Wikipedia:Sletting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Wikipedia:S)
Hopp til: navigasjon, søk

Maler

Maler til bruk for å ytre din mening

  • {{s-behold}} - Symbol keep vote.svg Behold
  • {{s-slett}} - Symbol delete vote.svg Slett
  • {{s-hurtigslett}} - Symbol delete vote.svg Hurtigslett (legg merke til at denne malen skal brukes hvis du mener artikkelen oppfyller kravene for hurtigsletting. Den er ikke en «forsterket» versjon av Symbol delete vote.svg Slett.)
  • {{s-vent}} - Symbol wait vote.svg Vent
  • {{s-nøytral}} - Symbol neutral vote.svg Nøytral
  • {{s-omdirigering}} (Legg siden du vil artikkelen skal omdirigere til, etter en «|» - {{s-omdirigering|Abcde}} blir til Symbol redirect vote.svg Omdiriger til artikkelen Abcde
  • {{s-flett}} (Legg siden du vil artikkelen skal flettes til, etter en «|») - {{s-flett|12345}} blir til Symbol merge vote.svg Flett til artikkelen 12345
  • {{s-flytt}} (Legg siden du vil artikkelen skal flyttes til, etter en «|») - {{s-flytt|67890}} blir til Symbol move vote.svg Flytt til artikkelnavnet «67890»

Maler til bruk i avgjørelser

  • {{Beholdt}} - Pictogram voting keep-green.svg Beholdt
  • {{Slettet}} - Pictogram voting delete.svg Slettet
  • {{Hurtigslettet}} - Pictogram voting delete.svg Hurtigslettet
  • {{Omdirigert}} (Legg siden artikkelen ble omdirigert til, etter en «|» - {{omdirigert|Abcde}} blir til Pictogram voting redirect.png Omdirigert til artikkelen Abcde
  • {{Flettet}} (Legg siden artikkelen ble flettet til, etter en «|») - {{flettet|12345}} blir til Pictogram voting merge.png Flettet til artikkelen 12345
  • {{Flyttet}} (Legg siden artikkelen ble flyttet til, etter en «|») - {{flyttet|67890}} blir til Pictogram voting move.svg Flyttet til artikkelnavnet «67890» (kan også brukes som opplysning i tilfelle feil i tittel)


Arkiv[rediger kilde]

Avsluttede diskusjoner arkiveres etter tre døgn av SDBot til Beholdt eller Slettet.

Søk i slettediskusjoner[rediger kilde]


Liste over slettekandidater (nyeste øverst)[rediger kilde]

KV «Nornen»[rediger]

     KV «Nornen» (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Det som er å si om båten, er skrevet på siden om Nornen-klassen| Znuddel (diskusjon) 24. mar. 2017 kl. 12:29 (CET)

  • Vi omtaler instanser av ting, ikke bare kategoriene tingene tilhører, så ser ikke noen problemer med å omtale denne båten særskilt. Det som kan tale imot er at historikken for en ny båt stort sett er sammenfallende med skipsklassen, men her er det vel ikke akkurat noen ny båt. — Jeblad 24. mar. 2017 kl. 15:15 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett substubb. --TorbjørnS (ʦ) 24. mar. 2017 kl. 18:44 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett Symbol neutral vote.svg Nøytral Skip er normalt notable, men her er det som Torbjørn skriver ingen informasjon. Slett og omdiriger. --Vennlig hilsen Erik d.y. 24. mar. 2017 kl. 20:33 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett Dette kystvaktfartøyet har ikke grunlag for egen side, mtp på at all vesentlig informasjon står på klassesiden IMO. Znuddel (diskusjon) 25. mar. 2017 kl. 10:55 (CET)
  • Symbol redirect vote.svg Omdiriger til artikkelen Nornen-klassen - vi trenger ikke 5 praktisk talt makne artikler om 5 nesten helt like båter, men en omdirigering fra båtenes navn til omtalen av alle båtene kan være nyttig. Det er artikkelen Nornen-klassen som har nytteverdi for leseren. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 25. mar. 2017 kl. 11:23 (CET)
  • Symbol keep vote.svg Behold dette er fartøy som har dobbelt så høyt deplasement som w:en:Sentinel-class_cutter og nesten fem ganger så høyt som w:en:Island-class patrol boat. Svenskene har omtale av redningsbåter helt ned i ribs, slik som w:sv:Rescue Nynäs, men ellers ser det ut som om w:sv:Rescue Astra er grensa. Den siste har et deplasemenet på en syvendedel av Nornen-klassen. Skal vi begynne å slette omtale av fartøy i denne størrelsesorden så kommer vi nok kraftig i utakt med andre språk. — Jeblad 25. mar. 2017 kl. 12:28 (CET)
    • Endrer til nøytral etter at Jeblad har oppgradert med fakta, men fortsatt noe snau og det er uklart om det er noen annen info her enn det som ligger eller kan legges i hovedartikkelen. Dersom skipene er helt like bortsett fra byggeår er det ikke noe stort behov for egen artikkel, da er det like godt med en tabell i hovedartikkelen som angir navn og små forskjeller som måtte være. --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mar. 2017 kl. 12:53 (CET)

Snutt.no[rediger]

     Snutt.no (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Ifølge Oyvind1979 er «Snutt.no har blitt endret fra en videoportal til en privat blog, informasjonen på denne wikisiden er derfor ikke relevant mer.» Telaneo (Diskusjonsside) 24. mar. 2017 kl. 10:06 (CET)

  • Symbol neutral vote.svg Nøytral, det at den er utdatert er ikke slettegrunn. Da er det bare å oppdatere og dokumentere hva som skjedde med nettsiden. Derimot setter jeg siden relevans i tvil, sider her er jeg mer usikker. Telaneo (Diskusjonsside) 24. mar. 2017 kl. 10:08 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett - artikkel opprettet 23. mar. 2008 kl. 15:32‎ og et godt eksempel på at Wikipedia er ikke en spåkule. Nettstedet var ikke notabelt i 2008 og er det ikke nå.
-- Nettsiden ser ikke ut til å ha vært vellykket og 20. august 2007 skriver Stavanger Aftenblad om lansering av omarbeidet nettside «Å være eller ikke være for Snutt.no» noe om «Dagens lansering av nye hjemmesider kommer på tross av at daglig leder allerede kaller firmaet for en økonomisk belastning. Kjendis-paret investerer nå i nye hjemmesider til Snutt.no, .. Idèen om at Snutt.no skulle bli et redskap for å lære folk skikk og bruk og allmennkunnskap ble lansert av reality-kjendisene Reidar Helliesen og samboer May-Britt Park, gjennom tv-programmet «Skaperen» på TV2 i vinter. Selv om gründerne ikke nådde opp i konkurransen, har paret jobbet døgnet rundt det siste året for at konseptet skal få bein å gå på. ... Nå har duoen valgt å oppgradere nettsidene på tross av økonomisk motvind. Ifølge Helliesen skal de nye sidene være på nett i løpet av mandagen. ... Selv står den tidligere Frp-politikeren og Fagerstrand-kjendisen for den daglige driften, mens samboer May-Britt Park er regnskapsfører for aksjeselskapet. Noe regnskap for Snutt.no foreligger ikke fordi selskapet ikke har eksistert lenge nok. Fimaet som ble opprettet i januar i år er på jakt etter nye investorer, for Helliesen erkjenner at det med dagens inntjening ikke er lønnsomt å drive. ... Kniven på strupen Styreleder og deleier i Snutt.no Tore Helliesen kommenterer at selskapet kan drive en stund til før konkursspøkelset truer. ... Hva oppgraderingen av nettportalen har kostet vil ikke Snutt.no ut med. ........ - Vi blir ledende i Skandinavia på dette feltet på internett, sier Reidar Helliesen.»
-- Søk i Retriever Norge gir tilsammen 26 treff hvorav 22 i 2007, 3 i 2008 og ett i 2009. Av de 26 treffene i 2007 er tilsammen 7 basert på en NTB-melding fra september 2007 som stort sett blir gjengitt med 97-208 ord, med unntak av TU som bruker 651 ord og Rogalands Avis som bruker 436 ord. I tillegg kommer den originale NTB-meldingen på 602 ord (alle ordtellinger er hentet fra Retriever). Ut over 1 NTB-melding så nevnes altså nettstedet i norske aviser tilsammen 14 ganger. Dette var i 2007 .
-- Etter NTB-meldingen fra september får jeg treff i november 2007 i en omtale av en «Snutt om Sandnes» i Sandnesposten og i desember en om «Bitt av flått» i Firdaposten. I 2008 nevnes snutt.no fordi Helliesen får kort omtale samt i en artikkel om «Slipskurs». i 2009 sammen med manerer.no som kilde til artikkelen «UnngA julebordfadesen». Nettstedet rakk å bli lansert, relansert og ser ut til å ha blir veldig glemt etter det.
-- Grunnen til at dette i det hele tatt får oppslag er nok at ekteparet deltok i konkurransen om finaleplass i programmet Skaperen og tapte. Etter å ha tapt konkurransen om den gode idé gikk paret Reidar Helliesen og May-Brit Park i gang med å etablere nettstedet. Nettstedet eies fortsatt av Helliesen [[1]][[2]], men brukes nå til andre formål.
-- Artikkelen burde vært slettet i 2008 og er som sagt et godt eksempel på hvorfor gründere og nye nettsteder ikke er notable når de er nye. De bør vente til vi ser om de blir kjent andre steder enn på Wikipedia før de får egen artikkel. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 25. mar. 2017 kl. 12:14 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett Engang relevant - alltid relevant, men heller mot slett på bakgrunn av Dyveldis faktafinning. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mar. 2017 kl. 12:48 (CET)

Kommunikologi[rediger]

     Kommunikologi (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Holdt på å hurtigslette, men får ta den gjennom en slettediskusjon.... nsaa (disk) 11. jun 2010 kl. 22:44 (CEST)

  • Symbol keep vote.svg Behold - det er egne studier i dette i Oslo og på Gotland, det er et seriøst nok fagfelt. Bjoertvedt 12. jun 2010 kl. 16:05 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett - Jeg er ikke overbevist om at dette er et innarbeidet fagfelt, det fremkommer i alle fall ikke av artikkelen. Alt jeg kan finne er referanser til firmaet («instituttet») som driver kursvirksomhet og som det kan virke som har funnet opp begrepet og arbeider for å fremme «fagfeltet» (merk copyrightmerket, også i vår artikkel). Her må det flere uavhengige referanser til før jeg er overbevist om at dette er leksikonverdig. –Ordensherre 13. jun 2010 kl. 20:23 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett, svada. Deler Ordensherres oppfatning, og artikkelen er intetsigende. Btd 15. jun 2010 kl. 09:09 (CEST)
    • Jeg kjenner noen som er kommunikolog!!... Har til og med besøkt lærestedet. ;-) Bjoertvedt 16. jun 2010 kl. 00:35 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett Tja, jeg er litt i tvil, men ikke overbevist: dette er altså et begrep som er dannet av to klassisk ord som man attpå til krever opphavsrett på. Intel fikk ikke opphavsrett til tallet 386. Hvis dette begrepet skal ha oppslag her bør det være alment interessant - og hvis den såkalte opphavsretten er korrekt skal altså kun dette instituttet kunne undervise i kommunikasjon og det som er dynamikken i kommunikasjon, og det som er felles i uenigheter når man kommunikeer... Vel, høres søkt ut og minner om andre mer eller mindre verdiløse kurs som næringslivsledere, kommunikasjonssjefer og kommunikasjonsstrateger (sukk) kunne få bevilget penger til å delta i. For meg ser det ut som reklame for et privat kurs, og at instituttet forsøker desperat å spre flest mulig oppslag rundt på Internett fra alt fra Facebook og nå til Wikipedia. Finn Bjørklid 16. jun 2010 kl. 00:56 (CEST)

Pictogram voting delete.svg Slettet - KEN 25. jun 2010 kl. 00:40 (CEST)


