Wikipedia:Sletting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Wikipedia:S)
Hopp til: navigasjon, søk

Maler

Maler til bruk for å ytre din mening

  • {{s-behold}} - Symbol keep vote.svg Behold
  • {{s-slett}} - Symbol delete vote.svg Slett
  • {{s-hurtigslett}} - Symbol speedy delete vote.svg Hurtigslett (legg merke til at denne malen skal brukes hvis du mener artikkelen oppfyller kravene for hurtigsletting. Den er ikke en «forsterket» versjon av Symbol delete vote.svg Slett.)
  • {{s-vent}} - Symbol wait vote.svg Vent
  • {{s-nøytral}} - Symbol neutral vote.svg Nøytral
  • {{s-omdirigering}} (Legg siden du vil artikkelen skal omdirigere til, etter en «|» - {{s-omdirigering|Abcde}} blir til Symbol redirect vote.svg Omdiriger til artikkelen Abcde
  • {{s-flett}} (Legg siden du vil artikkelen skal flettes til, etter en «|») - {{s-flett|12345}} blir til Symbol merge vote.svg Flett til artikkelen 12345
  • {{s-flytt}} (Legg siden du vil artikkelen skal flyttes til, etter en «|») - {{s-flytt|67890}} blir til Symbol move vote.svg Flytt til artikkelnavnet «67890»

Maler til bruk i avgjørelser

  • {{Beholdt}} - Pictogram voting keep-green.svg Beholdt
  • {{Slettet}} - Pictogram voting delete.svg Slettet
  • {{Hurtigslettet}} - Pictogram voting delete.svg Hurtigslettet
  • {{Omdirigert}} (Legg siden artikkelen ble omdirigert til, etter en «|» - {{omdirigert|Abcde}} blir til Pictogram voting redirect.png Omdirigert til artikkelen Abcde
  • {{Flettet}} (Legg siden artikkelen ble flettet til, etter en «|») - {{flettet|12345}} blir til Pictogram voting merge.png Flettet til artikkelen 12345
  • {{Flyttet}} (Legg siden artikkelen ble flyttet til, etter en «|») - {{flyttet|67890}} blir til Pictogram voting move.svg Flyttet til artikkelnavnet «67890» (kan også brukes som opplysning i tilfelle feil i tittel)


Arkiv[rediger kilde]

Avsluttede diskusjoner arkiveres etter tre døgn av SDBot til Beholdt eller Slettet.

Søk i slettediskusjoner[rediger kilde]


Liste over slettekandidater (nyeste øverst)[rediger kilde]

Prosencefalon, Diencephalon og Mesencephalon[rediger]

     Prosencefalon (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)
     Diencephalon (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)
     Mesencephalon (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Litt uvanlig slettenominering. Kom over denne via Wikidata fordi den hadde tittelen "prosencephalon". Flyttet den til "prosencefalon", som er bedre norsk, men ser at det er mer å gjøre her. Dette virker som et ambisiøst prosjekt som ble gitt opp. Problemet er at den har stått slik siden 2006 uten at noen har forbarmet seg over den. Slik den står nå ser det ut som en blanding av en kladdeside og en substubb. Er det da bedre å slette og starte på nytt? Eller skal vi kutte den defekte infoboksmalen og la den stå som en stubb?

Nomineringen gjelder også Diencephalon og Mesencephalon. Alle er på grensen til substubber. – Danmichaelo (δ) 18. aug. 2017 kl. 20:47 (CEST)

  • Komm: Jeg har litt problemer når til og med tysk WP har denne. Men enig i at den er vanskelig tilgjengelig i nåværende tilstand. Kanskje noe å flikke på for en litt fremskreden medisinstudent? Flyttingen ser ut til å ha laget rot i infoboksen, forresten. Den funket bedre på tysk, selv om jeg ikke er så bevandret i den terminologien at det gjør noe. --Bjørn som tegner (diskusjon) 18. aug. 2017 kl. 20:59 (CEST)
  • Symbol neutral vote.svg Nøytral Denne er vrien. Temaet er nok relevant, problemet er formen. Her kreves trolig spisset fagkunnskap, Bjørns forslag om å utfordre en viderekommen medisinstudent er bra. Kanskje en god biolog også har oversikt, Bøckman?. Mulig at disse tre bør slås sammen for alt jeg vet. Dersom ingenting blir gjort innen rimelig tid bør de tre slettes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. aug. 2017 kl. 21:58 (CEST)

Salford City FC[rediger]

     Salford City FC (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Jeg er i tvil om notabiliteten til denne klubben. Er den notabel nok? J. P. Fagerback (diskusjon) 18. aug. 2017 kl. 08:06 (CEST)

  • Symbol keep vote.svg Behold Ja. Men trenger opprydning (som ikke er slettegrunn) ---Løken (diskusjon) 18. aug. 2017 kl. 08:29 (CEST)
  • Symbol neutral vote.svg Nøytral Den er oppført på EN WP, våre kriterier antyder de tre øverste divisjonen i fotball, vet ikke hva dette tilsvarer i England. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. aug. 2017 kl. 09:44 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold Definitivt relevant, men artikkelen bør forbedres. Blue Elf (diskusjon) 18. aug. 2017 kl. 13:44 (CEST)

Anja Sletteland[rediger]

     Anja Sletteland (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Ingenting i artikkelen tilsier notabilitet for et internasjonalt leksikon. Vi dekker ikke alle spaltister. --Van Dahl-1 (diskusjon) 14. aug. 2017 kl. 16:23 (CEST)

  • Symbol keep vote.svg Behold Doktorgrad taler vel for behold. TommyG (d^b) 14. aug. 2017 kl. 16:40 (CEST)
  • Symbol neutral vote.svg Nøytral PhD og publikasjon i vitenskapelig tidsskrift: marginal behold. Hun har i tillegg skrevet faglig artikler og kommentarer. I sum er det kanskje nok, men det hadde vært enklere å konkludere med behold dersom hun var mer etablert som kommentator og forsker. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. aug. 2017 kl. 16:59 (CEST)
    • Et rask søk tyder også på at hun blir sitert av andre, det kan også legges i vektskålen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. aug. 2017 kl. 17:01 (CEST)
      • I følge Google Scholar er masteroppgaven hennes det eneste arbeidet som har noen siteringer (5, hvorav 4 virker «ekte»). Det å bli sitert er en naturlig del av yrket som akademiker og ikke noe utenom det vanlige, og det er også helt vanlig at masteroppgaver kan samle et par siteringer. --Bjerrebæk (diskusjon) 14. aug. 2017 kl. 23:28 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett - hadde hun vært forsker hadde det ført til notabilitet, men med to vitenskapelige artikler registrert i Cristin fra 2011 og 2013 så er hun ikke forsker. Det må kreves vesentlig mer av vitenskapelig publisering for å være forsker, en doktorgrad og et par artikler er ikke tilstrekkelig. Resten av det som er registrert i Cristin er avisartikler/kronikker eller andre arbeider som ikke regnes som vitenskapelige. I Bibsys (oria.no) er hun registrert med en masteravhandling og doktorgradsavhandlingen og en artikkel i Samtiden. Hun er med andre ord ikke forfatter i vår betydning, dvs har ikke fått bøker utgitt på ordinære forlag. Hun er i følge artikkelen «[f]ra og med 2017 er hun fast spaltist i Samtiden, » og da blir hun å sammenligne med journalister som også kan være faste spaltister uten at de av den grunn blir notable. Hun har fått Babylonprisen for én artikkel og én artikkel med denne prisen fører ikke til leksikonrelevans. Vinner av SKUP-prisen ville vært notabel, men prisen til dette tidsskriftet er ikke nok. Hun må nok vente med egen artikkel på Wikipedia. Det er ikke nok å være et bra menneske som deltar i debatten med samfunnsengasjement selv om det er respektabelt og bra. Igjen, det er artikkelen vi mener bør slettes, personen med engasjementet er vi for. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. aug. 2017 kl. 19:34 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett. Enig i Dyveldis resonnement. To vitenskapelige publikasjoner er alt for lite til å være relevant som forsker, og er f.eks. milevis fra hva som ville kreves for å få jobb som førsteamanuensis i hennes fag på UiO. Publisering på omtrent det nivået som i praksis kreves for jobb som førsteamanuensis (en stilling på mellomnivå, under professornivå) er det nivået som det er naturlig å legge seg på som en minstestandard for relevans som akademiker/forsker, og selv det er veldig inklusjonistisk/romslig sammenlignet med den standarden SNL tradisjonelt har. Jeg er ikke noen tilhenger av SNLs strenge relevanskrav der ikke engang professorer ses på som automatisk relevante, men synes ikke vi bør gå i helt motsatt retning og la enhver nybegynnerforsker med én eller to artikler få artikkel heller, for det vil undergrave WPs seriøsitet og gi et «telefonkatalogpreg». Når man ser på antall grader som tildeles, og hva som kreves (med stipendiater som publiserer bare én eller to artikler), er ph.d.-grader langt på vei blitt det nye hovedfaget, og bør ikke være noen automatisk inklusjonsgrunn, bare ett blant flere elementer i vurderingen (vi har også slettet flere artikler før om folk som hadde ph.d. men ikke noe særlig mer). --Bjerrebæk (diskusjon) 14. aug. 2017 kl. 23:22 (CEST)
    • Når det gjelder antall vitenskapelige artikler kan det følgende kanskje være til hjelp som en grov og veldig omtrentlig veiledning når det gjelder forskere i hennes fagområde og annen samfunnsvitenskap (men selvsagt med mange forbehold; noen tidsskrifter er viktigere enn andre osv.)
      1. Under 5 artikler: Nybegynnerforsker
      2. 5–10 artikler: Noenlunde etablert forsker, men fortsatt relativt tidlig i karrieren
      3. 10–20 artikler: Etablert forsker
      4. Over 20 artikler: Veldig etablert forsker
    • Stipendiater og postdoktorer (altså rekrutteringsstillinger) finner vi typisk i #1 og #2. --Bjerrebæk (diskusjon) 15. aug. 2017 kl. 09:11 (CEST)
      • I gode gamle dager var det vanlig å skrive en såkalt monografi som doktoravhandling, publiserte vitenskapelig artikler kom da i tillegg til avhandlingen. Nå er det vanlig å levere en samling publiserte eller publiserbare artikler (typisk 3-5) som avhandling, dermed kan man ikke telle både avhandlingen og artiklene. Antall artikler varierer dessuten veldig mellom fagområder, der naturfagene og medisin publiserer mange korte/fokuserte artikler, mens samfunsfag, jus og humaniora publiserer relativt færre og mer omfattende. I samfunnsfagene er det vanlig med 5-6 artikler av høy kvalitet i tillegg til avhandlingen for opprykk til professor. I humaniora og juss er det også vanligere å skrive vitenskapelige bøker. Så jeg tror Bjerrebæk for streng når Bjerrebæk sier at 5 artikler er begynnernivå. Vennlig hilsen Erik d.y. 15. aug. 2017 kl. 13:32 (CEST)
        • Ja, du har rett i at det er store forskjeller mellom fag, og derfor presiserte jeg at vi snakket om hennes fagområde, samfunnsgeografi, som jeg har inntrykk av at er temmelig sterkt artikkelbasert i våre dager, og hennes avhandling var også artikkelbasert. For jus og endel fag i humaniora er det litt annerledes, og innen naturvitenskap har de en annen medforfattertradisjon som må tas i betraktning. Med under 5 artikler (altså 1, 2, 3 eller 4) så mener jeg en som akkurat har en ph.d. eller mindre. Jeg mener at for våre formål, altså omtale med biografi i leksikon, bør det regnes som «nybegynnernivå», men jeg bruker dette ordet litt bredt. 5–6 artikler utover doktorgraden er som du sier anbefalt som et kvantitativt absolutt minimum for professorkompetanse i mange sv-fag, men på grunn av de andre kravene, til bl.a. kvalitet, originalitet, og ikke minst bredde osv., så har jeg sjelden sett et opprykk der personen det gjaldt hadde en publisering tilsvarende mindre enn ca. 15 artikler totalt. Hvis man bare har akkurat det kvantitative minstekravet så må jo alle artiklene være «perfekte» og dekke flere forskningsområder osv., noe som sjelden er tilfelle. Uansett, i dette tilfellet, hvor hele den vitenskapelige produksjonen er en artikkelbasert ph.d. hvor det inngår to publiserte artikler, så vi veldig langt fra dette spørsmålet om hva som kreves for professornivå. --Bjerrebæk (diskusjon) 15. aug. 2017 kl. 14:31 (CEST)
  • Vi kan jo be bidragsyteren ta vare på en kopi til egen brukerside for evt senere bruk. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. aug. 2017 kl. 00:00 (CEST)

