Wikipedia:Sletting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Wikipedia:S)
Hopp til: navigasjon, søk

Maler

Maler til bruk for å ytre din mening

  • {{s-behold}} - Symbol keep vote.svg Behold
  • {{s-slett}} - Symbol delete vote.svg Slett
  • {{s-hurtigslett}} - Symbol speedy delete vote.svg Hurtigslett (legg merke til at denne malen skal brukes hvis du mener artikkelen oppfyller kravene for hurtigsletting. Den er ikke en «forsterket» versjon av Symbol delete vote.svg Slett.)
  • {{s-vent}} - Symbol wait vote.svg Vent
  • {{s-nøytral}} - Symbol neutral vote.svg Nøytral
  • {{s-omdirigering}} (Legg siden du vil artikkelen skal omdirigere til, etter en «|» - {{s-omdirigering|Abcde}} blir til Symbol redirect vote.svg Omdiriger til artikkelen Abcde
  • {{s-flett}} (Legg siden du vil artikkelen skal flettes til, etter en «|») - {{s-flett|12345}} blir til Symbol merge vote.svg Flett til artikkelen 12345
  • {{s-flytt}} (Legg siden du vil artikkelen skal flyttes til, etter en «|») - {{s-flytt|67890}} blir til Symbol move vote.svg Flytt til artikkelnavnet «67890»

Maler til bruk i avgjørelser

  • {{Beholdt}} - Pictogram voting keep-green.svg Beholdt
  • {{Slettet}} - Pictogram voting delete.svg Slettet
  • {{Hurtigslettet}} - Pictogram voting delete.svg Hurtigslettet
  • {{Omdirigert}} (Legg siden artikkelen ble omdirigert til, etter en «|» - {{omdirigert|Abcde}} blir til Pictogram voting redirect.png Omdirigert til artikkelen Abcde
  • {{Flettet}} (Legg siden artikkelen ble flettet til, etter en «|») - {{flettet|12345}} blir til Pictogram voting merge.png Flettet til artikkelen 12345
  • {{Flyttet}} (Legg siden artikkelen ble flyttet til, etter en «|») - {{flyttet|67890}} blir til Pictogram voting move.svg Flyttet til artikkelnavnet «67890» (kan også brukes som opplysning i tilfelle feil i tittel)


Arkiv[rediger kilde]

Avsluttede diskusjoner arkiveres etter tre døgn av SDBot til Beholdt eller Slettet.

Søk i slettediskusjoner[rediger kilde]


Liste over slettekandidater (nyeste øverst)[rediger kilde]

Verdenscupen i alpint 1980/Resultater damer[rediger]

     Verdenscupen i alpint 1980/Resultater damer (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Foreslår å flette disse artiklene som Verdenscupen i alpint 1980/Resultater damer og Verdenscupen i alpint 1980/Resultater herrer inn i hovedartikkelen Verdenscupen i alpint 1980. Slik er det blitt gjort siden 2008-sesongen, og det er heller ingen andre språk som gjør det på den måten. Det er heller ingen andre verdenscuper som gjør det på denne måten. Pinger Bruker:Guaca som har opprettet artikkelen. --- Løken (diskusjon) 16. okt. 2017 kl. 17:55 (CEST)

  • Symbol comment vote.svg Kommentar - Når jeg ser på malen i bunnen av Verdenscupen i alpint 1980/Resultater damer så ser det ut som vi snakker om 1967 til og med 2008. Jeg har ikke sett etter hvem som har opprettet alle disse, men det må da være ganske mange bidragsytere involvert. Det ser for meg ut som om vi snakker om 42 dameartikler og 42 herreartikler som skal flettes inn i 42 årgangsartikler? I stedet for sletting av alle disse dame- og herreartiklene er det mulig å flette stoffet inn i hovedartiklene og så omdirigere herrene og damene til årgangene? Da slipper vi å fjerne alle bidragene og som omdirigeringer så vil vel ikke disse herrene og damene være plagsomt mye i veien? --ツDyveldi☯ prat ✉ post 16. okt. 2017 kl. 21:22 (CEST)
Ja, fletting er det som er forslaget her, ikke sletting =) Omdirigeringer er ikke et problem. --- Løken (diskusjon) 16. okt. 2017 kl. 22:58 (CEST)
Flott. Jeg er enig i at du godt kan flytte stoff fra alle damene og herrene til årgangsartiklene og etterlate omdrigeringer. Det blir som Løken sier mer oversiktlig. Det ligger jo også her et likestillingsperspektiv i å likebehandle alle damene og herrene her og la dem få plass i samme oversikt. Når det ikke slettes så beholder jo Bruker:Guaca også alle bidragene sine. Det er en svær jobb og kjempeflott om Løken tar på seg å gjøre det. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 17. okt. 2017 kl. 07:12 (CEST)
Ja, jeg kan gjøre det. Ville bare ha en diskusjon for å se om det var noen som var uenige =) --- Løken (diskusjon) 17. okt. 2017 kl. 19:34 (CEST)
Forbilledlig og lurt å spørre først. Hvis ingen andre fortsetter å melde interesse så har vi enighet om Symbol keep vote.svg Behold bidragene Symbol move vote.svg Flytt til artikkelnavnet «{{{1}}}» innhold fra damer og herrer til årgangsartikler og Symbol redirect vote.svg Omdiriger til artikkelen [[{{{1}}}]] damene og herrene til årgangsartikler. Melder ingen andre seg kan en administrator avgjøre. Diskusjonen kan jo stå den foreskrevne uken før den avsluttes (hvis ingen andre melder seg med motforestillinger da). Hvis flere er enige er det hyggelig om ryddeprosjektet får støtte fra flere. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 17. okt. 2017 kl. 20:04 (CEST)
Jeg er enig i forslaget om å flette dette over i de overordnede artiklene. Et forslag bare når det gjelder historikk/kreditering: Kanskje Bruker:Guaca, hvis han er enig, kan klippe og lime over, så er han kreditert i historikken, og vi trenger ikke å bevare de tidligere underartiklene (har ingen funksjon som omdirigering, kun for korrekt kreditering av den som har skrevet/samlet stoffet). Han kan jo bare veldig grovt klippe ut og lime inn tabellene, så blir det ikke så mye jobb, og så kan Løken og andre bidra med å tilpasse, legge inn overskrifter osv. i henhold til hvordan det er satt opp f.o.m. 2009? --Wikijens (diskusjon) 18. okt. 2017 kl. 13:32 (CEST)

Fjernsynsoppsetninger av Henrik Ibsens skuespill[rediger]

     Fjernsynsoppsetninger av Henrik Ibsens skuespill (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

  • Symbol delete vote.svg Slett Det ble en umulig oppgave for meg. --Mbakkel2 (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 18:07 (CEST)
Kanskje stoffet kan flyttes til en underside hos deg, eller en prosjektside? Det virker jo som om det er ganske gjennomarbeidet, og kanskje kan noe gjenbrukes annet sted, f.eks. i artiklene om de enkelte skuespillene? --Wikijens (diskusjon) 16. okt. 2017 kl. 09:52 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold og skriv i ingressen at listen ikke er komplett. Det kommer den heller aldri til å bli siden det stadig kommer nye tv-oppsetninger av Ibsen sine skuespill. Den største svakheten ved listen er at det er ingen artikler som lenker inn til den. Det går muligens an å begrense listen til å omfatte oppsetninger på notable TV-stasjoner og/eller oppsetninger med notable skuespillere/regissører, samt at det skal være «feature length» som de kaller det på engelsk. Fantastisk jobb, nydelig liste, skjønner godt at du gikk litt tom, men det som listen nå inneholder er informativt og den er jo proppfull av referanser som den interesserte leser kan oppsøke. Vi kommer aldri til klare å lage en liste over alle oppsetninger av Ibsen sine skuespill, men TV er nå litt mer begrenset enn alle verdens teaterscener. Denne har vi ikke råd til å miste etter mitt skjønn. Kan de ha w:en:List of William Shakespeare screen adaptations kan vi ha Ibsen på TV. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 16. okt. 2017 kl. 21:08 (CEST)

Adrian Jørgensen[rediger]

     Adrian Jørgensen (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Jeg starter med det hyggelige og gratulerer Adrian Jørgensen med Bindal kommunes kulturpris i 2017[[1]]. Han er sikkert en god og verdig representant for Bindal. Hadde prisen enda vært fylkeskommunal så hadde et inklusjonskriterium vært oppfylt. Jørgensen er en lokal kjendis i Bindal. Det er jeg ikke mye i tvil om etter å ha sett på en ikke ubetydelig andel av artikler som nevner ham i norske aviser på web og på nett i Retriever Norge, men det aller aller meste er lokalaviser. En hel del kom i forbindelse med deltagelse i The Voice (TV-program) i 2013 hvor han kom til finalen, men vant ikke [[2]]. Seertallene for finalen var formidable [[3]]. I 2017 fikk han også være med den norske deltageren i Kiev i den europeiske Melodi Grand Prix-finalen [[4]], men det var JOWST som hadde vunnet den norske finalen. Så leter jeg etter plateselskap, etablert label, og finner hans første singel [[5]] spilt inn på et meninghetshus i Drammen [[6]]. Jeg finner ikke inklusjonskriteriet utgitt album på etablert label (plateselskap). Jeg finner heller ikke solokonserter for betalende publikum, jeg finner at han deltar sammen med andre når jeg finner en konsert eller forestilling. Jeg finner en presentasjon av ham som jeg tror er riktig [[7]]. Han er nå 26 år og har et langt liv foran seg. Jeg ønsker ham alt godt og en god og lang musikkarrière, men Wikipedia er ikke en spåkule og han må vente med egen artikkel til han fyller noen relevanskriterier. ツDyveldi☯ prat ✉ post 15. okt. 2017 kl. 00:34 (CEST)

  • Veldig hyggelig med priser for en dyktig ung mann, spørsmålet er om dette holder til oppføring i leksikon. Spørsmålet er om finaleplass i The Voice (TV-program) er nok. Har vi noen presedens? --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. okt. 2017 kl. 19:42 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett Det er blomstret opp en lang rekke realityprogrammer og -konkurranser de siste ti årene, og det er all grunn til å anta at antallet vil øke. Derved blir ikke alle deltagere automatisk kjent nok til at det forsvarer en oppføring i leksikon, hva enten de når sine respektive finaler eller ei. Vi er nå langt inne i en tidsalder hvor folk oppnår Andy Warhols fifteen minutes of fame. Om den skal forsvare oppføring i et globalt oppslagsverk som Wikipedia, bør biografien kunne vise til adskillig mer enn deltagelse i et lokalt eller nasjonalt tv-program. Asav (diskusjon) 15. okt. 2017 kl. 23:17 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett Per Asav. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. okt. 2017 kl. 15:02 (CEST)

Adolf Hittler[rediger]

     Adolf Hittler (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Eneste grunnlag for relevans er navnelikheten. Gravsteinen ble omtalt i Daily Mirror i oktober 1933. Ellers finner jeg personen (dvs gravsteinen) bare omtalt i Eugene Davidsons bok (1997). Gravsteinen synes ellers godt dokumentert i mer eller mindre gode kilder feks findgrave. Temaet for artikkelen er egentlig spekulasjoner om Adolf Hitlers mulige jødiske bakgrunn. Artikkelen manglet gode kilder. Jeg har flettet de mest relevante og best kildebelagte opplysninger til Adolf Hitler (familiebakgrunn). Biografien finnes verken på tysk eller engelsk. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. okt. 2017 kl. 13:10 (CEST)