Siden har blitt nominert for sletting på nytt. Den nye slettediskusjonen følger under.
  • Symbol keep vote.svg Behold Jeg la akkurat inn en tekst om kommunikologi og fikk den hurtigslettet med begrunnelse om at teksten hadde vært lagt inn tidligere. Dette er ikke riktig. Å slette teksten med begrunnelse om at kommunikologi er et begrep som er opphavsbeskyttet gir heller ingen mening. Hva er dette? Jeg ønsker at en eventuell sletting skal være basert på argumenter som ikke lar seg besvare, og diskusjonene ved slettingen i 2010 holder ikke, for meg, et tilstrekkelig sakelighetsnivå. Mvh Monika L. Eknes, dr. ing., kommunikolog og fagbokforfatter av "GPS for endringsledelse" som er basert på rammeverket definert i kommunikologi. MonikaLEknes(diskusjon 23. mar. 2017 kl. 11:50 (CET)
  • Siden har vært slettet tidligere, og ble nå hurtigslettet. Siste diskusjon var syv år siden, og jeg mener vi tåler en diskusjon til nå. Ivrige bidragsytere ønsker å beholde artikkelen. Tarjeimo (diskusjon) 23. mar. 2017 kl. 10:19 (CET)
  • Symbol keep vote.svg Behold Kjenner ikke opphavet til siden fra 7 år tilbake, men har fulgt arbeidet med etablering av kommunikologi siden 2007. Jeg har 7 år høyere utdanning. Utdanningen i dette fagfeltet er det som har gitt meg desidert mest knyttet til evne til samhandling og endringer. Det er svært viktig at informasjon om fagfeltet kommer ut. Behovet for tverrfaglige innsatser er enormt innen alle sektorer og min erfaring er at utdanningen i stor grad kan bidra til bedre mulighet for samspill mellom ulike yrkesgrupper. Videre er det viktig å ha artikkel om kommunikologi nettopp på Wikipedia for å kunne ha ett sted som definerer og beskriver. Det bidrar til åpenhet. Uten en slik side vil diskusjonene ledes inn i fora som ikke er transparente. Ellers er det viktig at siden ikke underlegges andre sider. Kommunikologi er et eget fagområde og må få evalueres som dette. --Geirmi (diskusjon) 23. mar. 2017 kl. 11:27 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett - Blir fremstilt som et fagfelt, men det finnes ikke skriftelig dokumentasjon på fagfeltet i følge artikkelen, siden fagfeltet består av et institutt drevet av grunnleggerne for fagfeltet som ikke har publisert noe forskning om faget. Et klart forsøk på reklame og på å fremstille noe som vitenskap, når det heller er et kommersielt tilbud. Det er selvsagt mulig at dette er top-notch kommunikasjonsitenskap, men det er likevel ikke dokumentert på noen måte hva det er dette insituttet baserer seg på, ut over "bøker som beskriver deler av og anvendelsen av rammeverket undervist av Sjøbakken og Fleiner", men skrevet av andre enn disse to. Artikkelen sier heller ikke hva dette faget består av, hva som skiller det fra annen kommunikasjonsvitenskap og lignende, noe som er helt naturlig å ha med i en artikkel om et fagfelt. Det at det ikke er med i artikkelen gjør artikkelen mer reklameaktig, da den fremstår som en teaser. For å få vite hva dette dreier seg om, må man kjøpe en større pakke. Det holder ikke å lese artikkelen på Wikipedia. Derfor lander jeg på at artikkelen slettes som reklame. Om dette er et evne som er relevant for Wikipedia er jeg ikke overbevist om, men det får bli en senere vurdering. Mvh 3s (diskusjon) 23. mar. 2017 kl. 12:16 (CET)
    • Kommentar, kan bare stemme en gang. Ja, artikkelen har mangler. Men ukjent for meg at noe på wiki må være fullkomment for å bli godkjent? Er ikke nettopp konseptet at artikler kan redigeres? Det jobbes i hvert fall med å justere og supplere artikkelen slik at den skal bli bedre. Det blir vrient om den er slettet. For øvrig vet jeg det jobbes det med dokumentasjon på arbeidet som er nedlagt gjennom snart 40 år. Påstanden om reklame bør sees på. Om det blir tolkningen er den ikke god nok. Jeg kjenner for øvrig ingen utdannere i kommunikologi som har som fremste drivkraft å tjene penger og i den grad det reklameres gjøres jo det i så fall i helt andre kanaler enn wiki. --Geirmi (diskusjon) 23. mar. 2017 kl. 12:52 (CET)
  • Symbol keep vote.svg Behold Artikkelen har nå fått interwiki til svensk, der det har vært artikkel om dette siden 2008. Når en artikkel har iw, bør terskelen for å slette være høy. --Harald Haugland (diskusjon) 23. mar. 2017 kl. 13:35 (CET)
    • Kommentar, kan bare stemme en gang. Skriftlig dokumentasjon i form av en standard som blir åpent tilgjengelig for alle vil være trykket og klar i løpet av kort tid. MonikaLEknes(diskusjon 23. mar. 2017 kl. 14:55 (CET)
  • Symbol keep vote.svg Behold Det finnes en svensk side om kommunikologi. Det bør også finnes en norsk side om dette fagområdet som stadig blir mer kjent også ute i den stor verden og som er utviklet av to nordmenn. Alle de jeg har pratet med som har blitt kjent med rammeverket er svært takknemlig over denne kompetansen. Irene Rendedal(diskusjon 23. mar. 2017 kl. 16:50 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett - Påfunnet ord. Dette er reklame for et ord som merkes med copyright [[3]] på hjemmesiden til "Skandinavisk Institutt for Kommunikologi". Ordet finnes ikke hos NOKUT så det finnes ingen godkjent utdanning. Kommunikologi finnes heller ikke brevjournalen til Nokut [[4]]. I følge hjemmesiden deres har dette noe med Gregory Bateson å gjøre. Bateson er veldig kjent, men ingen universiteter eller høgskoler bruker ordet kommunikologi om Bateson. Dette er en måte å sminke seg med en kjent forsker uten at det er grunnlag for det. Ordet finnes i tilsammen 20 norske bøker (se Bokhylla, nb.no) og dette er rent for lite til å si at dette er en akseptert norsk fagterm. Skandinavisk Institutt for Kommunikologi AS Org nr 953 920 417 har tilsammen 4 ansatte og omsetter for litt over 4,5 millioner som er rent for lite til notabilitet.
-- Et raskt søk i Retriever Norge (hos UB-Oslo også inklusive svenske aviser) viser frem artikkelen «FALSK "KVANTFYSIK" LURAR SJUKA» av FÖRENINGEN VETENSKAP OCH FOLKBILDNING Metro - Göteborg Metro - Göteborg 24.08.2016 side 18 gir meg følgende opplysning: «Det är nog ingen tillfällighet att en av författarna till den omdiskuterade boken på sin hemsida skriver att han är "certifierad NLP-coach" och "kommunekolog". NLP och kommunikologi är två ökända pseudopsykologiska läror som praktiseras och predikas av vissa "coacher" och "motivationsföreläsare". Liv riskeras i felbehandlingar och enorma summor pengar - många gånger skattemedel - hamnar i fickorna på föreläsande lycksökare.'» [[5]] og «Genomskåda bluffen - expertens råd för att inte att bli lurad» Dagens Nyheter 23. aug. 2016 Forfatter: Amina Manzoor «Både Mattias Lundberg och hans medförfattare Stefan Söderfjäll brukar debattera mot pseudovetenskap i olika sammanhang Mattias Lundberg tycker att fler forskare behöver bli bättre på att kommunicera, eftersom människor lyssnar och litar på den som är bäst på att få ut sitt budskap - oavsett om budskapet stämmer eller inte. Men han påpekar att det inte alltid handlar om att människor försöker luras medvetet. – De flesta som levererar pseudovetenskap tror stenhårt på sin produkt, oavsett om det är kolloidalt silver, kommunikologe eller något annat. De har ofta ett gott uppsåt. Men det betyder inte att det fungerar, säger han. Mattias Lundbergs förhoppning är att ökade kunskaper om källkritik hos publiken ska leda till att fler genomskådar dålig forskning, trams och argument som "det fungerar för mig" - oavsett om argumenten kommer från försäljare, vänner eller politiker.» (mine understrekninger)
-- Dette er er ikke et notabelt "fagfelt". Dette er avansert konsulent- og rådgivningsvirksomhet med tilhørende betalte kurs. Jeg får tilsammen 3 treff i databasen til UB-Oslo som også inneholder annet enn vitenskapelige artikler. Den ene er på formen "tusen takk fra tidligere pasient til «Jorunn Sjøbakken og Truls Fleiner som står bak etableringen av disiplinen kommunikologi.»" og «Takk til Jorunn Sjøbakken og Truls Fleiner som viste meg isomorfiens nytte og glede, og ga raust av sin verdifulle kunnskap i utdanningsprogrammet i Kommunikologi.» Dette er et ord som ser ut til å være skapt av Sjøbakken og Fleiner som eier ovennevnte institutt.
-- Skal dette beholdes må det omskrives fullstendig og i samsvar med hvordan vitenskapen vurderer dette. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. mar. 2017 kl. 21:09 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett i nåværende form. Navnet er uansett tatt opp av et eksisterende studium, en:Communicology, som har et ganske så mye eldre grunnlag. Slik den svenske og den norske artikkelen står nå kan ikke disse slås sammen i interwikien heller, siden de omtaler ganske forskjellige ting. Slik det står nå er det reklame for et studium opprettet nylig av noen som ikke viste at navnet allerede var tatt opp.--Telaneo (Diskusjonsside) 23. mar. 2017 kl. 21:26 (CET)
  • Symbol neutral vote.svg Nøytral Et «fagfelt» der navnet på fagfelt er beskyttet varemerke og/eller copyright er neppe et etablert fagfelt, da er det en forretningside eller en tjeneste som en bedrift tilbyr. Søk i Google Scholar gir treff i en del masteroppgaver, ingenting i vitenskapelig tidsskrifter. Skal denne beholdes må det komme frem at dette er en kommersielle tjeneste. Heller mot slett, WP skal ikke være utstillingsvindu. --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. mar. 2017 kl. 21:33 (CET)
  • Kommentar, tusen takk, jeg burde tenkt på communicology. Det bringer meg videre og da får jeg en del treff hos UB-Oslo. I «A Dictionary of Media and Communication» (1 ed.) Daniel Chandler and Rod Munday utgitt på Oxford University Press ISBN 9780199568758 ISBN 9780191727979 står det i "artikkelen" om oppslagsordet «communicology» «See communication theory.» Det ser med andre ord ut til at engelsk WP har en dublett siden de også har artikkelen w:en:Communication theory. Ordet finnes bare i et sitat i OED og ikke som eget oppslag. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. mar. 2017 kl. 21:47 (CET)
  • Kommentar - det ble en redigeringskollisjon her, så jeg skrev dette mens de tre foregående innlegg ble skrevet. Før jeg hurtigslettet denne i formiddag på grunnlag av at den tidligere var slettet gjorde jeg selvfølgelig noen søk på nettet - det er jo beklagelig at man må bruke tid på denslags men i disse tider med «alternative fakta» er det vel uunngåelig.
-- Det såkalte instituttet som har funnet på begrepet og underviser i det (merk at institutt kan hvem som helst kalle seg) befinner seg i Krabbegata 44 i Larvik. På kartet kan man se at dette er et vanlig (om enn forholdsvis stort) bolighus.
-- Ja Harald Haugland, det finnes en artikkel på svensk, men den er omdiskutert (jfr. disk.side) og har også en innledning som sier helt klart at dette er et pseudovitenskapelig begrep oppfunnet i det såkalte instituttet. Det er også en referanse i innledningen til en artikkel på nettsidene til Sveriges Radio - Vetenskapsradion som slakter hele begrepet jfr. http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=406&artikel=6341391 Fackförbund satsar tiotals miljoner på pseudovetenskap. Jeg tviler på om de som står bak den norske artikkelen vil ha denne innledningen...
-- Det finnes også en artikkel på engelsk - https://en.wikipedia.org/wiki/Communicology - som har en annen beskrivelse av begrepet - og som også påstår at deres variant blir undervist i på diverse universiteter uten at jeg har gjort noe for å verifisere det. Den engelske artikkelen slutter med følgende - «A Swedish so-called "Institute of Communicology" promotes pseudo-scientific claims, such as that all human activity can be described by a set of variables.»
-- Den engelske artikkelen har ekstern lenke til International Communicology Institute http://www.communicology.org/content/⌘-definition-communicology som har en hjemmeside som ser ut som noe som ble laget på midten av nitti-tallet og som starter med å si at definisjonen av Communicology som ligger på Wikipedia er bare bu****it. Umulig å finne ut hvor dette instituttet ligger, men de er opptatt av de har postadresse på Capitol Hill. - «The I.C.I. Executive Office was established in the famous "Capitol Hill" area of downtown Washington, DC, USA in January 2009.»
-- De to første sidene med resultater om man søker på Google er stort sett til instituttet og folk som har gått kurs der og skal selge dette videre. Søk tilbake til 1970 gir ikke noe treff av verdi i Aftenposten.
-- Til slutt er det kontoene som har uttalt seg i denne slettediskusjonen - Monika L. Eknes er partner i XLO Change Academy og Irene Rendedal er kursholder/rådgiver på samme sted - https://xlo.academy/om-xlo/hvem-er-vi/ Siden brukeren som underskriver med Geirmi ikke har oppgitt fullt navn vet vi jo ikke hvem det er, men et Google-søk på «Geir kommunikologi» gir førstetreff hos meg på FaceBooksiden til en som heter Geir Mi**** som er kommunikolog på Lillehammer - og forøvrig har likerklikk til XLO Change Academy. Noen av de samme navnene går også igjen i den skandinaviske foreningen - http://kommunikologforeningen.org/nb/om-oss/styret-og-valgkomite/
-- Min konklusjon er altså at dette er et forsøk fra noen som selger kurs i en pseudovitenskap i å få legitimert begrepet ved å få en artikkel på Wikipedia. Markedet for å selge kurs til bedrifter og institusjoner der man påstår at folk skal bli bedre til å samarbeide og lede er stort, og det gjelder å skille seg ut i markedet. Alle virksomheter med respekt for seg selv har en budsjettpost for organisasjons-, personal- eller ledelsesutvikling. Dette markedet er enormt og mens innkjøp av driftsmidler gjerne er gjenstand for grundige kravspesifikasjoner og kvalitetssjekker er nok kravene for å komme inn på denne budsjettposten atskillig mer romslige. Alle som har vært ansatt ett eller annet sted i noen år har vel vært på kurshelger av denne typen. If it looks like a duck, swims like a duck, and quacks like a duck... mvh, --Apple farmer (diskusjon) 23. mar. 2017 kl. 21:57 (CET)
Det var en hel del svensk presse i Retriever, mulig dette bør ha artikkel siden det ser ut til å være kjent som pseudovitenskap, men da ryker jo alt det som er skrevet til nå og det må jo fremgå at det er en pseudovitenskap. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. mar. 2017 kl. 22:27 (CET)
Det er en mulighet. Om artikkelen omskrives på en slik måte, stiller min slette"stemme" seg helt annerledes, da den er basert på at artikkeln fremstår som reklame. 3s (diskusjon) 24. mar. 2017 kl. 10:12 (CET)


