomprogram. Alle disse kan ha egne linjeforeninger så disse to representerer en svært liten del av studentmassen på disse programmene og i tillegg så kommer foreninger for alle de andre studentene.
-- En ting er antall mulige medlemmer hver linjeforening til enhver tid kan ha (20 studieplasser x 5 år = max 100 pluss noen som ikke ble ferdige når de skulle, minus noen som falt fra underveis) og så er det tidligere medlemmer med tilknytning (som vel "alle" studentforeninger gjerne også vil inkludere og feste for og gjøre ære på når jubileumene kommer). Alder på en forening vil gi indikasjoner på hvor mange tidligere medlemmer en studentforening kan tenkes å ha.
-- For NMBU ser vi ut til per nå å ha denne artikkelen hvor foreningen ble opprettet i 2011 og AquariÅs som ble stiftet høsten 2010. Sistnevnet har 10 studieplasser.
-- Slettes denne så bør også AquariÅs slettes. Vi bør behandle like tilfelle likt og disse to ser veldig sammenlignbare ut. Denne diskusjonen bør jo også se fremover og gjelde for eventuelle andre artikler som kan tenkes å bli opprettet om NMBU sine linjeforeninger.
-- Jeg synes også listen ved NTNU bør gjennomgås for å sortere den i kriterier som nevnt ovenfor. En studentforening for et studium som har 10-20-30 studieplasser og som er opprettet for 5-10 år siden samt ikke har en dokumenterbar historie synes jeg klart ikke er artikkelmateriale i et internasjonalt leksikon.
-- Vi bør ikke forskjellsbehandle linjeforeninger ved NMBU og NTNU. Vi bør gjennomgå alder, størrelse og historie på NTNU sine linjeforeninger også. ツDyveldi☯ prat ✉ post 10. feb. 2018 kl. 21:57 (CET)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar Linjeforeninger bør kunne omtales, bl.a. for å kunne sammenligne med tilsvarende brorskap i utlandet. At foreningen er eksklusiv trenger ikke være diskvalifiserende, men foreningen bør ha "noe", f.eks. lang historie, kjente medlemmer, et sosialt eller faglig engasjement eller en skandale - og Indøk NMBU ser ikke ut til å ha noe slikt ved seg. (Som medlem i to linjeforeninger synes jeg, litt inhabil, at navnet er så lite kreativt at en medlidenhets-sletting kan forsvares. Indøk-foreningen ved NTNU er forøvrig Janus (linjeforening)). Markuswestermoen (diskusjon) 13. feb. 2018 kl. 10:44 (CET)

UEFAs premier-dommere[rediger]

     UEFAs premier-dommere (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Slikt er vanskelig å holde oppdatert på en fornuftig måte, jf. artikkelen som er oppdatert pr. 2009. Bedre at slikt ordnes med kategorisystemet (Kategori:UEFAs premier-dommere), hvor det ikke forventes at det nødvendigvis er uttømmende og oppdatert. En artikkel (ikke liste) om denne dommerkategorien kunne sikkert være greit, men da kan man like gjerne starte med blanke ark. Forslaget gjelder også UEFAs elitedommere som er dekket av Kategori:UEFAs elitedommere. --Wikijens (diskusjon) 7. feb. 2018 kl. 12:16 (CET)

  • Symbol delete vote.svg Slett kildeløse katalogdata uten interwiki. M O Haugen (diskusjon) 16. feb. 2018 kl. 08:37 (CET)

Kubikkilometer (beholdt)[rediger]

     Kubikkilometer (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Vet ikke om vi har hatt noen prinsippdiskusjon om avledninger av måleenheter. Det "strengeste" ville være å omdirigere alt av kvadratkilometer o.l. til grunnenheten meter. En mildere løsning ville være å ha artikkel om flatemålet kvadratmeter og omdirigere f.eks. kvadratkilometer dit. En enda mildere løsning ville være å akseptere egen artikkel for avledninger som er i praktisk bruk, f.eks. kvadratkilometer. Selv med den siste løsningen ser jeg imidlertid ikke at kubikkilometer er nyttig som eget oppslag og foreslår Symbol redirect vote.svg Omdiriger til artikkelen Kubikkmeter. --Wikijens (diskusjon) 1. feb. 2018 kl. 09:57 (CET)

For øvrig er det flere andre i Kategori:Multipler av SI-enheter som gjerne kan omdirigeres. --Wikijens (diskusjon) 1. feb. 2018 kl. 10:00 (CET)
  • Symbol redirect vote.svg Omdiriger til artikkelen Kubikkmeter - den er omdirigert dit på engelsk (siden 26 May 2005), svensk, tysk, italiensk (polsk har omdirigert den til kilometer). Sjekk situasjonen for de andre multiplene og der hvor de har blitt til omdirigering på flere språk (i alle fall på engelsk) eller mangler språktvilling på de store språkene (i alle fall engelsk tvilling) så kan de som ligner på denne (har like lite informasjon eller fremstår som eksempler på potensregning) også omdirigeres hos oss. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 1. feb. 2018 kl. 22:17 (CET)
  • Omdiriger. Det er unødvendig med artikler for alle størrelsesordenen av volumål. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. feb. 2018 kl. 23:43 (CET)
  • kommentar Før noen begynner å gjøre endringer i disse artiklene vil jeg anbefale å sjekke hva som skjer med popup-browsingen, det er de små vinduene do kommer opp på lenker, og som nå lenkes til blant annet denne artikkelen. Artikkelen om Mjøsa er et greit eksempel. Sjekk magasinvolum, den er litt fornøyelig. Vi vil få flere slike hvis disse artiklene omdirigeres. Jeg er for å avlenke enheter, og det løser det umiddelbare problemet.
Et tilsvarende problem finnes i forbindelse med enheter vi får inn via Wikidata. Disse har/skal få en lenke til definisjonen av enheten, men jeg tror ikke vi bruker disse. Utfra definisjonene på d:Special:ListDatatypes#quantity er dette fortsatt ikke avklart.
Potensen hører til foregående enhet, mens prefikset hører til etterfølgende enhet. Rekkefølgen skaper forskjellig tolking, ikke minst ved avledete enheter som har eget navn. Er det 1 k(m³) eller 1 (km)³? Det er «m³» som er den deriverte SI-enheten, og da er kilo (k) et prefix. Den eneste «kilo» enheten er kilogram. Hvorfor vi bruker «km³» eller «kubikkilometer» som enhet er ikke helt klart, men det er vel verd en artikkel. Skrevet ut er det utvetydig, men kortformen er merkelig.
Det er en del annen sammenblanding i våre artikler mellom SI-systemet og MKS-systemet, og det har konsekvenser for tolking av enhetene. Jeg vil nok også foreslå å sjekke med Justervesenet, dette er ikke trivielt. — Jeblad 3. feb. 2018 kl. 21:33 (CET)
Hvis engelsk WP ikke har et problem så bør ikke vi ha det heller. At Mjøsa har et magasinvolum på 1312 kubikkmillimeter og tilsynelatende har hatt det siden 6. apr. 2015 [[27]] skyldes nok at vi må overstyre en mengdeangivelse som befinner seg ett eller annet sted på Wikidata. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 3. feb. 2018 kl. 23:44 (CET)
  • kommentar bruker:Dyveldi. I artikkelen Mjøsa hentes alle opplysningene i infoboksen fra Mal:Infoboks innsjø, der magasinvolumet er lagt direkte inn i artikkelens. Volumet av magasinet er gitt i linjen -->{{Infoboks rad|{{{magasinvolum|}}}|[[Reguleringsmagasin|Magasinvolum]]|{{{magasinvolum}}} [[Mm³]] {{{magasinvolum_ref|}}}}}<!--. Volumet kubikkmillimeter ligger i alle norske innsjøer. Volumene på wikidata er ikke gitt i kubikkmillimeter. Mvh --Pmt (diskusjon) 4. feb. 2018 kl. 12:38 (CET)
Tusen takk for fin veiledning Pmt. Nå har jeg med litt fikling endret til kubikkmeter. Dette må ha vært en trykkfeil og den ser ut til å ha eksistert uoppdaget siden desember 2011. Noen som kan tenke seg å kjøre kurs i å lage maler? ツDyveldi☯ prat ✉ post 4. feb. 2018 kl. 15:25 (CET)
Og hvis så må jo det samme gjøres for areal (?). Mvh --Pmt (diskusjon) 4. feb. 2018 kl. 13:04 (CET)
  • kommentar Det stemmer jo at engelsk wikipedia ikke har oppslaget kubikkkilometer. Men det er jo minst 15 andre språkwikier som har dette, inkludert kinesisk og nynorsk. og det er vel ingen grunn til at wikipedia på norsk skal følge wikipedia på engelsk. Mvh --Pmt (diskusjon) 4. feb. 2018 kl. 13:34 (CET)
  • Symbol keep vote.svg Behold. Signerer Pmt. Kurant og ukontroversielt begrep som er i praktisk bruk. Her synes jeg det er ryddigere med separate oppslag. mvh --Ooo86 (diskusjon) 4. feb. 2018 kl. 14:02 (CET)
Hvis det er i praktisk bruk (vannmegde i innsjøer) tilsvarende kvadratkilometer (landareal) er det ikke av de mest åpenbare slettekandidatene. Men jeg mener altså dokumenterbar praktisk bruk må være et minimum – er det en rent teoretisk konstruksjon (si-prefiks+enhet, f.eks. Zettasekund?) mener jeg enkeltartikkel er meningsløst. --Wikijens (diskusjon) 5. feb. 2018 kl. 13:43 (CET)
Hvis noen kan finne ut av volumet på Mjøsa hadde det vært fint. Ifølge infoboksen er magasinvolumet på 1312 Kubikkmeter/ og samtidig er volumet på 56,24 Km³ og siden 1 km = 1000 meter så blir dette 56 240 000 og da er magasinvoluemt 0,00233% av hele volumet på sjøen og dette synes jeg ser rart ut, men jeg har ikke noe forhold til hvor mange liter vann innsjøer inneholder. Referansen har "dødd" eller den lenker til et nettsted hvor jeg ikke klarer å gjenfinne informasjonen i infoboksen. Det er jo mulig lenkingen til kubikkilometer kan fjernes helt når korrekt volum på sjøen blir funnet frem eller det går an å lenke til en mer vanlig forstått volumenhet. ツDyveldi☯ prat ✉ post 5. feb. 2018 kl. 19:27 (CET)
kommentar til bruker:Dyveldi. Volumet på Mjøsa er vel 56240 mill M³ og magasinvolumet er 1312 mill M³ dvs 2,3% som blir utnyttet til kraftproduksjon. Dette har vel med reguleringshøyden å gjøre. Det er vel ikke så hyggelig å tømme Mjøsa helt tom en vakker sommerdag Face-smile.svg
For øvrig så er vel 56,24 Km³ = 56240000000 M³ og ikke 56 240 000 ref artikkelen kubikkilometer der; 1 Km³ = 1 000 000 000 m³. Grunnenheten meter utrykkes i SI-enheten som mål for lengde, med symbol m dvs. kubikkmeter = . Så greit å ha en artikkel om kubikkilometer
Men tilbake til Wikijens fletteforslag. Jeg ser ikke meningen med å omdirigere en artikkel som er bygd opp slik som kubikkilometer vil være enklere å lese om den skal stå inne i en artikkel om kubikkmeter. Som ytterste konsekvens så skal jo da alle avledede SI enheter flettes til SI enhetene meter, kilo, kelvin, ampere osv.. Det kan jo ikke gjelde kun kubikkilometer?. Volumer av store innsjøer oppgies jo i kubikkilometer.