  • Symbol delete vote.svg Slett, dette er en typisk eksempel på Wikipedia:Coatrack articles. Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 14:00 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold Morsom artikkel. Kuriosa som gjør leksikonet rikere. --BLÆGG (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 15:17 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg BeholdJeg mener grunnlaget for relevans bør fremgå av artikkelen. For å presisere:
  • Navnelikheten med en fyr som ikke er noen hevmsomhelst – men en av de mest berømte og omtalte personer i nyere, tid, en av dem som har hatt størst innvirkning på historien – samme hvor forbrytersk og destruktiv denne personen var. Ennå i dag, over 70 år etter, bruker vi ofte det riktignok uencyklopediske uttrykket «før og etter krigen» – en krig som han gjorde et avgjørende bidrag for å få i gang.
  • Vi kjenner ennå ikke alle Adolf Hitlers slektninger, selv om Adolf Hittler temmelig sikkert ikke er blant dem. Også i Hitlers levetid og like etter fantes spekulasjoner om jødiske slektninger, bl.a. en jødisk farfar som ble promotert av Hans Frank. Selv om historikerne nå regner den jødiske farfaren som usannsynlig, ble utvilsomt Hitler selv påvirket av disse spekulasjonene.
  • Wikipedia er ikke et papirleksikon. I et papirleksikon ville en egen artikkel om Adolf Hittler oppta mer plass enn om noe av stoffet ble innarbeidet under Adolf Hitler. I et nettleksikon eksieterer ikke det problemet. Derfor bør terskelen for å beholde artikler være lavere i Wikipedia enn i et papirleksikon. Wikipedia har allerede mange artikler som antagelig aldri ville få plass i et papirleksikon. Men jeg er åpen for at noe av stoffet om Hitlers virkelige slektninger kanskje ikke hører hjemme under Adolf Hittler. – Pål Jensen (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 20:00 (CEST)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar Denne Adolf Hittler døde etter alt å dømme i 1892, og ble kjent, via gravsteinen, over 40 år senere. Det vanlige kriteriet er jo at den omtalte personen har gjort noe i sin levetid som har blitt offentlig kjent. Personer kjent for enkelthendelser er normalt ikke relevante. Relasjon til en notabel person er normalt ikke nok. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. okt. 2017 kl. 20:14 (CEST)
Vi vet vel ikke stort mer enn at det eksisterte en gravsten med en innskrift. Hvem som lå begravet ser det ikke ut til at vi vet. Det vi vet at denne gravstenen var en del av flere spekulasjoner rundt Hitlers herkomst og at spekulasjonene er tilbakevist. Det vi vet av Robert (se nedenfor) er at navnet skrives ofte Huttler eller Hittler, men vanligvis Hiedler. Antallet personer både før og etter Hitlers med navnet Adolf H.. er antagelig ganske stort. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 12. okt. 2017 kl. 20:47 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett - spekulativ artikkel uten pålitelige referanser. Dette hører ikke hjemme i et leksikon.
-- Det har eksistert en gravsten med navnet Adolf Hittler og i forbindelse med de usikre forholdene rundt Adolf Hitlers herkomst har den vært med å gi næring til spekulasjoner som er tilbakevist, se Steffahn, Harald (1989). Hitler: mennesket, makten, undergangen. Oslo: Schibsted. s. 23. ISBN 8251612586. 
-- Vi må heller ikke glemme at korporal Hittler ble skrevet inn i medlemsprotokollene til det tyske arbeiderparti, se Roberts, Stephen H. (1938). Huset som Hitler bygget. Oslo: Gyldendal. s. 9, 42. 
-- Så har vi selvfølgelig flere som skrev ham som Hittler, se for eksempel Bergens tidende 1925.11.05. Norge;Hordaland;;Bergen;;;;. 1925-11-05. s. 1.  som i en omtale med overskriften »Fattig paa hjerte, forfængelig og fuldkommen fantasiløs« av Mein Kampf omtaler forfatteren som Adolf Hittler.
-- Skal denne med så må vi også ta med forretningsmannen Adolf Hittler som deltok på en leketøysutstilling i København, se Bergens tidende 1965.04.03. Norge;Hordaland;;Bergen;;;;. 1965-04-03. s. 4. 
-- Videre må da også lastebilsjåføren Adolf Hittler med i samlingen. Om ham vet vi også at han var 60 år i 1998, se Dagsavisen Arbeiderbladet 1998.09.28. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 1998-09-28. s. 44.  (og denne er elektronisk lesbar uten abonnement).
-- Den muligheten vi har til å beholde bidragene er å omdirigere denne til artikkelen Adolf Hitler. Artikkelen om Hitler bør omskrives i tråd med det Steffahn skriver i sin bok om herkomsten. Vår artikkel fremstår ikke som særlig tillitvekkende med hensyn på hvem som er fastslått som far. Her bør noen sette seg ned og lese referanser.
-- Jeg klarer ikke å se at et navn på en gravsten fortjener egen artikkel, heller ikke spekulasjoer om Hitlers herkomst og heller ikke forretningsmannen eller lastebilsjåføren med to t'er. Likeledes ser jeg ikke noen grunn til å inkludere feilstavingen (dette enten den skyldes Hitler selv eller er en trykkfeil i opptil flere steder enn i eksemplet jeg fant). --ツDyveldi☯ prat ✉ post 12. okt. 2017 kl. 20:09 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold Helt grei artikkel som har stått i to år. Så får den omtale av en utvikler,[8] hvoretter den er slettenominert mindre enn ett døgn etterpå. Nå lurer jeg på hva slags motiver som ligger bak slettenomineringen. — Jeblad 12. okt. 2017 kl. 21:37 (CEST)
    • Jeblad skal ikke bekymre seg for motivene, de er nøye redegjort for ovenfor, hva som skjer på Twitter vet jeg ikke noe om. Jeblad bør også merke seg at informasjonen er tatt vare på i hovedartikkelen om AH. Til og med etter krigen var det noen med navnet Adolf Hit(t)ler. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. okt. 2017 kl. 21:46 (CEST)
Når noen hevder at deres gjerninger ikke har noen dypere motiver, og det er tydelig at noe henger sammen på noe vis, så blir jeg veldig skeptisk. Så også her. — Jeblad 12. okt. 2017 kl. 21:59 (CEST)
Nei ærlig talt. Fakta er at jeg ble oppmerksom på artikkelen i forbindelse med ordinær patruljering, dette fremgår tydelig av historikken. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. okt. 2017 kl. 22:33 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett Kan ikke skjønne at vi skal ha en biografi om denne personen. En biografi – det ligger i ordet – forutsetter at det er noe (med almen interesse) å skrive om personens liv. Det er det ikke her. Interessen for Hittler skyldes ikke «først og fremst» navnelikeheten, den skyldes kun navnelikheten. Det er derfor mye mer naturlig at dette nevnes i artikkelen om Adolf Hitler. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 23:45 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold, synes denne står greit på egne ben. Et søk på Google Books viser at en god del seriøse Hitler-biografier finner det for godt å nevne rumeneren med nesten samme navn, og da skader det ikke oss å ha en kort artikkel heller. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Kjetil r (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
    • Jeg er prinsippielt uenig. Hittler (d. 1892) er kjent kun for navnet på en gravstein via et oppslag i Daily Mirror. Hans eneste relevans for et leksikon er i forbindelse med spørsmålet om Adolf Hitlers (d 1945) opphav, og dette behandles jo uansett i artikkelen om Adolf Hitler - slik er det også Hittler er omtalt i kildene. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. okt. 2017 kl. 00:50 (CEST)
Kanskje en artikkel om fenomenet «navnelikhet med Adolf Hitler» hadde vært en bedre plass for dette stoffet? Da ville det gått fra å være en pseudo-biografi til en beskrivelse av et etterkrigs-mem. - Soulkeeper (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 00:54 (CEST)
Ja det er overraskende mange som har beholdt «verdens verste etternavn», til og med noen med fornavnet Adolf (Quisling derimot har vel gått av moten). Men blir ikke det fort en samling av kuriosa? Personlig synes jeg det er OK med litt kuriosa i ellers fyldige artikler. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. okt. 2017 kl. 01:05 (CEST)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar Beklager at jeg maser folkens, men jeg mener fortsatt at dette er en klar slett. Problemet er rett og slett at dette ikke er en biografi, det er ikke en redegjørelse for personens liv og virke, bortsett fra navn, årstall og sted er det ingen biografiske opplysninger. Engelsk WP (som har mer utførlige og gjennomdiskuterte retningslinjer) skriver om pseudo-biografier (jf en:WP:1E):
«An article under the title of a person's name should substantially be a full and balanced biography of that person's public life. If the person is notable only in connection with a single event, and little or no other information is available to use in the writing of a balanced biography, that person should be covered in an article regarding the event, with the person's name as a redirect to the event article placing the information in context. (...)
The general test that should be applied in such cases is as follows:
  • Do any reliable sources cover the individual themselves as a main or sole focus of coverage, or is the person mentioned only in connection with an event or organization? (...)
  • Was the person the main focus of relevant coverage? (...)
  • Is the person notable for any other events in their life?»
--Vennlig hilsen Erik d.y. 13. okt. 2017 kl. 15:54 (CEST)
  • Jeg er overbevist. Symbol delete vote.svg Slett. En artikkel om memet ville jeg som nevnt ikke ha noen problemer med, men en slik artikkel vil være betraktelig mer utfordrende å lage. - Soulkeeper (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 15:58 (CEST)
  • T.O. så har jeg nå innarbeidet disse opplysningene i hovedartikkelen om Adolf Hitler (1889-1945). Vennlig hilsen Erik d.y. 13. okt. 2017 kl. 16:16 (CEST)

YouTube Skolen (slettet)[rediger]

     YouTube Skolen (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

«YouTube Skolen er en sommerskole i regi av Nordic Screens ...» Dette er ikke en notabel utdanningsinstitusjon. Jeg får tilsaemme 12 treff på skolens navn i norske aviser på nett og papir (dvs dubletter inklusive) i Retriever Norge. Mediedekningen er helt utilstrekkelig for egen artikkel på Wikipedia. ツDyveldi☯ prat ✉ post 11. okt. 2017 kl. 18:58 (CEST)

  • Symbol delete vote.svg Slett ihht nominasjon --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. okt. 2017 kl. 19:48 (CEST)
Pictogram voting delete.svg Slettet - 4ing (diskusjon) 19. okt. 2017 kl. 10:30 (CEST)

Stina Bakken[rediger]

     Stina Bakken (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Innenfor relevanskriteriene for blogger? 3s (diskusjon) 11. okt. 2017 kl. 15:22 (CEST)