  • Kommentar - Jeg har mitt levebrød basert på integritet, og for meg er det trist å lese hypotesene over om at artikkelen var skrevet som reklame - sammen med alle de andre alternative faktaene over om hva kommunikologi er og ikke er. Artikkelen var ikke skrevet som reklame. Den var skrevet for å gi helt nøytral informasjon om et valgt og definert rammeverk innen kommunikasjon og utviklingsprosesser. Jeg har i utgangspunktet teknisk utdanning, og rammeverket fra kommunikologi vurderte jeg, ut fra mine erfaringer som leder gjennom mange år, å være sunn fornuft satt i system. Dette er samme tilbakemelding jeg har fått på "GPS for endringsledelse. Trond Blinheim uttalte f.eks. "Endelig en fagbok i endringsledelse som ikke ser ut som en tysk doktoravhandling med tusener av fotnoter til forskningsartikler du likevel ikke kommer til å lese. Tvert om er boken skjønnlitterær i formen. Den er skrevet i du-form, og henvender seg til leserne med korte historier som det er lett å kjenne seg igjen i. Det faglige rammeverket er enkelt, relevant og logisk. Kort sagt: dette er en fagbok som ikke setter deg på skolebenken for at du skal pugge definisjoner, eller gå deg vill i en teoretisk detaljjungel. Bravo, Eknes og Kveine!" [6], og nei, han fikk ikke betalt for det... Jeg stiller meg svært undrende til nivået på diskusjonen over. For øvrig er det viktigste for meg at det kommer en saklig (!) artikkel om kommunikologi i norsk wikipedia, slik at de som lurer på hva dette er kan finne helt (!) nøytral - og saklig - informasjon. Reklame er absolutt ingen skjult intensjon. Og nei, jeg vurderer ikke påstandene over, ei heller den svenske debatten, som verken informert eller saklig. Kommunikologi dreier seg om et rammeverk, og er ikke pseudovitenskap. Hva skal til for dere superbrukere på Wikipedia for at artikkelen skal holde tilstrekkelig kvalitet? MonikaLEknes (diskusjon) 24. mar. 2017 kl. 11:34 (CET)
Du kan jo begynne med WP:IKKE, spesielt punktene 2.2, 2.3, 2.6 og 4.4. Det viktigste er kanskje WP:OR. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 24. mar. 2017 kl. 12:18 (CET)
  • Fagfelt eller reklame: Slik artikkelen står nå handler det ikke om et fagfelt, men om en konsulenttjeneste/-metode. En slik tjeneste er ikke notabel bare fordi den finnes, det må fremgå at den er viktig i form av lang historikk, utbredelse etc som dokumentert i uavhengige, åpne kilder. Det er ikke tilfelle her, og i så fall endrer jeg min stemme til klar Symbol delete vote.svg Slett. Skrives artikkelen helt om til å handle om kommunikasjonsstudier eller noe i den retningen så kan den muligens beholdes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 24. mar. 2017 kl. 12:46 (CET)
  • Tusen takk, dere - de siste to innleggene var til hjelp. Ang innspillet om Fagfelt eller reklame - kommunikologi er ingen konsulenttjeneste/-metode, det er læren om et metarammeverk/en taksonomi for kommunikasjon og utviklingsprosesser. Dette metarammeverket er utviklet basert på referansene oppgitt i artikkelen. Her er to andre referanser som jeg tenker å legge inn i artikkelen: https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/223097 [7]. Jeg vet ikke om jeg forstår forslaget om å skrive artikkelen helt om til å omhandle kommunikasjonsstudier - tenker dere da generelt, eller tenker dere vekting av innhold mer i retning av hva kommunikologiutdanningen inneholder? --Vennlig hilsen MonikaLEknes 24. mar. 2017 kl. 13:22 (CET)
    • Problemet er at slik artikkelen står er det ikke beskrivelse av et fagfelt (et anerkjent fagfelt ville selvsagt vært notabelt) eller en anerkjent vitenskapelig metode. Artikkelen har preg av reklame for X. Om X er en metode, en konsulentmodell, et rammeverk eller pseudovitenskap går egentlig for det samme fordi X mangler tilstrekkelig dokumentasjon på «vesentlighet» i form av impact, historikk eller offentlig debatt. Man kan godt kalle det et «metarammeverk», fakta er vel uansett at dette er et opplegg som et par personer står bak. --Vennlig hilsen Erik d.y. 24. mar. 2017 kl. 18:30 (CET)
  • Kommentar från svwp: Vi var också mycket kritisk till "vår" artikel i ämnet och raderade den 2010. Men återupplivade den 2016 då begreppet förekom mycket i tidningar etc. I den nya diskussionen som följde blev resultatet behåll, men då efter kraftigt beskärning och där ingressen tydligt anger det är pseudovetenskap.Yger (diskusjon) 24. mar. 2017 kl. 13:46 (CET)
  • Den svenske artikkelen er "biased". Kommunikologi er ikke pseudovitenskap, det er læren om et konkret rammeverk som er "sunn fornuft satt i system". For meg fremstod hele den svenske debatten som tendensiøs, uinformert, misforstått og useriøs, og den svenske wikiartikkelen bærer preg av det samme. Mvh MonikaLEknes 24. mar. 2017 kl. 14:17 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett Dette er en forretningsidé, ikke et akademisk fagfelt. Når slike begreper er laget for å skape forvirring, eller lede tankene til noe det ikke er (akademia), da kaller man det content marketing, eller tekstreklame - som det advares mot i norske medier, og som faktisk også omtales i markedsføringsloven. Dette mener jeg er soleklar slett! --BLÆGG (diskusjon) 24. mar. 2017 kl. 16:23 (CET)
    • Om dette er en godt kjent og omstridt pseudovitenskap kan den beholdes, men da må det beskrives som det og ikke reklameaktig beskrivelse av et privat tiltak.--Vennlig hilsen Erik d.y. 24. mar. 2017 kl. 18:55 (CET)
      • Nei, kjære Erik, det er ikke pseudovitenskap - og det er ikke derfor jeg reagerer. Det er derimot tekstreklame. Noe som faktisk er forbudt i henhold til Markedsføringsloven. Å fremstille et produkt/en tjeneste som akademia for å få flere søkere til kurs, eller interessenter for konseptet, er tekstreklame. For å gjøre det enda mer troverdig, har markedsførerne til og med flettet inn et avsnitt om kritikk mot den såkalte "kommunikologien". Dette er kanskje et av de beste eksemplene på hvorfor "content marketing" er så effektivt: Kommunikologi er på nære nippet til å få leksikonplass!!! Vi kunne like gjerne publisert en reklameartikkel om Pepsi Cola eller McDonalds. --BLÆGG (diskusjon) 24. mar. 2017 kl. 19:29 (CET)
        • Ja det var akkurat det jeg skrev. Vennlig hilsen Erik d.y. 24. mar. 2017 kl. 20:09 (CET)

Toga praetexta (slettet)[rediger]

     Toga praetexta (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Kort artikkel uten reell referanse som ikke gir informasjon utover hovedartikkelen Toga. Det er en rekke togatyper som alle oppsamles i nevnte artikkel. Denne har heller ikke interwiki da heller ingen andre wikier har gitt togaer av ulik farge egen artikkel. --Finn Bjørklid (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 11:23 (CET)

  • Symbol delete vote.svg Slett - er allerede omtalt med samme referanse i Toga. Dette er en dublett. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. mar. 2017 kl. 22:21 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett Tiltredes. Gjerne hurtig for min del. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. mar. 2017 kl. 23:46 (CET)
  • Pictogram voting delete.svg Slettet - TEMH (diskusjon) 24. mar. 2017 kl. 12:04 (CET)

Nytt logistikkfartøy[rediger]

     Nytt logistikkfartøy (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

KNM «Maud» siden dekker dette prosjektet.Dette usignerte innlegget ble skrevet av Znuddel (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg med ~~~~!)

  • Symbol move vote.svg Flytt til artikkelnavnet «KNM «Maud»» uten å etterlate en omdirigering. Først må imidlertid siden KNM «Maud» flyttes til Maud (logistikkfartøy) (eller noe lignende). Oppfordrer Bruker:Znuddel til å utbedrer denne artikkelen etterpå. Dette fordi denne har den eldste historikken og jeg ser ingen grunn til å slette de eldste bidragene som starter allerede 2. nov. 2009, de var vel ment og den nyere artikkelen ble først opprettet 22. jun. 2015. Eldste bidrag bør ha forrang og her har vi en mulighet til å beholde alle bidragene uten å slette. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. mar. 2017 kl. 22:17 (CET) OG her er en omdrigering nyttig siden mange vil søke på Maud og ikke med prefikset KNM. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. mar. 2017 kl. 22:23 (CET)
  • Flytt innhold som foreslått ovenfor. Generelt synes jeg det ikke er god grunn til å artikler om forvarets diverse pågående prosjekter. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. mar. 2017 kl. 00:45 (CET)
  • Om noen flytter artikkelen, så kan jeg sikkert fikse/rydde i den. Znuddel (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 23:53 (CET)
    • Dersom du er redd noe innhold skal gå tapt kan du midlertidig kopiere til din egen kladdeside. --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. mar. 2017 kl. 21:44 (CET)
      • Tusen takk til Znuddel. Jeg vet hvordan flytte, men jeg etterlater meg alltid en omdirigering som en administrator må slette etterpå. Uansett så må en administrator avslutte denne diskusjonen før flytteoperasjon foretas siden denne er slettenominert. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. mar. 2017 kl. 21:50 (CET)

Andaquí-demningen[rediger]

     Andaquí-demningen (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

planen er lagt bort, jfr. selskapets egenpresentasjon.Dette usignerte innlegget ble skrevet av Gabriel Kielland (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg med ~~~~!)

  • Kommentar. Ser ut til å være et stort prosjekt som er omdiskutert. Har interwiki til tysk WP. Står noe om prosjektet her [[8]]. Noe usikker fordi dette ser veldig stort ut og at planene har kommet forholdsvis langt, men er stoppet (for hvor lenge vites ikke). Når en så stor plan foreligger og har kommet så langt som her, samt befinner seg i et område hvor det berører viktige naturressurser og menneskers leveområder så er jeg noe i tvil om planene er notable. Pinger Bruker:Bjoertvedt som har opprettet artikkelen og har en hel serie artikler om både planlagte og gjennomførte dammer. Han kan kanskje utdype temaet. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. mar. 2017 kl. 22:04 (CET)

Andreas Gyrre[rediger]

     Andreas Gyrre (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Personen er muligens relevant, men vel ikke artikkelen slik den står. Mvh BjørnN (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 20:11 (CET)

  • Foreløpig Symbol neutral vote.svg Nøytral og veldig nølende - Det er neppe noe i denne artikkelen som kan beholdes ut over at han er gründer. Han er en av gründerne for Euroteam og i den forbindelse har han fått mye presseomtale. I november 2016 ble han frikjent for grovt bedrageri [[9]], men det er ikke verken begynnelsen eller slutten. 26. januar 2017 kan VG meddele [[10]] «Euroteam kastet ut av kontorlokalene * Skylder to måneders husleie * Kreditorene står i kø» (forfattere MARIA MIKKELSEN , TIM PETERS , GEIR ARNE KIPPERNES og SINDRE MURTNES) og av artikkelen ser det ut til å stå flere saker av ymse slag i kø. Jeg finner en hel del saker i Lovdata Pro, men neppe alt. Sakene er anonymisert og når jeg søker på Euroteam så finner jeg smått med straffesaker, men desto mer skatte- og pengesaker. Sakene er imidlertid anonymisert så personene heter A og B mv og det kan finnes saker hvor Euroteam er anonymisert også (f. eks. straffesak). Her har det vært en runddans i avisenes spalter og rettslokalene siden 2007.
-- Grunnen til at jeg er i tvil her er at Euroteamsaken/e er så store og har gått over mange år at her kan vi ha et tilfelle hvor han er så kjent på et negativt vis at han av den grunn har blitt notabel. Personlig synes jeg at terskelen for inklusjon på grunn av herostratisk berømmelse bør være svært høy. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. mar. 2017 kl. 21:43 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett. Det er en helt forferdelig artikkel (følgende er talende for innholdet: «Andreas Gyrres lidenskap for å skape kjennetegnes av pågangsmot, standhaftighet, strukturerte arbeidsprosesser og en god dose godt humør. Innovasjon, nyskapning og distrupsjon er noe han brenner for», «Andreas Gyrres miljøengasjement er tydelig, og Andreas Gyrre tilpasset produktsammensetninger på bekostning av profitt for å kunne levere miljøvennligere produkter Andreas Gyrre var stolt av», «gang på gang ble det en Davids kamp mot Goliat» osv. osv.), og hvis han evt. er relevant på grunn av straffesaker (jeg er skeptisk til om det er tilfelle) så måtte det egentlig skrives en helt ny artikkel; bokstavelig talt ingen ting i denne artikkelen egner seg i et leksikon. --Bjerrebæk (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 22:50 (CET)
En sjelden gang er jeg i tvil om en artikkel er skrevet i beste mening. Dette er en av dem. Jeg tror ikke denne artikkelen er skrevet av en av hans venner. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. mar. 2017 kl. 01:34 (CET)
  • Symbol keep vote.svg Behold – Han er en gründer som hele tiden har utfordret det etablerte, og både tapt og vunnet, iht relevanskriterier bør han treffe inn under å være notabel som en verdiskapende entreprenør.

Selskapet han var involvert i er i seg selv notabel, men det får gründerne selv ta tak i. Selskapet som BjørnN nevner ble det åpnet konkurs i 2012, slik at VG artikkelen du henviser til tar du nok feil i årstallet, skal være 2012 og ikke 2017. Vi får ta til etterretning denne diskusjonen og se hva som bør redigeres for å forsterke notabiliteten.Dette usignerte innlegget ble skrevet av Ladegaardsoen (diskusjon · bidrag) 23. mar. 2017 kl. 10:08‎ (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg beklager min trykkfeil, det skal være 2012 og ikke 2017. Fastholder imidlertid at hele dette rettskomplekset må skrives inn i artikkelen og at informasjonen uten referanser som nå står i artikkelen må ut med mindre det kan fremskaffes referanser. Minner om at som hovedregel så er ikke gründere notable, de blir først notable når bedriftene de har klart å skape blir store og viser seg å overleve. I dette konkrete tilfellet vil grunnlaget for notabilitet være all pressen rundt Euroteam som er i særklasse lite positiv for den biograferte. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. mar. 2017 kl. 21:32 (CET)

Elin Aandal-Herseth[rediger]

     Elin Aandal-Herseth (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Helt uten referanser. Har søkt i Retriever Norge, men finner ingen spor av noen programlederrolle i Norgesglasset. Journalist, klarer ikke å finne henne nevnt i artikler i norske aviser i noen notable roller. Journalister skal som hovedregel ikke ha egen artikkel med mindre det kan dokumenteres med pålitelige referanser minst en notabel rolle. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. mar. 2017 kl. 19:18 (CET)