Et litt allment spørsmål: Svekker det Wikipedia som leksikon å beholde en slik artikkel? Den ser velreferert ut, og den handler om en person som tidvis skriver om sitt fag. Skulle jeg dumpe borti en tekst av henne, ville det være verdifullt for meg om jeg lett kunne få en oversikt over hennes faglige bakgrunn. Denne verdien er rimeligvis like stor om hun er fullt meritert professor eller «bare» har en doktograd. Jeg må nok si at jeg ikke fatter dette ustoppelige behovet for å fjerne kunnskap fra Wikipedia. Hilsen GAD (diskusjon) 18. aug. 2017 kl. 12:53 (CEST)

Ja, jeg synes det svekker Wikipedia å beholde en «forskerbiografi» når de publiserte arbeidene til personen det gjelder bare omfatter to artikler. Kravet om relevans er et grunnprinsipp for Wikipedia. Hvis vi ikke praktiserer noen som helst krav til relevans så vil det undergrave seriøsiteten til prosjektet, og det vil da ikke være noen prinsipiell forskjell fra telefonkatalogen. Det vil også være uheldig med en alt for ekstrem kontrast til hvordan relevanskravene praktiseres f.eks. på engelsk Wikipedia, der «standardkriteriet» når det gjelder karrieretrinn for akademikere er «the person holds or has held a named chair appointment or distinguished professor appointment at a major institution of higher education and research». Dette kravet er i helt motsatt ende av å beholde folk som er stipendiater eller akkurat har en ph.d. Hvis vi sier at engelsk Wikipedias krav er 200 meter høyt, vil det å beholde en person med en eller to artikler være et én meter høyt krav. For å sammenligne det med fotballspillere, så er det å beholde stipendiater og folk som akkurat har en ph.d. og ikke mer som om alle som spiller fotball uansett nivå kunne få artikkel. Jeg synes selv engelsk Wikipedias krav er for strengt og i alle fall for strengt for norske forhold og forholdene her på prosjektet, men noen krav bør vi ha. Vi har også i lang hatt som praksis at det kreves noe mer enn bare en ph.d. og har slettet andre sammenlignbare artikler. Det kravet vi praktiserer om at det kreves litt mer enn bare en ph.d. er et veldig inklusjonistisk, lavt krav allerede. Etter min mening vil hun og sammenlignbare personer tidlig i karrieren kunne komme i betraktning for biografi når de har litt mer erfaring og en litt lengre publikasjonsliste. Dette handler også om å ha relevanskriterier som er forutsigelige og rimelige (og praktiseres på en forutsigelig måte) i forhold til de kravene vi stiller til andre grupper, f.eks. fotballspillere, kunstnere, osv. osv.; vi kan ikke godt praktisere null krav til akademikere, men være strenge med kunstnerbiografier f.eks. Det er jo ikke slik at vi automatisk beholder artikler om enhver som har valgt seg «kunstner» som yrke uavhengig av vedkommendes kunstneriske meritter/anerkjennelse; vi stiller krav om at de f.eks. skal ha hatt utstillinger på et visst nivå osv., og på samme måte bør vi kreve at en akademiker hvertfall er på et typisk førsteamanuensisnivå for omtale som akademiker. --Bjerrebæk (diskusjon) 18. aug. 2017 kl. 18:35 (CEST)
Kommentar. Vi bruker ofte formuleringen «Wikipedia er ikke Gule sider» eller «Wikipedia er ikke en bedriftskatalog» når vi vurderer om en bedrift er notabel. Dette blir sammenlignbart for personer. I dette tilfelle kan vi si at Wikipedia er ikke en kopi av oria.no (bibliotekenes katalog). Her er de to siste avsnittene uten referanser og uten særlig interesse. Foregående setning «Hun har kritisert ..» er uinteressant som biografisk opplysning. De tre referansene som artikkelen har dokumenterer ingen ting, det er lenker til to artikler hun har skrevet og en artikkel hun er medforfatter av. Ingen biografiske opplysninger i artikkelen har referanse. Vi står igjen med at hun har tatt en ph.d. (det kan dokumenteres med oria.no) som enhver kan finne på egenhånd ved å søke i bibliotekskatalogen. Vi har videre en ekstern lenke til cristin.no hvor hun har en listen med artikler hun har skrevet for diverse aviser, men den eneste biografiske opplysningen som står der er at hun har mellomnavnet Beate. Videre så må setningen om Babylon-prisen endres siden hun ikke skrev artikkelen alene og det var vel artikkelen som fikk prisen, som forøvrig ikke er notabel. Grunnregelen er at personer som får biografi på Wikipedia skal ha offentlig interesse og det mer enn som debattant i avisenes spalter. Den biograferte er ikke mer interessant enn alle de tusenvis av skribenter som gjennom et år deltar med leserinnlegg i avisene. Vi skal ikke ha artikler om alle som deltar i debatten i avisene. Denne biografien viser frem en person som sikkert er et hedersmenneske og et godt menneske, men som altså ikke hever seg ut over å være en av veldig mange debattanter i avisenes spalter. Ja det svekker WP som leksikon om vi inkluderer artikler om "vanlige" mennesker og gjør Wikipedia til en katalog over norske personer uten pålitelige referanser til de mest elementære biografiske opplysninger. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 18. aug. 2017 kl. 19:43 (CEST)
Jeg er enig i det aller meste Dyveldi sier over, men vil bare helt avslutningsvis fremheve en ting: Hun er relativt «fersk i faget» som akademiker, men hvis hun fortsetter med forskning og publisering vil jeg anse det som helt rimelig med artikkel om henne når hun er mer etablert, med flere publikasjoner. Dette handler altså ikke om at hun ikke egner seg for biografi noensinne, men om at det for tidlig nå. --Bjerrebæk (diskusjon) 18. aug. 2017 kl. 20:31 (CEST)
Helt riktig som Bjerrebæk skriver, for tidlig er ikke en absolutt sperre mot at hun kan bli notabel senere. Blir derimot artikkelen vurdert som notabel nå så blir hun ikke kvitt biografien samme hvor lite som skjer senere. Og jeg sitter noen ganger igjen med spørsmålet om den biograferte er tjent med en biografi på Wikipedia. Det gjelder i dette tilfelle hvor bibliografien vil bestå av en ph.d. to vitenskapelige artikler og kanskje en halv artikkel i et tidsskrift. Resten er ikke relevant i bibliografien. Mesteparten av det som nå står bør ut siden det mangler referanser, fødselsdato inklusive. Hvorfor skal den biograferte ønske seg dette? Det må da også være noe som heter hensynet til den biograferte tilsier at vi ikke har en egen artikkel. Informasjonsverdien er minimal og vi vil vise frem for allverden hvor lite det her er å skrive om. Den biograferte har ingen kontroll over biografien, Wikipedia er ikke en hjemmeside og låner ikke ut plass til hjemmesider så den biograferte har ikke anledning til å fylle ut stoff om seg selv (heller ikke andre som skriver uten referanser). Hvorfor skal den biograferte ønske seg en slik biografi? Jeg har mange ganger tenkt at å beholde slike biografier er hensynsløst mot den biograferte. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 18. aug. 2017 kl. 21:20 (CEST)
Jeg synes det er et veldig godt poeng som Dyveldi har der. Å vente med biografi til den omtalte er rimelig etablert i den aktiviteten vedkommende holder på med handler ikke bare om å opprettholde en leksikalsk standard for Wikipedias del, men også om å ta hensyn til den omtalte. Jeg tror mang en fersk akademiker med to publikasjoner ville følt det pinlig og meningsløst å bli gjenstand for en slik for tidlig og unødvendig leksikonomtale. --Bjerrebæk (diskusjon) 18. aug. 2017 kl. 22:07 (CEST)

Symbol keep vote.svg Behold – Sia begynnelsen av 2008 har det stått følgende i våre relevanskriterier: «Vi har dessuten tidligere kommet frem til at doktorgrad er et sterkt argument for relevans.» Jeg tillater meg å tolke dette slik at det ikke skal særlig mye til i tillegg for at en person med doktorgrad er relevant. Jeg synes for eksempel at fast spaltist i Samtiden er et slikt ekstramoment godt nok. Forslag om innstramming/endring av retningslinjene kan med fordel tas et annet sted enn her. Hilsen GAD (diskusjon) 18. aug. 2017 kl. 21:09 (CEST)