-- Nominert til Gullsnutten i 2017 holder ikke (jeg har i første omgang ikke klart å verifisere opplysningen i norske aviser). Hun vant Gullsnutten i 2015 da TVNorge delte den ut. I 2017 er det NRK3 som står for Gullsnutten. Disse to Gullsnuttene har neppe noe med hverandre å gjøre. Ingen av Gullsnuttene har egen artikkel og per nå er det vel ikke prisen blitt notabel. Den ser ikke særlig etablert ut.
-- I 2017 var hun nr 7 i Røyken og Hurum på Instagram. Ikke tilstrekkelig til egen artikkel. Hadde hun enda hatt noen millioner følgere, men noen 10-tusen er ikke nok.
-- Hun er en av 72 kvinner som nevnes som bloggere her. Det vil si at hun er en av mange som ligner på henne og disse er ikke notable med mindre det finnes ganske mye annet.
-- På samme måte som journalister generelt ikke er notable er heller ikke bloggere notable før de får vesentlig større oppmerksomhet, vinner notable priser (som Skup) og mye større antall følgere. Uten sammenligning ville en fotomodell typisk være notabel når vedkommende har vært på forsiden av Vogue og fått mye omtale eller en sanger/musiker bli notabel når vedkommende har debutert i Aulaen eller en kunstner har deltatt på Høstutstillingen.
-- Hun er enda ung og det er mange som liker henne. Dette er ikke en diskusjon om hun er en bra person og det er ikke personen vi vil slette. Egen biografi i et internasjonalt leksikon er noe annet. Vinner hun en av Vixen-prisene 3 ganger så vil jeg si at hun har blitt notabel, det er nok et stykke frem til. Dette er ganske mye for tidlig. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 11. okt. 2017 kl. 18:45 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett Per Dyveldi. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. okt. 2017 kl. 13:14 (CEST)
  • Sterk Symbol keep vote.svg Behold. Bloggere i denne sjangeren har veldig mange lesere og får stor oppmerksomhet i målgruppen sin (jenter og unge kvinner). Dette er en helt kurant artikkel om en populær blogger, og om et tema der vi har for dårlig dekning. Jeg må ærlig talt si at jeg ser litt spor av elitisme når man argumenterer for å slette slike biografier: Fordi vi som Wikipedia-skribenter i ingen eller liten grad er interessert i sjangeren så ser vi ikke verdien. Men vi gjør absolutt ikke Wikipedias lesere noen tjeneste ved å slette slike artikler, vi vil derimot bidra til en systematisk skjevfordeling i leksikonets innhold dersom vi sletter den. Mvh. Kjetil_r 13. okt. 2017 kl. 01:32 (CEST)
    • Jeg er elitist og stolt av det Face-smile.svg nei seriøst: Vi står sikkert i fare for å skli over i elitisme og med slagside mot tradisjonelle medier. Jeg har likevel problemer med å se hvilke objektive kriterier vi skal basere oss på. Nominert til en pris som deles ut i mange klasser/antall synes jeg ikke veier tungt. Hun har vunnet en YouTube-pris, men jeg mitt inntrykk er at denne ikke henger høyt. 7000 daglige leser på blogg, dersom det er riktig er det muligens et stort antall, men jeg er i tvil om dette kan sammenlignes med opplagstall for en avis feks. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. okt. 2017 kl. 02:14 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold Som Kjetil_r skriver "vi som Wikipedia-skribenter i ingen eller liten grad er interessert i sjangeren så ser vi ikke verdien." stemmer på en prikk. Det er veldig mange unge jenter og kvinner som følger denne bloggeren, og derfor har de eller nye lesere nytte av denne artikkelen for å vite mer, jeg må arrestere deg litt Dyveldig "Disse to Gullsnuttene har neppe noe med hverandre å gjøre." det er helt feil! disse to gullsnuttene er produsert av samme produksjonsselskap og har samme jury som kommer i fra Nordic Screens. FiskFesk (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 02:01 (CEST)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar - takk for korreksom om Gullsnutten. Prisen deles altså ut av samme firma som hun blogger for[[9]]. En pris som deles ut av samme firma som drifter bloggen hennes er det ikke en notabel pris og ikke en notabel tildeling.
-- 2017 var hun nr 7 i Røyken og Hurum og har i år 63,7 tusen følgere.
-- I 2015 hadde hun På Instagram over 50.000 følgere, mens YouTube-kanalen hennes da hadde 30.000 abonnenter[[10]]. Hun er svært langt unna tallene til toppbloggerne. Disse tallene setter også påstanden om 7000 daglige i sin rette sammenheng. Følgere/abonnenter er det som går an å telle på en stabil måte og som brukes for å sammenligne bloggere.
-- De 15 største norske Youtuberne har fra 5.823.734 til 468.061 abonnenter. [[11]]
-- Det ligger en forslag ute i relevanskriteriene vår om at mer en 100 000 følgere på Youtube kan føre til relevans, jeg synes det er for lite og at vi bør ikke særbehandle norske bloggere så mye at de må ha 10% av det som foreslås som inklusjonskriterium for utlendinger, 1 million. Se Wikipedia-diskusjon:Relevanskriterier#YouTubere. Uansett når hun ikke opp på antall følgere alene.
-- Samboeren hennes har over 2,2 millioner følgere på YouTube [[12]][[13]]. Hun er best kjent som samboer og ikke for egne meritter.
-- I sum dette er for tidlig, ingen notable priser, hun er best kjent som samboer og har ikke tilstrekkelig antall følgere til å være relevant.ツDyveldi☯ prat ✉ post 14. okt. 2017 kl. 15:55 (CEST)
Dersom prisen deles ut av det firmaet hun blogger for, kan vi ikke tillegge prisen noen vekt. Familierelasjon til notabel person gir i seg selv ikke notabilitet. Jeg håper Kjetil_r kan se på Dyveldis faktafinning og gode argumenter på nytt. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. okt. 2017 kl. 16:33 (CEST)
Hun her får mer mediaoppmerksomhet enn svært mange det er ukontroversielt at vi har artikkel om, og det er helt klart det at vi som Wikipedia-skribenter synes at sjangeren hennes er uinteressant som gjør at vi diskuterer sletting. Artikler av denne typen er med på å heve Wikipedia og gjøre oss relevante for yngre lesergrupper, og jeg synes ikke den bør slettes. Hilsen Kjetil_r 14. okt. 2017 kl. 16:49 (CEST)
Hun er rett og slett ikke særlig kjent. Det hun er mest kjent for er kjæresten. Når jeg bruker søkestrengen -- "Stina Bakken" ANDNOT (Åsly OR PelleK) ANDNOT "Bakken Eriksen" ANDNOT "Bakken Fredriksen" -- (ANDNOT for å eliminere andre personer som også heter Stina Bakken og for å eliminere artikler hvor hun nevnes sammen med kjæresten) i Retriever Norge får jeg tilsammen 80 treff i web-artikler og papirartikler (dvs inkluderer dubletter) og treffene går tilbake til 1996 (dvs også gamle artikler som dreier seg om andre som også heter Stina Bakken. Treffene fordeler seg slik 2017 (5), 2016 (19), 2015 (10), 2014 (14), 2013 (14), 2012 (4), 2011 (3), 2010 (4), 2009 (3), 2008 (1), 2007 (1), 2004 (1) og 1996 (1). Treffene er med noen veldig få unntak ikke i riksdekkende medier (mindre enn 10 hvorav ett treff i NRK og ett i VG.nett) bare i lokalaviser der hun har bodd. Her er også treff av denne typen [[14]] dvs nevnes i en bildetekst. Bloggeren Stina Bakken er rett og slett ikke veldig kjent, kjæresten hennes derimot er veldig kjent. Hvis jeg gjør tilsvarende med kjæresten og søker på -- "Per Fredrik Åsly" OR PelleK ANDNOT bakken -- får jeg 451 treff.
-- Det er helt feil å anta at Wikipediaskribenter synes sjangeren hennes er uinteressant. Det er også feil å tro at å inkludere mindre bloggere gjør Wikipedia mer interessant for yngre lesergrupper. Yngre lesere er like smarte som eldre lesere og like gode til å se om hvorvidt en blogger er av de store og notable eller blandt de mindre kjente. En slik artikkel er ikke det som avgjør om yngre lesere bruker Wikipedia eller skriver på Wikipedia. Det som gjør Wikipedia til et bedre leksikon er når vi klarer å ikke ha med enhver person som på en eller annen måte har blitt B-kjendis. Vi har akkurat samme problemstilling for kunstnere, musikere, artister, journalister, osv. Hun har så langt ikke et stort nok antall følgere til at egen artikkel er på sin plass.
-- Hva som kan skje i fremtiden vet vi ikke. Wikipedia er ikke en spåkule. Vi har nok eksempler på veldig unge personer som får egen artikkel, men så skjer det ikke noe mer og vi har eksempler på unge personer som gjør karrière. Dette er for tidlig og Wikipedia er ikke en spåkule. ツDyveldi☯ prat ✉ post 14. okt. 2017 kl. 18:29 (CEST)
Tror (dessverre) at Dyveldi har gode argumenter her. Det er 37 treff i Atekst, av disse er flere om en annen person med samme navn. Lokalavisen Eikerbladet har et portrettinterveju 21. oktober 2014 (samme er gjengitt i Drammens Tidende). Mange omtaler er i kraft av å være kjæreste/samboer. Bloggen er også sitert noen ganger. Atekst er ingen fasit, men gir en klar indikasjon på om en person er kjent. Til sammenlignging er Linnéa Myhre nevnt over 1000 ganger, Tegnehanne 300 ganger og Ulrikke Lund 200 ganger. I det minste viser denne diskusjonen at vi trenger noen objektive kriterier for dette fenomenet. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. okt. 2017 kl. 19:36 (CEST)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar - For det første så vil jeg enda en gang presisere at det er ikke personen vi vil slette. Henne ønsker vi alt godt. Jeg sier det mange ganger i slettediskusjoner om levende personer og jeg mener det hver eneste gang.
-- For det andre vil jeg si at en sletting nå er ikke en sperre mot at hun kan få biografi som går inn i evigheten. Hvis hun blir mer kjent senere hen så ligger det en del argumenter i denne tråden som sier noe om når tilstrekkelig kjent kan være. Det er dette som ligger i at Wikipedia er ikke en spåkule, vi vet ikke hva som kan skje.
-- For det tredje kan Bruker:FiskFesk be om å få artikkelen som underside i eget brukerrom. Du har allerede funnet ut av hvordan du lager din egen kladdeside, Bruker:FiskFesk/kladd. Dette blir det samme bare med et annet navn. Der kan du jobbe i fred og ro og skulle fremtiden vise frem notabilitet for Bakken om noen år så kan artikkelen flyttes inn i hovedrommet igjen, men jeg tilrår å spørre først.
-- Et eksempel på at Wikipedia ikke er en spåkule er Wikipedia:Sletting/Prebz og Dennis. Den artikkelen ble slettet for mer enn 3 år siden. I mellomtiden har Prebs og Dennis blitt veldig mye mer berømte enn de var den gangen. Vi har også fått Rakkerfilm omkring et år senere. Problemet her er at Prebz og Dennis er to levende personer og vi pleier ikke å ha artikler om to personer samtidig. Det er for lengst på tide at Prebz og Dennis for hver sine biografier. Jeg ser at Bruker:FiskFesk er interessert og det vet jeg også at Bruker:Tarjeimo gjør. Kan dere to klare å få laget to biografier her og så kan vi miste artikkelen om bedriften (jeg mistenker at Bruker:Tarjeimo opprettet den fordi han ikke helt stolte på at Prebz og Dennis var blitt notable). Bedriften er vel ikke er notabel, det er Prebz og Dennis som har blitt notable. De er nå definitivt blitt notable. Jeg synes fokuset på kreftinssamlingen bør arbeides en del ned og jeg ser at FiskFesk har funnet noen påstander om pedofili som jeg er usikker på om hører hjemme i biografien. Rakkerfilm kan flyttes til ett av navnene, men Bruker:Tarjeimo er så erfaren at du sikker har noen gode idéer. Tar Bruker:FiskFesk og Bruker:Tarjeimo denne utfordringen med å gi Prebz og Dennis hver sine biografier?
-- Til slutt så legger jeg nå inn en ny velkomstmelding til Bruker:FiskFesk. Du er flink. Du har funnet ut av ting veldig fort. Du gjør et godt arbeide. Denne slettediskusjonen sier ikke noe om deg annet enn at du kanskje var litt rask på avtrekkeren. Velkomstmeldingen har en del nyttlige lenker og du er velkommen. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 14. okt. 2017 kl. 22:17 (CEST)
Takk til Dyveldi for viktig presisering. Sletting handler ikke om en vurdering av personen eller personens virke, men om personen allerede er så etablert i offentligheten at det berettiger en biografi i et leksikon. WP skal reflektere det som allerede er etablert fakta. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. okt. 2017 kl. 22:41 (CEST)
@Dyveldi: @FiskFesk: Jeg tror vi skal klare å få til en artikkel hver til Prebz og Dennis. Det blir mer i media om dem fremover, garantert. En utfordring på YouTubere generelt er at det finnes sjelden gode kilder på objektiv info, siden de ikke skriver sånt på YouTube-kanalene sine, og sjeldent har egen nettside med slik info. Jeg har også fått alt for lite tid til Wikipedia i det siste. Det er synd! Setter pris på en utfordring, Dyveldi! --Tarjeimo (diskusjon) 15. okt. 2017 kl. 17:45 (CEST)
Tusen takk. Jeg kan hjelpe med referanser, er ganske god på avisene. Det hjelper å ha aviser i bunnen og alt er ikke på nett. F.eks har dere en film å ta tak i. «Prebz og Dennis: The Movie» har fått 40 000 opp av godstolen, ut av huset og inn på en kino (Bergensavisen på papir 27. sep 2017 side 21). Vi kan ta den diskusjonen et annet sted. Finn ut hvor og ping meg. ツDyveldi☯ prat ✉ post 15. okt. 2017 kl. 18:42 (CEST)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar Høres bra ut Bruker:Dyveldi, la inn påstandene om pedofili på kladdsiden, fordi dette er noe som kommer til å komme frem i mediene fremover som jeg har forstått det, men dette er en kladdside, så alt kan forandres. Hilsen FiskFesk (diskusjon) 16. okt. 2017 kl. 16:59 (CEST)
Lippische-Rose.svg
til FiskFesk og en
Lippische-Rose.svg
til Tarjeimo, tusen takk begge to.

og så håper jeg det er i orden at en administrator avslutter denne slettediskusjonen med å flytte hele siden til FiskFesk som en underside/kladdeside, for eksempel Bruker:FiskFesk/Stina Bakken. Da forsvinner ikke historikken og bidragene til artikkelen, men den går ut av hovedrommet. Du kan ha mange undersider og du finner alle undersider en bruker har ved å hente bidragslisten til en bruker og nesten nederst til venstre finner du en liste med undersider som brukeren har hos seg.

Per nå er ikke Bakken notabel, men med respekt for at hun er ung og det kan skje mye i fremtiden så kan artikkelen vente der på fremtiden og vi ser om hun blir notabel senere hen. Om det går noen år så husker nok FiskFesk sin første slettediskusjon og holder et øye med henne. Hvis jeg kan hjelpe med research eller noe annet så pinger dere meg ett eller annet sted. Lykke til. ツDyveldi☯ prat ✉ post 16. okt. 2017 kl. 20:36 (CEST)

Frode Asbjørn Hallem (slettet)[rediger]

     Frode Asbjørn Hallem (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Kan ikke se at denne biografien er relevant for Wikipedia; vedkommende er såvidt jeg kan skjønne en ganske perifer medieskikkelse. Asav (diskusjon) 11. okt. 2017 kl. 06:50 (CEST)

  • Symbol delete vote.svg Slett Ikke noe i artikkelen tyder på relevans, den ble utvidet etter at jeg etterlyste utfyllende informasjon. Så det ser nok ikke ut til at det er mer å hente. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. okt. 2017 kl. 16:50 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett - kulturkonsulent i Levanger kommune [[15]]. Egen hjemmeside som er brukt som referanse viser heller ikke frem notable roller [[16]]. Heller ikke noe i norske aviser som viser frem notabilitet og de er noe tynnere på stoff enn artikkelen. Forøvrig en person som er engasjert i lokalsamfunnet og i jobben sin, samt valgt inn ved kirkevalget i 2015. Vi er for det han driver med, men det er ikke tilstrekkelig til egen biografi i et internasjonalt leksikon på norsk. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 11. okt. 2017 kl. 18:54 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett Kan godt slettes for min del, enig med deres kommentarer. FiskFesk (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 02:34 (CEST)
Pictogram voting delete.svg Slettet - 4ing (diskusjon) 18. okt. 2017 kl. 12:18 (CEST)

Subsidiær[rediger]

     Subsidiær (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Dette er et ordboksoppslag slik det står. Det er to typer bruk av dette adjektivet som nevnes, subsidiær påstand og subsidiær fengselsstraff. Om disse skal ha Wikipeidia-artikkel (det tar jeg ikke stilling til her) bør de separeres og flyttes. Et generelt oppslag om adjektivet subsidiær hører hjemme på wikt:subsidiær. Wiktionary-oppslaget kan gjerne utvides/forbedres. --Wikijens (diskusjon) 10. okt. 2017 kl. 13:26 (CEST)

  • Symbol delete vote.svg Slett - artikkel opprettet 30. jan. 2011 og da var den faktisk riktig, senere hen ble den feil. For de første er ikke subsidiær et uttrykk som er på noen som helst måte forbeholdt jussen. Videre tror jeg ikke at «subsidiær påstand» skal ha egen artikkel. I jussen betyr det både i sivile saker og straffesaker at påstanden er sekundær til en prinsipal påstand som en part i en sak har fremmet i forbindelse med en rettssak. Heller ikke «subsidiær fengselsstraff» egner seg som egen artikkel. Først må det ryddes i bot og forelegg, deretter kan det inkluderes at når påtalemakta har utferdiget et forelegg så vil det både være utmålt en straff i form av penger og hvis pengene ikke betales så vil en subsidiær straff i form av et antall dager i fengsel tre i stedet. Antall dager avhenger av botens størrelse, mellom kr 1000 og kr 500 per dag har vært vanlig, men jeg har også sett kr 10000 per dag. Den subsidiære straffen er ikke noe man kan velge, den blir bare brukt etter at Statens innkrevingssentral har gitt opp å finne noen penger, dvs lønn eller trygd eller andre penger som de rettmessig kan foreta trekk i. Subsidiær finnes på Wiktionary så det er ikke noe å flytte heller. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 10. okt. 2017 kl. 19:10 (CEST)
Artikkelen ble flyttet til Wiktionary av Wikijens :) Foreslår ellers å nevne begrepet i påstand og bot, og slette denne artikkelen - da vil et søk på subsidiær finne disse artiklene. Mewasul (diskusjon) 10. okt. 2017 kl. 23:38 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett Enig med Mewasul. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. okt. 2017 kl. 12:37 (CEST)

Svensk mesterskap i kastfemkamp for veteraner 2017[rediger]

     Svensk mesterskap i kastfemkamp for veteraner 2017 (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Blir ikke dette litt for spesielt for et leksikon? Avilena (diskusjon) 5. okt. 2017 kl. 21:56 (CEST)