Dette må jo diskuteres på tinget mener jeg, før det foretaes noen omdirigering.

  • sidekommentar. Som nevt før så har jo alle språkwikier egne artikler om kubikkilometer. Engelsk wikipedia siden den har vært emne omdirigerer til kubikkmeter. MEN de har artikkel om cubic mile = 5451776000 cubic yards. Altså samme forhold som kubikkilometer mot kubikkmeter. Og alle infobokser for innsjøer på de wiki språkene jeg har sett på bruker kubikkilometer.

en artighet opp i det hele er jo at volumet på europeiske innsjøer på wikidata er lagt inn i kubikkhektar av en fransk wikidata bruker. MvhPmt (diskusjon) 5. feb. 2018 kl. 21:05 (CET)

Satt akkurat og tenkte det samme Pmt , dvs nå hadde jeg ganga feil og mistet opptil flere nuller foran komma. Godt du så det, takk og takk Face-smile.svg. Her er det vel på sin plass å bruke mer "vanlige" volummåleenheter. Jeg forsøkte å forfølge lenken i referansen og ønsker meg at noen reviderer den, dvs finner igjen det stedet hvor opplysningen står. Nettstedet ser ut til å være omorganisert og det har fått konsekvenser for vår referanse. At magasinvolumet kan være 2,3% høres straks mer sannsynlig ut. Tror dessuten det kan bli vanskelig å tømme Mjøsa helt, rent bortsett fra at det som vist neppe er verken vakkert eller ønskelig.
-- Når jeg ser over denne diskusjonen så blir jeg mer i tvil siden vi her med all tydelighet har vist at det kan være kjekt å ha en artikkel som helt konkret viser nøyaktig hvor mye en kubikkilometer faktisk er. ツDyveldi☯ prat ✉ post 5. feb. 2018 kl. 21:36 (CET)
@Pmt: Til «Som ytterste konsekvens så skal jo da alle avledede SI enheter flettes til SI enhetene meter, kilo, kelvin, ampere osv.» Det var det jeg prøvde å beskrive i åpningsinnlegget hvor jeg kalte denne løsningen den «strengeste» i mangel på et bedre ord. Mindre radikalt ville være å omdirigere til grunnenheten for flate (kvadratmeter), volum (kubikkmeter og liter) osv. Enda mindre radikalt ville være å gjøre det sistnevnte men med unntak for sentrale avlede enheter (mest åpenbart slikt som desibel og ikke bare bel; hektar og dekar og ikke bare ar og gjerne kvadratkilometer i tillegg til kvadratmeter. Som det har fremkommet i diskusjonen vil da kanskje også kubikkilometer falle innenfor. Men altså egen artikkel for alle si-prefiks i kombinasjon med alle enheter synes jeg er overkill. Wikipedias hovedoppgave må være å forklare grunnprinsippet i si-systemet, når det oppsto, hva som er grunnlaget for navnene på de ulike prefiksene osv. Ren omregningshjelp mener jeg andre plattformer bør ta seg av. Altså, hvis det kun kan skrives om kubikk...meter at det tilsvarer så og så mange kubikkmeter, mener jeg det ikke er verdt å ha egen artikkel. Til «Som nevt før så har jo alle språkwikier egne artikler om kubikkilometer» så stemmer vel ikke det? Hverken engelsk, tysk eller italiensk har? Fransk har akkurat denne, men ikke f.eks. Kubikkhektometer (de få avledningene de har er i fr:Catégorie:Multiple d'unité SI). Endel mindre språkversjoner har som oss flere, men det vil jeg tro er mindre gjennomtenkt enn hva det er for de store språkene. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 5. feb. 2018 kl. 22:07 (CET)

@Wikijens: Jeg ser at jeg var unøyaktig når jeg skrev minst 15 språkwikier hadde egne artikler, men i alle fall kinesisk og nynorsk. Beklager dette, men prinsippet om at artikkeln kubikkilometer bør beholdes står jeg på og mener at å plukke ut en enhet, og som brukes i infobokser for, å flette denne blir prinsippielt feil. Og igjen, som du skriver det er vel ikke sikkert at det har vært en prinsippdiskusjon om måleenheter. Dette er vel en prinsippsak som bør diskuteres på tinget. Mvh Pmt (diskusjon) 5. feb. 2018 kl. 22:35 (CET)

Ja, enig i at det bør være en slags prinsippdiskusjon. Ofte er jo nettopp disse slettediskusjonene en måte å danne presedens – argumenter for og mot veies og forhåpentlig kommer vi til en fornuftig løsning, som det så kan vises til hvis lignende problemstilling dukker opp senere. Her valgte jeg nok et dårlig eksempel som "prøvekanin" ettersom den viste seg å brukes i infobokser. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 5. feb. 2018 kl. 22:40 (CET)

Symbol comment vote.svg Kommentar Kubikkkilometer brukes, og må gjerne få bli - men å ha artikkel om Kubikkzettameter mener jeg er nokså tullete. Jeg er tilhenger av å omdirigere alle som ikke har noen praktisk funksjon, og så heller sette inn malen "SI-prefiks" i artikkelen om kubikkmeter. De som faktisk brukes i forbindelse med vannkraft, gassutslipp eller gemologi må gjerne få bli som egne artikler, men jeg ønsker meg heller egne artikler om størrelser som de forskjellige kan peke på enwiki:Orders of magnitude (volume). Vi har f.eks. Yottagram, Yottameter og Yottasekund - der ingen av disse beskriver noe praktisk. Å legge til f.eks. yottakubikkmeter eller yottavolt skaper bare kaos, mens yottabyte nok kan forsvares. Jeg vil gjerne beholde pekere, fordi f.eks. "kubikkzettameter" kan høres ut som et måleapparat, mens alle avledninger som skal ha egen artikkel bør ha kilder som viser at de brukes til noe fysisk, og ikke bare som matematisk eller språklig eksempel. Markuswestermoen (diskusjon) 9. feb. 2018 kl. 11:42 (CET)

Jeg er 100% enig. Sånn sett kan godt denne avsluttes med behold for meg. Jeg vet ikke om prinsippdiskusjonen skal fortsette her eller om det er et bedre egnet sted siden eksempelet ikke var det beste. Det kan jo uansett henvises til denne slettediskusjonen for diverse argumenter. --Wikijens (diskusjon) 9. feb. 2018 kl. 11:50 (CET)
Jeg ser nå at det i tillegg er systematisk feil i flere av disse artiklene. SI-enhetene er sekund, meter, kilogram osv. og prefikset endrer ikke enheten - så Ys er samme SI-enhet som Zs, men prefikset er annerledes. (Kilogram har med prefiksen fordi det prototype-kilogrammet er definert slik). Markuswestermoen (diskusjon) 9. feb. 2018 kl. 14:57 (CET)
Ja tusen millioner takk til litt rydding. Nå gikk jeg så lei av Mm³ og mm³ at siden ble en pekerside. Setter pris på at dere sjekker at magasinvolumet i våre innsjøer nå har korrekt måleenhet i infoboksen, jeg klarte å glemme en million ett sted i boksen, men tror jeg har rettet det riktig nå. Kjempemorsomt om dere finner plass et sted til zettaliter som sånn omtrentlig skal være volumet på Stillehavet ifølge w:en:https://en.wikipedia.org/wiki/Orders_of_magnitude_(volume)#Terrestrial og volumet på Stillehavet har vi vel plass til? ツDyveldi☯ prat ✉ post 9. feb. 2018 kl. 20:53 (CET)
Pictogram voting keep-green.svg Beholdt --M O Haugen (diskusjon) 16. feb. 2018 kl. 08:25 (CET)

Høyspenningsoverføring[rediger]