  • Symbol delete vote.svg Slett Menige journalister må også ha noe annet på CVen for å være notable, og det må være dokumentert. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. mar. 2017 kl. 19:33 (CET)
  • Symbol keep vote.svg Behold Har Dyveldi begynt å surre? Et raskt google-søk bekrefter at hun er programleder i Norgesglasset sammen med Pål Hovengen Plassen. Jeg er ellers enig i at artikkelen burde vært kildebelagt, men den omtalte personen er notabel - og vert for et radioprogram med et av de høyeste lyttertallene i Norge. --BLÆGG (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:30 (CET)
  • Vi må vel anta at NRK selv oppgir riktige opplysninger om hvem som er programledere i programmene de sender og da er det ingen tvil om at hun er programleder i Norgesglasset - https://radio.nrk.no/sok?q=Elin%20Aandal-Herseth&filter=rettigheter - så kan man alltid diskutere om det er nok å være programleder i et program på NRK P1, men jeg vil kanskje tro det? mvh, --Apple farmer (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:44 (CET)
  • Kommentar. Takk for informasjon. Jeg forsøker å være presis med hensyn på hvor jeg har søkt og hvilken informasjon jeg har brukt for å vurdere relevans/notabilitet. Jeg søkte faktisk hos NRK og syntes listen var kort, men klikket ikke videre til radio. Under radio finnes det 48 treff hvorav 45 gjelder Norgesglasset. Det første treffet er 19.09.2016 og når jeg søker på Norgesglasset ser det ut til å være en nesten daglig sending. Det er 184 dager siden 19.09.2016 og da står hun som programleder for vel 25% av dagene. Siden Norgesglasset vel ikke sendes daglig så vil % bli noe høyere når det justeres for dager programmet ikke er sendt. Dette ser ut som en medprogramlederrolle og hun ser ikke ut til å være ansvarlig for hele Norgesglasset, men brukes en del av tiden. Jeg synes ikke alle som har ledet ett eller flere av sendingene i Norgesglasset er notable, den notable må være programlederen som har det overordna ansvaret. Hun har ikke fått omtale i norske aviser som programleder av Norgesglasset og når jeg Googler «"Elin Aandal-Herseth" norgesglasset» så finner jeg heller ingen omtaler av henne som programleder i Norgesglasset (med unntak av på Wikipedia). Alle som har ledet noen eller flere av sendingene i Norgesglasset mens Plassen har vært programleder kan jeg ikke se at er notable. Her er det Pål Hovengen Plassen som er notabel. Jeg kan ikke se at alle andre som under hans overordna ledelse også har vært leder for enkelte av programmene er notable. NRK har da heller ikke annonsert/offentliggjort at hun har overtatt eller på annen måte gitt henne omtale. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. mar. 2017 kl. 11:38 (CET)
  • Kommentar. Jeg hører på Norgesglasset jevnlig - som en av de 700 000 lytterne dette programmet har. Dermed vet jeg at det sendes daglig unntatt i helgene, og at Aandal-Herseth jevnlig er ansvarlig for sendingene, og da leder hele programmet. Et radioprogram kan ha flere programledere, Dyveldi - uten at de må rangeres på noen bestemt måte. Siden inntil en femtedel av Norges befolkning faktisk hører på dette programmet, bør du muligens lytte til dem i stedet for å gjøre en prinsippsak ut av en slettediskusjon for noe du tydeligvis ikke har peiling på. --BLÆGG (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 13:00 (CET)
Hun har åpenbar ikke overtatt for Plassen, satt akkurat og hørte på ham som programleder for Norgesglasset. Jeg savner et nyhetsoppslag som definerer hennes rolle. I artikkelen om Plassen finnes 3 oppslag som definerer Plassen som fast programleder for Norgesglasset og det står at han overtok for Karen Marie Ellefsen. Jeg savner et nyhetsoppslag som forteller at Aandal-Herseth er fast medprogramleder, medlem av redaksjonen for Norgesglasset, eller fast vikar for Plassen når han er borte, eller noe annet. Her klarer jeg ikke å finne at verken NRK eller avisene har skrevet om noen fast rolle. At Plassen ikke kan lede alle Norgesglassene når programmet sendes så ofte som det gjør finner jeg ikke vanskelig å se. Hva slags rolle Aandal-Herseth har blir vanskelig å se når ingen skriver om rollen. Når verken NRK eller avisene skriver om rollen så blir min konklusjon at per nå er det ikke en notabel rolle å en og annen gang lede programmet.--ツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. mar. 2017 kl. 14:24 (CET)

Liste over norske hiphop-artister (slettet)[rediger]

     Liste over norske hiphop-artister (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Kildeløs opplistning uten klare grenser. Kategorisystemet fungerer bedre her. Telaneo (Diskusjonsside) 21. mar. 2017 kl. 18:10 (CET)

  • Symbol delete vote.svg Slett, enig. --TorbjørnS (ʦ) 21. mar. 2017 kl. 18:18 (CET)
  • Symbol keep vote.svg Behold Interessant liste, men krever jevnlig oppdatering. --Vennligsinna (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 18:20 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett - tilfeldig samling informasjon uten verken begrunnelse for utvalget, avgrensning av utvalget eller referanse på utvalget. Dette ivaretas best ved at artikler om norske hiphop-artister plasseres iKategori:Norske hiphopgrupper. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. mar. 2017 kl. 19:21 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett Ikke noe annen info enn kategorisystemet. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. mar. 2017 kl. 19:27 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett - unødvendig info. Vi har kategoriene, disse oppdateres automatisk når nye artikler kategoriseres. Mvh BjørnN (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 20:17 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Hurtigslett Vi har etterhvert lang og grundig presedens for å slette slike lister som er bygget opp etter innfall og egen hukommelse uten bruk av kilder eller referanse til objektive kriterier. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 20:18 (CET)
  • Pictogram voting delete.svg Slettet - TEMH (diskusjon) 24. mar. 2017 kl. 12:08 (CET)

Peritoneal dialyse[rediger]

     Peritoneal dialyse (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Her trengs det såpass omfattende rydding at denne teksten her antagelig ikke er verdt å beholde. Telaneo (Diskusjonsside) 21. mar. 2017 kl. 17:01 (CET)

  • Symbol delete vote.svg Slett, rot. TorbjørnS (ʦ) 21. mar. 2017 kl. 18:17 (CET)
  • Symbol keep vote.svg Behold - Teksten er litt i overkant skrevet som en veiledning (for pasienter?) om hva dette er. Såvidt jeg kan se stemmer den godt overens med innholdet i den engelske tvillingen og er ikke en oversettelse. Artikkelen tåler utvidelse fra den engelske artikkelen, den trenger overskrifter og bildene finnes i deb engelske artikkelen. Såvidt jeg kan se må denne være skrevet av en person som har greie på temaet. Teksten virker sammenhengende og gir god mening og forklarer godt hva denne dialysemetoden gjør. Jeg har ikke dermed sagt at dette er et enkelt tema, det er tvert om svært komplisert hva som foregår i en dialyse og det er et utfordrende tema å gi seg i kast med. Dette selvfølgelig med forbehold, jeg har ikke finlest den engelske, men vår artikkel gir et solid inntrykk av et faglig komplisert tema. Jeg skal selvfølgelig ikke sverge på at jeg fullt ut har forstått denne dialysemetoden. Jeg har forsøkt å google et par av setningene og det ser ikke ut til å være kopiert fra nettet. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. mar. 2017 kl. 19:42 (CET)

Eian Sandvik (beholdt)[rediger]

     Eian Sandvik (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Artikkelen har delvis så dårlig språk at den kan nesten regnes som fremmedspråklig. Enkelte setninger må tolkes vidt for å greie å språkvaske denne. TorbjørnS (ʦ) 21. mar. 2017 kl. 03:30 (CET)

  • Symbol delete vote.svg Hurtigslett som delvis oversatt fremmedspråklig tekstdump per # 19 Wikipedia:Retningslinjer_for_sletting#Hurtigsletting. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. mar. 2017 kl. 19:26 (CET)
  • Symbol keep vote.svg Behold skjær ned som stubb, siden artikkelobjektet helt klart er innenfor relevans som norgesmester. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 20:07 (CET)
  • Kommentar: Har tatt bort kapittelet om karriere siden det var delvis uforståelig og fordi det var vanskelig å få bekreftet det som står der gjennom kilder. Tror det hele bør skrives på nytt. Trekker sletteforslag. --TorbjørnS (ʦ) 21. mar. 2017 kl. 21:45 (CET)
  • Jeg la til en ref for NM-gullene i 2009, siden de opplysningene lett drukner blant alle de andre resultatene i FIS-databasen. Som medaljevinner i senior-NM er han relevant, men han har faktisk ikke deltatt i et eneste verdenscuprenn. Blue Elf (diskusjon) 23. mar. 2017 kl. 18:25 (CET)
Pictogram voting keep-green.svg Beholdt.--Telaneo (Diskusjonsside) 24. mar. 2017 kl. 13:55 (CET)

Harald Henschien jr.[rediger]

     Harald Henschien jr. (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Nominert etter forespørsel på diskusjonssiden. Lite er kildebelagt. Det er mye sporadisk, men lite av stor betydning individuelt. Relevant? Telaneo (Diskusjonsside) 20. mar. 2017 kl. 21:51 (CET)

  • Symbol neutral vote.svg Nøytral. Slett det "sporadiske" om journalistoppgavene hans (ser ikke relevansen i det), men kanskje beholde resten? --TorbjørnS (ʦ) 20. mar. 2017 kl. 22:49 (CET)
  • Kommentar: Det er i alle fall en noe rotete artikkel med utilfredsstillende referanser og relevansen virker uklar slik den står i dag. I sin nåværende form heller jeg mot slett, men jeg skal ikke helt utelukke muligheten for at en evt. relevans kan komme bedre frem. --Bjerrebæk (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 00:30 (CET)
  • Kommenter: Enig i at den er rotete og virker uklar. Min tanke var litt at siden et trekkspillblad aldri vil bli noe "stort", synes jeg relevanskravene kunne nedjusteres litt for slike særtilfeller... men om de stillingene han har hatt i bladet er relevant uansett vet jeg ikke. --TorbjørnS (ʦ) 21. mar. 2017 kl. 00:32 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett - har søkt i Retriever Norge. Artikkelen kan neppe belegges med referanser og bør reduseres betydelig. Det eneste han er kjent for er å være medgrunnlegger av Titanofestivalen. Ikke noe av det andre som står i artikkelen skaper notabilitet. Det holder at han er nevnt i den artikkelen. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. mar. 2017 kl. 19:30 (CET)

Sunniva Drikker[rediger]

     Sunniva Drikker (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Ihht TINE Gruppa Årsrapport 2015 (pdf) «Virksomheten i Sunniva Drikker AS ble solgt til TINE SA pr 29.12.2014. Sunniva Drikker AS som juridisk enhet vil bestå, men uten aktivitet.» Virksomheten og varemerker er overtatt og blir forvaltet av morselskapet Tine SA. Det meste av det som idag står i artikkelen er da utdatert. At Tine omsetter juice under Sunniva varemerke hører evt hjemme i TINE SA. Andrez1 (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 23:50 (CET)

Symbol keep vote.svg Behold Wikipedia er ikke et øyeblikksbilde av dagens tilstand. Oppdater artikkelen til å beskrive status per 2017 og behold. Jeg synes faktisk det er et problem for Wikipedia at man ofte ifb. med omstruktureringer og selskapsovertagelser så skrives artikler om eller blir flettet sammen og man mister historikken til selskapet. TommyG (d^b) 19. mar. 2017 kl. 08:57 (CET)
  • Symbol neutral vote.svg Nøytral Enig med TommyG at vi må beholde historikken. Engang relevant, alltid relevant. Dette er analogt til kommunereformen. Det er imildertid et veldig lite selskap (bare 6 ansatte?), så jeg er usikker på kriteriet for å ha artikkel om Sunniva overhode. --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. mar. 2017 kl. 11:19 (CET)
  • Kommentar. 0 ansatte pr 2015, litt penger investert eller i banken, rundt 30 mill. 100% heleid datterselskap av TINE SA ihht proff.no på fellesjuice AS (gamle navnet). Og endret formål meldt til foretaksregisteret 17.04.2015 «Investering i andre selskaper og eiendeler samt det som naturlig står i forbindelse med dette.» ihht brønnøysund. Selskapet eier domenet sunniva.no iflg norid.no.--Andrez1 (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 19:44 (CET)
  • Symbol keep vote.svg Behold - grunnlaget for diskusjonen er for tynnt, bedriften har en historie og søk i Retriever Norge avslører mye treff - markedsledende i 2010 Handelsbladet FK 2010-06-15 page: 14 + markedsledende i 2011 [[11]] + Handelsbladet FK 2011-02-15 page: 20 + «Melkegiganten tror på juice» Aftenposten 7. mai 2004 «i Tine-selskapet Fellesjuice AS. Fra den spede begynnelsen i 1969 har Tine i konkurranse med 18-19 aktører vokst til å bli markedsleder på juice i Norge. De siste ti årene er salget firedoblet, og Tine står i dag for over 36 prosent av juicesalget i Norge.» «Datterselskapet Fellesjuice økte i fjor salget med 17,1 prosent til 774 millioner kroner,»[[12]]. Har fått priser bl.a. w:en:Pentawards [[13]] og w:en:Superior Taste Award [[14]] [[15]] 2010 [[16]] 2013 [[17]]. Men artikkelen er i en bedrøvelig forfatning. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 20. mar. 2017 kl. 20:34 (CET)
  • Kommentar. Hva selskapet var, og hva det idag er; er to helt forskjellige ting. «Virksomheten i Sunniva Drikker AS ble solgt til TINE SA pr 29.12.2014.» betyr akkurat det. Det som da er igjen av selskapet er et tomt skall med litt penger, men uten ansatte. Om noen vil skrive og vedlikeholde en artikkel om hva som engang var, gjerne for meg. Dagens selskap er lite å skrive leksikonartikkel om. --Andrez1 (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 21:12 (CET)
En gang relevant, alltid relevant. Her er det bare å skrive om historien og skrive at det var et selskap, eller at det ikke lenge kommer til å være et selskap. Telaneo (Diskusjonsside) 20. mar. 2017 kl. 21:14 (CET)
Symbol keep vote.svg Behold, men oppdater. Mr. Hill (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 22:24 (CET)

Sandra Hovland[rediger]

     Sandra Hovland (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Artikkel savner leksikalsk verdi og savner helt kilder med validitet Dette usignerte innlegget ble skrevet av Bolloq (diskusjon · bidrag) 18. mar. 2017 kl. 21:12 (Husk å signere dine innlegg med ~~~~!)