  • Symbol delete vote.svg Slett Jo. Asav (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 08:39 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold. Medalje herfra alene vil ikke kvalifisere for en egen biografi, men et oppslag om selve mesterskapet blir noe annet. Generelt har nasjonale mesterskap tilstrekkelig allmenn interesse, med mindre det blir for små idretter og deltagelse. Her er det snakk om friidrett og med et antall deltagere i de fleste kategorier når man ser på kilden. At det er et svensk nasjonalt mesterskap kan ikke vurderes annerledes enn norske. Det er snakk om et veteranmesterskap, men vi har ellers også oppslag om nasjonale mesterskap innen junior og handicapidrett, ikke bare om seniormesterskap. --Ooo86 (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 09:17 (CEST)
    • Symbol comment vote.svg Kommentar Ang. liten idrett: Ja, det er friidrett, men er dette en utbredt øvelse? Ang. juniormesterskap: Utøverne i juniormesterskap kan blir notable basert på sportslige resultater med tiden, og det kan gjøre mesterskapene interessante i motsetning til veteraner. --Avilena (diskusjon) 16. okt. 2017 kl. 18:37 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold. Per Ooo. Synes ellers slike artikler gjør leksikonet rikere. --- Løken (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 10:08 (CEST)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar - dette er en kopi av resultatlista [[17]]. Mulig at alle 1rste plassene kan være med. I en del av klassene var det bare 1 deltager og noen 2 eller 3 så for en del klasser er dette en liste over samtlige deltagere. Uansett bør alle rødlenkene merkes med {{ikkerød}}. Det er lite trolig at disse deltagerne skal ha egne artikler. Denne tror jeg bør omorganiseres slik at alle deltagerne ligger i en liste (ikke flere forskjellige) slik at listen kan sorteres og det går an å sammenligne poengsummer på tvers av aldersklasser. Aldersklasse bør fremgå. Videre bør det fremgå hvor mange som deltok i hver klasse. Slik listen er organisert i en masse bittesmå lister er den ikke veldig nyttig. Når jeg ser på antall deltagere i hver aldersklasse er jeg noe skeptisk til at hele arrangementet skal være notabelt. Videre så er jeg skeptisk til et arrangement hvor ingen av vinnerne eller deltagerne ser ut til å være notable nok til egen artikkel. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 6. okt. 2017 kl. 21:04 (CEST)
Ja, ikkerød er naturlig. Å blande sammen de ulike klassene i en resultatliste ville derimot være en veldig uvanlig måte å gjøre det på. At brødteksten er kort er nok noe som gjelder for veldig mange arrangementsartikler. Ad notable deltagere ser jeg kun sv:Jorma Jääskeläinen med egen artikkel. mvh --Ooo86 (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 21:32 (CEST)
Takk for at du fant en som kanskje ikke behøver å være ikkerød. Jeg får 367 treff i svenske aviser i UB-Oslo sitt Retriever abonnement. Jeg tenkte vel mer på en liste over alle førstepremievinnerne og da er det naturlig at klassen blir en egen kolonne. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 6. okt. 2017 kl. 23:52 (CEST)

Source (elektronikk)[rediger]

     Source (elektronikk) (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Denne artikkelen er kildeløs, iw-løs og fremstår som tatt ut av sin kontekst. Jeg tror dette eventuelt kan behandles sammen med «gate (norsk: port) og drain (norsk: sluk, utløp)» i en artikkel om felteffekttransistor (d:Q176097). --Wikijens (diskusjon) 5. okt. 2017 kl. 17:39 (CEST)

  • Symbol delete vote.svg Slett - Ja, dette forsvarer ikke egen artikkel, se w:en:Field-effect transistor#More about terminals hvor for å forklare source i en FET så må artikkelen forklare drain og gate terminals (og omvendt) så egne artikler om disse terminalene hører hjemme i en artikkel om felteffekttransistorer. I denne sammenhengen henger ordene så tett sammen at det ikke er naturlig å la dem skille lag i egne artikler. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 5. okt. 2017 kl. 17:59 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett Vanskelig å forstå noe av denne, innholdet kan evt flettes inn i en kontekst der det gir mening. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. okt. 2017 kl. 23:12 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett. Felteffekttransistor fortjener et eget oppslagsord, men det er meningsløst å ha en artikkel om hver enkelt terminal. - Soulkeeper (diskusjon) 5. okt. 2017 kl. 23:38 (CEST)
  • kommentar Uten å ha sett artikkelen er det vanskelig å ha noen mening om den (Hopla, stubber var blitt veldig «røde»), men source, sink og ground er veletablerte begrep. Det samme er drain og gate. Jeg har aldri sett eller hørt noen bruke norske navn innenfor VLSI, selv om det finnes de som har prøvd.[18] Det er mer vanlig med norske navn i kraftelektronikk, der snakker en om ventiler.[19] Bør vel nevnes at det er lenge siden jeg holdt på med dette, så det er meget mulig norske navn er mer vanlig nå. — Jeblad 6. okt. 2017 kl. 04:14 (CEST)
Poenget var ikke så mye om det skal brukes de engelske begrepene eller ikke, men at source, gate og drain beskrives best samlet i én artikkel om felteffekttransistor, slik det er gjort på over 40 andre språk (d:Q176097), ikke som tre separate artikler. Jeg synes det fremgår veldig tydelig etter utbedringen av Source (transistor) og opprettelsen av Drain (transistor) og Gate (transistor). Det ene begrepet kan ikke beskrives på en meningsfull måte uten også å beskrive de andre. I praksis er det tre duplikater, som det ville være mye bedre å samle som én artikkel om felteffekttransistor. --Wikijens (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 07:42 (CEST)
Source, drain og gate er ikke begrenset til felteffekttransistor, selv om det er området hvor begrepene hyppigst brukes. Dette er tre forskjellige begrep (egentlig fire), som omhandler tre forskjellige forhold, i et utall forskjellige halvledere. Et eksempel på andre ting som ikke gir mening uten å omtale de andre tingene er hjul med nav, eike, og felg. Tror dette er et eksempel på hvordan det overfokuseres på essay om emner istedenfor at det fokuseres på å lage oppslag med definisjoner egnet for et leksikon. — Jeblad 6. okt. 2017 kl. 08:16 (CEST)
Ok, der er vi nok litt prinsipielt uenige. Jeg foretrekker færre, men mere helhetlige artikler fremfor mange som gir en kort definisjon. Men det kommer selvfølgelig også an på temaet, og som du sier i hvilken grad disse tingene er relevante i annen kontekst enn felteffekttransistor. Jeg ser nå at vi allerede hadde en artikkel Drain, så den bør flettes med Drain (transistor) uavhengig av resultatet av denne slettediskusjonen. Den artikkelen har for øvrig iw-lenke til fr:Drain et source (électronique) som forteller at den tredje «hovedelektroden» er fr:Grille de contrôle. Kanskje Bruker:KjellElec som i sin tid opprettet Drain samt føyde til stoffet om Source har noen innspill? I alle tilfeller ville en artikkel om felteffekttransistor være ønskelig. Gir det mening å knytte disse source, drain og gate-artiklene opp mot en:Common source, en:Common drain og en:Common gate og tilsvarende på andre språk? --Wikijens (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 09:59 (CEST)
Merk at Transistor eksisterer allerde, så trenger vel bare å lage en redirect fra felteffekttransistor? --- TuxyQ (Pjatt|bidrag|Mine sider) 6. okt. 2017 kl. 10:37 (CEST)
Ja, godt poeng. Det er jo ganske utfyllende beskrevet i Transistor#Felteffekttransistorer så omdirigering dit er absolutt en mulighet, hvis ikke stoffet skal trekkes ut.
Common source, common drain og common gate er forsterkerkonstruksjoner basert på en felteffekttransistorer. Det er ikke det samme som source, drain og gate i en transistor. — Jeblad 6. okt. 2017 kl. 10:47 (CEST)
Ok, takk for avklaring. --Wikijens (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 11:01 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett For all del slett denne, da jeg oppretta den så var det mer for å rydde opp en annen artikkel, men ville ikke ta besluttningen å slette det bare, derav opprettelsen av den, samt håp at noen ville ta på seg jobben å forbedre den. --- TuxyQ (Pjatt|bidrag|Mine sider) 6. okt. 2017 kl. 10:30 (CEST)
Beklager, men det er ikke noe igjen av den opprinnelige artikkelen utover noen felles ord. — Jeblad 6. okt. 2017 kl. 10:47 (CEST)
For ryddighetens skyld, kanskje denne diskusjonen bør avsluttes, da forutsetningene (inkl. artikkelnavn) er vesentlig endret? Videre diskusjon om organisering av stoffet kan da kanskje tas på artikkeldiskusjonsside, evt. i ny slettediskusjon på nytt artikkelnavn? Kan Jeblad flette over sitt stoff til Drain (evt. skrive over) slik at vi får færre faktorer i diskusjonen? --Wikijens (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 11:01 (CEST)

Av nysgjerrighet, hvor brukes «source», «drain» og «gate» annet enn i felteffekttransistorer? I BJT er det «emitter», «collector» og «base», og i dioder er det anode og katode. Når det er snakk om strømforsyninger kalles det vel gjerne «spenningskilde» og «strømkilde», men «current source» og «voltage source» er jo noe helt annet enn en FET-source. - Soulkeeper (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 11:26 (CEST)

@Soulkeeper: "Gate" er også trigger-tilkoblingen på tyristorer (og triac). Tyristorens to andre tilkoblinger er imidlertid anode og katode. --- Aldebaran (diskusjon) 10. okt. 2017 kl. 15:46 (CEST)
Jeg vil nok kalle de for integrerte kretser, da det er noen få transistorer i dem, men har hørt dem omtalt løselig som «transistorer». Selv synes jeg det er litt merkelig å samle BJT og FET i samme artikkel, da mekanismene de er basert på er forskjellige, selv om begge bruker dopa krystaller. (Jarle-krystaller som en kalte dem.) Tror jeg rygger ut av disse artiklene, disse diskusjonene tar for mye tid. — Jeblad 6. okt. 2017 kl. 11:45 (CEST)
I TTL er det BJT, og i CMOS er det MOSFET, så her er nok begrepene blitt med på lasset. Det reflekteres også i VCC(ollector) kontra VDD(rain) og VEE(mitter) kontra VSS(ource). - Soulkeeper (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 12:56 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett - alle tre dublettene med engelske navn som vi ikke trenger. På fransk har de samlet to av dem w:fr:Drain et source (électronique) og fått til en beskrivelse, men ingen andre språk har fulgt etter. Ting kan rett og slett deles opp for mye til at resultatet blir meningsfullt. Dette er samlet beskrevet i Transistor#Felteffekttransistorer. Alle tre ordene er særs vanlige og alt som kan tenkes å kalles source, drain eller port skal vi ikke ha egne oppslag om. Det hører hjemme i Wiktionary.ツDyveldi☯ prat ✉ post 6. okt. 2017 kl. 20:44 (CEST)
  • kommentar Artikkelen transistor trenger gjennomgang. En del materiale er forenklet så mye at det ikke gir mening. Inversjon er sentralt, og ikke minst området for lav inversjon. Dette er særdeles aktuelt iom analoge prosessorer for AI. Men selvfølgelig, jeg har jo ikke peil på dette. — Jeblad 6. okt. 2017 kl. 21:17 (CEST)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar - «source» er et engelsk ord som vi oftest oversetter til norsk med «kilde». Så også når det gjelder beskrivelse av felteffekttransistor. Source kan brukes på flere forskjellige måter på engelsk og i OED finner vi fysikken i betydning nummer 5 og felteffekttransistorene i 5b.
-- 5b «b. Electronics. (The material forming) the part of a unipolar transistor which corresponds in function to the cathode of a thermionic valve.» hvor det første eksempelet er fra 1952 i W. Shockley in Proc. IRE 40 1368/1 «The principles of operation of the unipolar transistor are substantially different from those of the bipolar types. For this reason, it seems appropriate to consider choosing a new set of names for the three terminals... The choice selected is ‘source’.., ‘drain’.., and ‘gate’ for the control electrodes that modulate the channel. One reason for selecting ‘gate’..is that the subscript ‘g’ is reminiscent of ‘grid’ and the analogy is close between the two.»
-- Legg merke til at w:en:unipolar transistor på engelsk WP er en omdirigering til w:en:Field-effect transistor og vi mangler egen artikkel om felteffekttransistor.
-- Det mer generelle finner vi i OED nr. 5a «a. Physics. A point or centre from which a fluid or current flows. More widely, any point where, or process by which, energy or some material component enters a physical system;» hvor OED også viser videre til at betydningen ikke er vesentlig forskjellig fra 4d «d. The originating cause or substance of some material thing or physical agency.»
-- 5a i OED viser også viere til motsatsen «source» som i denne sammenhengen er «sink» hvor betydning 8. er : «The opposite of source in any scientific sense; a place where or a process by which energy (esp. heat) is removed from a system, or some specific component of a system is removed from circulation and either stored or destroyed; a device whose function is to act as a sink.»
-- Legg også merke til hvordan ordet «source» brukes i w:en:Transistor–transistor logic.
-- For det første er dette et ord som hører hjemme i Wiktionary. Det er videre et engelsk ord og vi har et norsk ord for denne biten i en felteffekttransistor.
-- For det andre er det her vist frem at det var ikke vellykket å forsøke å skrive ordene «source», «drain» og «gate» fra hverandre. Den ene eksisterer ikke uten de to andre og artiklene er kopier av hverandre.
-- For det tredje har nå resten av fysikken blitt blandet inn i artiklene og vi skal ikke dele dette opp i egne oppslag om source (fysikk), source (transistor), source (integrerte kretser), osv. Det er dette vi har Wiktionary til, å beskrive ord og ords betydning og bruk.
-- For det fjerde fører sammenblandingen av forskjellig bruk og betydning av ordet source (og drain og gate) i fysikken til at artiklene nå ikke er riktige. For eksempel så er ikke «source» i elektronikken det samme som source i en felteffekttransistor og heller ikke synonymt med alt som kalles «source» i fysikken. Skal det eksistere omdirigeringer her må de hete source (felteffekttransistorer) mv.
-- Det er heller ikke grunnlag for flytting til Wiktionary. Ordene «source», «drain» og «gate» finnes allerede i norsk Wiktionary. Ordboksoppslagene tåler å utvides.
-- Det er grunnlag for en egen artikkel om felteffekttransistor. I mangel av egen artikkel er oppslaget nå omdirigert til Transistor#Felteffekttransistorer.
-- Oppsummering. Artiklene/omdirigeringene Source (transistor), Source (elektronikk), Gate (transistor), Drain (transistor) og Drain slettes. Eneste hensyn som taler for behold her er å bevare historikkene som eksempel på hvordan vi ikke gjør det (jeg er ikke sikker på om dette er et særlig verneverdig hensyn), men i så fall må oppslagene flyttes til formen source (felteffekttransistorer) uten å etterlate omdirigeringer. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 7. okt. 2017 kl. 11:08 (CEST)
Problem her er at for eksempel er for eksempel er utsagnet «Transistorer med source, gate, og drain er som oftest felteffekttransistorer .. » feil og «Navnet er litt tilfeldig da de fysiske egenskapene til source og drain ofte er identiske» ser nokså merkelig ut tatt i betraktning at det neppe var tilfeldig hvilke navn disse delene fikk i 1952 og har beholdt siden det. Det er ikke noe pålitelig stoff å flette. Dvs her kan vi like gjerne slette ordboksoppslagene og helt uavhengig av dette lage en ny artikkel om Felteffekttransistorer som per nå er en helt grei omdrigering til Transistor#Felteffekttransistorer. Omdirigeringen kan bli en selvstendig artikkel i fremtiden. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 17. okt. 2017 kl. 22:55 (CEST)
Etter mitt syn er her opprettelse av en egen artikkel viktigere enn fletting. En egen artikkel har språklenker, disse gjør det mye lettere for interesserte å finne utdypende stoff på andre språk enn dersom stoffet er lagt inn som del av en større artikkel. Mvh BjørnN (diskusjon) 18. okt. 2017 kl. 10:21 (CEST)
Enig. Har du lyst til å få gjort noe med omdirigeringen? Har ikke du elektronikk i fagkretsen? Omdirigering bør jo være en midlertidig løsning. Det står jo en hel del på engelsk WP. ツDyveldi☯ prat ✉ post 18. okt. 2017 kl. 23:10 (CEST)
La meg sitere fra side 33 i Analog VLSI and Neural Systems; «… It shows an intrinsic substrate into which two highly doped regions hhave been fabricated. Consistent with our hydraulic analogy, one of the highly doped regions is called the source, and the other is called the drain. The entire surface is covered with a very thin layer of SiO₂ (quartz), which is an excellent electrical insulator. On top of the insulator is a metallic control electrode, called the gate, that spans the intrinsic region between source and drain. Current flows from source to drain in the region just under the gate oxide called the channel. This structure was first described by a freelance inventor named Lillenfeld in a patent issued in 1933. It is called an MOS transistor because the active region consists of a Metallic gate, an O oxid insulator, and a Semiconductor channel.» MOS transistor er også kjent som MOSFET. En FET transistor erstatter den isolerte gate'en med en diodeovergang.
Source og drain er i prinsippet fysisk identiske for en FET og produseres i samme produksjonstrinn. De kan gjøres forskjellige hvis det er ønskelig å gi de forskjellig karakter, men det er ikke nødvendig å gjøre de forskjellige. En FET transistor kan også lages med flere gates i samme kanalen for en og samme FET transistor. Source og/eller drain kan også være felles for flere transistorer, og en transistors source-brønn kan være en annen transistors drain-brønn.
Den siterte boka er litt spesiell da den i hovedsak tar for seg VLSI i lav inversjon. Det er området hvor de fleste ingeniører vil si at kanalen er lukket. Når dette intreffer kan transistoren brukes for å beregne komplekse funksjoner på en særs effektiv måte, derav tillegget «and Neural Systems». Boka ble brukt i et 300-fag på Blindern.
Jeg kan sikkert finne igjen boka om tradisjonell VLSI-konstruksjon i morgen, det er de som brukes i digital teknologi som sitter i ordinære datamaskiner. Denne boka ble brukt i IN241 på Blindern.
Og ja, jeg har en cand.sci. i modellering av disse dyra. — Jeblad 18. okt. 2017 kl. 23:58 (CEST)
Det som nå står i Source (transistor) bør ikke flyttes til andre artikler. Jeg tror du bør overlate til andre å skrive om felttransistorer. Det må heller ikke gjøres i dag eller i morgen. ツDyveldi☯ prat ✉ post 19. okt. 2017 kl. 06:42 (CEST)
Hva du tror og ikke tror er ravende likegyldig, du får finne deg i at det er folk som vet hva de skriver om. — Jeblad 19. okt. 2017 kl. 14:55 (CEST)
Jeg tror de som vet hva de skriver om har skrevet på engelsk Wikipedia og at det er lurt å hente stoff derfra. Verken source, drain eller gate har egne artikler på engelsk WP. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 19. okt. 2017 kl. 19:21 (CEST)