Ph.d. alene er ikke nok. Kriteriet gjelder for forskere og det må også dokumenteres at vedkommende er forsker og her mangler slik dokumentasjon. . ツDyveldi ☯ prat ✉ post 18. aug. 2017 kl. 21:19 (CEST)
Praksis i slettediskusjoner de siste årene er at ph.d. i seg selv ikke er nok; tidligere i år hadde vi f.eks. en diskusjon om Wikipedia:Sletting/Christian Skaug som hadde doktorgrad og skrev på et nettsted, men ble slettet. Å skrive noen artikler i Samtiden e.l. er ikke noe uvanlig for en stipendiat, og derfor ikke nok. --Bjerrebæk (diskusjon) 18. aug. 2017 kl. 21:58 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett - Man kan ikke utdanne seg til en plass i et leksikon.--BLÆGG (diskusjon) 18. aug. 2017 kl. 21:51 (CEST)

Gunvor Marit (Sebby) Linnerud Hansen[rediger]

     Gunvor Marit (Sebby) Linnerud Hansen (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Finner ikke referanse på at hun var norges første kvinnelige forsvarsadvokat. Det er ikke nevnt i den lille omtalen hun fikk på 70-års dagen. Tidlig ute som kvinnelig advokat, men fikk en helt ordinær karrière. Finner ingen spesielle rettssaker omtalt i norske aviser. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. aug. 2017 kl. 20:47 (CEST)

  • Symbol comment vote.svg Kommentar Kanskje dette er en av de sakene hvor en ikke-konfronterende dialog med en ny bidragsyter hadde vært en klokere tilnærming enn en slettediskusjon!? I en slik dialog kunne relevans vært diskutert, og vedkommende kunne fått hjelp og tid til å finne kilder. M O Haugen (diskusjon) 13. aug. 2017 kl. 21:08 (CEST)
Nå har andre enn meg funnet det samme som meg og lagt det inn i artikkelen. Dette er nok det som finnes. Vi begynner å bli ganske mange som har lett. Det vil si at vi har en kvinnelig advokat som gjorde en skikkelig men høyst vanlig jobb som advokat. Som videre hadde et frivillig engasjement i lokalsamfunnet og igjen har vi et hedersmenneske, men altså ikke noen notable roller som tilsier artikkel i et internasjonalt leksikon. Der hun antagelig er relevant er i Lokalhistoriewiki så hvis noen kan påta seg å få artikkelen flyttet dit ville det være flott. Artikkeloppretter vil sikkert også sette pris på det. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. aug. 2017 kl. 22:19 (CEST)
Hei! Det er jeg som startet artikkelen. Jeg er helt ny på Wikipedia, har stor respekt for den jobben som legges ned, og ønsker å bidra i eksisterende artikler samt etablere nye. Dette er min første artikkel og på de to dagene som har gått har jeg lært mye i forhold til referanser og sannhetsgehalt. Sebby var min bestemor og utsagnet som her betviles kom blant annet under begravelsen hennes i Drøbak kirke. Før jeg legger ut noen kilde ønsker jeg å konferere dette internt med familien og taler. Jeg jobber også med å fremskaffe dokumentasjon på at hun var Norges første kvinnelige offentlige forsvarer. Jeg setter umåtelig stor pris på de tilbakemeldingene som gis men kjenner at jeg blir litt stresset av tempoet og ber om å få litt mer tid før artikkelen slettes. Alexander Brage Hansen (diskusjon) 14. aug. 2017 kl. 10:39 (CEST)
Du bør selvfølgelig få tid til dokumentasjon før artikkelen slettes/flyttes. Det bør Wikipedia-samfunnet gi deg. Det er ikke alle opplysninger som gjenfinnes i Retriever, Dyveldi - det har jeg forsøkt å forklare deg før. Gi artikkeloppretter tid. --BLÆGG (diskusjon) 14. aug. 2017 kl. 16:09 (CEST)
Jeg var ikke oppmerksom på at det fantes en egen lokalhistoriewiki og tenker at det kan være fornuftig å flytte artikkelen dit. Ser at det har vært en del oppdateringer det siste døgnet og setter pris på om den flyttes i sin helhet. Alexander Brage Hansen (diskusjon) 14. aug. 2017 kl. 10:39 (CEST)
Den er flyttet i sin helhet nå, med unntak av infoboksen, siden det ser ut som slike ikke brukes på Lokalhistoriewiki.
Jeg synes gjerne vi kan la diskusjonen her stå åpen litt til, for hvis du finner en god kilde på det med Norges første kvinnelige offentlige forsvarer synes jeg gjerne vi kan beholde artikkelen også her på Wikipedia. Hvis du er familie kan du forresten kanskje oppdrive et bilde til artikkelen, fra et gammelt album eller noe slikt? Hilsen Kjetil_r 14. aug. 2017 kl. 11:37 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett. Støtter flytting til Lokalhistoriewiki. Artikkelen vil sikkert være et fint tilskudd der, men lar seg ikke forsvare i Wikipedia. Som Dyveldi har påpekt hadde hun en respektabel karriere som advokat, men det å være advokat, lege eller lignende kan ikke være nok i seg selv (dette har vi vel også kommet frem til i en del tidligere slettediskusjoner). Det var riktignok ikke så vanlig for kvinner å bli advokater tidlig på 1960-tallet, men det hadde tross alt vært kvinnelige advokater i Norge i henimot 60 år på det tidspunktet, og det var ikke lenger så uvanlig at det er naturlig å behandle artikkelen annerledes enn om den omtalte hadde vært en mann. Boken Justitias gode tjenere : de første kvinnelige advokater nevner ingen som ble aktive som advokater i tiden etter starten på 2. verdenskrig. --Bjerrebæk (diskusjon) 14. aug. 2017 kl. 14:32 (CEST)
Artikkelen hevder at ut hun var "offentlig utnevnt forsvarer", jamfør kommentar lenger ned. Alexander Brage Hansen (diskusjon) 16. aug. 2017 kl. 06:41 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold - I hvert fall inntil videre. Jeg er grundig lei Bruker:Dyveldis sletteiver. Som oftest virker det som om hun gjør grundig research, men det begrenser seg (nesten) alltid på hva hun finner i Retriever. --BLÆGG (diskusjon) 14. aug. 2017 kl. 16:11 (CEST)
    • Jeg vil anbefale BLÆGG å se på saken og ikke på den personen som fremmer saken. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. aug. 2017 kl. 16:49 (CEST)
      • Det BLÆGG nevner ser ut til å være brukerens MO. For de fleste andre ville jeg vært enig med Erik den yngre, men dette framtredende trekket hos vedkommende gjør at sletteforslaga ser veldig tilforlatelige ut mens de ikke nødvendigvis har noen fast grunn. Dermed er det et viktig poeng når relevansen skal sjekkes. 109.247.144.11 16. aug. 2017 kl. 09:24 (CEST)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar Artikkelen sier ikke at hun var “Norges første kvinnelige forsvarer”. Artikkelen sier at hun var “Norges første kvinnelige offentlige forsvarer”. Dette er en vesentlig forskjell da prosessen for utnevnelse til offentlig forsvarer var mer krevende enn “privat forsvarer”, eventuelle referansesøk og diskusjon om sletting må derfor ha dette som utgangspunkt. Alexander Brage Hansen (diskusjon) 16. aug. 2017 kl. 06:19 (CEST)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar Etter samtale med Sebbys datter viser det seg at familien har et privat arkiv med avisartikler og jeg har stor tro på at det finnes relevante kilder/referanser i dette arkivet. Arkivet er hverken digitalisert eller indeksert (det er i prinsippet flere esker med aviser) og det er derfor noe mer tidkrevende å gjøre referansesøk enn i tjenester som Retriever. Alexander Brage Hansen (diskusjon) 16. aug. 2017 kl. 06:34 (CEST)
    • Da foreslår jeg å gi Alexander Brage Hansen mer tid til å finne fram til de nødvendige referansene. Kan vi inntil videre tagge denne med {{relevans}} og heller ta opp igjen en ev. slettediskusjon ved neste gjennomgang av kategorie for artikler med tvilsom relevans? TommyG (d^b) 16. aug. 2017 kl. 08:07 (CEST)
  • Kommentar. Denne kan artikkeloppretter be om å få som kladdeside/underside. Da forsvinner ikke bidragene og det kan arbeides mer med artikkelen der.
-- Vi regner også vanligvis med at slettediskusjoner bør stå i en uke og en hel del står en god del lengre enn det. Vi har eksempler på at de har stått i en måned. Det er ingen grunn til å avslutte denne så fort som mulig.
-- Når det gjelder "offentlig forsvarer" så er det aller meste av forsvarerne betalt av det offentlige (unntaket er veldig små straffesaker) og majoriteten er oppnevnt av det offentlige. Tiltalte har krav på en forsvarer. Tiltalte er ofte i en situasjon når de får rett til offentlig betalt forsvarer hvor det ikke er særlig lett for dem selv å sørge for å skaffe seg en, derfor har alle tingrettene lister med forsvarere som de bruker til å velge en forsvarer som tiltalte får tilbud om å bruke/får oppnevnt. Tiltalte står fritt til å bruke denne forsvareren eller velge en annen selv. Forsvarer representerer tiltalte og som motpart stiller det offentlige med en aktor, en påtalejurist enten ansatt i politiet, et statsadvokatembete eller hos Riksadvokaten (for de riktig store sakene). Jeg vet ikke hvor lenge tingrettene har hatt slike lister som de bruker til å oppnevne forsvarere, men antar at ordningen har eksistert ganske lenge. Det er en ordning som er viktig for advokater som spesialiserer seg i strafferett fordi den gir dem en forholdsvis jevn strøm med oppdrag. Jeg kan ikke se at å være med på en slik liste er mer notabelt enn å være påtalejurist i politiet og politijuristene er ikke notable. Noen advokater som har spesialisert seg som forsvarere er notable, men typetilfelle er John Christian Elden (eller Olav Hestenes) som etterhvert har vært forsvarer i mange svært kjente rettssaker. Det ser ikke ut til å den biograferte har vært forsvarer i noen kjente straffesaker.
-- Jeg har ikke klart å finne noen nekrolog og den lengste omtalen jeg fant er en jubilantmelding i Aftenposten som er brukt i artikkelen. Den meldingen nevner ikke at hun var først. For det første må akkurat den opplysningen få referanse. I øyeblikket så synes jeg dette også er for lite til å forsvare egen artikkel når det ikke finnes noen andre notable roller. Vel å merke en som jeg har sagt en rekke ganger det er ikke personen vi vil slette, personen er vi for, vi er for hennes engasjement og den jobben hun gjorde. Det er imidlertid ikke nok tll egen artikkel på Wikipedia. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 16. aug. 2017 kl. 19:15 (CEST)
Jeg slutter meg til Dyveldis vurdering her. Jeg vil også legge til at vi hatt noen runder med å slette andre advokater uten leksikonrelevans, og at det var enighet om at måtte kreves noe mer enn å bare være advokat, f.eks. være veldig profilert i media på nasjonalt plan, ha hatt flere store/kjente saker eller lignende. De aller fleste advokater vil ikke være aktuelle for egen biografi på Wikipedia. --Bjerrebæk (diskusjon) 17. aug. 2017 kl. 13:00 (CEST)