  • Symbol neutral vote.svg Nøytral Kildene er ikke så dårlige. Hun har hatt stillinger på nivå med Per Arne Tuftin som har artikkel. Marginalt behold, selv om det har preg av person med jobb. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mar. 2017 kl. 23:25 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett. Hennes nåværende stilling som salgs- og markedsdirektør i KPMG Norge er en av et dusin eller så stillinger på det nivået (altså mellomledere, under toppsjefen) i den norske avdelingen av KPMG, og ville ikke i seg selv være nok til leksikonomtale etter min mening. Hennes tidligere jobber virker å være på samme nivå når det gjelder leksikonrelevans. Slik artikkelen står har den mer preg av CV som beskriver et karrièreløp uten noe som er spesielt leksikonverdig. --Bjerrebæk (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 21:31 (CET)
  • Symbol neutral vote.svg Nøytral – heller mot Behold. I artikkelen foreligger det en referanse på at hun har deltatt prøve-OL, og da skulle det ikke forundre meg om hun har nasjonale medaljer i sin idrettskarriere. Den kilden sier dessverre ikke noe om i hvilket prøve-OL. Og siden hun er født i 1962 og var en stuper/svømmer så var nok hennes aktive karriere over før internett ble noe stort. Og min mistanke om at de italienske språkkunnskaper med interresse for idrett er kanskje ikke så store på no.wp er kanskje bekreftet. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 22:25 (CET)

Høgstad[rediger]

     Høgstad (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Helt uten kilder. Dessuten har ikke små småbruk noe i et leksikon å gjøre, selv om det bor en lokalkjent person der. --Han Tykje (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 18:00 (CET)

Enig i at småbruk ikke har noe i et leksikon å gjøre, men WP har uttallige artikler om småbruk der det ikke engang bor kjente personer. Flere av disse artiklene har et detaljnivå som overgår det meste. --TorbjørnS (ʦ) 18. mar. 2017 kl. 18:24 (CET)
  • Symbol neutral vote.svg Nøytral Generelt lav terskel for å inkludere steder, altså stedet, ikke bygningen. jfr EN WP geographic features. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mar. 2017 kl. 20:44 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett - Men opplysningen/artikkelen må kunne verifiseres. Jeg har ikke funnet stedet på Norgeskart.no. Hebue (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 19:05 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett. Enig i at geografiske steder er relevante, noe som vil omfatte mange gårder, men akkurat her virker ingenting verifisert, og fokuset virker mer å være på småbruket/bolighuset enn det geografiske. --Bjerrebæk (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 00:35 (CET)
  • Symbol keep vote.svg Behold - Geografiske steder er inklusjonsverdige, men artikkelen bør omarbeides til å handle mer om stedet enn småbruket og vedkommende som bor der. --BLÆGG (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 15:25 (CET)
Men hva er referansen på at stedet faktisk finnes? Hebue (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 17:28 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett - har heller ikke klart å finne «Høgstad er en gård i Vesterålen, og ligger under Storhaugen på Meløya ved Alsvåg i Øksnes kommune.» Fant heller ikke Storhaugen på Meløya på kartene. Men i artikkelen opplyses at forfatteren «Lynghild Martinussen» bor på Høgstad og søk i Bokhylla gir treff i 3 aviser hvor både Lynghild Martinussen og Høgstad er nevnt. For å finne ut hva som står i avisene må man møte på Nasjonalbiblioteket og lese fra en av deres PC-er eller finne en trykt kopi av avisene på et bibliotek eller annet sted. De tre avisene er Øksnes-avisa 2012.08.10. Norge;Nordland;;Myre;;;;. 2012-08-10. , Øksnes-avisa 2011.08.19. Norge;Nordland;;Myre;;;;. 2011-08-19.  og Vesterålen 2011.09.06. Norge;Nordland;;Sortland;;;;. 2011-09-06. . Jeg ser det som nokså usannsynlig at det finnes tilstrekkelig opplysninger i avisene til å vise at dette er et notabelt småbruk og alle småbruk eller gårder i Norge skal ikke ha egen artikkel. «Lynghild Martinussen» ser av oria.no ut til å være bidragsyter til flere bøker sammen med flere og jeg tror ikke hun er en notabel forfatter. Når det er sagt så er hun en godt voksen (født i 1922)[[18]] og aktiv dame som det står respekt av i lokalsamfunnet. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. mar. 2017 kl. 18:26 (CET)
  • Symbol neutral vote.svg Nøytral Jeg fant navnet på eiendommen i bygdeboka for Øksnes,[19] og har også lagt til koordinater. I utgangspunktet er jeg liberal når det gjelder geografi, men her er jeg likevel usikker. Det er snakk om et gårdsbruk hvis navn ikke engang står på kartet, og som det muligens ikke er annet å fortelle om enn at det tilhører en forfatter og en forretningsmann. Blue Elf (diskusjon) 23. mar. 2017 kl. 18:07 (CET)
Tusen takk for god referanse. Bygdeboka avslører bruksnummer på eiendommen og med de andre opplysningene viser det seg at dette er eiendommen 1837-82/14. Da kan selve eiendommen finnes hos seeiendom.no som viser både areal og plassering av alle eiendommer i Norge. Dette er en eiendomsteig som er fradelt fra et større bruk (antagelig var det større bruket et småbruk). Eiendommen bygdeboka viser frem er på 122,6 kvadratmeter, dvs i vanlig språkbruk en liten tomt. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. mar. 2017 kl. 21:27 (CET)
Beklager jeg får rette meg selv, vi snakker om eiendom 1837-79/14 som er på 592,6 kvadratmeter. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. mar. 2017 kl. 22:21 (CET)

Data (opprinnelig betydning) (slettet)[rediger]

     Data (opprinnelig betydning) (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Ved siden av artikkelen data skaper denne artikkelen heller forvirrelse enn klarhet. Antakelig inneholder artikkelen fakta som kan flettes til data. Dersom forskjellige aspekter av et begrep skal sammenliknes er det sikkert bedre å gjøre dette i én artikkel. Mvh BjørnN (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 21:10 (CET)

Det heter ikke "forvirrelse", det heter "forvirring"!--Han Tykje (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 18:03 (CET)
Det er ikke noe som heter forvirrelse, men du kan ikke være sikker på at han mente forvirring. Det er uansett ikke noe å bli veldig sinna for :-) - 4ing (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 18:39 (CET)
«Forvirrelse» er et resultat av mislykket multitasking i undertegnedes tankegang. Mvh BjørnN (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 10:45 (CET)
Enig i at disse to bør flettes på et vis. Artikkelen som kommer ut av det, bør for øvrig flyttes fra iw-gruppen d:Q680158 (pekerside) til d:Q42848 (hvor f.eks. nn:Data ligger). --Wikijens (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 23:45 (CET)
  • Enig i at vi trenger rydding i data-artikelene, men for denne artikkelen ender jeg med:
-- Symbol delete vote.svg Slett - Artikkelen er uten referanser og fremstår som et personlig og litt lærebokaktig essay med refleksjoner rundt ordet data. Den er i all hovedsak skrevet i 2009 og praktisk talt ikke revidert siden. Artikkelen er ikke ferdig og fremstår som et kapittel i en planlagt bok Wikipedia:Bøker/Lesebok IKT-servicefag hvor den er listet som ett av kapitlene.
-- Det som måtte være av innhold i artikkelen er dels en dublett og dels overflødig sammenlignet med data-artikkelen. Den er også opprettet flere år etterpå, men på et tidspunkt hvor data-artikkelen var en pekerside. Artikkeltittelen «Data (opprinnelig betydning)» gir heller ikke nyttig informasjon og vi har ikke bruk for oppslaget som omdirigering.
-- Her finner jeg ingen god grunn til å ta vare på bidragene. Bidragene er skrevet i beste mening, men om stoffet hører hjemme noe sted så er det som utkast til et kapittel i en bok i Wikibøker og da er et leksikon feil sted, se også Hovedside Wikibøker. Vi har ingen steder verken å bruke innhold eller artikkeltittel i Wikipedia og da ender jeg med slett. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. mar. 2017 kl. 08:58 (CET)
Har flyttet Data til annen iw-gruppe, så da er det i alle fall ordnet. --Wikijens (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 10:27 (CET)
Pictogram voting delete.svg Slettet. Telaneo (Diskusjonsside) 24. mar. 2017 kl. 14:10 (CET)

Godtlevert.no[rediger]

     Godtlevert.no (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Liten bedrift som per nå har 62 ansatte, Godtlevert AS Org nr 895 834 912 [[20]]. Lønnskostnader i 2015 på NOK 15 486 000 tilsier at dette ikke er heltidsstillinger. Artikkelen fremstår som hjemmeside, dvs egenomtale. Typisk gaselle/gründerbedrift, dvs dette er for tidlig. Hvis bedriften klarer seg, vokser vesentlig og får mye presseomtale så kan den vurderes på et senere tidspunkt. Wikipedia er ikke en bedriftskatalog hvor alle norske bedrifter skal ha egen side. Artikkeloppretter skal ha ros for å ha laget en artikkel som ser pen ut og for å få til wikikode. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. mar. 2017 kl. 18:36 (CET)

  • Symbol neutral vote.svg Nøytral matlevering på døra er noe forholdsvis nytt, og godtlevert var vel en av de første som startet med dette. Hvis de var de første, heller jeg mot behold (for historiens skyld). Slik det står nå, virker det mer som skryt og reklame enn som informasjon, så jeg heller mot slett hvis det ikke leksikaliseres. Heller også mot slett hvis det ikke kan referansebelegges fra eksterne, troverdige, kilder at de enten var først eller er størst. --TorbjørnS (ʦ) 12. mar. 2017 kl. 18:42 (CET)
  • Symbol neutral vote.svg Nøytral I utgangspunktet er denne bedriften for lite og for ny til å berettige omtale, men jeg har sans for Torbjørns argument (selv om jeg ikke er helt overbevist om at dette er så nytt eller spesielt). Atekst har 120 treff siden 2012 og der antydes «pioner» i en del av oppslagene, dog er en del av oppslagene i rene bransjeblader som Dagligvarhandelen og Kjøttbransjen. Reklamepreget må i allefall bort Asap, men jeg er fortsatt forbeholden fordi det kan bli noe forskjellsbehandling om vi lar denne passere. I sum heller jeg nok mot slett. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. mar. 2017 kl. 18:53 (CET)
Egentlig greier jeg ikke engang å overbevise meg selv, fordi jeg tror egentlig ikke det er noe som er så spesielt med dette... :) TorbjørnS (ʦ) 12. mar. 2017 kl. 18:59 (CET)
  • Kommentar. Jeg synes ikke vi skal ha noen av disse matkasseleverandørene. «Godtlevert.no, Kolonial.no og Adams Matkasse er de tre andre blant de fire store innen nettmat i Norge. Størst i matkasse-klassen er Godtlevert, ...» «Rema 1000 satser økologisk – kjøper minstemann i matkasse-klassen» netthandel.no 21. juni 2016 (Rema 1000 kjøpte Kolonihagen). Jeg synes heller ikke det spiller noen rolle hvem av dem som startet bedriften først eller at vi skal favorisere én av dem på dette grunnlaget og utelukke de andre. Idéen er neppe norsk og førstemann er høyst sannsynlig en bedrift ett eller annet sted utenfor Norge. Sverige var i alle fall ute før Norge og de var neppe førstemann de heller. Strengt tatt er vel dette ikke noe mer enn en nettbutikk som leverer varer på lik linje med andre nettbutikker og som helt tilsvarer salg på postordre som har vært gjort i veldig mange år. Forskjellen til postordre er at da leverer Posten varene, her kjører de ut selv (i alle fall på de stedene de er lokalisert). I øyeblikket er alle små og vi får se hvordan det går med dem. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. mar. 2017 kl. 19:15 (CET)

Jeg veit ikke helt hvordan dette fungerer, er rimelig ny inne her på wikipedia. Jeg la egentlig inn godtlevert fordi at jeg såg at adams matkasse hadde en side her inne. Godt Levert er jo den matkassen som startet først i norge og er fremdeles den største matkasse bedriften her i landet. Jeg er ikke helt klar over reglene eller hva folk tenker om hvordan disse bør være eller ikke være på wikipedia. Men jeg ser strengt tatt mange ulike sider som omhandler bedrifter i alle verdens hjørn her inne. Synes vel personlig at det er greit å ha disse 2 bedriftene på wikipedia som dominerer markedet i norge, men kanskje ikke de mindre matkassebedriftene bør være her. Men hvis enn skal velge mellom godtlevert.no eller adams matkasse synes jeg godtlevert.no være den viktigste.Dette usignerte innlegget ble skrevet av Horizonsun (diskusjon · bidrag) 12. mar. 2017 kl. 20:34‎ (Husk å signere dine innlegg med ~~~~!)

Du har funnet riktig side for å argumentere. Vi har en hjelpeside Hjelp:Bedrifter, men den gir veiledning og ikke presise svar. Det stemmer helt sikkert at vi har andre artikler om bedrifter som ikke er spesielt notable, men det er verken en grunn til å slette eller beholde, se w:en:Wikipedia:Other stuff exists. Det er denne diskusjonen som avgjør. Den står en stund, argumentene kommer frem og så avgjør en administrator på grunnlag av argumentene. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. mar. 2017 kl. 20:47 (CET)

Ok høres bra ut. Jeg lærer. Mvh Dette usignerte innlegget ble skrevet av Horizonsun (diskusjon · bidrag) 12. mar. 2017 kl. 22:06‎ (Husk å signere dine innlegg med ~~~~!)