Jostein Olseng[rediger]

     Jostein Olseng (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Oppfyller ikke kravene til relevans for journalister. Ingen ledende redaktørstillinger, ingen bemerkelsesverdige redaksjonelle bidrag, kort sagt en ordinær karriere i norsk presse. Det kvalifiserer i seg selv ikke til leksikonomtale. Asav (diskusjon) 5. okt. 2017 kl. 03:37 (CEST)

  • Symbol delete vote.svg Slett Artikkelen er relativt grundig, men alt som fremkommer der er en solid men vanlig karriere som journalist i ulike funksjoner. Produsent for et prisvinnende program er vel ikke nok i og med at prisen ikke gikk til ham personlig. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. okt. 2017 kl. 10:54 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold Jeg mer artikkelen oppfyller kravene. Ref. Wikipedias relevansekrav for journalister i kringkasting. Av nettsiden til Mastiff kommer det fram at han er faglig/ redaksjonelt ansvarlig for Åsted Norge, TV 2 hjelper deg, Matkontrollen, Helsekontrollen, Boligjakten, og andre faktaproduksjoner. Dette vil si at han trolig har opp mot hundre journalister under seg, og har flere redaksjonsledere under seg. Han er altså leder for langt flere journalister en de fleste avisredaktører. Alle programmene er riksdekkende. Alle programmene sendes hyppig. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Bashir (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
  • Symbol delete vote.svg Slett - Programledere er ofte notable. Søk i norske aviser på nett og papir (Retriever Norge) gir tilsammen 34 treff på søket -- "Jostein Olseng"--. I forbindelse med Åsted Norge er det programlederen som er notabel. ««Åsted Norge» med ålesunderen Jens Christian Nørve som programleder, stakk av med én av de sju prisene TV 2 fikk på fredag. », se Sunnmørsposten 13.05 2017. Søk i norske aviser på -- "Åsted Norge" Gullruten -- gir 53 treff, legger jeg til Nørve i søket får jeg 6 treff og legger jeg til Olseng i søket finner jeg at han er nevnt i artikler om at Åsted Norge fikk Gullruten nøyaktig null ganger. Av de 34 treffene jeg får når jeg søker i norske aviser er det siste ett som nevner at han fikk jobben som produsent/faktasjef i Mastiff fra 14. DES. 2015. Han har fått bildet sitt publisert, men det står ingenting om Olseng ut over stillingsbetegnelsen hans hos Mastiff. Dette er det nyeste treffet jeg får på Jostein Olseng i norske aviser. Programledere er notable, produsentene er det ikke. Her er også alt for få treff til å si at Olseng har fått mye presseomtale. Når jeg ser på de 34 treffene jeg får så er høydepunktet vist frem ovenfor. Journalister er som generell regel ikke notable nok til å få egen biografi på Wikipedia. Vi liker jobben de gjør og vi bruker resultatene av jobben journalistene gjør og når de har laget en artikkel om noe vi trenger referanse på så krediterer vi dem ved å vise frem i referansen hvem som skrev artikkelen. Egen biografi er noe annet. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 8. okt. 2017 kl. 23:34 (CEST)

Sanctus (Gounod)[rediger]

     Sanctus (Gounod) (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Dette er ikke et verk av Charles Gounod vi skal ha egen artikkel om. På engelsk har den ikke egen artikkel og jeg finner den i w:en:List of compositions by Charles Gounod hvor det står «The Kyrie, Sanctus, Benedictus, and Agnus Dei, for soli or chorus in unison with organ or piano accompaniment (1886)». På et nettsted som skal inneholde alt Gounod har skrevet finner jeg den igjen under «fifty masses composed by Charles Gounod» med beskrivelsen «Messe de Sainte-Cécile, Kyrie, Sanctus, Benedictus, Agnus, solo ou choeur a l'unisson avec accompagnemcnt d'orgue ou piano Edition A. Soprano ou ténor. Edition B. Mezzo-soprano oubaryton. Lebeau, gr. in-8(1886).» I vår artikkel står «Sanctus er et stykke musikk av Charles Gounod (1818–1893). Martha P. Setchell har arrangert stykket for orgel og piano. Melodien veksler mellom de to instrumentene, som ofte er akkompagnert av akkorder spilt i åttendedeler. Stykket er skrevet i F-dur, altså en b, med taktsignaturen 9/8.» og jeg klarer ikke å finne at arrangøren har egen artikkel på engelsk. Artikkelen mangler referanser, jeg finner ikke grunnlag for å si at dette er en egen komposisjon og jeg klarer ikke å se at arrangementet av Setchell er notabelt. ツDyveldi☯ prat ✉ post 3. okt. 2017 kl. 19:36 (CEST)

  • Flett og omdiriger til Charles Gounod, ingen grunn til egen artikkel. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2017 kl. 00:45 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett Sanctus er vel - i likhet med Kyrie, Benedictus, Agnus Dei, Gloria og noen andre - navnet på en av satsene i en messe. Det fremgår ikke av artikkelen hvilken messe denne sanctus'en kommer fra, bortsett fra at den er i F-dur. Hvis man finner ut hvilken messe den kommer fra, så er kanskje selve messen notabel (jf. for eksempel Ceciliamesse av Joseph Haydn), men ikke de enkelte satsene. Andewa (diskusjon) 8. okt. 2017 kl. 00:19 (CEST)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar Dersom vi fletter og omdirigerer foreslår jeg at slettediskusjonen avsluttes kjapt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. okt. 2017 kl. 13:36 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett Gounod har komponert en messe som heter St. Cecilia-messen, og fjerdesatsen kalles "Sanctus", er i 9/8-dels takt, og er skrevet i F-dur (ihvertfall ifølge engelsk wikipedia. Mulig det er denne messen satsen er fra, men det blir "overkill" å ha egen artikkel for enkeltsatser i musikkstykker - ihvertfall på generell basis. --- Aldebaran (diskusjon) 8. okt. 2017 kl. 13:53 (CEST)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar - den vil bli inkludert av seg selv dersom noen oversetter w:en:St. Cecilia Mass eller skriver en ny artikkel om messen. Vi trenger ikke omdirigeringer inn til denne fra navnet på enkeltdelene. Det synes jeg blir for mye omdirigeringer. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 8. okt. 2017 kl. 15:53 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett Endrer til slett på bakgrunn av Andewas kommentar. I og med at Sanctus bare er et standard ledd i en messe. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. okt. 2017 kl. 13:36 (CEST)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar - Jeg har opprettet artikkelen St. Cecilia-messen (Gounod) basert på oversettelse fra en:wp. Hvis noen med litt mer musikkvitenskapelig fagkompetanse kan forbedre den hadde det vært fint, men det burde ihvertfall holde i forhold til denne slettediskusjonen. Jeg mener Sanctus kan slettes uten omdirigering. Andewa (diskusjon) 10. okt. 2017 kl. 21:12 (CEST)
    • Takk til Andewa! Noen musikkspesialister blant de faste bidragsyterne som kan kaste et blikk? Vennlig hilsen Erik d.y. 10. okt. 2017 kl. 21:18 (CEST)
      • ... og bare for å presisere, hvis det ikke kom tydelig fram i det som er skrevet ovenfor, alle katolske messer av alle komponister har samme navn på satsene (Kyrie, Sanctus, Benedictus, Agnus Dei osv.) og består av forskjellig musikk skrevet til samme liturgiske tekst på latin. Andewa (diskusjon) 11. okt. 2017 kl. 18:07 (CEST)
Og stor takk til Andewa for innsatsen. Da ble i alle fall jeg klokere og vet mer både om messer og Gounod enn jeg gjorde før. ツDyveldi☯ prat ✉ post 11. okt. 2017 kl. 19:02 (CEST)
    • Må bare slutte meg til at resultatet ble svært bra! Jeg har foretatt litt småpuss her og der. Asav (diskusjon) 19. okt. 2017 kl. 13:20 (CEST)

Nattens dronning (opera)[rediger]

     Nattens dronning (opera) (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Hverken tysk (de:Königin der Nacht) eller engelsk (en:Queen of the Night) har egen artikkel om rollen, og jeg ser ikke noen grunn til at det lille som står i vår artikkel ikke kommer bedre til sin rett i artikkelen om Tryllefløyten. Jeg har flyttet en albumartikkel som lå som hovedbetydning til Nattens dronning (album) og opprettet en pekerside på Nattens dronning med henvisning til Tryllefløyten. Jeg foreslår altså at artikkelen om rollen slettes, og at leseren i stedet kommer til operaartikkelen via pekersiden, hvis han skulle søke etter Nattens dronning. Pekersiden må for øvrig veldig gjerne utvides og forbedres hvis noen kan hjelpe. Ifølge Diskusjon:Nattens dronning (album) er det f.eks. også navnet på en kaktus. --Wikijens (diskusjon) 3. okt. 2017 kl. 08:56 (CEST)

  • Symbol delete vote.svg Slett Artikkelen har ingen opplysninger som ikke framgår av pekersiden eller rollelisten til Tryllefløyten. Det er vel såvidt jeg kan se heller ingen tradisjon for egne artikler om operafigurer. Kategoriseringen er dessuten feil - Nattens dronning er vel strengt tatt ingen komposisjon. Andewa (diskusjon) 3. okt. 2017 kl. 13:45 (CEST)
Kommentar. Jeg ser at også Tamino som tidligere var egen artikkel nå omdirigeres til Tryllefløyten. Hvis vi ender med å slette, bør enkene i rollelisten fjernes. sv:Nattens drottning (opera) er flettet inn i og omdirigert til hovedartikkelen på samme måte, men synes ikke omdirigering er nødvendig for oss så lenge vi har henvisning fra pekersiden Nattens dronning. --Wikijens (diskusjon) 3. okt. 2017 kl. 13:57 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett - artikkel opprettet 17. sep. 2011 og den inneholdt noe mer da, men er siden skrelt til beinet, dvs det som bør stå og da blir det veldig synlig at dette er ikke en artikkel som står på egne bein. Her holder det med at står i rollelisten om Tryllefløyten og at den står i pekersiden. Den har ikke mange bidrag og eneste mulighet for å redde bidragene her er å flytte denne til pekersiden.
-- Det vi ser ut til å mangle er to artikler om de to ariaene som «Nattens dronning» synger, se w:en:O zittre nicht, mein lieber Sohn og w:en:Der Hölle Rache kocht in meinem Herzen.
-- Pekerside er en god idé, men her trenger vi også en viss krysskobling mellom de:Königin der Nacht, en:Queen of the Night og Nattens dronning siden en del av kaktusene og vannliljene som disse peker til heter nattens dronning på norsk. Vi trenger tre pekersider som peker til hverandre siden de har kaktuser og vannliljer til felles og altså også Tryllefløyten, men en del annet er særegent for tysk, engelsk og norsk. For eksempel kan den norske (i tillegg til kaktuser og vannliljer) få lov å peke til Fire søsken, Olav Ottersen, Burneyrelieffet, «Lille ville Willy», «Smak og bedrag» og «15 år med mackøl og måsegg». ツDyveldi☯ prat ✉ post 3. okt. 2017 kl. 19:21 (CEST)