Berdines Kaland[rediger]

     Berdines Kaland (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Ser ut til å høre hjemme på Lokalhistoriewiki. Se side 72 Engen, Arnfinn (1944-2014) (1996). Lars Kinsarvik: skaparen av "den norske stilen" i nyare treskjerarkunst. Lillehammer: Thorsrud, Lokalhistorisk forl. ISBN 8278470103.  hvor det fremgår at læreren var kjent, men eleven fikk ikke solgt arbeidene. Det er flott med treskjærere, men her ser det ut til at læreren var berømt, men neppe alle elevene. Elevene kan nevnes i artikkelen om læreren, Lars Kinsarvik. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. aug. 2017 kl. 04:02 (CEST)

  • TJAH! Virker som om han var museumsstyrer for et lokalt museum en periode. Litt usikker på om dette teller a la «kategori:Museumsdirektører» eller om den kategorien reserveres for de største, f.eks regionale sammenslutningene av i dag. Artikkelutformingen var snodig. Jeg har selv forøkt å lage tidslinjer i biografier. Det er ikke helt enkelt, og har lett for å få med seg ting som ikke helt passer inn. Som sagt: usikker. --Bjørn som tegner (diskusjon) 13. aug. 2017 kl. 12:33 (CEST)
Forsøkte å finne omtaler i Bokhylla (nb.no), men hadde ikke mye hell med meg. Artikkelen lenker til en artikkel fra 2010 [[2]] og den dekker ikke det som står i vår artikkel ti tross for at den fremstår som en omtale av hele hans liv. Kan ikke se at verken den artikkelen eller WP-artikkelen viser frem notabilitet. «.. valgt som styrer for Hallingdal Folkemuseum» er ikke tilstrekkelig til egen artikkel. Det at jeg finner så lite i Bokhylla var utslagsgivende for sletteforslaget. Han ser ikke ut til å ha blitt veldig kjent selv om han nok hadde et engasjement for lokalsamfunnet. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. aug. 2017 kl. 13:23 (CEST)
  • Symbol neutral vote.svg Nøytral Artikkelen trenger wikifisering, vanskelig å skille mellom stort og smått slik den står nå. Han mottok flere medaljer på diverse utstillinger og det kan se ut til at han holdt egne utstillinger, men det er vanskelig å se hvor tungtveiende dette var.Summen av virke og prestasjoner på flere områder er muligens tilstrekkelig, men fremstillingen gjør det vanskelig å vurdere. I minste bør dette være noe for Lokalhistoriewiki --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. aug. 2017 kl. 13:32 (CEST)
Det er disse medaljene som mangler referanse som viser hva de er og som jeg ikke har funnet henvisninger til i Bokhylla.--ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. aug. 2017 kl. 13:36 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett og evt. flytt til Lokalhistoriewiki. Artikkelen er uansett i en slik tilstand at den ikke ville kunne beholdes uten en fullstendig nyskriving/rydding. --Bjerrebæk (diskusjon) 14. aug. 2017 kl. 23:43 (CEST)

Kategori:Flerspillerspill[rediger]

     Kategori:Flerspillerspill (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Denne kategorien er så bred at jeg ikke ser helt nytten i den. Det er bare å se på den engelske kategorien for hvor mange spill som faktisk er flerspiller på ett eller annet vis., Samtidig er det spørsmål om hvis vi skal beholde denne, skal vi ha en tilsvarende for enspillerspill? Tells coop-spill (tospiller) som flerspiller, eller bare spill der man kan ha en arbitrær mengde spillere (opptill et visst punkt, forskjellige spill har forskjellige grenser for hvor mange som kan spille samtidig), og det ikke kreves at det spilles med et satt antall spillere. Skal det i så fall være egne kategorier for disse typene?

Jeg tror strategien engelsk Wikipedia har gått for er å ha en for enspillerspill, en for flerspillerspill og en for coop (tospiller, hvor man enten må være to, mye av poenget er å være to, eller man kan max være to), med litt overlapp i hverandre siden spill gjerne har flere moduser (COD4 for eksempel har en ren enspillermodus, og en flerspillermodus, så denne er kategorisert i to). Problemet med dette er for min del at kategoriene blir såpass brede, selv om kriteriene er klare. Telaneo (Diskusjonsside) 5. aug. 2017 kl. 23:37 (CEST)

  • Symbol delete vote.svg Slett Jeg er enig i argumentasjonen over. Det holder å organisere spill etter sjanger. Lillingen (diskusjon) 17. aug. 2017 kl. 10:44 (CEST)
  • Symbol neutral vote.svg Nøytral At et spill har flere spillere er langt på vei en forutsetning for at det i det hele tatt er et spill. Kabal eller dataspill der man kjemper mot maskinen er "unntakene" i form av å være for bare èn - og strengt tatt burde vel sjakk klassifiseres som et tospillerspill mens ludo er et flerspillerspill. Jeg ser problemet i at "multiplayer games" direkte oversatt blir flerspillerspill, og at dette ofte regnes som en egen sjanger innen dataspill. Hvis noen faktisk orker å lete opp alle data-spill som kan spilles av flere så kan kategorien få bli - men jeg tenker at det er mer fruktbart å gruppere direkte på sjangeren. (Brettspill, kortspill, party-spill, MMO-spill, MOBA-spill etc.) Min oppfatning er at kategorien i prinsippet kan få bli, men at den sannsynligvis blir unøyaktig og krever mye arbeid å holde oppdatert, så i praksis tror jeg vi bare kan slette denne med en gang. Markuswestermoen (diskusjon) 18. aug. 2017 kl. 15:12 (CEST)

Liste over kriger Norge har deltatt i[rediger]

     Liste over kriger Norge har deltatt i (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Artikkelen fremstår som original forskning, og det synes ikke som informasjon av en type som egner seg for en liste. Jeg foreslår derfor å slette den. Ulf Larsen (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 19:16 (CEST)

  • Symbol neutral vote.svg Nøytral Mulig at det er original forskning, men fremkommer ikke listen av informasjon som ligger i Norges historie? Jeg ser for meg at dette kan være en interessant liste for mange, det er jo en del jobb å trekke ut og sammenstille informasjonen. Mulig at vi kan nøye oss med Liste over norske militære bidrag i utenlandsoperasjoner etter 1945 --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. aug. 2017 kl. 19:26 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold Artikkelen kan sikkert forbedres med referanser, men jeg mener slike lister er nyttige. Ser ingen grunn til å slette den. Kan være nyttig å slå opp for å finne ut hvilke kriger Norge har vært involvert i. --Te og kaker (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 20:28 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett, jeg har vært misfornøyd men hele denne serien av krigslister lenge, først og fremst fordi de ikke skiller mellom FN-mandat og mellomstatlige kriger. Men det er også stor fare for overforenkling i slike tabeller. M O Haugen (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 23:08 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett Jeg har tidligere tatt opp problemene med disse krigslistene. De gir et altfor forenklet inntrykk av noe som er langt mer komplekst. Kriger reduseres til et slags perverst spill. Jeg mener hele greia er uwikipediansk og burde vært hurtigslettet for lenge siden. Jeg mener vi burde slette alle disse krigslistene.--Ezzex (diskusjon) 5. aug. 2017 kl. 00:13 (CEST)
Kommentar: Vel, det som står i tabellene i disse krigslistene er vel stort sett samme informasjon man har med i infoboksene om krigene. Vi har jo også tilnærmet identiske lister på enwiki også. Det er forsåvidt én ting jeg er enig i: disse seier/tap-kolonnene er ofte kildeløse og konkluderer gjerne med det ene eller det andre når det ikke nødvendigvis er tilfelle, og forenkler det litt for mye. Men å konkludere med at krigslister i seg selv er uencyclopedisk, skjønner jeg rett og slett ikke. Hvordan er lister over kriger i seg selv uencyclopedisk? --Te og kaker (diskusjon) 5. aug. 2017 kl. 13:37 (CEST)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar Jeg er enig i at slike tabeller overforenkler, og spesielt skaper uklarhet ved sammenblanding mellom fredsbevarende operasjoner og ordinære krigshandler (defensive/offensive). Kolonne for seier/tap har et element av vurdering og overforenkling, den bør fjernes i det minste. Dersom listen bare angir nøktern informasjon som navn på krigen og periode så er det primært en hjelp til å finne frem i jungelen av informasjon. Så lenge listen bare gjengir info som allerede står i artikkelen så er det encyclopedisk nok for meg. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. aug. 2017 kl. 13:53 (CEST)
    • Jeg har grublet på denne og er fortsatt i tvil. Liste over norske militære bidrag i utenlandsoperasjoner etter 1945 synes jeg er god, den er nøktern og kildebelagt. Første delen (1940 til i dag) er dekket av «Liste over militære....» og kan slettes uten videre. Den siste delen er «historiske» kriger og jeg ser en viss nytte av listen, men det bør fremstilles på en annen måte og hvert punkt i listen bør sjekkes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. aug. 2017 kl. 17:18 (CEST)
  • Kompromissforslag: Jeg har fjernet den først delen som er dekket av annen og bedre artikkel. Resten foreslår jeg blir stående (jfr tilsvarende artikler på engelsk), men der det banale tap/seier omformuleres til noe mer konkret for eksempel henvisning til aktuelle fredsavtale, og Symbol move vote.svg Flytt til artikkelnavnet «Liste over historiske kriger som har involvert Norge» som er mer deskriptivt. Akseptabelt? Vennlig hilsen Erik d.y. 10. aug. 2017 kl. 17:57 (CEST)
  • Fortsatt Symbol delete vote.svg Slett fra meg. Jeg er grunnleggende imot disse krigslistene. Man kan dessuten ikke nyansere så veldig i disse listene - siden de er lister. --Ezzex (diskusjon) 10. aug. 2017 kl. 18:17 (CEST)
  • Behold og forbedre eller Brukerfiser og forbedre Jeg skal se om jeg får gjort noe med det. Iceblock (diskusjon) 12. aug. 2017 kl. 22:29 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold - det finnes 132 slike lister, se Kategori:Lister over kriger, skal denne slettes så skal alle slettes. Listen er ryddet og all deltagelsen i millitære operasjoner uten krigsærklæring er nå fjernet. Det er dekket i Liste over norske militære bidrag i utenlandsoperasjoner etter 1945. Nå mangler listen Andre verdenskrig, men det er vel enkelt å føye til. Kategori:Lister over kriger bør imidlertid gjennomgås for å skille mellom kriger og militære operasjoner. For at noe skal være en krig må det foreligge en krigserklæring. Det er ikke nok at det er soldater i en land som til tider er engasjert i kamphandlinger.--ツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. aug. 2017 kl. 22:51 (CEST)
    • Enig i at vi bør være konsekvente, det vil nok se litt rart ut å bare slette den listen som gjelder Norge. Jeg er ikke enig med Dyveldi at må foreligge en krigserklæring. PRIO/Gleditsch bruker en enkel empirisk definisjon: 1000 drepte i kamp. Her på WP må vi nok nøye oss med kildenes betegnelser, dersom kildene kaller det krig så var det krig. Liste over norske militære bidrag i utenlandsoperasjoner etter 1945 unngår denne diskusjonen allerede i tittelen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. aug. 2017 kl. 00:43 (CEST)
    • PS: Jeg tok utgangspunkt i de to listen som var fra før, og de har et skille på andre verdenskrig som ikke er med i noen. Listen som går veldig langt tilbake er mest diskutabel fordi selve definisjonen av Norge også begynner å bli uklar. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. aug. 2017 kl. 00:45 (CEST)
  • Disse krigslistene har intet på wikipedia å gjøre. De bidrar kun til å desinformere og en administrator burde slette dem alle, uten å gå veien om slettediskusjon.--Ezzex (diskusjon) 13. aug. 2017 kl. 01:45 (CEST)
    • Jeg er enig i problemet med banalisering av noe alvorlig og sammensatt, men på et eller annet må alt forenkles for å lage oversikt. Kategorisystemet er jo forsåvidt også en slik liste. Disse listene gir noe mer detaljer og systematikk enn kateogrisystemet. Informasjonen i listene er jo bare et uttrekk av noen hovedpunkter fra artiklene, og så lenge info i artiklene er kildebelagt er det vel ikke OR. På engelsk er det mengder av slike lister.--Vennlig hilsen Erik d.y. 13. aug. 2017 kl. 02:05 (CEST)
  • Kommentar. Hvis de skal ha krig i tittelen får vi være nøye og sørge for at det faktisk dreier seg om en krig. Her hjelper det ikke hva Prio sier, det er en overforenkling som kanskje fungerer for deres formål, men dette er så omdiskutert at vi må være nøye og bruke korrekt definisjon. At vi har en del kriger som er vesentlig eldre enn de internasjonale konvensjonene får så være og Norge er jo her til en viss grad omdiskutert, men det fremgår jo av listen hva Norge var på det aktuelle tidspunktet. Hvis skal dekke noe annet enn det internasjonae konvensjoner eller respekterte historikere kaller krig får listene endre tittel til fek eks «Liste over militære konflikter ... ». Hvis alle disse skal slettes så er temaet så stort og omfattende at da bør det diskuteres på Tinget og ikke her. Det dreier seg om veldig mange artikler og artiklene har veldig mange bidrag fra mange brukere. Sletting av 132 artikler er for stort til å avgjøres her. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. aug. 2017 kl. 04:53 (CEST)