Artikkelen ligger under feil navn. Godtlevert.no er et nettsted... dette nettstedet hverken leverer mat på døra eller noe. Det er firmaet som har nettstedet som gjør dette. Om firmaet heter Godtlevert, Godt levert eller Godt Levert er jeg usikker på (nettsiden presterer å skrive i alle mulige former), så jeg har ikke satt på flytteforslag... At artikkelen ligger på nettstedets navn forsterker reklamefaktoren her. Egentlig er jeg fristet til å slettenominere Adams matkasse også. TorbjørnS (ʦ) 12. mar. 2017 kl. 22:18 (CET)
Er registrert i Brønnøysund som Godtlevert.no AS Org nr 895 834 912 [[21]]. I følge Brønnøysund skiftet de navn fra GODTLEVERT AS til GODTLEVERT.NO AS 22.08.2011 (Brønnøysund registrerer alt med store bokstaver så hvor mye store bokstaver de bruker må finnes et annet sted). --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. mar. 2017 kl. 23:03 (CET)
  • Symbol neutral vote.svg Nøytral Tjenesten ser ut til å være en av de aller første, også i internasjonal sammenheng. Etter et overflatisk søk på nettet har jeg funnet Linas matkasse (Sverige) fra 2008, antakelig den første, Godtlevert fra 2010, og på en:wp er det artikler om Munchery (USA, men annet konsept) fra 2010, HelloFresh (Tyskland) fra 2011, Blue Apron (USA) fra 2012 og Home Chef (USA) fra 2013. Adams Matkasse er også fra 2013. En finner en mengde slike tjenester også via Google (feks søke "meal kit delivery service"), men det er som regel vanskelig å fastslå oppstartsåret. Mvh BjørnN (diskusjon) 12. mar. 2017 kl. 22:24 (CET)
  • Kommentar. Jeg forsømte meg når jeg slettenominerte for jeg så ikke at Adams Matkasse også hadde artikkel. Det vil si at denne slettediskusjonen kan få konsekvenser for den også. Disse to matkasseprodusent/leverandørene omtales som de to som er "store" i Norge, per nå og jeg finner det lite rimelig å beholde en fordi den er noen måneder/et år eller så eldre enn den andre når det er to aktører som dominerer markedet. Jeg mener at vi ikke skal ha noen av dem, men jeg mener også at å ha bare en av dem vil være en urimelig inngripen i konkurransesituasjonen mellom dem. Egen artikkel på Wikipedia har stor markedsføringsverdi enten vi liker det eller ikke og samme hvor nøytrale vi streber etter at artiklene skal være. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. mar. 2017 kl. 23:03 (CET)

Idealpolitikk[rediger]

     Idealpolitikk (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Er dette korrekt beskrivelse av dette begrepet? Er det et begrep som bør ha egen side? Nsaa (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 12:54 (CET)

  • Symbol neutral vote.svg Nøytral Her tror jeg det er bedre å begynne forfra, muligens slette. Et raskt søk i Atekst viser at idealpolitikk har 55 treff og omtales som motsetning til realpolitikk, muligens omdirigere dit. «Realpolitikk» får 2600 treff (tilsvarende i bokhylla). --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. mar. 2017 kl. 13:18 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett - ikke riktig og kan neppe bli mer enn et ordboksoppslag, se Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1994. s. 176. ISBN 8257305685. . Realpolitikk derimot fortjener revisjon. Hvorvidt vi i den forbindelse skal snakke om en "motsats" til realpolitikk som idealpolitikk, idepolitikk eller moralpolitikk får referansene vise, men jeg fant ikke spor av egen artikkel på tysk, svensk, dansk eller engelsk, og realpolitikk ser ikke ut til å ha oppstått som noen motsats til en idealpolitikk (se både tysk og engelsk WP). --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. mar. 2017 kl. 13:58 (CET)
    • I Atekst nevnes idealpolitikk som motsats til realpolitikk, men bare 55 treff mot 2600 for «realpolitikk» så det er neppe grunnlag for å si at det er et etablert begrep - i det minste bør det da forankres i faglitteratur om begrepet realpolitikk (altså ikke bare et uformelt uttrykk i en og annen avisartikkel). --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. mar. 2017 kl. 14:12 (CET)

Symbol keep vote.svg Behold Idealpolitikk er umoderne - og realpoltikk er in. Skillet mellom politisk idealisme og realisme gjøres aktivt så lite som mulig slik at vi skal tro at det som er politisk ønsket også er realistisk. Som avdanket valgkampleder føler jeg et viss ansvar for å aktivt ha gjort skillelinjene uklare. Idealpolitikk må beskrives i kontrast til realpolitikk, og artikkelen nå er alt for dårlig, men ikke helt håpløs som utgangspunkt. Begrepet brukes og er gjort rede for bl.a. her: Fred som realpolitikk? ]. Jeg kan fikse artikkelen når jeg får tid. Markuswestermoen (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 15:40 (CET)

  • Kommentar. Av hovedoppgaven det henvises til fremgår: «Idealismen og en økt vektlegging av idealpolitikk var den dominerende skoleretning innen studiet av internasjonal politikk fra slutten av første verdenskrig og til slutten av 1930-tallet. Sentrale bidragsytere var Immanuel Kant og særlig den tidligere amerikanske presidenten Woodrow Wilson4 (Griffiths og O’Callaghan 2002:148).» Siden Immanuel Kant døde i 1804 er det noe av logikken som svikter her. Vi må skille mellom idealisme og idealpolitikk. Disse to er ikke nødvendigvis det samme. Det som derimot vises frem er at idealpolitikk muligens ikke betyr én ting, men kanskje brukes forskjellig i forskjellige sammenhenger. På engelsk har de artikkelen w:en:International relations theory som leder videre til w:en:Idealism in international relations og her er ikke Kant nevnt. Jeg får også problemer når jeg ser på artikkelen w:en:Political philosophy of Immanuel Kant. Her skiller også både tysk og engelsk wp mellom w:de:realpolitik og w:de:Realismus (Internationale Beziehungen) (se også Realisme (statsvitenskap)). Tysk WP har imidlertid ingen artikkel om idealpolitik og det hadde jeg forventet å finne hvis dette skulle være et enhetlig og definert politisk teori. Jeg ender opp med at skal vi ha en artikkel her så skal den hete idealisme i internasjonal politikk eller noe lignende. For å skrive noe her så må det skilles mellom idealisme i utenrikspolitikk/internasjonal politikk og idealpolitikk. Hvilke betydninger idealpolitikk måtte ha på norsk savnes. Her trengs mye mer jobb før vi har noe som er beholdbart. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 7. mar. 2017 kl. 18:12 (CET)
    • Jeg leste ikke her før jeg redigerte - men jeg har knyttet idealpolitikk mot w:en:Idealism in international relations. "Idealisme i utenrikspolitikk/internasjonal politikk" anser jeg som idealpolitikk, men idealpolitikk strekker seg litt lenger, f.eks. til miljøvern, og brukes for å karakterisere offentlig politikk. [22] (Skaardal har brukt begrepet ”moralsk norm” synonymt med begrepet ”idealisme” og ”idealpolitikk” s22 (?)) Matlary, Skaardal og mange andre mener at det i dag er liten forskjell mellom idealpolitikk og realpolitikk i Norge - så den politiske betydningen i Norge i dag er nok vanskelig å vise. Minerva bruker idealpolitikk i betydning "den optimale politikken" [23] - noe som ikke er med her nå. Markuswestermoen (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 21:03 (CET)
Legg merke til at snl.no har gjort lite endringer fra papirleksikonet, se lenke ovenfor og endringslogg[[24]], og de skriver «Uttrykk som real- og idealpolitikk brukes av og til for å karakterisere sider ved innholdet i en offentlig politikk, særlig utenrikspolitikk.» (min understrekning). Legg merke til at de skriver «brukes av og til», dvs, andre bruksmåter av ordsammenstillingen finnes og de kan være vel så vanlige.
-- Det artikkelen nå inneholder er lenker til referanser som bruker ordet, men ikke gir det et særlig teoretisk innhold som term og ordet fremstår som et ord sammensatt av to (ideal + politikk). Realpolitikk er en politisk term som w:en:Ludwig von Rochau ga et innhold allerede i 1853 og som w:en:Klemens von Metternich sin bruk gjorde kjent. En av referansene du bruker er Janne Haaland Matlary, men den referansen bruker ordet «verdipolitikk» også (som overordna samleord i overskriften) og hennes artikkel gir ingen definisjon, men hun skriver «Presumptivt dreier det seg om å ha andre, ideelle målsetninger: fremme av fred, demokrati, menneskerettigheter, global rettferdighet og utjevning - altså mål som ikke direkte tilbakeføres til den egne statens maktmotiver. Man stiller da gjerne opp ’nasjonale interesser’ mot idealpolitikkens mål, og skiller derved mellom ’reelle’ og ’ideelle’ interesser. Men dette skillet er ikke på noen måte entydig, særlig ikke i vår tid. ... For det første: vi behøver ikke velge mellom realpolitikk og verdidiplomati Det er ikke to atskilte saker.» (min understrekning) og fremhever dermed både at det er ikke noe entydig skille og bytter språklig elegant mellom forskjellige ordkombinasjoner av ideal, verdi, politikk, diplomati ...
-- Du skriver heller ikke noe om «idepolitikk» eller «moralpolitikk» og jeg mistenker at det vi har her er litt forskjellig ordbruk som dreier seg om idealer i politikken og ikke nødvendigvis fra en statsvitenskapelig teoretisk synsvinkel, men som en del av et høyst upresist politikerspråk.
-- Legg også merke til at det i den engelske WP-artikkelen står: «Since the 1880s, there has been growing study of the major writers of this idealist tradition of thought in international relations, ..» ... «Idealism proper was a relatively short-lived school of thought, and suffered a crisis of confidence following the failure of the League of Nations and the outbreak of World War II. However, subsequent theories of international relations would draw elements from Wilsonian Idealism when constructing their world views.» Den artikkelen hadde tålt flere referanser, men når det er sagt så står jo ikke noen antydninger av dette nå i vår artikkel. Her er det etter min mening på plass å finne gode referanser om politisk idealisme slik det er beskrevet på engelsk WP. Referanser som gir oversyn over den historiske utviklingen av teorier på feltet. Det vil si først leting, så lesing og deretter full omskriving.
-- Jeg blir mer og mer overbevist om skal vi ha en artikkel så må det være en artikkel om idealer/idealisme i politikken. Per nå er det ikke vist frem at idealpolitikk er en statsvitenskapelig term. Idealisme i politikken derimot finnes og i Statsvitenskapelig leksikon av Østerud presenteres idealisme og realisme som motsetninger og boka har ikke noe oppslag for idealpolitikk (heller ikke for realpolitikk). Dette er feil oppslagsord og vi har får dårlig grunnlag for å vise frem hvilke mulige betydninger ordet har, mulige betydninger ville antagelig bare gjøre ordet til en kandidat for Wiktionary. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 7. mar. 2017 kl. 22:12 (CET)
Auch -høyst upresist politikerspråk - den klarer jeg ikke å parere. Idealpolitikk er et ord som brukes i det politiske miljøet jeg har vært (KrF, der både Skaardal og Matlary har vært) - gjerne for å antyde at noe ikke er realpolitisk mulig. Dyveldi har gode argumenter her for at begrepet ikke er veldefinert, særlig ut fra en statsvitenskapelig teoretisk synsvinkel, og en artikkel om "idealisme i politikken" vil nok være enda bedre. Jeg vil likevel foretrekke at begrepet "idealpolitikk" blir værende (ev. peker til den nye) men korrigeres f.eks. til at: "Idealpolitikk er upresist politisk begrep som brukes (innen begrensede politiske kretser) om politikk motivert av god vilje..." Idealpolitikk er av natur litt uangripelig (min forståelse), mens realpolitikk kan måles i form av politiske seire, så en presis definisjon er vanskelig - men også upresise begreper kan ha artikkel i Wikipedia. Og, verken Matlary eller Skaardal bruker "god vilje" - men jeg mener at "god vilje" er mer dekkende enn "god etikk" (Skaardal) mest fordi f.eks. Trumps nye anti-abort-ordre er en type idealpolitikk som er "velmenende" og styrt av moralske normer, men ikke nødvendigvis etisk. Trump blir så kontroversiell nettopp fordi han driver en slags idealpolitikk med helt andre idealer enn f.eks. Wilson - og Trump er neppe å anse som en idealist. Jeg har forøvrig ikke mer å komme med uten å måtte lese meg opp - men liker ideen om "Idealisme i politikken" og antar idealpolitikk ev. kan få et avsnitt der - men før den tid er jeg imot sletting. Markuswestermoen (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 10:00 (CET)
Søk Atekst ga 55 treff, og da snakker vi om nesten alle norske aviser minst 10 år tilbake og flere aviser 20-30 år. Det tyder på at det ikke er et vanlig ord når feks realpolitikk får minst 2600 treff. Dessuten brukes det alltid i sammenheng med ordet realpolitikk. Jeg ser ikke grunnlag for en egen artikkel, men ordet kan naturligvis nevnes under realpolitikk som er hovedartikkelen her. Idealisme har vi allerede en artikkel om. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. mar. 2017 kl. 10:11 (CET)

Kunstcatering[rediger]

     Kunstcatering (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Et googlesøk gir meg få resultater som indikerer relevans. Ut ifra innholdet i artikkelen er jeg usikker, men uten kilder er det vanskelig å ta det for god fisk. Telaneo (Diskusjonsside) 3. mar. 2017 kl. 15:00 (CET)

  • Symbol delete vote.svg Slett - Ansvarlig selskap som er avviklet og slettet for flere år siden. 91 (diskusjon) 3. mar. 2017 kl. 15:24 (CET)
  • Symbol keep vote.svg Behold – Etter å ha vært på et Wikipedia kurs i regi av Wikimedia der vi ble oppfordret til å legge inn informasjon om norske kvinnelige kunstnere og deres aktivitet har jeg lagt inn informasjon om Kunstcatering. Jeg var selv med til å starte Kunstcatering på midten av 90-tallet og som det går fram av informasjonen var vi representert på alle de etablerte kunst-scenene i perioden gruppen var aktiv. Kunstcatering var en kunstnergruppe med kun kvinnelige kunstnere, med utspring fra Statens Kunstakademi- Oslo. Jeg mener aktiviteten er såpass omfattende at den hører hjemme på Wiki. Trine Wester (diskusjon) 3. mar. 2017 kl. 15:40 (CET)
  • Symbol keep vote.svg Behold Dette er også en del av vår nærtidige kunsthistorie. «Firmaet» bør kunne finnes ved søk på de oppgitte kunstinstitusjoner. Jeg mener å ha sett noe fra dem på Høvikodden for en del år siden, uten at jeg vil sette mitt gode navn og rykte i pant på at jeg husker rett. Men altså: historisk fenomen som jeg anser relevant – spesielt fordi det ikke dreier seg om PR-framstøt. --Bjørn som tegner (diskusjon) 3. mar. 2017 kl. 15:46 (CET)
*Symbol keep vote.svg Behold – Kan legge til at vi registrerte Kunstcatering både i Brønnøysundregisteret og som varemerke på Patentstyret. Dette ble ikke gjort fordi det ble bedrevet komersiell aktivitet, men som et grep for å skape diskusjon rundt kunstbegrepet. Trine Wester (diskusjon) 3. mar. 2017 kl. 16:39 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett relevant eller ikke... artikkelen har en standard langt unna det jeg anser som akseptabelt WP-nivå. Først og fremst må den utbedres. Det begynner å bli nok artikler som er dømt til evig liv i vedlikeholdskategoriene nå. TorbjørnS (ʦ) 4. mar. 2017 kl. 20:37 (CET)
  • Symbol keep vote.svg Behold Kunsthistorie er relevant, og nå er artiklen litt penere å se på. Hvis den også kan få et bilde, f.eks. et som dette, blir den enda bedre. Orf3us (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 12:56 (CET)
    • Ser ihvertfall mye bedre ut då. Jeg har ingenting imot at denne blir beholdt. Telaneo (Diskusjonsside) 5. mar. 2017 kl. 12:58 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett - ikke notabelt kunstprosjekt. De enkelte kunstnere som deltok kan være relevante og da kan prosjektet omtales der. Det skaper ikke notabilitet å registrere seg i Brønnøysundregistrene eller å registrere et varemerke. Artikkelen er heller ikke riktig, deltagerlisten er feil og navnet er feil. I hovedsak er også artikkelen uten referanser og svært mye har heller ikke stått i norske aviser. Når jeg søker i Bokhylla (nb.no) og i Retriever Norge får jeg opptil 10 treff, inklusive dubletter og artikler som nevner prosjektet, men ikke omtaler det. Kunstverk kan være notable, se Kategori:Malerier, men dette er ikke et prosjekt som er notabelt. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. mar. 2017 kl. 13:21 (CET)