Ekspirasjon[rediger]

     Ekspirasjon (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Dette er en pekerside som ikke peker til noen aktuelle artikler. Dermed er det i praksis et ordbokoppslag, og et relativt godt oppslag etter min mening, som Bruker:Mewasul kanskje kan importere til Wiktionary? Som oppslag på wikipedia mener jeg det er overflødig så lenge ingen har skrevet om aktuelle temaer. Eventuelt kan den kanskje omdirigeres til Respirasjon, som vel er den mest aktuelle konteksten? --Wikijens (diskusjon) 1. okt. 2017 kl. 22:26 (CEST)

  • Symbol delete vote.svg Slett - artikkel opprettet 6. aug. 2006. På engelsk har de pekersiden w:en:Expiration, men om vi skal bruke den så må hele siden flyttes til riktig stavemåte. På engelsk har de w:en:Exhalation, men den har vi ikke på norsk. Dette er ikke noe mer enn en ordforklaring. Flytt artikkelen til Wiktionary som ordforklaring.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 1. okt. 2017 kl. 22:48 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett Ordbokoppslag av fremmedord som er lite brukt og ingen fare for sammenblanding. Flytt evt til Wikt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. okt. 2017 kl. 22:58 (CEST)
  • Kommentar: Store medisinske leksikon har dette oppslaget: sml.snl.no/ekspirasjon. - Hogne (diskusjon) 2. okt. 2017 kl. 08:14 (CEST)
Ja, det kunne kanskje være et oppslag om utånding – vi har jo tilsvarende innånding. I motsetning til oppslagsverk på papir, hvor det vil være naturlig å gi en kort definisjon av et ord og så henvisning til annen artikkel hvor det finnes mere stoff, vil det imidlertid på wikipedia ofte være like greit med en direkte omdirigering i slike tilfeller. Altså hvis det ikke er mere å si om innånding og utånding enn det som allerede sies i respirasjon, tror jeg omdirigering er å foretrekke for begge. Det ville være fint med innspill fra noen som har kompetanse på feltet, gjerne også innspill til Diskusjon:Respirasjon. Når det gjelder pekersidene, tror jeg det er større behov for inspirasjon enn det er for ekspirasjon. --Wikijens (diskusjon) 2. okt. 2017 kl. 09:28 (CEST)
Jeg tror både innpust og utpust (evt med tilhørende fremmedord/fagterminologi) kan omtales som del av respirasjon, om den biologiske og medisinske ekspertisen ikke protesterer. Jeg foreslår altså å flette innånding til respirasjon. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. okt. 2017 kl. 16:40 (CEST)
Jeg tror jeg får åndenød. De har to artikler på engelsk w:en:Breathing (som vår Respirasjon lenker til) og w:en:Respiration (physiology) som vi ikke har tvilling til.
-- Når jeg sjekker OED «respiration» så finner jeg 5 betydninger.
-- 1) den vi kjenner best 1a) «The action of taking air into the lungs (or water into the gills) and expelling it again, ... »
-- nr 2 og 3 har dødd ut og
-- nr 4) er såvidt jeg kan se w:en:Respiration (physiology) «Biol. The exchange of oxygen and carbon dioxide between an organism or cell and the environment; the process by which this occurs; (also) the process by which oxygen is distributed to the tissues of an organism.».
-- Nr 5) «Physiol. and Biochem. More fully aerobic respiration: the metabolic process by which energy is generated from food molecules, involving a series of oxidation reactions, ultimately consuming oxygen and also producing carbon dioxide. Also ... » som så vidt jeg kan se vi har dekket i artikkelen Cellulær respirasjon (som har engelsk tvilling).
-- Jeg tror vi trygt kan omdirigere ekspirasjon, utånding, innånding og respirasjon til åndedrett (omdirigering), men først bør vel «åndedrett» og «respirasjon» bytte plass. Utpust og innpust kan også omdirigere til åndedrett. Pust er en pekerside og det ser ok ut. Videre så bør Inspirasjon vurderes omdirigert til åndedrett slik den nå står. Hvis noen blir inspirert til å skrive om andre former for inspirasjon og gjøre noe mer enn et ordboksoppslag av det kan den jo plukkes opp senere. Åndenød tror jeg ikke er en artikkel vi trenger. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 2. okt. 2017 kl. 19:20 (CEST)
  • Symbol redirect vote.svg Omdiriger til artikkelen respirasjon (ikke helt enig med at det er det samme som åndedrett – men kanskje det samme som ånding?) og det samme for innånding. Og jeg kan importere artikkelen – men det hadde vært fint om jeg like gjerne kunne tildelt importørstatus slik at importering ikke alltid trenger gå via meg. Noen som kan si hvor terskelen ligger? :) Mewasul (diskusjon) 5. okt. 2017 kl. 08:44 (CEST)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar Jeg har importert artikkelen med historikk til wikt:ekspirasjon. Se gjerne over om det er noe som bør endres eller føyes til. --Wikijens (diskusjon) 5. okt. 2017 kl. 11:41 (CEST)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar - Når jeg ser på systematikken i betydninger på engelsk så finner jeg igjen det samme på norsk. Bokmålsordboka er temmelig klar på at respirasjon betyr «åndedrett, pust» Den største og mest autoritative ordboka fra engelsk til norsk er Svenkerud sin Cappelens store engelsk-norsk ordbok. Oslo: Cappelen. 1988. s. 938. ISBN 8202108233. . Her blir respiration oversatt til «åndedrett ... ;pust, pusting; ånding; respirasjon.»
-- Deretter finner jeg Hauge, Anton. (2009, 13. februar). Respirasjon. I Store medisinske leksikon. Hentet 5. oktober 2017 fra https://sml.snl.no/respirasjon. som nok er en mer spesialisert fysiologisk betydning av respirasjon. Det er denne betydningen vi finner igjen i den engelske artikkelen w:en:Respiration (physiology) som vi ikke har en tvilling av.
-- For meg ser det ut til vår hovedartikkel bør hete åndedrett og at nåværende respirasjon bør flyttes til det navnet og respirasjon som er et fremmedord bør omdirigere til åndedrett.
-- Deretter bør vi på sikt ha en egen artikkel respirasjon (fysiologi) som kan hente stoff fra w:en:Respiration (physiology).
-- Til sist kan det skrives litt om alle betegnelsene i åndedrett og så kan alle artikkelnavnene som ikke har artikkel eller ikke er forsvarlige omdirigeres dit. Da kan noen av dem plukkes opp på et senere tidspunkt når noen er klare til å lage skikkelige artikler av dem og vi slipper å slette. ツDyveldi☯ prat ✉ post 5. okt. 2017 kl. 17:42 (CEST)
Dette virker ganske rimelig på meg. Kunne du kopiere over dette innlegget til Diskusjon:Respirasjon så eventuell videre diskusjon kan fortsette der? Så kan denne diskusjonen om pekersiden avsluttes med omdirigering til respirasjon (som eventuelt kan endres hvis stoffet omorganiseres senere)? Er det greit for Dyveldi, Erik d.y., Hogne og Mewasul? --Wikijens (diskusjon) 5. okt. 2017 kl. 17:52 (CEST)
God plan. Bra å få avsluttet slettediskusjonen. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. okt. 2017 kl. 18:10 (CEST)
Takk, kopiert siste innlegg dit og henvist til denne diskusjonen. ツDyveldi☯ prat ✉ post 5. okt. 2017 kl. 18:51 (CEST)
Helt greit! :) Mewasul (diskusjon) 7. okt. 2017 kl. 02:35 (CEST)

John Bjarne Lium[rediger]

     John Bjarne Lium (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Det virker ikke som det er noe som utmerker denne karrieren spesielt; det hevdes at vedkommende er redaktør, men jeg har ikke funnet noen bekreftelse på noen ansvarlig eller ledende redaktørstilling. Vedkommende synes altså ikke å være relevant for en oppføring i leksikon. Saken er også helt referanseløs. Asav (diskusjon) 1. okt. 2017 kl. 09:16 (CEST)

...Lium kommer fra stillingen som redaktør i Nordisk Film og TV.... Ingen anelse om hva Nordisk Film TV er eller om det gir noe slags relevans. TommyG (d^b) 1. okt. 2017 kl. 11:13 (CEST)
  • Symbol neutral vote.svg Nøytral Nordisk Film og TV er et produksjonsselskap, hvilken rolle har en redaktør et slikt selskap? Heller mot slett så sant disse tingene ikke klargjøres og dokumenteres. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. okt. 2017 kl. 12:36 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett - artikkel uten referanser opprettet 24. sep. 2006 og startet slik før han 30. sept i en revisjon ble utnevnt til redaktør. «John Bjarne Lium (født 5. februar 1974 i Trondheim), jobber som forretningsutvikler og produktsjef i Startsiden, med ansvar for web-tv. Tidligere har Lium jobbet i Microsoft og som journalist i Dagens Næringsliv Nye Medier (Dn.no), TV 2 hjelper deg og TV 2 Nyhetene.» Mye av dette ser noenlunde riktig ut når jeg ser på treffene jeg får i norske aviser, Retriever Norge. Videre kommer det noe om utdanning og påstand om at han «har vært nominert til Gullruten i 2004 og 2006 ». Dette finner jeg ingen spor av i norske aviser, dvs ingen artikler som inneholder både hans navn og Gullruten. Om det hadde vært riktig så er ikke en nominasjon nok til egen artikkel, det kreves at vedkommende vinner en notabel Gullrutepris. Når jeg søker i norske aviser med søkestrengen - "John Bjarne Lium" AND redaktør - finner jeg ikke en eneste artikkel som kan verifisere at han har fått omtale som redaktør. Denne presentasjonen fra 2016 ser noenlunde riktig ut. Journalister er som generell regel ikke notable og her klarer jeg ikke å finne en eneste notabel rolle i norske aviser. Til å være journalist får jeg også svært lite treff. Jeg får 53 treff i dn.no i 2006-7 i artikler han har skrevet og tilsammen 115 treff på web og papir. De treffene jeg ser på viser ikke frem noen form for notabilitet. Journalister er viktige for oss på Wikipedia som leverandører av artikler vi kan bruke som referanser. Det er et flott arbeid. Dette er den anerkjennelsen vi gir journalistene. Egen biografi på Wikipedia er noe annet og denne biografien er ikke relevant for et internasjonalt leksikon. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 1. okt. 2017 kl. 13:31 (CEST)

Julius Magnus Johansen[rediger]

     Julius Magnus Johansen (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Finner ikke noe som kvalifiserer for relevans, kan naturligvis ha oversett noe. Jeg klarer heller ikke å verifisere opplysningene. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. okt. 2017 kl. 00:12 (CEST)

  • Symbol delete vote.svg Slett Enig. Blue Elf (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 19:34 (CEST)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar - har var keeper for Nesjar i eliteserie for menn futsai, se «Møter tøff motstand i eliteseriedebuten» Østlands-Posten 03.11.2012 side 14Seksjon: SPORT Del: 1 Forfatter: Ola Lunde -- «Nesjar Futsal debuterer i eliteserien i dag, og de møter tøffest mulig motstand allerede i den første runden»
-- To kamper i 2013 for Larvik Turn kan dokumenteres. Keeper, se «Turnseier over Runar» Østlands-Posten 5. okt. 2013 Forfatter: Torgrim Skogheim. Deltok også på en kamp til «3. divisjon avd 5 Haukerød kunstgress, 70 tilskuere Mål: 0-1:» se artikkel «Larvik Turn overkjørte Runar og vant med tre» Østlands-Posten 15.06.2013 side 13 Seksjon: SPORT Del: 1
-- Sauna-VM finnes og er best kjent for at en russer døde under Sauna-VM i 2018. Finner ingen artikler som nevner Sauna-VM i 2008 eller artikler som nevner vår Johansen i kombinasjon med ordet sauna eller Kuopio. Det ble også avholdt VM i Sauna Aufguss i Nederland i 2017, men det tror jeg er en annen slags sauna. At han være «tidligere semifinalist i SaunaVM (2008 Kuopio)» kunne jeg ikke verifisere, men det er kanskje ikke særlig notabelt.
-- Tilsammen 13 treff i norske aviser på nett og papir (dvs noen dubletter). Dette er inklusive tre eiendomsoverdragelser og ett giftermål.
-- Pinger Bruker:Løken som pleier å mene noe om notabilitet for futsai og fotballspillere. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 6. okt. 2017 kl. 23:11 (CEST)
Her var du grundigere enn meg. (Ikke helt overraskende, forresten. Face-smile.svg) Med disse opplysningene i minnet tror jeg kanskje at han kan være innenfor som futsal-spiller. Larvik Turns fotballag har vel ikke vært så høyt som nest øverste divisjon i moderne tid, så som spiller der når han uansett ikke opp. Hvordan vurderer andre sauna-VM? Magefølelsen min er at det er kuriøst og at deltakerne der neppe er leksikonstoff, men kanskje jeg vurderer det for strengt? Blue Elf (diskusjon) 7. okt. 2017 kl. 11:55 (CEST)
Personlig synes jeg nok sauna-VM er kuriøst, men den objektive testen er vel om det er omtalt i uavhengige kilder og den testen er vel negativ her såvidt jeg kan se. --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. okt. 2017 kl. 12:13 (CEST)
Vurderingskriteriene tilsier at vi vurderer artiklene slik de er ikke slik de burde vært. Det at jeg søker mer har noe med at jeg er bekymret for biografier om levende personer og vil gjerne ha noe mer enn artikkelen å vurdere ut fra. Dessuten er det jo en bonus å ha tilgang til norske aviser.
-- Tok ut saunaen og kallenavnet Julle. Jeg vet jo ikke og det kan godt hende at det er riktig, men det fikk meg et øyeblikk til å tro at hele artikkelen var en spøk da jeg så artikkelen første gang. Opplysningen klarte jeg ikke å verifisere med søk i norske aviser. Artikkelen trenger utbedring, men det er jo ikke mye å finne her.
-- Min greie er at jeg er dypt bekymret over biografier over levende personer og mener at de i alle fall bør ha pålitelige referanser. Jeg er ikke alltid enig med Bruker:Løken og for meg handler det mest om hensynet til unge personer som får substubber som biografi på Wikipedia. Det finnes to tidligere diskusjoner, se Wikipedia:Sletting/Fredrik Tømte og Wikipedia:Sletting/Jon Stian Haukli og jeg innretter meg etter de avgjørelsene. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 8. okt. 2017 kl. 00:04 (CEST)
Han er nok relevant, men sånn artikkelen står nå er det greit å slette. Fant ingenting på NFF sine sider, det er mulig han spilte futsal før det ble registrerte kamper der. --- Løken (diskusjon) 8. okt. 2017 kl. 00:10 (CEST)
Nå ble jeg forbauset. Det svaret forventet jeg ikke. Jeg er ute av stand til å se forskjellen mellom denne og Wikipedia:Sletting/Jon Stian Haukli. For begge kan det dokumenteres at de har deltatt på én kamp i eliteserien i futsai. Ingen av artiklene er særlig gode og artikkelen om Haukli bør barbares ned til det som har dekning i referansene. I den første diskusjonen var det viktige argumenter at det var en ny bruker og en soleklar behold, i denne diskusjonen gjelder altså ingen av argumentene fra den forrige til tross for at de stemmer for denne også. Begge artikler er gode eksempler på hvorfor spillere i eliteserien i futsai ikke bør ha egen artikkel. De biograferte er levende mennesker og jeg sliter med å forstå hvorfor de biograferte skal være tjent med slike biografier som dette. Det er en reell risiko for at det ikke er noe mer å tilføye de neste 60 årene som jeg håper de får. Minimum etter min mening er imidlertid at vi likebehandler artiklene. Skal denne slettes bør begge slettes. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 11. okt. 2017 kl. 20:03 (CEST)
Slik jeg oppfatter Løken, heller han mot å slette fordi ingen har funnet det bryet verdt å legge inn i artikkelen det eneste som gjør personen relevant. Så lenge kilden finnes, er det sånn sett en enkel sak for Løken, deg, meg eller noen andre å gjøre nettopp det. Men slik artikkelen står i skrivende stund, inneholder den ikke noe som gjør personen relevant, og da er sletting naturlig. Men la gå, akkurat nå venter senga på meg, men gi artikkelen et døgn til, så kan jeg sette inn opplysningen, hvis ingen andre gjør det før meg.
Jeg ser i grunnen ikke problemet om det ikke er mer å tilføye de neste årene. Det er ikke meningen at vi skal skrive en avhandling om alt og alle vi har artikkel om. Ganske mange temaer er det lite å si om, selv om vi i prinsippet vurderer at de er viktige nok til å ha artikkel her. Blue Elf (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 00:45 (CEST)
Ja, det stemmer. Har bare lest artikkelen og søkt på NFF (som ikke sa noenting). Haukli er i orden, fordi det er registrert i kampdatabasen. Hvis du vil Dyveldi, så kan jeg sette artikkelen på listen over ting å gjøre og fikse artikkelen med din oppsøkte referanse for å redde artikkelen? --- Løken (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 14:19 (CEST)
Jeg kan sørge for at du får litt mer kjøtt på beinet, her tok jeg bare med det aller nødvendigste for å vise frem eliteserien i futsai. Jeg kan i alle fall ta bilde av en del av artikkelen, jeg er litt usikker på om jeg skal distribuere hele. Det var en annen også som bør vurderes om den kan gi noe. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 13. okt. 2017 kl. 19:07 (CEST)