     Høyspenningsoverføring (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Artikkelens innhold tilsvarer ikke oppslagsordet, og er dessuten et rør av tilfeldig sammenplukkede utsagn. Ville egentlig hurtigslette, men en artikkelen Høyspent likestrømsoverføring lenker dit. Jeg foreslår å slette artikkelen, og å opprette Høyspent vekselstrømsoverføring hvis noen har lyst. Mvh BjørnN (diskusjon) 25. jan. 2018 kl. 12:54 (CET)

  • Symbol redirect vote.svg Omdiriger til artikkelen Høyspentlinje. Artikkel opprettet 10. mai 2013 med 6 redigeringer. Det er vel ikke nødvendig å slette når det ikke er tvilsomt at ordet finnes (selv om innholdet i artikkelen ikke var særlig fyllestgjørende) og vi har en kurant artikkel å omdirigere til.
-- Jeg vil nok foretrekke at artikkelen Distribusjonsnett utvides. Høyspentkabel går da også dit. Jeg klarte ikke å finne at engelsk WP hadde en egen artikkel om høyspent vekselstrømsoverføring og temaet ser ut til å være dekket i tvillingen til Distribusjonsnett. Opprettes en ny artikkel ser det ut til at den ikke vil finne en engelsk tvilling å lenke til.
-- Høyspent likestrømsoverføring er vel ikke spesielt vanlig i Norge og står det noe i en norsk bok om høyspenningsoverføring må vi regne med at det er vekselstrømsoverføring det dreier seg om. Likestrømsoverføring er vel ikke veldig vanlig på verdensbasis, med unntak av veldig store prosjekter.
-- Det mest naturlige er vel her å gjøre slik de har gjort på engelsk omtale høyspenningsoverføring med vekselstrøm (som er det vanligste) i en artikkel (Distribusjonsnett) hvor de også har sagt litt om likestrømsoverføring og så ha en utdypende artikkel som vi har på begge språk (Høyspent likestrømsoverføring). --ツDyveldi☯ prat ✉ post 25. jan. 2018 kl. 18:59 (CET)
Omdirigering til Høyspentlinje er greit. At Høyspentkabel omdirigeres til Distribusjonsnett er ikke greit - høyspentkabel ikke nevnt i artikkelen i det hele tatt, en egen artikke hadde vært bra her. En artikkel om høyspent vekselstrømsoverføring finnes det bare på tysk (de:Drehstrom-Hochspannungs-Übertragung, egentlig høyspent trefaseoverføring), men ikke på commons. Jeg vil selv helst unngå å opprette tekniske artikler som ikke kan innordnes i kategoritreet på commons hvis det ikke finnes særlig gode grunner for det. Mvh BjørnN (diskusjon) 25. jan. 2018 kl. 19:39 (CET)
Jeg så mest på innholdet i de engelske tvillingene og strukturen på engelsk WP. Den engelske tvillingen til de:Drehstrom-Hochspannungs-Übertragung burde hett w:en:High-voltage alternating current, men på engelsk er det like godt en omdirigeringsside til en:High voltage. de:Drehstrom-Hochspannungs-Übertragung har tvilling på japansk, men hva som kan tenkes å stå i den artikkelen vil jeg ikke forsøke å forstå.
-- Det kan godt hende at Distribusjonsnett bør få et nytt navn (og utvides ganske kraftig). Jeg er heller ikke helt begeistret for tittelen (når jeg ser på innholdet på engelsk WP).
-- Jeg har endret omdirigeringen til Høyspentkabel så den går til Høyspentlinje. Muligens ikke heller ideelt, men kan vel gå inntil noen får sortert kabler, linjer og alle andre parafernalia som kanskje burde ha egne sider. Jeg har ikke sett etter hvor mange tilhørende dingser som vi mangler på norsk. Det kan ligge an til en ryddejobb her. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 25. jan. 2018 kl. 21:43 (CET)
Og de:Hochspannungsleitung lenker til vår Kraftledning. På svensk er sv:Kraftledning foreslått flettet med sv:Högspänningsledning (som om vi skulle flettet våre Distribusjonsnett og Kraftledning. Her ser det ut til å være en smule forvirring i interwikilenkene og lite felles systematikk. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 25. jan. 2018 kl. 21:51 (CET)
Her hersker det nok mye rot i språklenkene. Artikkelen Distribusjonsnett er forøvrig i orden og må ikke utvides, jeg antar at du har Overføringsnett for øynene, det er samleartikkelen for forskjellige typer av elektriske nettverk på norsk. Mvh BjørnN (diskusjon) 26. jan. 2018 kl. 17:52 (CET)
Jeg har som sagt først og fremst sett på de engelske språklenkene og forsøkte først og fremst å finne w:en:High-voltage alternating current som jeg først fant fordi det i ingressen til de:Drehstrom-Hochspannungs-Übertragung direkte vises til at dette er riktig engelsk navn. Overføringsnett hadde jeg ikke funnet. Ja her bør det nok ryddes i språklenkene. Først og fremst kanskje sjekke om engelsk og tysk har noenlunde samme systematikk og så tilpasse norsk til dem. Det er ikke tysk og engelsk som bestemmer over norsk, men det er lite heldig hvis vi "finner opp" vårt helt særegne system som ikke har tvillingartikler på andre språk. Det er jo mulig at noen av våre artikler bør flyttes til andre navn eller få andre artikler som interwikilenke. Jeg har ikke lyst til å gå nok i dybden på hele artikkelkomplekset til å komme med flere forslag, men oppfordrer el-kyndige brukere til å ta tak i dette. ツDyveldi☯ prat ✉ post 26. jan. 2018 kl. 19:15 (CET)
Det er en god idé å kontrollere hvilke språklenker som harmonerer med commons, disse er som regel korrekte. Jeg har ryddet i noen språklenker (de:Stromnetz, fi:Sähköverkko, fr:Résau électrique, nn:Elnett, ro:Rețea electrică) slik at disse nå lenker til commons:Power grids, slik som den tilsvarende engelske artikkelen. På svenk wp er det foreslått å flette Högspänningsledning med Kraftledning, det kan vise seg å bli nyttig. Dessverre vrimler det av denslags rot i alle mulige språklenker, rydding er ekstremt tidkrevende, derfor kommer jeg nok ikke til å se det som en personlig oppgave... Mvh BjørnN (diskusjon) 26. jan. 2018 kl. 20:01 (CET)
Jeg tenkte vel mer at blir det noenlunde samsvarende på engelsk, tysk (og norsk) så vil andre muligens etterhvert rydde på sine egne språk. ツDyveldi☯ prat ✉ post 26. jan. 2018 kl. 20:14 (CET)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar Høyspenningsoverføring gjelder ikke bare for kabler, men kan også brukes om overføring via DC-busser internt i energikrevende anlegg. Høyspent likestrøm brukes i sjøkabler f.eks. til Troll,[28] til Danmark og til Nederland. Likestrøm er likevel spesialtilfeller, mens vanlig høyspent er vekselstrøm, så Høyspent vekselstrømsoverføring burde vi hatt. [29]. Høyspentkabler har fysiske egenskaper som kanskje er verd omtale, mens "overføring" kun handler om funksjon. Høyspentlinje er for meg luft-kablene som frakter energi rundt i landet - mens høyspenningsoverføring er det høyspentlinjene driver med. Innholdet som står der nå rettferdiggjør omdirigering, men jeg synes innholdet nå er for snevert, og en omdirigering basert på et for snevert innhold, og ikke på selve begrepet, tror jeg er uheldig - så jeg heller mer i retning Symbol delete vote.svg Slett. Markuswestermoen (diskusjon) 26. jan. 2018 kl. 13:51 (CET)
Jeg synes ikke det er nødvendig å slette når artikkeltittelen enten bør være egen artikkel eller være en omdrigering. Jeg har ikke så lyst til å slette på innhold alene. Innholdet i denne er ikke beholdbart og henger ikke godt sammen med artikkeltittelen og da synes jeg omdrigering er beste alternativ. Hvis så noen klarer å få orden på artikkelsystemet her så kan dette plukkes opp hvis det viser seg at vi bør ha en artikkel med navnet. Hvis ikke noen klarer å lage ny artikkel da før slettediskusjonen er over. Her ser det imidlertid ut til å ligge en oppryddingsjobb i interwikisystemet. ツDyveldi☯ prat ✉ post 26. jan. 2018 kl. 19:15 (CET)
  • Relevant tema selv om artikkelen er rar, og slettediskusjonen enda rarere.
Det litt ullne «høyspenningsoverføring» brukes for å overføre effekt i høyspentnettet. Overføring av energi har en tidskomponent. Som oftest slurves det med forskjellen og en snakker litt diffust om «strøm» (nei det går ikke mye strøm i en høyspentlinje, selv om det går mere enn sikringsboksen), eller «watt» og «watt-timer» som er energi. Overføring skjer ved impedanstilpasning som består av en reaktans og en resistans. Ved vekselstrøm er dette et komplekst regnestykke (dvs, komplekse tall har ikke med at det er trefase) og for likestrøm er et reelt regnestykke (dvs, reelle tall). Beregning av nødvendig reaktans for å optimalisere effektoverføringen (motvirke reaktansen i nettet) er en nokså komplisert affære, og langt mer omfattende enn å plugge i en kontakt.
Merk at distribusjonsnettet er den fysiske strukturen, som igjen kan beskrives på et utall vis, og at overføring av effekt på et ledningsnett med høyspent veksel- og likestrøm skjer via dette nettet.
Landbasert overføring er stort sett vekselstrøm, mens lengre sjøkabler er likestrøm. Tidligere var det vanskelig å gjøre om likestrøm til vekselstrøm uten effekttap, men med kraftelektronikk har dette blitt langt enklere.
Grunnen til at en ønsker høyspenningsoverføring med likestrøm er at en da fjerner reaktansen fra regnestykket. Dette har flere fordeler, blant annet kan en overføre langt mer strøm i kabler av tilsvarende dimmensjon, og en unngår virvelstrømstap i kablene. Virvelstrømstap medfører at strømmen går i overflaten på kablene. Ved høyspenningsoverføring over lengre avstander brukes det ofte duplex- og triplexlinjer for å unngå virvelstrømstap. Min påstand er at likestrømsoverføring vil bli vanlig om noen år, dette kan spare relativt mye strøm.
Vanligvis deles spenningene opp i lavspenning, mellomspenning, og høyspenning. Husker ikke i farten hva som er grensa for høyspenning, men jeg mener 760 V er klasset som høyspenning, så da er vel 500 V grensa. Hvis noen med fagbrev leser dette så kan de vel korrigere meg. Det de fleste har i kontakta er mellomspenning på 220 V (tidligere nominell spenning) til 240 V (EU-mål på nominell spenning), men det finnes steder hvor husstandene har en trafo (kan være kraftelektronikk) på utsiden av huset. Vanligvis er lokale høyspentlinjer 6-12-24 kV, mens lengre linjer er 72 kV og oppover. Minitrafoer som står ved hus bruker ofte lavere spenning, en halv til noen kilovolt.
Distribusjonsnettet er et høyspentnett, mens fordelingsnettet er dels høyspent og dels mellomspent. Det er ikke slik at så fort det er noe som ser ut som en høyspentmast så er linja en del av distribusjonsnettet og vica verca. Stort sett må en vite hva som hører til de forskjellige nettene. Det er vanlig å snakke om kraftnettet som det som er høyspent, uavhengig av om det er distribusjonsnett eller fordelingsnett. Akkurat hvordan skillene går tror jeg er litt historisk, sjekk dokumentasjonen til fagbrevene.
Det finnes mange sære ting som dukker opp ved høyspenningsoverføring, slik som lekkstrømmer pga endring i materialegenskaper og ikke minst overslag. Dette er ting som bør tas opp i en artikkel om høyspent. — Jeblad 27. jan. 2018 kl. 04:43 (CET)
@Jeblad::Lavspenning er spenninger under 1000 Volt AC eller 1500 Volt DC. Begrepet mellomspenning brukes ikke lenger (omfattes nå av lavspenning).--- Aldebaran (diskusjon) 28. jan. 2018 kl. 03:36 (CET)
@Aldebaran: Ser at Siemens bruker mellomspenning om anlegg opp til 52 kV, så praksisen er tydeligvis litt variabel. Jobbet ute på linja mens jeg studerte, og leste materialet til fagbrevet just for the fun of it. Siden den gang har nok en del ting endret seg. — Jeblad 29. jan. 2018 kl. 05:30 (CET)