The Ico & Shadow of the Colossus Collection[rediger]

     The Ico & Shadow of the Colossus Collection (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Denne artikkelen handler om to PlayStation-spill som allerede har hver sin artikkel på godt, høyt nivå. Når spillene ble relansert for PS3, ble de i noen land solgt i en boks sammen. Denne artikkelen handler altså om den felleslanseringa. På diskusjonssiden har jeg sammenlignet det med å lage en fellesartikkel om 3 Chaplin-filmer som lanseres i DVD-boks. Jeg mener at artikkelen derfor er overflødig. Hva tenker dere? Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. feb. 2017 kl. 22:02 (CET)

  • Symbol delete vote.svg Slett - Overflødig. Hebue (diskusjon) 15. feb. 2017 kl. 23:23 (CET)
  • Symbol keep vote.svg Behold, det er ikke uhørt at nylanseringer får egne artikler. en:Category:Video game compilations har en del (merk at ikke alle her er fullstendige samlinger), blant annet The Orange Box, en:Sonic Jam, en:Taito Legends og en:Namco Arcade. Når spill slippes ut på nye plattformer med relativt store endringer (men ikke nødvendigvis i selve spillingen) slik at de blir anmeldt på nytt av diverse publikasjoner, syns jeg det burde være greit å samle disse i egne artikler en heller å spre det utover til artiklene om de diverse spillene som samlingene består av. Eventuelt Symbol merge vote.svg Flett til artikkelen Ico, Shadow of the Colossus og Team Ico, så kan denne siden slettes (blir nok ingen steder denne kan omdirigeres om vi ikke skal ha den).--Telaneo (Diskusjonsside) 16. feb. 2017 kl. 00:11 (CET)
    • Vi har brukt forholdsvis mye tid på å knesette prinsippet om én artikkel om hver sang. Vi lager ikke en ny leksikonartikkel om en Tina Turner-coverversjon v en Beatles-sang, men nevner det i artikkelen om sangen. Innenfor andre kulturuttrykk - bøker, film og bildekunst - er det også vanlig at nye oversettelser, nyutgaver, relanseringer og jubileumsutstillinger fører til nye anmeldelser og omtaler. Hvis vi skal snakke om å «samle disse», så må det riktige være å samle de nye omtalene av spillet sammen med øvrige omtaler av spillet. Så kan man selvsagt innvende at spillet har blitt revidert og annerledes når det er bearbeidet for en ny plattform; men dette blir vel omtrent som samme måte som en coverversjon av en sang kan være annerledes, eller at hver ny oppsetning av et teaterstykke er annerledes enn tidligere oppsetninger av stykket?! Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. feb. 2017 kl. 06:20 (CET)
      • Jeg skjønner tankegangen din her, men ser ikke helt likheten. Det kan riktig nok hende at jeg tenker det er annerledes bare fordi det er spillverdenen. Telaneo (Diskusjonsside) 16. feb. 2017 kl. 10:07 (CET)
  • Symbol keep vote.svg Behold - Vi har kanskje én artikkel om hver sang, men vi har da også album som Best of The Beach Boys. Alle sangene har jo vært på andre album? Dessuten er det så og si bare en bidragsyter som har peiling på spillsjangeren her på prosjektet, og da velger jeg å høre på han. --- Løken (diskusjon) 16. feb. 2017 kl. 11:27 (CET)
  • Symbol keep vote.svg Behold - sammenligningen med Chaplin på DVD holder ikke, DVD med Chaplin er så langt mulig en ren og uendret kopi og kopier av Chaplin sine filmer finnes det etterhvert mange av. På verdensbasis finnes sikkert mange slike "boxed-sets" uten at det på noen måte endrer de opprinnelige filmene eller gir grunnlag for utdypende artikler om hver enkelt boks eller DVD med flere filmer av Chaplin.
-- Dette er spill som er omarbeidet på en måte som aldri ville skje med Chaplin. Dette fremgår da også tydelig av alle omtalene det vises til. Omarbeidingen ble med unntak av Japan (dvs resten av markedet) markedsført og solgt som én enhet.
-- Når jeg sitter og leser artiklene så synes jeg den valgte presentasjonen er mest ryddig, dvs en kort seksjon med henvisning til én utdypende artikkel i begge artiklene om de opprinnelige versjonene. Å legge inn dublettinformasjon om omarbeidingen i begge artiklene om de første utgivelsene synes jeg blir for mye og rotete. Det er bedre å ha én skikkelig og utdypende artikkel om samlingen enn å rote til de andre to artiklene. Her har vi et tilfelle hvor det er nyttig med en utdypende artikkel som samler informasjonen om spillene i PS3 omarbeiding. Det er jo åpenbart mye å si og ble sagt mye om denne samlingen som en enhet og stoffet fortjener å skilles ut. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 16. feb. 2017 kl. 21:52 (CET)
@Dyveldi:. Ja, disse spillene er omarbeidet eller oppgradert for å passe på nye spilleplatformer. Slik gamle svarthvittfilmer noen ganger «oppgraderes» til fargefilmer, eller slik romaner kan få et nytt uttrykk når de utgis i illustert utgave. Men slik jeg leser artiklene er ikke det enkelte spillet endret for å bli et nytt kunstverk/kulturuttrykk sammen med det andre spillet. Det er fremdeles to spill; de er oppgradert slik spill regelmessig oppgraderes til nye plattformer, men de er ikke oppgradert for å utgjøre en felles enhet. De hadde et åndelig slektskap da det var PS2-spill, men dette er verken blitt større eller mindre gjennom P3-versjonene. Her må vi være konsekvente: Hvis det å oppgradere en dataspill til en ny plattform er å skape et nytt spill, så vil det være grunnlag for å lage en lang rekke nye artikler om hvert dataspill!?
Sammenligningen med DVD i boks er IMHO derfor relevant (å snakke om en ren og uendret kopi av en film er vel å undervurdere faglighet og håndverk i restaurering av filmer?), det samme er omnibusutgaver av romaner: begge deler sier noe om verk som på et eller annet plan hører sammen, men som ikke utgjør en enhet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. feb. 2017 kl. 16:03 (CET)
  • Kommentar. Hvis M O Haugen klarer å lage en artikkel om denne omnibusutgaven på over 13000 byte (norsk utgave) eller over 16000 byte (størrelse på den engelske utgaven av artikkelen vi diskuterer) med 21 referanser til omtaler (på engelsk 24 omtaler) så ja da mener jeg boksen med bøker er tilstrekkelig notabel til egen artikkel i kraft av alle omtalene og alt som kan sies om dette som ikke allerede står i artiklene om enkeltbøkene eller som i dette tilfellet spillene. Hvis du klarer å finne en eneste litteraturanmeldelse i noen av de kjente avisene skal jeg personlig sørge for at du får levert en iskrem etter eget valg på døra som premie for ekstraordinær god og grundig jakt på referanser.
-- Det er en av egenskapene ved Wikipedia at atikler skal forgrene seg og ha røtter i andre artikleri (Wikipedia:Perfekt). Denne artikkelen har sine røtter i Ico#Nyere_HD-versjon hvor det henvises til denne artikkelen som en utdypende artikkel . Artikkelen Ico er på 61 588 byte og trenger ikke å utvides med over 13000 byte siden den allerede er større enn de 50000 byte som regnes som en grense hvor det bør vurderes å dele opp artikkelen, la den forgrene seg til utdypende artikler, se w:en:Wikipedia:Article size.
-- Shadow of the Colossus er på 72651 byte og det er enda mindre grunn til å tilføre Shadow of the Colossus over 13000 byte.
-- Jeg synes ikke det er en god løsning å ha de samme 13000 bytene i to artikler, dvs flytte stoffet i denne over til både Shadow of the Colossus og Ico. Det er en selvstendig grunn i tillegg til ovenstående om uavhengige omtaler til at denne artikkelen fortjener eget liv.
-- I dette konkrete tilfellet synes jeg denne artikkelen godt forsvarer en egen artikkel om revisjonen, omarbeidingen, til en annen spillplattform og at mengden uavhengige omtaler viser det. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. feb. 2017 kl. 20:38 (CET)
Merk at Metacritic oppgir 58 forskjellige anmeldelser av denne samlingen.[25] Det betyr at det er fullt mulig å utvide denne artikkelen enda mer stoff fra de anmeldelsene (mottagelsesavsnittet er ganske beskjedent, men kanskje ikke det viktigste), og det finnes garantert enda flere der ute om samlingen, både i form av anmeldelser, intervjuer med utviklerne og lignende. Å ta med slikt stoff i artiklene om hvert spill blir dumt, men det betyr ikke at det ikke kan være av interesse. Slik stoff passer bra på en side om samlingen selv. Telaneo (Diskusjonsside) 19. feb. 2017 kl. 20:48 (CET)
Det er sjelden man får presentert argumenterer hvor tekstlengde får en egenverdi og arguments tyngde. Vi har vel for lengst slått fast at det er mulig å skrive uanstendig langt om de aller fleste emner, hvis man ikke har en stram redigering!? Vi kan også med rimelig sikkerhet anta at det er mulig å spa fram over 1000 anmeldelser av de fleste filmer eller romaner som har stor internasjonal spredning; si Da Vinci-koden, Drageløperen, Avatar, Fabeldyr ... Men vi putter ikke alle disse anmeldelsene inn i artikkelteksten, og vi bruker ikke 4.200 treff på Da Vinci-koden i Atekst som argument for at det må lages en egen artikkel om den norske oversettelsen av romanen eller om dvd-utgaven av filmen.
Jeg skjønner ikke tanken bak at Dyveldi utfordrer meg til å lage en artikkel om Poirot: The Post War Years. Men det er påfallende lett å lage en, hvis man vil. Gjerne på over 40000 bytes, hvis det skulle være et mål. Vi oversetter tekst fra Post WW2-seksjonen i artikkelen om Poirot, og henter tekst fra de engelske artiklene om After the Funeral og de tre andre bøkene i omnibusutgaven. Ingen ting av denne teksten finnes på norsk ennå, så det ville ikke være i konflikt med noe som allerede står i artiklene om enkeltbøkene. Det eneste det ville være i konflikt med, var sunn redigeringsskikk: ikke konstruer fiktive enheter når stoffet best kan behandles i artikler om reelle enheter. Akkurat som med dette spillet.
Jeg er heller ikke enig i måten Dyveldi tolker Wikipedia:Den perfekte artikkel mht forgrening. Det er ikke noe ideal å la artikler ese utover. Det er bedre input å hente i Wikipedia:Artikkelforgrening, og jeg mener altså at dette er en uønsket forgrening. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. feb. 2017 kl. 14:03 (CET)
Som hovedregel er jeg enig i prinsippet én bok én artikkel eller ett album én artikkel, i noen tilfelle én sang én artikkel.
-- Jeg synes ikke sammenligningen med bøkene om Poirot er treffende. Det hjelper ikke å kopiere inn stoff fra andre artikler hvis det ikke kan finnes referanser som viser til akkurat denne boksen med bøker utgitt med ISBN 0007190662 - ISBN13 9780007190669. Boksen er entydig identifisert med et ISBN nummer og kan det finnes frem omtaler av akkurat denne boksen så ja, men å klippe og lime omtaler andre steder fra som egentlig er skrevet i forbindelse med andre utgaver som fikk andre ISBN enn det ISBN ved andre anledninger ble tildelt disse 4 bøkene om Poirot gjør ikke dette til en omtale av akkurat denne boksen med bøker.
-- I dette konkrete tilfellet mener jeg det er riktig å ikke være prinsipprytter og at den beste løsningen er egen artikkel om den nye og endrede utgaven av spillet. Dette fordi jeg mener at artikkelen virker passelig lang og er informativ, spillet er tilstrekkelig endret fra tidligere utgave, dette har egen artikkel på engelsk WP og at etter min mening er det en lite elegant og upraktisk løsning å henvise stoffet til to artikler. I sum mener jeg at i dette konkrete tilfellet er den beste og mest elegante løsninge som leserne er best tjent med å ha én egen egen artikkel om den nye og omarbeidede versjonen av begge spillene tilsammen.
-- Det er greit å ha en hovedregel, men ingen regel er absolutt og uten unntak. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. feb. 2017 kl. 18:04 (CET)

Drar inn: Ringenes herre: Ringens brorskap og de andre artiklene om disse filmene klarer seg med ett oppslag, selv om disse kom i betraktelig utvidede (og bedre) versjoner senere. Jeg mener det er en mal vi kan strekke oss etter. Mvh 3s (diskusjon) 22. feb. 2017 kl. 20:12 (CET)

Til ovenstående eksempel. Vi har vel strengt tatt 4 artikler om én serie på tilsammen 3 filmer. En hovedartikkel om alle tre filmene Ringenes herre (filmserie) og tre utdypende artikler om de enkelte filmene, Ringenes herre: Ringens brorskap, Ringenes herre: To tårn og Ringenes herre: Atter en konge. Den absolutt mest besøkte artikkelen er «Ringenes herre (filmserie)» (sammenligning av sidevisninger her). Jeg synes tok hovedartikkelen hadde fortjent å utvides. Jeg hadde ikke foreslått de utdypende artiklene slettet eller skrevet inn i hovedartikkelen. Jeg hadde heller ikke foreslått Ringenes herre (filmserie) slettet. Her synes jeg det er bra med 4 artikler.
-- De «extended version» som utkom til alle tre filmene er på engelsk behandlet i artikkelen om den enkelte film. På norsk var det så lite at det var ikke noe å skille ut, extended versions er knapt nevnt. Slik stoffet er behandlet på engelsk WP er det vanskelig å skille ut disse versjonene som særskilte enheter. Særlig artikkelen om film 3 dreier seg i stor grad om nettopp extended version. Jeg fant særlig den siste vanskelig å finne frem i. Dette stoffet hører kanskje best hjemme i artiklene om enkeltfilmene, men til gjengjeld har de på engelsk WP skilt ut store mengder annet stoff.
-- Det de derimot har skilt ut som utdypende artikler på engelsk WP er w:en:The Lord of the Rings: The Return of the King (soundtrack), w:en:Music of The Lord of the Rings film series, w:en:Special effects of The Lord of the Rings film series, w:en:Production design of The Lord of the Rings film series, w:en:Principal photography of The Lord of the Rings film series og w:en:List of accolades received by The Lord of the Rings film series. Den siste finnes også på norsk Liste over filmpriser og prisnominasjoner tildelt Ringenes Herre (filmtrilogi) og er den 5. artikkelen vi har om filmserien. Systematikken her er altså at vi har en serie på 3 filmer, noe som skulle tilsi én artikkel, men på norsk har i minst 5 artikler. På engelsk har de mange flere utdypende artikler om filmserien og typisk utdyper forgreiningene hovedartikkelen om selve serien. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 24. feb. 2017 kl. 21:04 (CET)