Vibeke Andrea Sefland[rediger]

     Vibeke Andrea Sefland (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Artikkel med preg av personlig blogg. Det eneste som antyder relevans er bestigning av to 8000-metere på en sesong. Jeg synes det er for lite grunnlag, men la oss gjerne ta en prinsippdiskusjon. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2017 kl. 18:20 (CEST)

  • Symbol delete vote.svg Slett - ikke relevant. Artikkelen fremstår som en personlig blogg og Wikipedia låner ikke ut plass til hjemmesidestoff. Denne oppsummerer notabiliteten godt. Denne er bak betalmur, men såpass er lesbar at det gir litt oppsummering. Hun får en del nyhetsnotiser for jorskjelvet og å være et godt og hjelpsomt menneske. Det er ikke tilstrekkelig å være et gangs menneske for å få egen artikkel på Wikipedia. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 30. sep. 2017 kl. 19:33 (CEST)
  • Vibeke Sefland er en mye benyttet foredragsholder over hele Norge, hun er intervjuet og referert i dagspressen og på TV. Bakgrunnen for dette er omfattende fjellsport og hjelpearbeid. Hennes stemme er således relevant, som f.eks. etter jordskjelvkatastrofen i Nepal 2015. De som søker informasjon om hennes bakgrunn bør kunne finne den på Wikipedia (sml. Cecilie Skog). Dette usignerte innlegget ble skrevet av Ebekkest (diskusjon · bidrag) 8. okt. 2017 kl. 19:17‎ (Husk å signere dine innlegg!)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar - w:en:Wikipedia:Other stuff exists er ikke en grunn til å beholde en artikkel. Det er en grunn til å se nøyere på om andre artikler er relevante. Søk i norske aviser på nett og papir gir tilsammen 38 treff på navnet "Vibeke Andrea Sefland" (Retriever Norge) og dette er alt inklusive (mange artikler publiseres både på papir og web og er dubletter). Når jeg ser på treffene viser de ikke frem notabilitet. Når jeg søker på Cecilie Skog får jeg 5645 treff. Det kan jo hende at det er flere som heter Cecilie Skog, men kombinasjonssøket -- "Cecilie Skog" "seven summits" -- gir 154 treff, og kombinerer jeg navnet hennes med Everest får jeg 952 treff. Av artikkelen «Kruskontroll» i Dagbladet 7. jan 2017 side 26-30 Del: 2 Forfatter: Cecilie Gjerken Rakke fremgår at Cecilie Skog til da var «[d]en eneste kvinnen i verden som har nådd Nordpolen og Sydpolen, og klatret til topps på de sju fjellene som utgjør « Seven Summits».»Skog har også har skrevet bøker (se også søk i oria.no). Artikkelen tåler å ryddes opp og strammes inn men det er ikke en slettegrunn. Hvis Sefland klatrer opp på «Seven Summits» så vil hun ikke være første kvinne og heller ikke Norges første kvinne. Situasjonen i 2017 er at «[s]idan 80-talet har omtrent 350 personar fullført Seven Summits, og berre åtte av desse er nordmenn. Cecilie Skog og Randi Skaug er blant desse». Sammenligningen mellom Skog og Sefland viser frem nettopp hvorfor noen skal ha egen biografi og andre ikke. Skrelles artikkelen ned til det som kan dokumenteres med uavhengige referanser som norske aviser så vil den bli kraftig redusert. Googles et navn så kommer alltid Wikipedia øverst eller nesten øverst og Sefland er antagelig best tjent med at de som Googler kommer frem til hjemmesiden hennes som hun har kontroll over og kan presentere seg slik hun selv ønsker. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 9. okt. 2017 kl. 00:17 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett Disse bragdene er ikke tilstrekkelig å kvalifisere til en leksikonoppføring. Å være første kvinne til å ha besteget to fjell over 8000 meter på én sesong er imponerende, men for smalt til å gi notabilitet. Asav (diskusjon) 18. okt. 2017 kl. 23:27 (CEST)

Sommaren utan ende[rediger]

     Sommaren utan ende (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Singler er normalt ikke relevant. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2017 kl. 18:16 (CEST)

  • Symbol delete vote.svg Slett - singel utgitt i 2017, ikke relevant. Plateselskapet ser heller ikke ut til å være etablert. Det har utgitt 7 plater[[20]] med Tom Roger Aadland. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 30. sep. 2017 kl. 19:16 (CEST)

Mads Martinsen[rediger]

     Mads Martinsen (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Ikke noe i artikkelen tilsier relevans. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2017 kl. 18:13 (CEST)

  • Symbol delete vote.svg Slett - artikkel opprettet 11. aug. 2011 med lang historikk som er herpet en rekke ganger. Usikker på om det finnes flere Mads Martinsen, men her er fjernet informasjon lagt til ny og anderledes informasjon og det vi står igjen med er ikke tilstrekkelig til egen artikkel.
-- Jeg har lett i norske aviser, Retriever Norge, og finner at han i alle fall har vært medlem av duoen The Familiar. Klarer ikke å finne plateselskap for duoen og det som vises frem i artikkelen ser ut til å være to EPer [[21]][[22]]. Duoen ser ikke notabel ut og jeg finner ikke album på etablert label.
-- Finner videre Martinsen i ett av bandene til Kristopher Schau (The Dogs) [[23]][[24]]. Jeg vet ikke om disse to er samme Mads Martinsen eller om det er to personer med samme navn. Får null treff på søket - "Mads Martinsen" (dogs AND familiar) .
-- Har ikke klart å finne at noen av martinsenene har utgitt album på egenhånd eller at en av dem har vært medlem av to notable band. Mine søk er ikke perfekte og det er et problem her at det sannsynligvis dreier seg om to personer med samme navn. Hvis ikke noen klarer å vise frem noe av dette står vi igjen med en artikkel som ikke hører hjemme i et internasjonalt leksikon. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 30. sep. 2017 kl. 19:08 (CEST)

Stian Borgen[rediger]

     Stian Borgen (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Mangler separatutstilling på notabelt galleri. Listen på hjemmesiden hans med separatutstilltinger [[25]] viser seg ved nærmere undersøkelse å inneholde utstillinger sammen med andre. Galleriene er heller ikke notable. Kunne per nå vært slettet som substubb, men bør gå som slettediskusjon. Wikipedia er ikke en spåkule og dette er for tidlig, kunstneren er i starten av en karriere og kan bli notabel i fremtiden, men må vente til han har blitt vesentlig mer kjent og har hatt separatutstillinger på notable gallerier. Wikipedia er ikke en katalog over kunstnere som er i ferd med å etablere en karriere. Wikipedia omtaler kunstnere når de har etablert en notabel karriere. ツDyveldi☯ prat ✉ post 30. sep. 2017 kl. 09:42 (CEST)

  • Symbol delete vote.svg Slett Klar slett spør du meg. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2017 kl. 18:23 (CEST)

Jan Ove Hovdenakk[rediger]

     Jan Ove Hovdenakk (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Medlem av Vassendgutane et par tre år, og medvirket på bandets debutplate. Klart under lista for musikere så vidt jeg kan forstå. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. sep. 2017 kl. 14:23 (CEST)

  • Symbol delete vote.svg Slett - medvirket på bandets debutplate er ikke tilstrekkelig til egen artikkel. I norske aviser Retriever Norge får jeg tilsammen 6 treff, 1 i en eiendomsoverdragelse, 4 dubletter av en artikkel om at Skipsdesign-selskapet Havyard Design i Herøy har kjøpt Stavangerfirmaet Apply Steelcad hvor Hovdenakk er representert i en bildetekst og tilslutt finner jeg ham i en bildetekst i et arkivbilde av Vassendgutane fra 2000 i Møre-Nytt 19.03.2016 side 28. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. sep. 2017 kl. 23:45 (CEST)

Marius Sheamus Berg[rediger]

     Marius Sheamus Berg (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Møbeldesignere er ikke uten videre relevante for oppføring på wikipedia. Jeg har søkt gjennom A-tekst og Google uten å finne noe som tilsier relevans. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. sep. 2017 kl. 13:44 (CEST)

  • Symbol delete vote.svg Slett - enig. Ut over 2 eiendomssalg, ett giftermål og 2 hvor han er kreditert som fotograf så fant jeg 2 artikler i Aftenposten, den ene av 21.APR.2013 hvor han i en faktarute er kreditert med «Snekkerarbeider: Partikkel as ved Marius Sheamus Berg» og den andre fra 19. april 2004 ligger ikke på nett lenger, men den finnes på papir og han er nevnt i en bildetekst: «Folkerik bydel. Guro Voss Gabrielsen mener det økte folketallet i Bydel Gamle Oslo er en ressurs. Her med kollega Marius Sheamus Berg i Norsk Form».
-- Notabilitet fremgår ikke av artikkelen og det hjelper ikke at han visstnok skal være «bror til grafisk designer Merete Berg Toreg .. og filmkunstner Lene Berg» eller at vi i samme familie finner «Axel Toreg Reite... sønn av grafisk designer Merete Berg Toreg». Det ser ut til at Lene Berg har hatt separatutstilling på notabelt galleri og kan være en notabel kunstner hvis flere separatutstillenger er på notabelt galleri, men forøvrig så så ikke resten av familien notabel ut. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. sep. 2017 kl. 23:32 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold - Marius Sheamus Berg er i likhet med sin far, filmskaperen Arnljot Berg, en vesentlig bidragsyter til norsk kulturliv som brukskunstner og møbeldesigner. Knuand 11. okt. 2017 kl. 21:25 (CEST)
Det er referanser, i dette tilfelle omtaler i norske riksdekkende medier, som mangler. Det fremgår ikke av det jeg har funnet i norske aviser at han er notabel. De to artiklene jeg fant i Aftenposten som nevner ham er ikke nok til egen artikkel. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 11. okt. 2017 kl. 22:00 (CEST)

Ron McGovney's '82 Garage Demo[rediger]

     Ron McGovney's '82 Garage Demo (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Jeg vet ikke om vi har klare kriterier for demoer, hvis det er slik at vi har bestemt at vi kan ha artikler om dem, er det bare å avslutte denne diskusjonen. Grunnen til at jeg foreslår den slettet, er at i forbindelse med opprydning av gammeldagse iw-lenker ser jeg at tilsvarende dansk, engelsk, italiensk og portugisisk er slettet eller omdirigert til generell liste over demoer/diskografi. Kun bokmål og polsk har beholdt artikkel. Har vi allerede avklarte kriterier for dette? Hvis ikke, skal vi bare legge oss på samme linje som engelsk, dansk osv.? --Wikijens (diskusjon) 28. sep. 2017 kl. 10:24 (CEST)

Kommentar: Jeg får 30 treff på søkestrengen "er en demo" ([26]). I ett tilfelle (Xero (album)) er det ikke selve artikkelobjektet som siktes til og i ett tilfelle (Upgrade U) er det en «demo single», som for øvrig er anbefalt artikkel på engelsk. De øvrige 28 er stort sett kildeløse (unntak: Promo 90 (Arcturus-demo), In Gowns Flowing Wide, Sphere of Thousand Sunsets, Bong Gass), iw-løse (unntak: 2 Tracks, This Is a Muse Demo, men disse omdirigeres på engelsk) og stubbmarkert, og bør kanskje relevansvurderes på generelt grunnlag. --Wikijens (diskusjon) 29. sep. 2017 kl. 13:37 (CEST)