Madeleine Ossum (slettet)[rediger]

     Madeleine Ossum (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Uansett hvor stor sympati jeg måtte ha for fiolinister i sin alminnelighet (og det har jeg), mener jeg at denne musikerbiografien er prematur. Ossum synes ikke å ha utgitt egne album, og det virker så lang som hennes bidrag begrenser seg til opptredener som studio-/backingmusiker for andre artister. Det er godt mulig, og ikke usannsynlig, at hun vil skape seg et navn på egenhånd, og da bør det bli aktuelt med en leksikonartikkel, men enn så lenge er det ikke tilfelle. Asav (diskusjon) 23. jan. 2018 kl. 00:19 (CET)

  • Symbol comment vote.svg Kommentar - denne synes jeg er vanskelig. Når jeg søker i norske aviser på nett og papir Retriever Norge (dvs inklusive dubletter får jeg 584 treff og da er hun ikke helt ukjent som musiker.
-- Jeg finner ganske riktig ingen egne album på etablert label og jeg finner heller ikke solokonserter for betalende publikum på notabel musikkscene. Jeg finner heller ikke noe som er eller tilsvarende for disse inklusjonskriteriene.
-- Vi har imidlertid et kriterium som heter medlem av to notable band. Hun har vært medlem av ett notabelt band, CC Cowboys, men kan resten være eller tilsvarende medlem av band nummer to? Her er jeg noe i tvil. Jeg har tittet raskt på utdraget av de 220 nyeste artiklene i Retriever og finner:
-- Publisert:17. januar 2018 «Madeleine på Europa-tur med A-ha: – Kjempestort!»[[30]]
-- 2017 «I tillegg til Terje Formoe på vokal og akustisk gitar så har han med seg et kremlag av musikere hentet fra øverste hylle;» [[31]]
-- 2017 A-ha «Bandet ble akkompagnert av trommeslager Karl Oluf Wennerberg, bassist Even Ormestad, pianist Morten Qvenild, arrangør og multiinstrumentalist Lars Horntveth og en strykertrio bestående av Madeleine Ossum, Tove Margrethe Erikstad og Emilie Heldahl Lidsheim» [[32]]
-- 2017 Josefin Winther «Lydbildet er lavmælt og lekkert, nok en gang skrudd frem i Duper Studio i samarbeid med Yngve Sæthre, og med fantastiske musikere om bord (Ivar Thormodsæter og Iver Sandøy på trommer, Madeleine Ossum og Isa Caroline Holmesland på fiolin, Chris Holm på bass og Reidar Opdal på tangenter).» [[33]]
-- 2017 CC Cowboys «for ikke glemme fiolinist Madeleine Ossum – direkte fra unplugged-innspilling med selveste a-ha – maks ut av Spillemann der fiolinisten smøg seg over scena som en lumsk og forførende Femme Fanitullen på frifot» [[34]]
-- 2017 A-ha «Bandet forsterkes dessuten av trommeslager Karl Oluf Wennerberg, bassist Even Ormestad, pianist Morten Qvenild, arrangør og multiinstrumentalist Lars Horntveth og en strykertrio bestående av Madeleine Ossum, Tove Margrethe Erikstad og Emilie Heldahl Lidsheim. » [[35]]
-- 2017 konsert med Anita Skorgan, Emil Solli-Tangen og Maria Mohn, «fiolinist Madeleine Ossum medvirket gjennom hele konserten, og gjorde en solid figur med fiolinen i hånden fra start til slutt.» [[36]]
-- 2017 A-ha «Hun har spilt med en lang rekke kjente norske artister. Men det topper seg for Madeleine Ossum når hun blir en del av bandet til selveste A-ha på deres to konserter i Giske i juni. Og med påfølgende turné i januar og februar 2018, når det blir konserter på store arenaer flere europeiske land.» [[37]]
-- 2005 «Fem glade vinnere blant 20 søkere mottok tirsdag hvert sitt stipend på 20.000 kroner fra talentfondet Celledeling, som er opprettet av Ringerikes Sparebanks Kulturstiftelse.» [[38]], 2015 [[39]]
-- 2017 Terje Formoe nytt album «I ryggen har Formoe keyboardist Bjarne Gustavsen, Ole Petter Hansen Chylie på trommer, korist Maria Moe Grude, saksofonist Jørgen Lund Karlsen, Kristian Grude på bass, Madeleine Ossum på stryk og Børge Petersen-Øverleir på gitarer. » [[40]]
-- 2017 Daniel Kvammen «Amund Maaruds gitarer setter sitt preg på “Her kjem samtida”, og Madeleine Ossum som nå spiller både fiolin og bratsj er også helt sentral i lydbildet.» [[41]]
-- 20016 Ny låt fra Di derre ««Oslo by» er skrevet av Jo Nesbø med Di derre som kreative innspillere, det samme med Thomas Kongshavn (Karpe Diem) som produserte innspillinga et sted midt mellom Bislett og Majorstua. Marius Haltli spilte trompet, Tarjei W Grimsby spilte trombone og Madeleine Ossum spilte stryk.» [[42]]
-- 2016 medlem av CC Cowboys «CC Cowboys vil ha samme besetning i 2016 som de hadde i 2015: Magnus Grønneberg (gitar/vokal), Agne Sæther (trommer), Jørn Christensen (gitar/vokal), Per Vestaby (bass/vokal), Kyrre Fritzner (keyboard/gitar), Julie Dahle Aagård (kor/trekkspill), Madeleine Ossum (kor/fiolin).» [[43]][[44]]
-- 2015 «Hege Øversveen tar med seg musikervenninen Madeleine Ossum når hun skal holde konsert i Hønefoss.» [[45]]
-- 2015 «På neste låt, «Island», fikk hun selskap på scenen av Isa Holmesland og Madeleine Ossum, begge på fiolin. I tillegg hadde hun også med seg Reidar Opdal på tangenter. Sammen utgjorde de et kraftfullt ensemble som spente fra det sarte, forsiktige til det mest heftige og pompøse. Josefin Winther annonserte tidlig at hun kom til å spille hele sin nyslupne plate. Det var i utgangspunktet hele hennes setliste på denne release-turneen.» [[46]]
-- 2014 «Sammen med bandet, forskjønnet og sterkt musikalsk forsterket med Ringerikets Alison Krauss, Madeleine Ossum, viste Hege Øversveen at det er på scena hun hører hjemme.» [[47]]
-- Det jeg først så var mange treff i norske aviser, men så så jeg altså på hva som gjemte seg bak treffene. Som sagt, jeg er usikker, er dette ett notabelt band og eller tilsvarende for notablet band nummer to ? ツDyveldi☯ prat ✉ post 23. jan. 2018 kl. 20:26 (CET)
Symbol comment vote.svg Kommentar Hun har da ikke vært medlem av CC Cowboys? Hun er ihvertfall ikke oppført som medlem i artikkelen om bandet. Som jeg skrev har hun vært backing-musiker for flere band og enkeltartister, men det gjelder et utall musikere i inn- og utland. Asav (diskusjon) 23. jan. 2018 kl. 22:44 (CET)
2016 artikkelen jeg lenket til så i utgangspunktet for meg ut til å være klar på at hun var medlem. Jeg lenket til to til som også så noenlunde klare ut, men jeg undersøkte ikke mer om CC Cowboys. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 23. jan. 2018 kl. 23:22 (CET)
  • Symbol neutral vote.svg Nøytral Ikke en opplagt sak slik Dyveldis faktafinning demonstrerer. Tydeligvis en dyktig og etablert musiker (snart 30). Men hennes rolle har så vidt jeg kan forstå vært som backingmusiker/studiomusiker og dette er normalt ikke notabelt i seg selv, men omfattende omtale i media i denne rollen taler for behold. Vennlig hilsen Erik d.y. 24. jan. 2018 kl. 15:15 (CET)
Pictogram voting delete.svg Slettet M O Haugen (diskusjon) 16. feb. 2018 kl. 08:27 (CET)