I listen nevnes blant annet «Feiden mellom Danmark-Norge og Hamburg» som skal ha funnet sted 1630–1643. Ingen kilde angitt, og jeg har heller ikke klart å finne noe om dette. Det er en tilsvarende liste på engelskspråklig Wikipedia, denne krigen er ikke nevnt der. Listen på engelskspråklig Wikipedia er om mulig ellers enda mer diffus, og begge synes å være konstruert av en bidragsyter. Ser ingen grunn til at vi skal beholde dette. Ulf Larsen (diskusjon) 13. aug. 2017 kl. 11:48 (CEST)

Trenger revisjon er ikke slettegrunn, det er en grunn til å revidere.
-- Disse listene har vært diskutert en rekke ganger på engelsk og er godt etablert og akseptert der. Minner om at vi har 132 slike lister på norsk. På engelsk er det 141 artikler i w:en:Category:Lists of wars by country.
-- Beholdte lister w:en:Wikipedia:Articles for deletion/List of wars involving England and France w:en:Wikipedia:Articles for deletion/List of wars involving Cyprus w:en:Wikipedia:Articles for deletion/List of wars extended by diplomatic irregularity w:en:Wikipedia:Articles for deletion/List of wars involving Nepal w:en:Wikipedia:Articles for deletion/List of wars between democracies
-- Slettede lister (for få eller ingen kriger) w:en:Wikipedia:Articles for deletion/List of wars involving Transnistria w:en:Wikipedia:Articles for deletion/List of wars involving Belarus w:en:Wikipedia:Articles for deletion/List of wars involving South Ossetia (dubletter) w:en:Wikipedia:Articles for deletion/List of wars 2003–2008 w:en:Wikipedia:Articles for deletion/List of wars 2009–current
-- Det at det er en bruker som har mye aktivitet her er heller ikke slettegrunn. Aktivitet på norsk [[3]]. Aktivitet på engelsk [[4]]. Vi har mange brukere med smale interesser og dette er en erfaren bruker med over 5000 redigeringer på norsk og tilsvarende på engelsk. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Dyveldi (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg med ~~~~!)
  • Symbol keep vote.svg Behold Endrer stemme til behold inntil videre. Det blir feil og veldig rart å bare slette den listen som gjelder Norge, skal alle listene slettes bør det avgjøres på Tinget. Kvalitetsproblemene som Ulf påpeker gir grunn til bekymring, feks alle disse "feidene", men det er spørsmål om å sjekke kildene, det er ikke et prinsippielt spørsmål. Listene bør helt klart kvalitetssikres slikt at ikke stort og smått føres opp etter forgodtbefinnende. Dersom kildene sier klart at hendelsen var en krig så kan vi også føre det opp på listen over kriger. Alternativt kan vi døpe listene om til "væpnede konflikter", og hver liste bør ha en ingress som redegjør hva listen omfatter. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. aug. 2017 kl. 12:51 (CEST)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar Oppspill til prinsippiell diskusjon: La oss si at en kunnskapstørst leser lurer på hvilke/hvor mange kriger Norge har deltatt i. Hvordan skal vedkommende finne dette på Wikipedia? Uten en slik konsolidert liste må vedkommende bruke kategorisystemet (det er lettest for innvidde, men kategorien inneholder stort og smått uten kvalitetssikring) eventuelt tråkle seg gjennom hovedartikkelen om Norges historie. Med alle dens svakheter mener jeg en slik liste fyller en funksjon ved å tilby oversikt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. aug. 2017 kl. 13:15 (CEST)
    • Jo, det er en rimelig innfallsvinkel, Erik. Men hva om dette er en av de spørsmålene som det ikke finnes raske og enkle svar på!? På samme måte som «Hvor lang kystlinje har Norge?». Noen spørsmål er slik at det kreves en drøfting, en redegjøring for premissene, og en autoritativ kilde. Jeg mener dette er et slikt spørsmål. Som vi husker fra denne var det tvil om dette kunne kalles en mellomstatlig krig. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. aug. 2017 kl. 20:05 (CEST)
Dette er reist som en slettediskusjon. Det er ingen ting i veien for å reise spørsmålet på Tinget. Der vil det være rom for å diskutere samtlige av disse listene, både om de skal eksistere og eventuelt hvordan de skal utformes og avgrenses. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. aug. 2017 kl. 21:29 (CEST)
      • Da bør ambisjonen være å gi så godt svar som mulig gitt hva kildene definerer/omtaler som krig. Jeg mener løsningen må være å skrive en ingress som redegjør for hva som er listens grunnlag og hvilke begrensninger den har. Problemet med en slik liste er de samme som problemene med den enkelte artikkel som omtaler en hendelse som «krig», slik Te og kaker presist skrev ovenfor. Dersom tvilstilfeller som De fredløses krig tas inn i listen så er det ikke noe i veien for å lage en kolonne med merknader der nettopp tvilen og forbeholdene kommer frem. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. aug. 2017 kl. 21:30 (CEST)

Ukens artikkel på forsiden er nå AFI's 100 Years…100 Movies. Den er basert på de filmene som det amerikanske filminstitutttet anser som de viktigste. Vi har altså et solid grunnlag å bygge utvalget på. Hvilken historiker har satt opp en liste over kriger Norge har deltatt i? Dersom ingen som kaller seg historiker av fag har gjort det, kan det bety at det er lite heldig at hobbyhistoriker Ulf Larsen eller andre med tilsvarende lite historiefaglig bakgrunn prøver seg? Er det ikke slikt vi kaller original forskning? Ulf Larsen (diskusjon) 13. aug. 2017 kl. 21:35 (CEST)

Nei Ulf vi behøver ikke en liste fra historikere. Det vi behøver er at pålitelige historikere har sagt at det er en krig om den enkelte krig. Videre at hver enkelt opplysning i listen har referanse på det. Hvis vi skulle slette alle lister som ikke er laget av noen andre før oss så kom mer enn 99% av alle listene våre til å forsvinne. Wikipedianere er glade i lister, men lister skal kunne avgrenses og det skal være referanser på at alt som står i listen hører hjemme i den. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. aug. 2017 kl. 22:46 (CEST)
Det er i alle fall utgitt ett nyere bokverk om dette: «Norges kriger». I følge forlaget er det en komplett norske krigshistorie som skildrer alle krigshandlinger i norsk historie skrevet med bidrag fra landets ledende krigshistorikere. Jeg har ikke sett så nøye på boken eller vår artikkel, men umiddelbart virker det rart at dette er en artikkel som ikke kan kildebelegges på en akseptabel måte. mvh --Ooo86 (diskusjon) 14. aug. 2017 kl. 09:01 (CEST)
Interessant, da kan jo også selve listen som helhet kildebelegges/kvalitetssikres (ikke bare artiklene det lenkes til). Vennlig hilsen Erik d.y. 16. aug. 2017 kl. 14:52 (CEST)

Bleiekake[rediger]

     Bleiekake (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Dette virker for sært, synes jeg. Siden dette er et internasjonalt oppslagsverk, er det vel greit med en artikkel om den amerikanske skikken baby shower, og da kan kanskje denne "kaken" nevnes kort der. Det var en artikkel på engelsk en:Baby diaper cake, som ble omdirigert til en:Baby shower i 2013. Det tror jeg er en løsning også her. --Wikijens (diskusjon) 31. jul. 2017 kl. 22:58 (CEST)