Odd Rune Wolden[rediger]

     Odd Rune Wolden (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

For oss i Trøndelag er Wolden riktignok kjent som nyhetsoppleser/programleder i Midtnytt, men mitt inntrykk fra tidligere slettediskusjoner er vel at lista ligger litt høyere? Ellers framstår dette som en kompisskrevet kollegabiografi med private, uverifiserte opplysninger om jobbtilbud. M O Haugen (diskusjon) 16. jan. 2017 kl. 10:29 (CET)

  • Symbol delete vote.svg Slett slik artikkelen står idag, CV for mann med jobb. Kan hende at det nevnte intervjuet medfører relevans, men det går ikke frem av artikkelen. Mvh BjørnN (diskusjon) 16. jan. 2017 kl. 10:36 (CET)
  • Symbol neutral vote.svg Nøytral Kravet er normalt «Programledere (riksdekkende eller internasjonale sendinger)». Det ser ut til at han vært programleder for et riksdekkende program (altså en sending), altså ikke fast programleder, så jeg heller mot slett. «Han er kanskje mest kjent for et intervju mellom Martin Andresen og Nils Arne Eggen etter en kamp i Eliteserien.» - ett enkelt intervju gjør ikke en journalist notabel. --Mvh Erik d.y. 16. jan. 2017 kl. 13:36 (CET)
    • Dette intervjuet fra 2010 var/er åpenbart en viktig sak for folk som er interessert i fotball og/eller sportsjournalistikk, men det er ikke lett å forstå at det skal medføre notabilitet å være den som holder mikrofonen i en slik kuriøs enkeltsituasjon!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. jan. 2017 kl. 14:24 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett, synes med andre øyekast at dette virker litt tynt. Det å intervjue noen medfører vanligvis ikke relevans. "Bidratt" som programleder i to-tre programmer. Jeg mener det mest relevante her er programleder for Midtnytt, men om det i seg selv er relevant nok til artikkel vet jeg ikke. --TorbjørnS (ʦ) 16. jan. 2017 kl. 17:05 (CET)
  • Symbol delete vote.svg Slett Blir litt for tynt. Journalist med jobb. --Bjerrebæk (diskusjon) 16. jan. 2017 kl. 19:48 (CET)
  • Kommentar. Han er programleder for Midtnytt Her styrer programleder Odd Rune Wolden Midtnytt nesten på egen hånd. Nå rulles selvkjøring ut i hele NRK article_web Medier24 22.11.2016 Erik Waatland, men det ser ut til å være en lokal nyhetssending, men det er NRK og han begynner å få en ganske lang liste hos NRK. Han har vært medprogramleder «Søndagene i advent blir det stemningsfullt på Kvilhaugen gård i Trondheim. Det sørger Camilla Tjønn Thingvoll og Odd Rune Wolden for i Så tenner vi et lys i kveld. » se artikkel her og også «programleder for Salmeboka minutt for minutt, Odd Rune Wolden.» Fyller noe av dette programlederkriteriene våre?--ツDyveldi ☯ prat ✉ post 16. jan. 2017 kl. 20:27 (CET)
    • Jeg mener kriteriene bør forstås som rimelig etablerte programledere i riksdekkende sendinger av en viss betydning; NRK har jo veldig mange store og små programmer av mer lokal/regional og smal natur i sine etterhvert temmelig mange tv- og radiokanaler. Særlig nå som vi nettopp hadde en diskusjon om en skribent på et nettsted hvor vi pekte på at journalistjobb i seg selv ikke er nok synes jeg det er viktig at vi er litt strenge på dette kriteriet så vi ikke risikerer å åpne opp for enhver med journalistjobb. --Bjerrebæk (diskusjon) 16. jan. 2017 kl. 22:17 (CET)
  • Symbol keep vote.svg Behold - men er åpen for å endre mening. Artikkelen trenger opprydning. Programledelsen av det norske signingsjubileet er det som fikk det til å bikke over til behold til meg. Det er en nasjonal offentlig begivenhet på den største riksdekkende TV-kanal i et land. Salmeboken minutt for minutt og de religiøse søndagsprogrammene er mer i grenseland, mens Midtnytt og mikrofonstativ i trenerkrangelen blir i tynneste laget. I tillegg gikk jeg gjennom kategorier med norske programledere, og der er det en god del navn som kanskje bør slettes før denne. Når det er sagt er vi kanskje litt i greieste laget med norske programledere/mediefolk hva angår relevanskriterier, og i så fall de endres er jeg åpen for kriterier som gjør at Wolden ikke faller innenfor. Floyd (diskusjon) 17. jan. 2017 kl. 23:28 (CET)
I sendingen om Signingsjubiléet var han ikke programleder alene, han var sammen med programleder: Camilla Tjønn Tingvoll (eller Camilla Tjønn Thingvoll): «Signingsjubileum 2016 Trondheim» programoversikt hos NRK 23. jun. 2016 · (klikk på medvirkende fanen). For salmeboka var han også medprogramleder sammen med Tingvoll [[26]]. Da har vi tre ganger medprogramleder og Midtnytt (lokal nyhetssending). Jeg er veldig usikker her, men det ser ut til at er han notabel så er det muligheter for at medprogramleder Tingvoll/Thingvoll også er det. Føler at begge befinner seg i eller nær et grenseland. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. jan. 2017 kl. 18:01 (CET)
Personlig ser jeg ikke helt den store forskjellen på programleder alene og medprogramleder. Tror heller ikke vi har hatt for vane å skille slik, om jeg husker rett. Floyd (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 22:14 (CET)
Litt på hukommelsen, men jeg mener vi har hatt minst en men da mer som en slags midlertidig gjest/programleder sammen med den klart faste programlederen. Kanskje ikke helt sammenlignbart. Er denne klar for revisjon av artikkelen? eller mener flere at den fortsatt bør slettes. At artikkelen ikke viser frem relevans er jeg enig i og jeg oppfatter denne som et grensetilfelle. Fast leder av et program som sendes mange ganger, Midtnytt, er et lokalt nyhetsprogram, men en stor lokalavdeling av NRK. Jeg er litt avventende, er ikke så glad i å revidere slettenominerte artikler før det er klart at de beholdes. Vi bør jo ikke bare beholde denne slik den er, den bør også revideres. Programlederen er høyst levende og fortjener en forsvarlig artikkel hvis den skal stå. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. jan. 2017 kl. 22:51 (CET)
  • Symbol keep vote.svg Behold – Artikkelen slik den er nå er ikke noe å skryte av, men jeg mener Wolden faller inn under de riktignok uoffisielle relevanskriteriene som sier «Programleder, hovedrolleinnehaver eller annen framtredende profil i en tv- eller radioprogramserie med rating på minst 25.000 eller enkeltprogram med rating på minst 100.000.» M14 (diskusjon) 23. jan. 2017 kl. 22:30 (CET)

Talent (vekt)[rediger]

     Talent (vekt) (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Jeg foreslår at denne slås sammen med Talent (myntenhet), som kan flyttes til Talent (måleenhet), Talent (masseenhet) eller kanskje bare Talent (enhet). Det er jo på mange måter vanskelig å gjøre et klart skille mellom en vektenhet og en "myntenhet" i form av denne vekten av et edelmetall, med mindre vektenheten på en måte blir formalisert som myntenhet (som f. eks. pund). Tror ikke det kan sies å være tilfelle med talent (det ville være en upraktisk mynt), og mener derfor det er mest hensiktsmessig å beskrive hele sammenhengen i én artikkel. Så vidt jeg kan se, har ingen andre språk adskilte artikler. Noen språk har en artikkel tilsvarende en:Attic talent, men det er bare en spesifikk versjon av vektenheten, ikke myntenhet som sådan. --Wikijens (diskusjon) 11. jan. 2017 kl. 18:47 (CET)

  • Enig. Men jeg synes vi skal la alder på artikkelen telle og slette den yngste som er «Talent (myntenhet)» og etterpå flytte «Talent (vekt)» til Talent (måleenhet), uten omdirigering. Hvis noen så kan forbarme seg over artikkelen og oversette w:en:Talent (measurement) til norsk ville vi ha en artikkel med både mye bedre innhold og referanser.
-- Talent kan vi så flytte til Talent (egenskap) og omdirigerigssiden som etterlates kan bli en pekerside wikidatakoblet til pekersiden w:en:Talent. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 11. jan. 2017 kl. 19:59 (CET)
  • Symbol keep vote.svg Behold Betalingsenheter og måleenheter er ikke det samme. Klargjør forskjellen i artiklene. — Jeblad 17. jan. 2017 kl. 15:06 (CET)

Kommentar: Støtter at den yngre artikkelen heller flettes over i den eldre (som nå også er mest omfattende). Jeg mener at hvis vektenheten ikke preges som mynt, men kun er en regneenhet, er den ingen "egentlig" myntenhet. Man kan jo snakke om x tonn gull (f.eks. i forbindelse med nasjonalbankenes beholdning) uten at tonn blir en myntenhet. Mer eller mindre alle (i hvert fall antikke) vektenheter fungerer vel som en slags myntenhet når man bruker dem til å måle sølv eller gull? --Wikijens (diskusjon) 17. jan. 2017 kl. 15:32 (CET)

Slik Talent (myntenhet) fremstår nå så er den i beste fall uklar. Tror ikke den bør flettes inn i Talent (vekt) for sistnevnte er stort sett korrekt. Men igjen, en betalingsenhet og en måleenhet er ikke det samme. De er derimot begge enheter, men ikke i samme dimmensjon. Dvs to entiteter som har samme navn (polysemi). — Jeblad 17. jan. 2017 kl. 16:37 (CET)
  • Symbol redirect vote.svg Omdiriger til artikkelen Talent (måleenhet) - verdien på "mynten" talent er avhengig av hvor stort volum måleenheten har. "Mynten" og volumet/vekten er det samme. Se også w:en:Talent (measurement) for beskrivelse av de forskjellige talentene vi kjenner. Alle talentene er en kombinasjon av et mål på hvor mange kg en talent var og verdien var gullverdien på kilogrammene.
-- Talent (myntenhet) er en dublett av denne. Myntenhet er heller ikke en god betegnelse på en "klump" gull på en 20-30 kg. Siden det er den yngste av de to dublettene bør den slettes (eller omdirigeres) og denne som er eldst beholdes. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. jan. 2017 kl. 10:21 (CET)
  • Masseenhet og betalingsenhet er forskjellige, men det ene kan uttrykkes ved det andre. Dette er grunnlaget for svært mange betalingsformer. Samrøre skaper bare problemer som må rettes opp. — Jeblad 29. jan. 2017 kl. 11:08 (CET)
Det fantes ingen mynt som het talent. Jeg siterer «Både talent og mine utgjør, som vi ser, en så pass tor vekt i sølv at det var helt uhensiktsmessig å lage mynter som i ett stykke representerte disse verdier. » Skaare, Kolbjørn (1931-) (1969). Mynter fra antikken. Oslo: Universitetets myntkabinett. s. 8.  Dette var en måleenhet og vi skal ikke ha forskjellige artikler om «talent (volum)», «talent (vekt)», «talent (verdi)» fordi dette ble sammenblandet i antikken og de forskjellige måtene å måle på henger sammen til én måleenhet. Vi skal heller ikke ha forskjellige artikler om «talent (antikken)», «talent (Bibelen)», «talent (Romersk)», «talent (Egypt)» osv. Disse henger sammen og bør presenteres samlet. Leseren har fortjent å få se talent ble målt på forskjellige måter i forskjellige kulturer. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. jan. 2017 kl. 11:54 (CET)
For å sitere meg selv «Masseenhet og betalingsenhet er forskjellige». En betalingsenhet er ikke nødvendigvis det samme som en «mynt». — Jeblad 29. jan. 2017 kl. 15:44 (CET)
  • Symbol keep vote.svg Behold Så langt jeg forstår er alle talentene i w:en:Talent (measurement) vekt-enheter unntatt på Egina der det er volum. Bibelen har mange referanser til talent, enten som vekt eller uspesifisert. w:en:Biblical and Talmudic units of measurement sier f.eks. at "light royal talent was often represented in the form of a duck, while the heavy royal talent often took the form of a lion." Sammenslåing med Talent (myntenhet) bør kunne bli bra, men strengt tatt er det myntenhet som ev. burde slettes, for verdiene til de fysiske myntene er bestemt av verdien til en talent sølv [[27]] [[28]]. På tysk har w:de:Talent_(Einheit) kapitler som underdeling (av verdi) og vekt - så Talent (enhet) er gjort der med sukess. Markuswestermoen (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 18:41 (CET)
  • Kommentar. Vi skal ha én artikkel om dette, vi har to som for alle praktiske formål er to dubletter. Det er da også én artikkel på andre språkvarianter. Våre artikler heter: Talent (vekt) (opprettet 22. des. 2006) og Talent (myntenhet) (opprettet 21. sep. 2007). Når vi har muligheten pleier vi å ta hensyn til hvilken artikkel som er eldst og beholde historikken med de tilhørende bidragene på den eldste artikkelen. Begge artikler trenger revisjon og ingen av titlene er særlig dekkende. På tysk har de valgt w:de:Talent_(Einheit) og på engelsk w:en:Talent (measurement). Norsk tilsvarende tittel vil være Talent (måleenhet) siden dette strengt tatt på norsk ikke er en enhet, men en måte å måle på, en måleenhet og det er volum og vekt som måles og utgjør mål på litt forskjellige verdier.
-- For å beholde den eldste historikken må Talent (vekt) flyttes til Talent (måleenhet) og Talent (myntenhet) kan slettes/omdirigeres etter at innholdet er kopiert inn i den andre (og ryddet). Strengt tatt er begge artikler så dårlige at den ene artikkelen som beholdes som sluttresultat bør nyskrives helt, for eksempel ved å oversette fra engelsk og/eller tysk. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 8. mar. 2017 kl. 21:42 (CET)