Henge sammen som erteris[rediger]

     Henge sammen som erteris (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Ordboksoppslag som hører hjemme på Wiktionary. Kan flyttes dit, men reduseres vesentlig og bringes i samsvar med Evensberget, Snorre (1923-2010) (1983). Bevingede ord: nær 12000 litterære sitater, historiske ytringer, ordtak og talemåter, sentenser og fyndord. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. spalte 220. ISBN 8257302139. . I øyeblikket er artikkelen referanseløs gjetning. ツDyveldi☯ prat ✉ post 17. jan. 2018 kl. 19:09 (CET)

  • Symbol delete vote.svg Slett Oppslaget hører hjemme på Wiktionary. --Wikijens (diskusjon) 17. jan. 2018 kl. 20:38 (CET)
  • Symbol keep vote.svg Behold Idiom. Oppslag på idiomer finnes på de fleste språkwikier. Dette ligger i underkategorien Kategori:norske ord og uttrykk som har 120 artikler. Gjennomfør en prinsipiell diskusjon dersom det som ligger under denne kategorien skal slettes. Mvh Pmt (diskusjon) 17. jan. 2018 kl. 22:19 (CET)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar . Når alt referanseløst stoff er fjernet er det eneste som er igjen å si om idiomet at det finnes hos Peder Syv 1688 og at på engelsk heter det w:en:Thick as Thieves. Legg merke til at den engelske siden ikke dreier seg om et idiom og at idiomet «Thick as Thieves» ikke har egen artikkel på engelsk. Dette kan ikke bli en egen artikkel. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 17. jan. 2018 kl. 22:42 (CET)
*Symbol comment vote.svg Kommentar Idiom, eller fast ordforbindelse er et uttrykk eller en vending som ofte er særegen for et språk. Så at dette idiomet ikke har artikkel på en wikipedia på et annet språk trenger jo ikke nødvendigvis å være et kriteria for sletting. Grunnlaget for ikke å slette må jo være om man skal ha idiomer som oppslagsord på wikipedia på bokmål eller ikke? Mvh Pmt (diskusjon) 17. jan. 2018 kl. 22:59 (CET)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar Spørsmålet er om vi overhode skal ha artikler om faste uttrykk som er mer enn enkeltstående ord, se for eksempel Wikipedia:Sletting/Rosinen i pølsa. Jeg er nok skeptisk, dog i grenseland mellom leksikonstoff og ordbokstoff. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jan. 2018 kl. 23:13 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett, som den står. Ufaglig, privat forklaring på bevinget ord. I Kategori:norske ord og uttrykk finnes det både godt kildebelagte artikler (nyttig idiot), og artikler som bærer preg av bidragsyteres egne forsøk på tolkninger (agurktid, ja og hestehandel); den som vil forsvare kategorien som sådann, bør også være opptatt av å rydde bort de svakeste leddene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. jan. 2018 kl. 23:15 (CET)
    • Enig i at det er en rufsete kategori med flere kandidater for flytting til Wiktionary, for eksempel Godkar, Baksida eller Ille bra. Et sted må vi trekke grensen mellom definisjoner av ord/uttrykk og fullverdig leksikonartikkel med fyldig kulturhistorie for eksempel nyttig idiot. Splitt og hersk har trolig potensiale til en fyldigere artikkel. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jan. 2018 kl. 23:34 (CET)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar Om idiomet er dårlig forklart eller ikke så er det jo like fullt et idiom. At det ligger forbedringspotensiale her som for alle artikler på wikipedia på bokmål er vel nokså naturlig. Bruker:Dyveldi har jo komt med gode forslag til kilder for å kunne forberede artikkelen. Mvh Pmt (diskusjon) 17. jan. 2018 kl. 23:23 (CET)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar Idiomer gjør seg best på Wiktionary. Det oppslagsverket begrenser seg ikke til enkeltord og har mye bedre struktur for slike ting (oversettelser eller paralleller på andre språk/videre lenker til enkeltordene/etymologi osv.). Det er minimalt med idiomer på wikipedia på andre språk, i alle fall disse som har et velfungerende Wiktionary. Sammenlign engelsk Wikipedia en:Category:English-language idioms (ca. 200 oppslag, hvorav mange er relevante av andre grunner enn at de "bare" er idiomer) med Wiktionary en:wikt:Category:English idioms (ca. 8000 oppslag). --Wikijens (diskusjon) 18. jan. 2018 kl. 00:00 (CET)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar - jeg sjekket Bokhylla før jeg slettenominerte. Alt som er å si om dette idiomet er at det forekommer hos Peder Syv i en bok fra 1688 og hva tilsvarende ordtak er på engelsk, tysk, fransk og svensk. De andre språkene har ikke et tilsvarende ordtak, dvs deres tilsvarende idiom har ikke noe med erteris å gjøre. Ordforklaringen er uten referanse og den kan være riktig, men behøver ikke å være det. Erteris vikler seg sammen også utenfor landbruket og hvorfor noen "laget" uttrykket en gang før 1688 blir en gjetning. Her er ikke mulig å utvikle en artikkel siden det ikke er skrevet om ordtaket. Artikkelen ender opp med å bli «Henge sammen som erteris» er et norsk idiom.ツDyveldi☯ prat ✉ post 18. jan. 2018 kl. 06:21 (CET)
Jeg er enig med Pmt i at det egentlig bør være en prinsippdiskusjon om idiomer hører hjemme her eller på wikidata. Selv er jeg ikke i tvil, jeg synes det er soleklart at de hører hjemme på sistnevnte (dette er ordbokstoff selvom oppslaget består av mer enn et enkeltord). Wikipedia bør derimot ha en god artikkel om fenomenet idiom. --Wikijens (diskusjon) 18. jan. 2018 kl. 10:39 (CET)
Når det gjelder eksemplene nevnt lenger opp, ser jeg for meg at slikt som agurktid gjerne kan bli (men forbedres). Det er jo relevant for en artikkel her ikke egentlig i kraft av å være et pussig uttrykk men fordi det er et reelt fenomen. Det ville altså være like relevant også om det het noe mindre spenstig og rent beskrivende. Når det da først er en artikkel om fenomenet, er det jo naturlig å kort beskrive hvor uttrykket stammer fra. Men sett f.eks. at det i tillegg fantes et annet vanlig uttrykk, avisenes sommerperiode e.l. som var et oppslag på Wikipedia, burde agurktid ikke ha vært en egen artikkel men en omdirigering. Som rent uttrykk uten særskilt relevant innhold hører det hjemme på Wiktionary. Det er i alle fall min prinsipielle mening om saken. Bør vi ta denne diskusjonen på Wikipedia:Tinget og i samme slengen ta en skikkelig gjennomgang av Kategori:norske ord og uttrykk? Selvom rent ordboksstoff skulle flyttes, tror jeg endel stoff i kategorien kan "reddes" ved litt omstrukturering (eks. Bjørnetjeneste omdirigeres til artikkel om fabelen uttrykket stammer fra; Bank i bordet omskrives lett så fokus ikke blir kun på uttrykket men på den faktiske overtrobaserte handlingen uttrykket viser til osv.) --Wikijens (diskusjon) 18. jan. 2018 kl. 11:00 (CET)
Enig i at dette er prinsipielt som kanskje burde opp på Tinget for å trekke noen grenser. Bjørnetjeneste er eksempel på at artikkelens substans først og fremst er fabelen uttrykker stammer fra. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jan. 2018 kl. 13:21 (CET)
Forøvrig et prinsipielt poeng. Absolutt alt på norsk wikipedia (kanskje bortsett fra egennavn) er vel per definisjon Kategori:norske ord og uttrykk? Sånn sett kunne man kanskje heller si at en slik kategori kan være nyttig for andre språk, men ikke egentlig for norsk? --Wikijens (diskusjon) 18. jan. 2018 kl. 11:09 (CET)
Tja. Formelt sett ja, men intensjonen med kategorien er vel å klassifisere artikler som handler om selve uttrykket som fenomen. Fjord og nordmenn har seksjoner om etymologi og ordets historie, men artikkelen handler primært om fenomenet fjord. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jan. 2018 kl. 13:18 (CET)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar - vi har en forholdsvis fast praksis som sier at Wikipedia ikke er en ordbok. Det betyr at hvis alt som er å si om et uttrykk eller et ord er at det er et uttrykk eller et ord så hører det hjemme i Wiktionary. Dvs hvis alt vi kan gi et ord eller et yttrykk er en ordboksdefinisjon og hvordan det bøyes, dvs grammatikalsk informasjon (og evt etymologi) så hører det hjemme i en ordbok og ikke i et leksikon. På Wikipedia er vi sjelden interessert i ordet eller uttrykkets grammatikk, det er typisk ordboksstoff.
-- Det helt grunnleggende kravet til en leksikonartikkel på Wikipedia er at det går an å skrive en leksikonartikkel. Vi bør da også ha referanser på at det vi skriver er riktig. Hvis vi altså har ord eller uttrykk som det kan skrives noe leksikalsk om så foreligger det grunnlag for egen artikkel.
Noen eksempler:
-- Bjørnetjeneste inneholder informasjon om et uttrykk som er i endring, dvs endrer seg til motsatt betydning.
-- Bank i bordet har informasjon om at det ble brukt til påkalle guddommelig beskyttelse (riktignok referanseløst, men kan jo være riktig).
-- Uff da! har fått en flyplass oppkalt etter seg.
-- Den må tidlig krøkes som god krok skal bli burde vært slettnominert. Inneholder kun en definisjon samt noen høyst personlige betraktninger.
-- Skriften fikk lov å bli en pekerside i stedet for å omdirigeres til det mer vanlige navnet på skriftsamlingen.
-- Skriften på veggen er i høyeste grad et ordtak/idiom/uttrykk hvor artikkelen viser frem at det er en hel del mer å si om skriften på veggen enn at det er et ordtak.
Slettede ordboksoppslag er
-- Wikipedia:Sletting/Æskavring, var ikke mulig å finne ut mer enn at ordet fantes og oppskriften som lå der var antagelig ikke riktig.
-- Wikipedia:Sletting/Tåkeprat ble slettet, men her fikk jeg den som kladdeside så det er mulig å se hva som ikke var en leksikonartikkel.
-- Wikipedia:Sletting/Julebok ble slettet, det var ikke mulig å skrive en leksikonartikkel. Ordet finnes og jeg har opptil flere julebøker som jeg har fått av norske forlag, men det skiller seg ikke stort fra et litt avansert julekort til bedriftens kunder.
-- Wikipedia:Sletting/Klamandus ordet finnes, men det er et ord og det hjalp ikke å forsøke å omskrive med referanser. kaku og skoleeksempel forsvant i samme "dragsug". Ikke tvil om at det finnes både kaku og kakskiv og skoleeksempler, men det var ikke grunnlag for å si noe annet enn at de er ord.
-- Wikipedia:Sletting/Tettfase finnes, men det var ikke mulig å gi ordet en skikkelig definisjon.
-- Wikipedia:Sletting/Svenskekrigene fantes, men det var ikke mulig å si hvilke kriger med Sverige ordet henviste til.
-- Wikipedia:Sletting/Stedsaktivisme forsøk på etablering av nytt ord.
-- Wikipedia:Sletting/Sjase ordet finnes, ble flyttet til Wiktionary.