  • Symbol delete vote.svg Slett - enig. Dette er et ord sammensatt av to «bleie» og «kake» og mer er det ikke å si om det ut over at jeg håper bleiene er ubrukt. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 31. jul. 2017 kl. 23:19 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett Dersom dette er et reelt fenomen (noe folk faktisk driver) så kan det være relevant, men for meg fremstår dette som ganske smått og muligens litt konstruert. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. aug. 2017 kl. 00:29 (CEST)
Nøyaktig det spørsmålet jeg stilte meg. Jeg får 136 treff i norske aviser på ordet. Siste "mann" ut er iNYHETER FRA ÅLESUND KOMMUNE skrevet 24. mai 2017. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. aug. 2017 kl. 01:21 (CEST)
Jeg er nok litt biased her (jeg synes bleiekake virker som noe forbaska fjas), så jeg håper flere kan gi en vurdering. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. aug. 2017 kl. 17:14 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett per ovenstående. Dette er hverken i terminologisk eller (foreløbig praktisk) bruk i Norge. Asav (diskusjon) 2. aug. 2017 kl. 21:19 (CEST)
  • Symbol merge vote.svg Flett til artikkelen babyshower / Symbol redirect vote.svg Omdiriger til artikkelen babyshower (tolk det som «behold ca. halvparten av teksten») Fjas eller ikke, det er faktisk noe som forekommer – i Norge, i USA, og sikkert i flere land hvor denne skikken har blitt innført. Her ville jeg forøvrig brukt Google fremfor aviser for å finne relevans (neppe så mange nyheter om dette). Mewasul (diskusjon) 3. aug. 2017 kl. 04:04 (CEST)
Kommentar: Ser at det finnes en artikkel de:Windeltorte, men mener fortsatt dette bør forkortes og flettes inn i babyshower. Også den artikkelen kunne strammes opp litt. Kilden for at det er blitt populært også i Norge er ganske tynn, et avisoppslag eller lignende ville være bedre. Babyshower for fedre kalles visstnok krympefest eller krympelag, men ifølge det som står i referansen (fra språkrådet) virker dette ordet å være mye eldre og ha en annen kontekst. Jeg tror artikkelen optimalt burde fokusere på dette som en amerikansk tradisjon, og at mesteparten, om ikke alt, som står fra overskriften "Norge" og nedover, kan fjernes. Dette med bleiekaken kan kanskje føyes til som én eller max to setninger etter "Under en babyshower er det vanlig å ha ulike former for selskapsleker, mat og kaker."? --Wikijens (diskusjon) 3. aug. 2017 kl. 09:30 (CEST)
Nå fant jeg også es:Tarta de pañales... --Wikijens (diskusjon) 3. aug. 2017 kl. 10:20 (CEST)

Symbol keep vote.svg Behold - iw til to språk, og absolutt reelt. --- Løken (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 16:34 (CEST)

  • Symbol keep vote.svg Behold - Signerer Løken. --BLÆGG (diskusjon) 5. aug. 2017 kl. 15:12 (CEST)

Jan Vincens Steen[rediger]

     Jan Vincens Steen (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Han har gjort mye bra og aktverdig arbeid over mange år, men jeg klarer ikke å se at noe av dette når opp til minstekravene for relevans. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. jul. 2017 kl. 14:18 (CEST)

  • Symbol delete vote.svg Slett - klarer heller ikke å se at han når opp. Store deler av artikkelen ser ut til å være riktig [[5]][[6]][[7]], men det er også deler jeg i første omgang ikke kunne verifisere. Han ser ut til å være best kjent for å ha vært leder for Avis i Skolen. Det ser ut til at han er et godt menneske med et varmt hjerte for leselyst og dem trenger vi jo på Wikipedia, men det er ikke et relevanskriterium for egen biografi på Wikipedia.--ツDyveldi ☯ prat ✉ post 30. jul. 2017 kl. 15:51 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold - To (halve) fagbøker attåt resten gjør at jeg tviler meg til behold... Kimsaka (diskusjon) 6. aug. 2017 kl. 20:52 (CEST)

Vålerenga Blueberries[rediger]

     Vålerenga Blueberries (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Et ishockeylag for 15-åringer som spilte i 2003 trenger ikke egen artikkel [[8]]. Skal det stå noe kan det nevnes i artikkelen om Mats Zuccarello. Kan fikke se at laget fikk omtale i norsk presse mens de eksisterte og det dukker opp noen ganske få artikler i 2014 og i 2017, men ikke fordi laget var notabelt, men fordi avisene skriver om medlemmer av laget som har gjort det godt. Kan nevnes med en setning eller to i artikkelen om VIF. Vi skal ikke ha artikler om alle lagene som har spilt i VIF, men de er en del av VIFs historie (og spillernes historie) og stoffet hører hjemme der. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. jul. 2017 kl. 14:35 (CEST)

Symbol keep vote.svg Behold Det er jo relevant på grunn av det spesielle i laget. Denne artikkelen hadde ikke vært aktuell i 2003, men når man ser at en hel førsterekke er blitt førsteklasses spillere så er det relevant nok spør du meg. Artikkelen er også godt kildebelagt. --- Løken (diskusjon) 29. jul. 2017 kl. 15:31 (CEST)
Det er ikke dokumentert at de fikk noe navn i 2003. Dette ser ut til å være noe som kan være funnet opp i etterkant. Det som finnes av dokumentasjon er nytt og lite. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. jul. 2017 kl. 16:12 (CEST)
Jeg er også skeptisk til denne artikkelen. En god årgang åpenbart, men tror ikke det er så uvanlig at et antall spillere fra et 16-års-lag på Vålerenga ishockey blir toppspillere på nasjonalt nivå. Det er tross alt begrenset med ishockeyklubber, og de som "satser" er allerede trukket inn mot de større klubbene i den alderen. Dette ser ut til å være en "story" skapt av journalister i anledning av Zuccarellos suksess i NHL, og da kommer ofte slike artikler. De kan også være motsatt vinklet: Møt Zuccarellos kamerat NN, som var det store talentet på Vålerengas 16-årslag, men som nå er gymlærer på den lokale skolen. Det er sikkert sant det som står i avisartiklene (men smurt på og vinklet for maksimal effekt), men tror fortsatt ikke dette ungdomslaget er Wikipedia-materiale. --Wikijens (diskusjon) 30. jul. 2017 kl. 11:25 (CEST)
I dagens VG var det en artikkel med vinklingen jeg var inne på i innlegget over: «Joakim Riis Rønnevig (24) fra Bærum var keeper på G15-, G16-, G17- og G18-landslag fra 2007 til 2010. I løpet av disse årene spilte han med spillere som King, Henriksen, Valon Berisha og Håvard Nielsen. Han la skoene på hyllene allerede før han hadde fylt 20 år. Fotballkarrieren var over etter kun en håndfull seniorkamper for Bærum.»[9] Dette er historier som «skapes» for å gi kjøtt til nyhetsartiklene, og slik tror jeg det er også med dette ungdomslaget til Vålerenga. --Wikijens (diskusjon) 1. aug. 2017 kl. 10:00 (CEST)
Forskjellen er jo at den keeperen ikke har gjort noe, i motsetning til Blueberries. Det er forresten ikke VG som har skapt navnet, det ble skapt når de holdt på i starten av 2000-tallet. Noen lenker der forskjellige medier/aktører bruker Blueberries er: [10] [11] [12] [13] [14] [15] [16]. Dette er ikke referanser, men eksempler på at det ikke er et medieskapt ord. Den ene av de viser til og med til vif.no. Det er heller ikke noe skade i å beholde denne artikkelen, for det er ikke slik at ved å beholde så åpner vi for alle u-13 lag eller juniorlag. Blueberries var noe unikt i norsk hockey, og unike ting har vi plass til på Wikipedia. --- Løken (diskusjon) 1. aug. 2017 kl. 11:37 (CEST)
Joda, enig i at det ikke er det samme med denne keeperen. Dette var bare et eksempel på den motsatte vinklingen jeg nevnte (talentene som ikke ble stjerner), bare litt pussig at det skulle dukke opp en slik allerede neste dag. --Wikijens (diskusjon) 1. aug. 2017 kl. 12:26 (CEST)

──────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────── Det er dokumentasjonen på at navnet ble skapt og var kjent før 2014 som mangler. Lenkene som virker går til sider datert ca 2014 og en diskusjonstråd er datert 2003. Vi kan ikke basere en artikkel på en diskusjonstråd i et diskusjonsforum. For alt vi vet så kan dette være navnet på alle lagene VIF har hatt for denne aldersklassen. Blå sikter vel helst til draktfarge, men det blir en gjening. Stoffet hører hjemme i artiklene om personene og kan muligens nevnes i artikkelen om VIF, men det blir kanskje for smått der. Det ser ikke ut til at laget gjorde seg spesielt bemerket når de eksisterte, vant kamper, vant NM osv. Vi skal ikke bare dilte etter avisene når de trenger å finne en vinkling for å gjøre artiklene sine interessante. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. aug. 2017 kl. 13:20 (CEST)

Vi kan godt skifte navn til for eksempel Vålerenga Hockeys 1987-årgang eller lignende hvis det er navnet som er problemet. Artikkelen er jo relevant for hva det er blitt til, ikke hva som har vært. Artikkelen ville altså blitt hurtigslettet i 2003, men etter hva som har skjedd med de som spilte på laget er det nå leksikalsk interessant. --- Løken (diskusjon) 1. aug. 2017 kl. 21:42 (CEST)
Hva med å flette stoffet inn i artikkelen Vålerenga Ishockey, noe tilsvarende sv:Djurgården Hockey#Juniorsektion? --Wikijens (diskusjon) 2. aug. 2017 kl. 18:05 (CEST)
Det synes jeg er en veldig god idé. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 3. aug. 2017 kl. 00:19 (CEST)

Nordisk informasjonskontor[rediger]

     Nordisk informasjonskontor (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Dette virker som reklame. Er dette verd en artikkel på noWP? J. P. Fagerback (diskusjon) 25. jul. 2017 kl. 22:55 (CEST)