-- Wikipedia:Sletting/Rustoljeblå selv en professor kan ikke etablere et nytt ord når han er helt alene om å bruke det.
-- Wikipedia:Sletting/Inkurie er et mye brukt ord, men ikke leksikonmateriale.
-- Wikipedia:Sletting/Bligredager ordet finnes, men er ordboksmateriale.
-- Vi må heller ikke glemme at ord og uttrykk ikke bare forekommer på norsk. Latin er storleverandør av ganske mye brukte ord og uttrykk. På engelsk har de løst småartikkelproblemet ved å ha w:en:List of Latin phrases og inn til denne listen lenker det en masse omdirigeringssider som gjør at leseren finner frem. Den morsomste og kanskje mest informative listen er imidlertid ikke en leksikonartikkel, w:en:Wikipedia:List of commonly misused English words (kunne ikke dy meg, måtte vise den frem).
-- Jeg tror vi har en ganske kurant praksis her. Går det an å lage en leksikonartikkel med referanser som viser frem noe mer enn et ordboksoppslag, så kan ord og uttrykk (som ikke er begreper, fenomener mv) inkluderes. Problemet er oftest at alle ikke helt ser forskjellen på et leksikon og en ordbok noe som fører til slettediskusjoner.
-- Når vi har muligheten til å flytte ordboksoppslag til Wiktionary så synes jeg det er en god løsning, bidragene blir tatt vare på og oppslaget blir beholdt (om enn et annet sted). ツDyveldi☯ prat ✉ post 18. jan. 2018 kl. 20:07 (CET)
Jeg tok kopi som pdf av «Klamandus» og «Bligredagene» slik de var før de ble slettet. Kopiene er litt ufullstendige, men gir et bilde av hvordan de var før de ble slettet. Kopiene ligger nå på Wikipedia-diskusjon:Sletting/Henge sammen som erteris, hvis noen skulle være interessert i hva som stod der. ツDyveldi☯ prat ✉ post 18. jan. 2018 kl. 23:07 (CET)
  • Symbol redirect vote.svg Omdiriger til artikkelen Erteris Da jeg tok Ex-phil ble jeg opplært (forledet?) til å tro a "leksikalsk basis" for språket, altså betydningen av et ord, ble definert av et leksikon, mens ordbøker forteller om bruk, grammatikk og etymologi. Jeg er derfor helt enig i at det må kunne skrives en leksikonartikkel for å ha noe med i Wikipedia, men mener prinsipielt at ingen ord ikke kan være leksikonmateriale. Hvis norske Wikipedia har ambisjon om å være leksiskalsk basis for norsk bør ord forklares, mens dersom norske Wikipedia først og fremst er et verktøy for formidling av kunnskap, kan ord og ideomer overlates til andre. Jeg noterer meg forøvrig at "Erteris" ikke står i snl.no, mens wikien her forklarer både hva det er og ideomet - selv om også den har mangler. Markuswestermoen (diskusjon) 19. jan. 2018 kl. 15:44 (CET)
  • Symbol keep vote.svg Behold – jf. innspill her. Men omdirigeringa som Marcuswestermoen foreslår, er et godt alternativ, dersom uttrykket omtales der. --GAD (diskusjon) 19. jan. 2018 kl. 20:51 (CET)
Den tråden på Torget ble det ikke mye diskusjon av. Den var for uklart formulert og sa ikke noe om relevans. Den døde da også forholdsvis fort. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 19. jan. 2018 kl. 21:11 (CET)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar - jeg har ikke noe i mot en omdirigering her. Godt forslag. Erteris går det an å skrive litt om, men artikkelen trenger revisjon.
-- Når det gjelder ordbøker så er forskjellen på en ordbok og en ordliste at en ordbok inneholder ordforklaringer, dvs forklaringer av hva ord betyr. Ordlister derimot er lister med ord som noen ganger også inneholder litt grammatikk, men som sjelden har forklaring av betydning. Et leksikon gir omtale av ordene som er noe mer enn en forklaring av hva ordet betyr. Er alt vi har å si om et ord hva det betyr så er det ikke leksikonmateriale. Det er det vi har Wiktionary til og Wikipedia skal ikke være det samme som Wiktionary.
-- Når det gjelder både denne artikkelen og erterisartikkelen så er det lite trolig at bønneteorien er særlig riktig. Det fantes nok eksempler på at man lot erterisene vokse på bønneplanter, men når jeg sjekker bokhylla så er hassel- og grankvister langt mer vanlig og ser ut til å være anbefalt som klatreremedium for ertedyrking. At man kaller erteris for erteris ser ikke ut til å ha noe med bønner å gjøre. Erteris ser ut til å være ris med ertestengler (også kalt ertehalm) og at det ble solgt og brukt både som for for dyra og til erstatning for sengehalm. Erterisartikkelen har behov for revisjon og å få skrevet ut alle gjetningene merket «trolig». ツDyveldi☯ prat ✉ post 19. jan. 2018 kl. 21:11 (CET)
Engelsk wikipedia har (som ventet) en omfattende side om forskjellen på Wikipedia og Wiktionary: en:Wikipedia:Wikipedia is not a dictionary. Jeg er helt enig i det som beskrives der og mener vi burde legge oss på samme linje. Wiktionary er vel også blitt mere synlig fra søkemotorer de siste årene, så oppslag er ikke bortgjemt hvis de finnes der. --Wikijens (diskusjon) 19. jan. 2018 kl. 22:46 (CET)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar Om jeg skulle ta på meg å samle «all verdens kunnskap» i et redigert leksikon, ville jeg antakelig starte med artikler om store enheter og så gradvis detaljere – først en artikkel om et land, etter hvert om regioner, byer, bydeler, gater, enkeltbygninger, rom, møbler ... På sett og vis burde vi nok bestrebe oss på noe liknende her på Wikipedia også, men vi har ingen samla plan og ingen betalte skribenter og ingen tradisjonell redaksjon. Så da blir det noe rapsodisk hvordan vi utvikler oss. Vi kan få en god artikkel om ei bygning i en by som ikke er beskrevet. I andre tilfeller kan ei særegen bygning være omtalt i byartikkelen. Hva har dette med denne slettediskusjonen å gjøre? Vi har en artikkel om erter. Vi har ei pekerside for ris (andre betydninger). Her er det ei kort forklaring av ordet «ris» i betydning «knippe», med henvisning til artikkelen om bjørkeris. Så har vi en artikkel om erteris. Det er antakelig tilfeldig at vi har «erteris» og «bjørkeris» separat, og ikke en generell artikkel om «ris (knippe)». Det er nok også ganske tilfeldig at vi har fått artikkelen som her står til sletting, som egen artikkel – i stedet for at informasjonen blei skrevet inn som en del av «erteris» (eller «ris (knippe)» om den hadde eksistert). For å oppsummere: Om noen ønsker å skrive om en detalj, så bør de få lov til det. Detaljer er ikke uvesentlig kunnskap. Om det så er lurere å plassere denne kunnskapen på et overordna nivå, så må dette vurderes konkret. Og språkelementer som ordtak og idiomer er ikke mindre vesentlig enn fysiske objekter. (Nå nærmer vi oss kanskje enighet om denne saken, men kanskje ikke om de generelle sidene.) Hilsen GAD (diskusjon) 20. jan. 2018 kl. 13:59 (CET)
Å samle all verdens kunnskap er visjonen til Wikimedia Foundation og de formulerer det på denne måten «Imagine a world in which every single human being can freely share in the sum of all knowledge. That's our commitment.» Dette er visjonen til alle prosjektene. Deretter plasseres kunnskapen i de prosjektene hvor den hører hjemme. Du blander nå sammen visjonen for alle prosjektene med formålet med Wikipediaene. Wikipediaene er stedet hvor vi lager leksikon. Wiktionary er den delen ar prosjektet som tar seg av ord og ordtak. ツDyveldi☯ prat ✉ post 20. jan. 2018 kl. 14:24 (CET)
Det er vel de siste to orda i Dyveldis innlegg som definerer uenigheta oss imellom. Jeg mener ordtak er språkelementer som like naturlig kan høre hjemme i Wikipedia. Men finnes det en referanse på et gyldig vedtak om dette, så skal jeg gjerne innrette meg etter det. Det kan være interessant å lese Wiktionarys norske definisjon av ordbok: «En bok med en liste over ord hvor betydningen av hvert ord i listen er beskrevet.» I forslaget til relevanskriterier for Wiktionary står det at det er «akseptabelt» å ta inn ordtak og idiomer. Hilsen GAD (diskusjon) 20. jan. 2018 kl. 16:09 (CET)
Jeg våger meg ikke på å definere hva GAD mener. Hva jeg mener kan jeg si noe om. Jeg mener først og fremst at vi skal etterstrebe å behandle like tilfelle likt og at praksisen vår i slettediskusjonene bør være konsistent. Videre mener jeg at vi skal bruke relevankravene våre. Jeg mener også at slettediskusjoner bør begrunnes slik at det for ettertiden går an å se hvorfor en artikkel ble slettet eller beholdt og at det bør henge sammen med relevanskriteriene. Videre mener jeg som jeg har sagt i det ovenstående at ord og ordtak som det kan lages mer enn et ordboksoppslag om, dvs det er mulig å lage en leksikonartikkel med referanser, så kan vi godt ha artikkelen. Ord og ordtak som ikke er eller kan bli mer enn et ordboksoppslag mener jeg ikke hører hjemme i Wikipedia. De andre ordene og ordtakene som det går an å lage en leksikonartikkel om synes jeg vi skal ha. Det er det jeg mener den praksisen jeg har vist frem ovenfor viser at vi gjør.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 22. jan. 2018 kl. 00:07 (CET)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar artikkelen er nå i samsvar med referanser og klar til å flyttes til Wiktionary. Det er mulig å utvide der med å vise til at de på engelsk har tilsvarende uttrykk «to be as thick as thieves», tysk «wie Pech und Schwefel zusammehalten» og fransk «être unis comme les doigts de la main» ISBN 9788257305543 samt svensk «hålda i hop som ler och långhalm» ISBN 8257306304. ツDyveldi☯ prat ✉ post 24. jan. 2018 kl. 21:10 (CET)
Jeg har importert (med historikk) til wikt:henge sammen som erteris og forsøkt å tilpasse oppsettet til prosjektet der. Referanse og annet har jeg fjernet, men hvis f.eks. Bruker:Mewasul vet hvordan dette kan komme med, ville det være fint. Også andre må gjerne hjelpe til, f.eks. med å legge til oversettelser til andre språk. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 24. jan. 2018 kl. 21:52 (CET)
Som ordbokoppslag er det kjempefint, takk :) Når det gjelder referansene, så er ikke det at Peter Syv nevner det direkte relevant for henge sammen som erteris; det er heller en del av etymologien/ordhistorien til det tilsvarende danske uttrykket – samme for det tyske uttrykket – tror jeg; har ikke lest referansen. Det er vanlig (på en-wikt ihvertfall, som vi gjerne følger litt når vi ikke har egne retningslinjer) å nevne relaterte ord på andre språk med samme opphav, og selv om vi ikke har direkte referanse på det vil jeg si det er greit å nevne at man også kan se etymologien til disse uttrykkene – som ikke enda har oppslag, men det kan komme. Mewasul (diskusjon) 25. jan. 2018 kl. 03:21 (CET)

Norges maritime utdanningssenter[rediger]

     Norges maritime utdanningssenter (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Artikkelen omhandler i all hovedsak RS Sjøredningsskolen, som det allerede eksisterer en artikkel om. Norse246 (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 00:51 (CET)

  • Symbol comment vote.svg Kommentar - her er jeg usikker på om vi skal ha en artikkel om den tidligere Borre Havarivernskole som ble omdøpt til Norges maritime utdanningssenter eller om artikkelen best omdirigeres til artikkelen med eldst redigeringshistorikk, RS Sjøredningsskolen. RS Sjøredningsskolen mangler historie, men det var det heller ikke akkurat flusst med i RS Sjøredningsskolen. RS Sjøredningsskolen er slik den står i dag ikke beholdbar. Teksten er ren reklame/hjemmeside. Hvis ingen finner fram historien her så må den nesten bare Symbol redirect vote.svg Omdiriger til artikkelen RS Sjøredningsskolen. Siden navnet har eksistert bør det i alle fall beholdes som omdirigering. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 15. jan. 2018 kl. 23:31 (CET)

Kategori:Japansk mat og drikke[rediger]

     Kategori:Japansk mat og drikke (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Opprinnelig tagget med {{hs}} med begrunnelse duplikat av Kategori:Det japanske kjøkken, deretter slettet (av meg) og gjenopprettet. Imidlertid tviler jeg etterhvert på at begrunnelsen stemmer, japanske produsenter av mat og drikke for eksempel kan kategoriseres under Kategori:Japansk mat og drikke, men vei ikke under Kategori:Japansk kjøkken. De aller fleste andre wikiene har forøvrig begge, selv om de ikke står i venstremargen - her har det utviklet seg et moderat kaos i språklenkene. Mvh BjørnN (diskusjon) 31. des. 2017 kl. 14:42 (CET)

  • Symbol speedy delete vote.svg Hurtigslett Kategori:Det japanske kjøkken, som allerede eksisterte, er på en prikk lik Kategori:Japansk mat og drikke. Vi trenger ikke to kategorier for nøyaktig det samme. Selvsagt kan japanske produsenter av mat og drikke kategoriseres som Kategori:Det japanske kjøkken (i tillegg til å være japanske selskaper, naturligvis.) De faller derimot ikke innunder mat og drikke! Begrepet «kjøkken» tilsvarer det internasjonale begrepet «cuisine», som omfatter mat og drikke og kanskje litt til, som imidlertid ikke trenger en egen kategori; som jeg påpekte på diskusjonssiden er f.eks. også japanske kjøkkenkniver og knvislipingteknikker (som skiller seg fra vestlige) aktuelt å ha med her. Disse stadige ubegrunnede tilbakestillingene fra en anonym IP-adresse (det dreier seg ikke bare om denne siden, heller!) begynner å nærme seg forstyrrelse av Wikipedia. Asav (diskusjon) 1. jan. 2018 kl. 09:21 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett - nyopprettet kategori som inneholder to artikler, men burde være tom. Begge artikler (Daiei og Freshness Burger) er feilkategorisert, en hamburgerkjede og en dagligvarekjede, og når disse er tatt ut av kategorien er den tom. Begge artikler er uferdige oversettelser som vel best kunne vært kladdesider inntil ip-adressen hadde gjort seg mer ferdig.
-- Kategorien henger sammen med det engelske kategorisystemet som er omfattende for Japan. Jeg tror ikke vi er klare for å kopiere det engelske kategorisystemet og bør ha et vesentlig enklere ett inntil våre artikler blir så mange at de forsvarer mer oppdeling enn vi har. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 1. jan. 2018 kl. 10:34 (CET)
Symbol comment vote.svg Kommentar - vi har artikler som ikke er kategorisert under en næringsmiddelkategori, som for eksempel Kikkoman. Jeg har ikke lyst til å analysere dette, men jeg antar at vi har flere artikler enn vi tror. Ellers er det likegyldig om vi beholder kategorien eller ikke, forutsatt at kategoritreet har en logisk oppbygning. Forøvrig finnes de:Kategorie:Essen und Trinken (Japan) også på tysk, den er knyttet til c:Category:Kitchen tools of Japan, noe som nok er helt feil. Mvh BjørnN (diskusjon) 1. jan. 2018 kl. 10:48 (CET)
Jeg har ryddet i den tyske versjonen og opprettet riktig kategori der. Asav (diskusjon) 2. jan. 2018 kl. 07:50 (CET)
Ja vi har helt sikkert flere artikler enn vi tror og kategoritrærne kan jo også bli ganske kompliserte i tillegg til at de ikke er like i de forskjellige språkversjonene. Kikkoman er i alle fall riktig plassert i kategori for japanske selskap selv om den hører til i adskillig flere kategorier på både tysk og engelsk og sikkert hadde tålt et par kategorier mer hos oss enn vi har. Jeg tror heller ikke jeg har lyst til å forsøke å rydde opp i kategoritrærne akkurat nå.
-- Når denne kategorien vi her diskuterer er tømt for feilkategoriserte artikler er den tom og tomme kategorier synes jeg ikke vi trenger. ツDyveldi☯ prat ✉ post 1. jan. 2018 kl. 11:43 (CET)