  • Symbol delete vote.svg Slett Nokså smått, dessuten er teksten sakset fra nettsiden (copyvio). --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jul. 2017 kl. 23:00 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold Offentlig informasjonskontor om samarbeid i Norden og finansieringsmuligheter. Bør beholdes. Evt flettes inn i en passende allmenn artikkel om nordisk samarbeid, dersom en slik finnes. Hilsen GAD (diskusjon) 25. jul. 2017 kl. 23:09 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett - privat forening er omtrent det eneste jeg fant ut. Forsøkte å sjekke i Bokhylla, men jeg klarte ikke å skjønne hva dette var for noe. Det finnes dette kontoret i Arendal, Nordisk informasjonskontor Sør-Norge, og et i Alta samt 2-3 i Baltikum såvidt jeg kunne se. Nettstedet eier de ikke selv, det eies av et datafirma, men for en gangs skyld har de fulgt norsk lov og merket nettstedet med org.nr [[17]], som dessverre ikke inneholdt mye mer informasjon i proff.no enn at det er en forening. De har nok en eller annen forbindelse til Foreningen Norden, men som sagt jeg skjønte ikke hvordan forbindelsen var konstruert. Foreningen Norden trenger til en ikke liten revisjon siden der står om forhistorien «... har pågått siden de første nordiske statsdannelser begynte på 700-tallet, og kulminerte med Dronning Margrethe og Kalmarunionen (1397–1523) » og det er vel å trekke forhistorien noe langt bakover i tid. Hvis noen får skikk på Foreningen Norden så kanskje de får oppklart hva disse nordiske informasjonskontorene er og kan inkludere noe der (såfremt det er riktig forbindelse da). Foreningen Norden er notabel og har så absolutt fortjent en bedre artikkel. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 25. jul. 2017 kl. 23:14 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett eller Symbol speedy delete vote.svg Hurtigslett som opphavsrettsbrudd. Teksten er hentet direkte fra http://www.nordeninfo.no/toppmeny/om-oss.aspx. Noe av innholdet (men ikke teksten!) kan gjerne Symbol merge vote.svg Flett til artikkelen Nordisk Råd eller til ministerrådet. Asav (diskusjon) 26. jul. 2017 kl. 11:34 (CEST)
Beklager dette er ikke et offentlig kontor, det er en privat forening, se ovenfor. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. jul. 2017 kl. 18:51 (CEST)
Mulig det kan defineres som ei privat forening, men det er vel nokså sjelden at Stortinget lar seg representere i private foreningers styre. «Delegasjonen er representert i styrene for Nordisk informasjonskontor i Alta og Arendal ved henholdsvis Randi Karlstrøm og Gunnar Halvorsen.» (Delegasjonen er her Stortingets offisielle delegasjon til Nordisk råd.) Se https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-30-1997-98-/id191601/sec11. Også Danmark har hatt minst et slikt kontor, og det har vært nordiske informasjonskontor i Baltikum og muligens i Nord-Russland og i Kaliningrad. Det ideelle ville kanskje ha vært en samleartikkel om disse kontora, eventuelt et avsnitt i artikkelen om Nordisk råd eller om Foreningen Norden eller om nordisk samarbeid. Men inntil noen tar på seg å lage den ideelle løsninga, synes jeg det virker fornuftig å beholde det lille vi har, eventuelt med justeringer. Hilsen GAD (diskusjon) 26. jul. 2017 kl. 20:54 (CEST)
De definerere seg selv som en forening i Brønnøysundregistrene. Jeg finner også flere kontorer/foreninger som heter eller kalles Nordisk informasjonskontor. Det jeg ikke har klart å finne er konkrete forbindelser mellom alle disse. Jeg klarer ikke å se at vi skal har artikler om alle disse. Er disse kontorene "det samme" kan de ha en artikkel, men i øyeblikket er det høyst uklart hva disse "kontorene"/foreningene er, hvordan de er organisert, hvordan vedtektene ser ut, hvem som er medlemmer, hvor mange medlemmer de har, osv.
-- Jeg klarer heller ikke å se at der er noe rart i at noen av en delegasjon på 20 medlemmer deltar i møter i foreninger eller er medlemmer i foreninger. Det står i lenken at «Stortinget valgte den 28. oktober 1997 følgende delegasjon til Nordisk Råd:». Jeg synes ikke det er rart å finne medlemmene som representerer Norge i Nordisk Råd igjen i denne foreningen. Det betyr ikke at Stortinget er representert, det betyr at medlemmer av Stortinget som er politikere orienterer seg om og arbeider med ting som er relevante for deres rolle som politikere/Stortingsrepresentanter. Hadde det enda vært mulig å finne noe konkret om hva dette er som ikke bare er en omskriving av hva de kaller seg. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. jul. 2017 kl. 21:20 (CEST)
Det må være ganske mange "private foreninger" vi har oppslagord om. krg (diskusjon) 26. jul. 2017 kl. 23:07 (CEST)
Ja vi har en masse av dem. Rent generelt setter vi en grense ved 1000 medlemmer, det finnes imidlertid andre grunner til å beholde som for eksempel har en historie på 100-50 år. Veldig generelt og vi har åpenbart mange andre grunner til å si at en forening/idrettslag osv er notabel. Men det er litt vanskelig å bruke relevanskravene i svenskekladden eller sammenligne med andre artiklerl (eller slettediskusjoner) når vi vet så lite som vi gjør her. Vi har for lite opplysninger til å bruke noen relevanskriterier på en fornuftig måte. Det at det finnes en 4-5 slike "kontor" vi heller ikke vet så mye om som muligens burde vært en gruppeartikkel gjør det bare vanskeligere å si at denne ene skal beholdes. Foreningen Norden er notabel, den har både hatt politisk betyding i lang tid, den nærmer seg 100 år og har masse historie. Det finnes en eller annen form for forbindelse med Foreningen Norden og denne foreningen, men jeg skjønner ikke helt hva forbindelsen består av. Beklager her har jeg for det meste spørsmål om hva dette er. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. jul. 2017 kl. 23:26 (CEST)
Tror du bør lese artikkelen en gang til og se på kontorets hjemmeside. krg (diskusjon) 26. jul. 2017 kl. 23:32 (CEST)
Det var der jeg starta og der jeg begynte å lure på hva dette er. Finner ikke organisasjonen, for mye intensjoner og programerklæringer. finner ikke noen historie å snakke om. Gjorde også noen spede forsøk i Bokhylla, men klarte heller ikke der å skjønne hva slags forening/organisasjon dette er. Den ser ut til å ha to ansatte og det er ikke mye. Jeg kan ikke lage artikkel av det som her vises frem. Jeg står igjen med «F.N. er en forening i Arendal som ble stiftet i 1990» og hvilket hus den befinner seg i, men alt vesentlig mangler. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. jul. 2017 kl. 23:45 (CEST)
Det er en privat forening som sponses av nordisk ministerråd, kulturdepartementet, etc. Det er 2 ansatte. Jeg synes dette er langt under minstekravet, så sant det ikke kan vises til vesentlig omtale i uavhengige kilder. Det kan forsåvidt omdirigeres til Nordisk råd eller noe. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. jul. 2017 kl. 00:13 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett, under tvil. Dette er et lite kontor som i og for seg ikke har sin egen agenda, men formidler informasjon om tjenester, tilskudd osv i andres regi. Hvorvidt det er organisert som en forening, et AS eller en offentlig etat er IMO ikke vesentlig. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. jul. 2017 kl. 08:36 (CEST)
  • Kommentar. Tusen takk til GAD for å finne Skagerraksenteret, eller rettere «Nordisk informasjonskontor - Skagerraksenteret». Det var et søkeord som brakte meg frem til noe som forklarer hva dette er. Og det er litt vanskelig når vi ikke riktig vet hva noe er bortsett fra at det er registrert som forening.
-- Se NTB melding i Arbeiderbladet 1990.02.16. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 1990-02-16. s. 32.  «Skagerrak senter i Arendal» Hvor det står «Det sjette nordiske informa sjonssenteret i regi av Nordisk ministerråderåpnetiArendal. Fra før er det etablert et tilsva rande kontor i Alta, mens de øv rige ligger i Danmark og Sve rige. Kontoret i Arendal skal ha ansvaret for nordisk samarbeid i Skagerakområdet, avgrenset av kyststrekningen fra Kris tiansand til Gøteborg, og kysten av Nord-Jylland. Miljø, næringsutvikling og tu risme blir blant de mest sentrale arbeidsoppgåvene for det nye informasjonssenteret. (NTB)» Artikkelen er fra 1990 og det har ganske sikkert skjedd noe de siste 27 år.
-- Da finner jeg igjen disse informasjonskontorene i den svenske artikkelen w:sv:Nordiska_rådet#Kulturutbyte_och_lokalkontor.
-- Da blir også støtteordningene/bevilgningene begripelige. Nordisk Råd er jo ikke en offentlig organisajson, det er en internasjonal forening hvor stater er medlem og her har Stortinget en delegasjon. Nordisk Råd er helt sentralt i det nordiske samarbeidet og veldig viktig, men meg bekjent er de ikke spesielt vedtaksføre. Vedtakene som gjøres i forbindelse med nordisk samarbeid gjøres av nasjonale organer som Storinting og regjering.
-- Vår artikkel om Nordisk råd trenger å jobbes med. Jeg må til engelsk for å finne en noenlunde forsvarlig artikkel. Ingen av de nordiske språkene vær særlig gode selv om svensk avgjort var best i den nordiske klassen.
-- Disse informasjonskontorene hører hjemme i artikkelen om Nordisk råd. Som selvstendige artikler så er dette for smått og uten at vi har gode referanser som kan sette dem både i en sammenheng, gi dem en historie og skille dem fra hverandre med mer enn adresse i forskjellige byer, så hører dette samlet sammen i en seksjon i artikkelen om Nordisk råd. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. jul. 2017 kl. 10:33 (CEST)

Jeg er, som vel nevnt ovenfor, ikke uenig i at denne artikkelen (og stoff om de øvrige informasjonskontora) gjerne kan flyttes inn i en eller annen artikkel om nordisk samarbeid. Men dersom den f.eks. plasseres direkte inn i Nordisk råd uten at denne artikkelen utbedres noe, så vil det gi artikkelen slagside. Det vil også være galt i en slik sammenheng å bare nevne dette ene informasjonskontoret. Inntil noen tar på seg arbeidet med å utbedre stoffet om nordisk samarbeid, forekommer det meg best å beholde artikkelen (men gjerne plusse på Sør-Norge i navnet). Det er ingen god grunn til å la innholdet bli borte, mens vi venter på den optimale løsninga. Hilsen GAD (diskusjon) 30. jul. 2017 kl. 20:26 (CEST)