Symbol comment vote.svg Kommentar Problemet her er først og fremst kategoritreet og mangelfull konsistens internt og eksternt (iw). Kategori:Mat etter område har nå 40 underkategorier, hvorav fire på formen "Det japanske kjøkken" og resten på formen "Norsk mat". Kategori:Mat og drikke etter område er overkategori, som har 27 underkategorier på formen "Italiensk mat og drikke" (og to kategorier for hhv mat og drikke etter område). Mange av kategoriene i "Kategori:Mat og drikke etter område" har underkategorier for hhv mat og/eller drikke. Siden "kjøkken" omfatter både mat og drikke, er det mulig at det er bedre om de flyttes opp et hakk i kategoritreet. Da vil det også være naturlig å lage underkategorier for disse for hhv mat og drikke. Andre muligheter er å være konsistent, og bruke enten "kjøkken" for alle kategoriene, eller erstatte kjøkken med "mat og drikke". Det er også mulig å endre kategoriene fra f.eks. "Italiensk mat og drikke" til "Mat og drikke i Italia" for å få til en geografisk begrensning snarere enn en kulturell begrensning (engelsk Wikipedia har begge dimensjoner - de har for eksempel kategoriene "French restaurants" og "Restaurants in France"). Det er ikke bare norsk Wp som har en utfordring innen dette området - f.eks. er den svenske kategorien sv:Kategori:Maträtter efter land iw-lenket til kategorier som en:Category:Gastronomy by country og pt:Categoria:Culinária por país. - 4ing (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 09:36 (CET)

Symbol comment vote.svg Kommentar Nå syns jeg du gjør det unødvendig komplisert her. De største utgavene vil sikkert kunne gjøre seg nytte av et mer finmasket kategorisystem, men det er ikke nødvendig her. Alt som er skjedd, er at vi har fått en helt ny kategori som i all hovedsak overlapper en som allerede eksisterer. Slett den nye, så forsvinner et problem som fra start av har vært helt overflødig! Asav (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 10:40 (CET)

Det løser kanskje et lite problem, men hjelper ikke på det egentlige problemet. - 4ing (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 10:42 (CET)
Det er godt mulig, men hensikten med denne slettediskusjonen er nettopp å løse dette «lille problemet», og det gjør man ved å slette denne kategorien.
Så kan vi eventuelt ta det derfra. I realiteten sjonglerer man nå med to separate systemer (Wikipedia og Wikidate) som må avstemmes mot hverandre, og Wikidata skal tilfredsstille alle Wikipedia-utgaver, fra de minste til en.wp og de.wp. Derfor er det viktig at vi holder orden på kategoritreet vårt her mens vi integrerer Wikidata i infobokser, kategorisystem m.m. Det er en utfordring, men faktisk ganske gøy om man er passe monoman! Asav (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 11:02 (CET)

Symbol keep vote.svg Behold - og slett/omdiriger Kategori:Det japanske kjøkken hit for konsistens med andre kategorier i Kategori:Mat etter område. - 4ing (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 11:04 (CET)

Symbol comment vote.svg Kommentar Da trenger vi altså enda en ny kategori for det som knytter seg til det japanske kjøkken, men ikke til mat og drikke, slik jeg allerede har redegjort utførlig for! de:Shamoji, de:Oroshiki, de:Oroshiki, de:Makisu, de:Makiyakinabe, de:Hangiri, de:Unagisaki, de:Nakiri bōchō og de:Menkiri bōchō de:Deba er noen eksempler fra tysk Wikipedia som hører innunder Kategori:Det japanske kjøkken, men nettopp ikke Kategori:Japansk mat og drikke! Det er altså derfor denne siste kategorien må vekk, slik at kategoritreet også skal kunne omfatte begreper innenfor det japanske kjøkken som ikke omfatter mat eller drikke. Når artiklene om japansk mat og drikke norske Wikipedia eventuelt blir så omfattende at det er meningsfylt å splitte opp dette i flere underkategorier, kan man selvsagt gjøre det, men der er vi på langt nær idag. Slik det er nå, skaper Kategori:Japansk mat og drikke bare kaos. Det er derfor jeg mener kategorien bør hurtigslettes før den gjør mer skade. Asav (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 11:55 (CET)

Er dette spesifikt for det japanske kjøkken, eller har vi samme problem med andre lands kjøkken? - 4ing (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 12:25 (CET)
Det vet jeg ennå ikke. Jeg har brukt noen dager på å koble sammen infobokser og Wikidata, og her og der dukker det opp problemer. (Se diskusjonssiden min om et annet, militært, tilfelle, som nå er løst.) Det er mer eller mindre tilfeldig at det akkurat her dreier seg om det japanske kjøkkenet (bortsett fra at jeg er interessert i japanske kjøkkenkniver). Men vi kan nok vente at tilpasningen mellom Wikipedia og Wikidata vil nødvendiggjøre endel opprydning i tiden som kommer, også med hensyn til kategorier. Med tanke på det siste burde man generelt se nærmere på standardiseringer.
(Dette neste er egentlig bare delvis on topic.) Jeg opprette for en stund siden saken om Adolf von Thadden, og endret eller opprettet (husker ikke nøyaktig) kategorien Kategori:Tyske politikere fra NPD. Men om man ser på den overordnede Kategori:Tyske politikere etter parti, oppdager man at politikere fra CDU, SPD bare ligger i Kategori:CDU-politikere uten angivelse av nasjon, altså ikke Kategori:Tyske politikere fra CDU osv. Da oppstår problemet med partier i andre land med samme forkortelse, hva som selvsagt er en åpen invitasjon til kaos. Jeg har også lagt merke til endel andre sammenblandinger, av typen «Amerikanske ditt-og-datter», men «Ditt-og-datter fra Sverige». Her bør man standardisere, men det er ingen liten jobb, og kanskje ikke så lett å skape konsensus om? Asav (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 12:59 (CET)
Vi gjorde for endel år siden en endring av OL-kategorier fra formen "norske..." til "... for Norge". Det var en relativt stor jobb, men tross alt overkommelig så lenge det var dannet konsensus på forhånd og alle trakk i samme retning. --Wikijens (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 13:10 (CET)

────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────Generelt forslag (dette gjelder ikke bare Japan, men alle land): Vi bruker kategoriene Japansk drikke og Japansk mat (eller Mat fra Japan og Drikke fra Japan, men vi blir enige om én versjon som er lik for alle land). Tilsvarende får man ved behov f.eks Japanske kjøkkenredskap eller Kjøkkenredskap fra Japan. Disse tre kategoriene går innunder hovedkategorien Det japanske kjøkken, og man kutter, som allerede foreslått. ut mellomkategorien Japansk mat og drikke. Dermed får man en sammenhengende struktur som også lett lar seg innpasse i Wikidata. Asav (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 13:43 (CET)

Det virker umiddelbart fornuftig på meg. --Wikijens (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 13:45 (CET)
Men strukturelt virker det som om endel andre språk har "mat og drikke i Japan" e.l. som overkategori til "det japanske kjøkken". --Wikijens (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 13:49 (CET)
Hva skulle den kategorien inneholde som ikke allerede er omfattet av «Det japanske kjøkken»? På norske Wikipedia er supermarkedkjeder o.l. forsøkt lagt inn i kategorien «Japansk mat og drikke», men det er like meningsløst som å kategorisere Rema 1000 under «Mat og drikke i Norge», mener jeg. Om «japansk mat og drikke» skulle ha en berettigelse i seg selv (hva den efter min oppfatning altså ikke har), måtte det være som underkategori av «Det japanske kjøkken», men den blir bare et overflødig mellomlag mellom japansk mat og japansk drikke på den ene og japansk kjøkken på den andre siden. Det er åpenbart ikke bare norske Wikipedia som går seg vill i kategori- og Wikidataskogen iblant, slik det fremgår litt tidligere i tråden mht. de:Kategorie:Essen und Trinken (Japan) og c:Category:Kitchen tools of Japan. Så jeg tror vi gjør klokt i ikke å skule for meget til de andre utgavene, men å prøve å holde orden på vår egen! Asav (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 14:11 (CET)
Det virker rimelig. Jeg har ikke sett på hva tysk og engelsk bruker disse kategoriene til. Fransk (og noen andre) har for øvrig en overkategori fr:Catégorie:Gastronomie japonaise (mens baskisk eu:Kategoria:Japoniako gastronomia er plassert på nivå med "det japanske kjøkken"). I det franske systemet ligger så vidt jeg forstår drikke under gastronomi, men ikke under cuisine. Men altså, ditt forslag virker helt greit på meg. --Wikijens (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 14:21 (CET)
Ja, kanskje «Gastronomi i (land)» er en bedre løsning; på den måten blir det mer likt OL-kategorier «... for Norge», som du nevner. Da bør man på litt lengre sikt kanskje også standardisere slik at man fortrinnsvis setter hovedkategorien først og landet sist, som «Tungvektsbokere fra Tyskland» istedenfor «Tyske tungvekstboksere». Men bare der det ikke er helt unaturlig, selvsagt. Asav (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 14:33 (CET)

Symbol comment vote.svg Kommentar En relatert, om enn ikke helt parallell problemstilling dukket opp da jeg nettopp etablerte Kategori:Norske kunstforeninger. Jeg ønsket å kategorisere den i Kategori:Kunst i Norge, men vi har bare Kategori:Norsk kunst som jeg synes passer dårlig i denne smmenhengen. Engelsk har sistnevnte som underkategori av førstnevnte, mens interwiki er en salig blanding (f.eks. er Kategori:Norsk kunst koblet til en:Category:Arts in Norway, ikke en:Category:Norwegian art). 4ing (diskusjon) 19. jan. 2018 kl. 09:46 (CET)

Ja, her gjelder det å ha noenlunde orden i sysakene. For eksempel er vel Picassos freske på regjeringsbygget «Kunst i Norge», men ikke «Norsk kunst» (hvis vi for enkelthets skyld bortser fra at han samarbeidet med en norsk kunstner). Det er nettopp derfor det er viktig å ha en strukturert, hierarkisk og konsekvent inndeling. Nå er det forresten på tiden å få fjernet denne kategorien slik at vi kan komme videre. Asav (diskusjon) 19. jan. 2018 kl. 18:18 (CET)