Er det mulig å ønske seg at noen henter en del av stoffet med referanser fra engelsk WP og utvider Nordisk råd, blant annet med tabellen over medlemmer, assosierte og observatører og i alle fall noe av historien? Når jeg ser på den engelske så er det plass til en liten seksjon som kan si noe om denne informasjonsvirksomheten. Seksjonen kan hete «Nordiske informasjonskontorer» og denne artikkelen kan omdirigeres til seksjonen. Og ja alle kontorene vi klarer å finne må nevnes, jeg har funnet 6 i 1990 og jeg vil tro at kontorene i Baltikum er opprettet senere. Det kan også hende at noen er nedlagt. Vi trenger også få knyttet artikkelen om rådet til alle prisene deres som f eks Nordisk råds litteraturpris. Disse prisene bør også få en egen seksjon hvor de nevnes og det lenkes videre til utdypende artikler om den enkelte pris. Får vi på beina en liten seksjon nå som denne kan omdirigeres til og lager en liten diskusjonstråd hos Nordisk råd som lenker til denne tråden, så har vi en foreløpig løsning på plass inntil noen klarer å finne arbeidskapasitet til å få gjort noe med hovedartikkelen om rådet. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 30. jul. 2017 kl. 21:05 (CEST)

Karbonmonoksid – helseeffekter[rediger]

     Karbonmonoksid – helseeffekter (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Jeg mener at dette ikke er en tematisk avgrensning som egner seg som egen artikkel. Jeg tror heller det viktigste kan legges til i avsnittet Karbonmonoksid#Helseeffekter, noe annet kanskje til Miljøkvalitet#Luftkvalitet, hvis noen har kompetanse til å gjøre dette. I mellomtiden foreslår jeg at Karbonmonoksid – helseeffekter flyttes til en underside hos Bruker:Ronny vika, så er stoffet tilgjengelig hvis noe av det kan gjenbrukes. --Wikijens (diskusjon) 18. jul. 2017 kl. 15:07 (CEST)

Det samme gjelder Svevestøv – helseseffekter (sic), Nitrogenmonoksid – helseeffekter, Helseeffekter av svoveldioksid og flere lignende (søk), alle opprettet av samme bruker. Nitrogendioksid - helseeffekter er blitt omdirigert for lengst, egentlig er også denne omdirigeringen overflødig, og stoffet (historikken) kan heller flyttes til underside hos brukeren. --Wikijens (diskusjon) 18. jul. 2017 kl. 16:50 (CEST)
  • Flett til hovedartikkel om CO. Både helseeffekter og konsentrasjoner (forurensing) passer i hovedartikkel. En del av stoffet bør gjenbrukes i hovedartikkel. Tar du jobben er dette en kurrant sak --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jul. 2017 kl. 16:53 (CEST)
Tar ikke denne jobben, dessverre. Altfor omfattende og vanskelig når jeg ikke kan noe om tema i utgangspunktet. Derfor foreslår jeg altså at disse helseeffekt-artiklene flyttes til undersider hos brukeren som opprettet dem i sin tid. Hvis han skulle bli aktiv igjen, er han sikkert den beste til å vurdere hvordan dette bør flettes inn. Eventuelt hvis noen andre vil ta tak i det i fremtiden, eksisterer både stoff og historikk der, men uten at vi behøver å ha dette i artikkelrommet i mellomtiden. --Wikijens (diskusjon) 18. jul. 2017 kl. 16:58 (CEST)
Kan muligens se på det etter ferien. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jul. 2017 kl. 17:10 (CEST)
Ok. Blir imponert hvis du får ryddet i dette temafeltet. --Wikijens (diskusjon) 18. jul. 2017 kl. 17:12 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett - jeg tror ikke dette er noe godt oppslag som omdirigering. Kvaliteten her gjør meg utrygg på om historikken bør beholdes. Artikken fremstår med helt feil fokus og bør ikke kopieres inn noen andre artikler. Den har lykkes med å presentere en del tall uten å klare å si noe om helse og tallene henger i løse luften. Jeg har forsøk å finne rapporten fra Oslo kommune, men kun henvisninger til den. Henvisningene mangler fokuset på CO (men jeg finner som ventet for eksempel fokus på NOx, CO2 som gjerne fremheves når det er snakk om luftforurensning). Jeg fant rapporten fra WHO. I den rapporten finner jeg det jeg forventet å lese om helseeffekter av CO (se ss 75-77). Jeg sliter med å finne igjen stoffet fra WHO-rapporten i denne artikkelen, kan hende noe er der, men det vesentlig, helseeffekter, mangler. Til tross for at jeg i sin tid skrev oppgave om luftforurensing i Oslo (dvs måtte lese mye om det) og har dykkersertifikat (og da må du vite noe om effektene og virkningene av CO) så fremstår artikkelen som ubegripelig. Karbonmonoksid#Helseeffekter dermot ser riktig ut, men er uten referanser og tåler utvidelse der. Jeg kan ikke se at det er noe å beholde i artikkelen. Stoffet må fullstendig gjennomgås og kan ikke brukes slik det er skrevet i noen annen artikkel. Referansene kan legges inn i en diskusjonstråd i artikkelen Karbonmonoksid#Helseeffekter som tips til videre skriving i den artikkelen. Skal det skrives noe så må det skrives fullstendig om. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 18. jul. 2017 kl. 19:12 (CEST)
Hva tror du om å flytte stoffet til undersider hos Bruker:Ronny vika (selvfølgelig uten omdirigeringer fra artikkelrommet)? --Wikijens (diskusjon) 18. jul. 2017 kl. 19:16 (CEST)
Det synes jeg er en veldig god løsning, men vi må vel strengt tatt ha brukerens aksept? Bør vi gjøre det uten å ha spurt bruker? Eller om noen andre vil ta imot den som kladdeside? Da går det an å lage en liten tråd på diskusjonssiden til Karbonmonoksid, henvise til denne diskusjonen (og kladdesiden) og gjøre oppmerksom på at det ligger en del referanser der hvorav i alle fall WHO- artikkelen ser nyttig ut. Jeg så også på denne som det er henvist til, men den fremstod ikke som nyttig. Litt for mange forbehold og litt for lite om CO. Jeg endte med at WHO var den nyttige referansen her. Å søke etter CO vitenskapelige artikler er temmelig lønnløst (ørtenhundredeogtremillioner treff og sammenblanding med CO2). "Carbon monixide" gir 279 991 treff hos UB-Oslo og "carbon monoxide poisoning" gir 14 413 hvorav 9 882 er i fagfellevurderte tidsskrift. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 18. jul. 2017 kl. 20:10 (CEST)
Jeg har tatt en kopi til min brukerside. I den grad jeg gjenbruker stoffet vil jeg sjekke kildene og flette på detaljnivå. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jul. 2017 kl. 20:37 (CEST)
Supert. Jeg ser for meg at alt dette med helseeffekter kanskje kan samles i en artikkel, kanskje en utvidelse av Miljøkvalitet#Luftkvalitet e.l., med kortere avsnitt i artiklene om de enkelte stoffene. --Wikijens (diskusjon) 19. jul. 2017 kl. 00:29 (CEST)
Luftkvalitet og helseaspektet bør muligens omtales flere steder. Ikke opplagt hva som er naturlig sted å lete etter slik info (sett fra leserens perspektiv). --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. jul. 2017 kl. 10:23 (CEST).
  • Kommentar. Jeg tror Miljøkvalitet muligens bør flyttes til «Miljøkvalitetsnormer» eller heller omdirigeres og inkorporeres i Forurensningsloven . Den må i alle fall knyttes mye nærmere til Forurensningsloven. Miljøkvalitetsnormer er nærmere omtalt i lovens forarbeider, se Ot.prp.nr.11 (1979-1980) Om lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Artikkelen miljøkvalitet er i realiteten omtale av ett ord i Forurensningslovens formålsparagraf og det synes jeg er et syltynnt artikkelgrunlag. Det bør i alle fall få skikkelig omtale i artikkelen om loven.
-- Så har vi diverse helseeffekter som har i posjoner blitt flyttet/omdirigert andre steder, se Helseeffekt nitrogendioksid, Nitrogendioksid - helseeffekter, Helseeffekt O3, Ozon - helseeffekter og Svoveldioksid - helseeffekter. Her bør de mottagende artiklene sjekkes slik at de faktisk inneholder noe om helse/sikkerhet/virkninger. Videre så har en del (alle?) av disse stoffene giftvirkninger (når dosen er stor nok) som bør inn i artiklene om stoffene.
-- Her tror jeg at jeg går for systematikken i w:en:Sulfur dioxide hvor det mot slutten kommer en seksjon om luftforurensning og så etter det en seksjon om safety, dvs sikkerhet/helse, både som innhold i luft og når det spises. Videre har den en se også seksjon som vister til w:en:National Ambient Air Quality Standards og her vil vi kunne vise til «Miljøkvalitetsnormer» i Forurensningsloven i Norge og hvis vi oversetter de amerikanske til den også.
-- En åpenbart overordna artikkel er Luftforurensning som lenker videre til de enkelte luftforurensende stoffene. I artiklene om stoffene bør det stå mer stoff om virkninger av stoffene, i tillegg til den opplagte omtalen av stoffet som sådan.
-- Vi har også Helseeffekter av svoveldioksid som bør få samme behandling som denne. Temmelig likt tilfelle.
-- Og i samme slengen har vi Helseeffekter av mangelfullt inneklima som ikke akkurat ser ut som en leksikonartikkel.
-- Holder det for sannsynlig at hvis noen går gjennom artiklene om de forskjellige stoffene og ser på både norsk, engelsk (og andre språk) så vil det nok dukke opp flere problemartikler som trenger stell og skjønnsom pleie. Her var det mye å ta tak i. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. jul. 2017 kl. 19:13 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold Og start et arbeid på å lage en artikkelsuite om helse-, klima-, og miljøeffekter av forskjellige typer forurensing. — Jeblad 3. aug. 2017 kl. 17:49 (CEST)
  • Behold og forbedre eller Brukerfiser og forbedre Jeg skal se om jeg får gjort noe med det. Iceblock (diskusjon) 12. aug. 2017 kl. 22:31 (CEST)
  • Kommentar - artikkelen bør ikke få stå slik den er og denne diskusjonen har nå stått i nesten en måned uten at noen har utbedret den. Én måte å redde bidragene er å få den omdirigert til Karbonmonoksid#Helseeffekter og starte forbedringen der. Det bør under alle omstendigheter stå noe der. Hvis det viser seg at det etter det trengs en utdypende artikkel går det an å bruke omdirigeringen til å lage en utdypende artikkel. Det bør skrives om helseeffekter av CO og luftforurensning er bare en liten bit av temaet. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. aug. 2017 kl. 22:42 (CEST)
    • Enig. Beslutningen bør taes nå. Det er uheldig å la artikkelen bli stående i påvente av at noen en gang i fremtiden tar den store jobben med å lage en samleartikkel om helseeffekter etc av forurensing. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. aug. 2017 kl. 15:43 (CEST)