Det jeg så på her var at w:en:List of Metallica demos har 7 interwikilenker til 3 nordiske språk, og store språk som spansk og russisk. Mange av dem hadde en liten liste med referanser, men jeg har ikke undersøkt hvor gode de er eller om det er forskjeller mellom referansene på alle språk. Jeg vet heller ikke hvor notabel denne listen er siden det er demoer eller om demoene best burde vært inkludert i Metallicas diskografi. Videre så tror jeg det er mere rusk i maskineriet her w:de:No Life ’Til Leather ser ut til å være en demo og den har egen artikkel på tysk, norsk og 6 språk til. Er listen notabel nok til å ha artikkel på norsk så er det en mulighet å omdirigere denne artikkelen dit. Artikkelen har ikke et overveldende mengde bidrag og den har stått praktisk talt uendret siden den ble opprettet 15. feb. 2008. Vi skal kanskje ikke ha artikler om demoer generelt, men band som Metallica er vel ett av de bandene hvor kanskje en liste er på sin plass? Vi har 4 artikler om demoene deres akkurat nå, se Kategori:Metallica-demoer og vi har 7 artikler i Kategori:Muse-Demo/EP-er. På engelsk WP finnes det 239 artikler i w:en:Category:Demo albums. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. sep. 2017 kl. 23:02 (CEST)
Ja, jeg tror det kan være en løsning med liste og omdirigeringer dit. Når det gjelder w:en:Category:Demo albums får jeg inntrykk av at det dreier som om normale utgivelser av opprinnelig demomateriale, typisk utgitt mange år etter at det ble spilt inn når artistene er blitt kjente. --Wikijens (diskusjon) 29. sep. 2017 kl. 23:09 (CEST)
Beklager, jeg så ikke etter hva w:en:Category:Demo albums inneholdt, jeg ble bare litt nervøs når jeg så antallet artikler i kategorien. Er det stemning for å løse denne slettediskusjonen med lage og omdirigere til en liste bør vi vel gjennomgå alt som fins i Kategori:Metallica-demoer og Kategori:Muse-Demo/EP-er?--ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. sep. 2017 kl. 23:51 (CEST)
Angående listeartikler, var svensk feillenket, da det dreide seg om sv:Metal Up Your Ass og ikke en liste. Jeg har ryddet litt i iw-lenkingen. Hvis vi skal lage liste for Metallica-demoer, er kanskje det greieste å ta utgangspunkt i den danske, og så eventuelt kontrollere mot den engelske (eller eksterne kilder for den saks skyld). Jeg har kopiert over dansk artikkel til Bruker:Wikijens/Metallica, så er det fritt frem for å pusle med den før vi eventuelt kan ta Muse senere. For mindre band kan det sikkert være naturlig å omdirigere demoartiklene rett til bandartiklene. --Wikijens (diskusjon) 30. sep. 2017 kl. 09:34 (CEST)
Ja jeg mistenker at det kan trengs en hel del rydding her. Dette er et helt univers alene. Forsøkte å sjekke hvor mye liv det var i en del referanser og det var så ymse (både på engelsk og dansk). Den engelske inneholdt noen som så gode ut. Er det mulig å starte artikkelen som en liste som er noe kortere og ikke dra over alt det referanseløse stoffet?
-- Hittil er vi to i denne diskusjonen, er det noen andre som har motforestillinger her eller er det greit å opprette en liste og omdirigere dit? eller er det best å slette denne og ikke ha omdirigeringer inn til de enkelte demoene i listen? eller bør vi ikke ha en liste? Kjekt om flere sier sin mening. Sier ingen flere noe så ser det ut til løsningen er en liste med omdirigeringer inn til den.ツDyveldi☯ prat ✉ post 30. sep. 2017 kl. 10:37 (CEST)

Natteravn-bevegelsen[rediger]

     Natteravn-bevegelsen (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Dette er en ny dublett av en artikkel vi har fra før. Artikkelen om natteravnene har vi hatt siden 25. nov. 2004. Stoff som mangler der og som ikke er reklame for Tryg forsikring eller andre samarbeidspartnere kan innarbeides der. Her var en del formuleringer som fremstår for en leser som reklame og det er ikke noe poeng å bare kopiere og flytte stoff. Alle referansene må gjennomgås for å se hva de kan gi, Facebook må ut og her var lenker i teksten ut av Wikipedia. Slettediskusjonen står normalt i minst en uke og for sikkerhetsskyld har jeg tatt en kopi med tanke på å gjøre jobben senere. Artikkelforfatter kan be om å få siden som kladdeside i sitt personlige underrom hvis han/hun ønsker det med tanke på å gå gjennom den artikkelen vi har om natteravnene. Jeg ser ikke noe poeng i å gjøre dette til en omdirigering. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. sep. 2017 kl. 23:07 (CEST)

Enig i at det greieste er hvis eventuelt manglende stoff flettes inn i artikkelen Natteravnene, fortrinnsvis av Bruker:Karlsell selv, så blir han/hun riktig kreditert i historikken. Hva med artikkelen Stiftelsen Natteravnene? Bør den være egen artikkel, eller kan også stoff derfra flettes over? --Wikijens (diskusjon) 28. sep. 2017 kl. 10:30 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold – Så bra dere engasjerer dere. Problemet for meg er at artikkelen Natteravnene har feil og er misvisende. Hver gang media skriver/filmer/tar opp fra natteravnenes arbeid i Trondheim må vi inn og rette det de presenterer fordi de har lest nevnte artikkel og Stiftelsen Natteravnene (tidligere versjon før jeg begynte redigering der) på nett. Ofte er journalisten uvillig til å høre på oss fordi hen leser "Natteravnene" som sannheten, hvilket er feil. Feilen oppstår i første setning allerede: "Denne artikkelen omhandler organisasjonen Natteravnene. For stiftelsen Natteravnene, se Stiftelsen Natteravnene." Natteravnene er ikke en organisasjon. Artikkelen er skrevet av en natteravn-gruppe Natteravnene i Oslo (NiO) som er en av to grupper som driver i Oslo sentrum. De framstår på nettet som om de representerer alle natteravner i Norge: www.natteravnene.no, hvilket er feil. De utgir også et magasin, "Gatelangs" som gir dem inntekter gjennom støtte-annonser i hele landet samtidig som de der profilerer at de representerer hele landet, hvilket er feil.

Natteravn-bevegelsen i Norge, det vil si kanskje 98% av natteravn-gruppene, ekskluderte NiO fra fellesskapet ved landsmøtevedtak allerede omkring 2006 på grunn av uetiske metoder i innsamlingsarbeidet. Hver natteravn-gruppe i landet er suveren og uavhengig men 98% har en samarbeidsavtale med Tryg som gir dem rett til å delta på Natteravnkonferansen hvert andre år med landsmøte og valg av Natteravnrådet for Norge. Noen steder drives natteravn-gruppa uten samarbeidavtale med Tryg, som for eksempel markaplassen i Trondheim (Foreldrearbeidsutvalg-drevet).

Tryg finansierer overbygningen mellom de lokale, selvstendige natteravn-gruppene gjennom drifting av et natteravn-sekretariat, et nettsted med relevant informasjon for gruppedrift, finansiering ar Natteravnrådets arbeid, nødvendig utstyr til gruppene og noe driftsmidler.

Dette lar de lokale gruppene få bruke all sin tid og kraft til å trygge barn og ungdom der de er ute kvelder, netter, ettermiddager og dager. Med Tryg sitt bidrag slipper de fleste gruppene å tenke på å samle inn penger til drift.

De lokale, selvstendige natteravngruppene er organisert på utallige måter. Noen drives av Foreldrearbeidsutvalget på den lokale grunnskolen, noen av et selvstendig frivillig styre, andre av en lokal ideell organisasjon som for eksempel i Fredrikstad. Noen grupper drives av kommunen (Kristiansand sentrum), noen av Frivilligsentraler (Sjetnemarka i Trondheim, Levanger) - Frivilligsentralene er igjen eid av organisasjon, stiftelse eller kommunen, og noen av idéelle stiftelser som Kirkens Bymisjon.

De tre byene der Kirkens Bymisjon er engasjert som en ideell samarbeidspartner med natteravn-bevegelsen drifter stiftelsen natteravnarbeidet i bysenteret og fungere som en koordinator og et ressurssenter for lokale natteravngrupper i bydelene og nabokommunene. Dette gjelder Stavanger, Trondheim og Tromsø.

Som dere skjønner blir det helt feil å omtale Natteravnene som en organisasjon for hele landet. Natteravnene er en bevegelse, en idé, et konsept i Norge for å trygge barn og ungdom ute kvelds-, natt-, ettermiddags- og dagtid. Tryg har fra 1995 gått inn som en nyttig samarbeidspartner for de aller fleste lokale selvstendige natteravngrupper. NiO ble ekskludert fra fellesskapet, Bergen sentrum gikk ut selv på grunn av at de så økonomisk fordel av å komme under NiO-s innsamlings-metoder. Noen grupper omkring Oslo har NiO-avtale.

Enhver gruppe velger selv om de vil inngå eller fornye sin avtale med Tryg. Gruppa kan selvsagt fortsette med natteravn-arbeidet sitt på egen hånd uten avtale. NiO krevde tidligere å godkjenne alle natteravn-grupper på bakgrunn av sin innhenting av mønsterbeskyttense av navn og logo, noe de andre natteravn-grupper på den tiden ikke anerkjente dem. Det var medvirkende årsak til bruddet med bevegelsen gjennom vårt landsmøtevedtak.

Kanskje kan det innarbeides i artikkel om Natteravnene, men det blir en meget omfattende endring som jeg ser for meg vil bli meget omstridt fordi NiO vil holde på sin versjon. Stiftelsen Matteravnene er misvisende i den grad at den omtaler en Tryg-dominert stiftelse. Natteravn-bevegelsen er ikke Tryg-dominert. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Karlsell (diskusjon · bidrag) 28. sep. 2017 kl. 13:46‎ (Husk å signere dine innlegg!)

  • Symbol comment vote.svg Kommentar I utgangspunktet støtter jeg forslaget om å flette denne inn i Natteravnene, men det hele fremstår for meg som nokså uklart. Er Natteravn-bevegelsen en etablert organisasjon med styre og vedtekter? Jeg trodde Natteravn bare var navn på en type frivillig arbeid drevet på litt ulike måter i ulike byer. --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. sep. 2017 kl. 15:56 (CEST)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar - svaret på at den opprinnelige artikkelen er feil er ikke å opprette en konkurrerende artikkel. Svaret er å revidere den vi har. Såvidt jeg forstår Karlsell så finnes det en haug med lokale organisasjoner her og samarbeidet varierer. Da er svaret å få på plass en kronologisk historie. Videre så kan det nevnes de forskjellige natteravnorganisasjonene i forskjellige byer, men jeg vil være forsiktig med å skrive mye om de enkelte organisasjonene. Når jeg søker på Natteravnene i proff.no finner bedriftskatalogen frem 42 organisasjoner som heter Natteravnene ... Jeg finner også 4 eksisterende varemerker hos Patentstyret. Disse varemerkeregistreringen har åpenbart ikke vært til hinder for at 41 organisasjoner i tillegg til Oslo heter Natteravnene .. og i tillegg finner jeg Natteravnene i Norge Oslo Sentrum Org nr 995 499 789 når jeg søker på Natteravene Oslo.
-- Jeg tror jeg vil anbefale å starte å kladde og det kan gjøres på en personlig underside. Hvis Karlsell tar en titt i velkomstmeldingen sin så lyser det med rødt litt nede til venstre personlig kladd. Klikker du på den så kan du opprette din egen personlige kladdeside hvor du kan arbeide i fred for andre. Du kan også be om å få denne artikkelen som kladdeside i underrommet ditt og jobbe videre der.
-- Når jeg foreslår en kladdeside så er det fordi det du beskriver ser ut til å være en situasjon som fort kan bli komplisert. Å overskrive hele den gamle artikkelen med en ny kan utløse reaksjoner hvis du ikke er veldig sikker på det du gjør og godt forberedt. Dette kan fort også bli tidkrevende. Når du har en kladd om alle på plass kan du be noen av oss andre om å lese. Da har du backing for det du gjør hos flere. Oslo må nødvendigvis få sin plass i historien om alle natteravnene. Jeg tror ikke vi skal ha egne artikler om de enkelte natteravnorganisasjonene. Vi trenger én artikkel om natteravnene og den må inkludere alle sammen. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 28. sep. 2017 kl. 20:20 (CEST)
Jeg støtter Dyveldis konstruktive forslag. Det vesentlige her er vel virksomheten som drives, hva som er formålet, og det er vel temmelig likt over hele landet. Forskjeller i samarbeidspartnere og inntektskilder kan nevnes i samme artikkel. Vennlig hilsen Erik d.y. 28. sep. 2017 kl. 20:43 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold – Så bra. Gode forslag, men utfordringen min er tid. Skal prøve å følge opp en kladdeside :) 89.191.19.242 29. sep. 2017 kl. 11:37 (CEST)
  • Flott hvis Karlsell er villig til å jobbe videre på en kladdeside og evt få hele denne artikkelen som kladdeside hos seg. Vi snakker tross alt om å gjøre ganske mye om på en eksisterende artikkel. Håper ip-adressen er Karlsell som glemte å logge seg på når han/hun signerte. Tid er et knapphetsgode for oss alle, men natteravnene synes jeg er verdt tiden vår, i alle fall min. Jeg skal hjelpe med det jeg kan finne. Jeg har tittet litt og funnet en mastergradsavhandling ved UiO «Gatelangs siden 1990. En analyse av Natteravnene i Oslo» av Stine Nordahl Pedersen. Den gir litt og er en pålitelig referanse, men den sier lite om alt utenfor Oslo. Det finnes også «The volunteer programme ‘Night Ravens’» av Britt Østergaard Larsen, Helle Bendix Kleif & Christophe Kolodziejczyk» fra 2015 i Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention so sier noe om Danmark. Ifølge Dagens Næringsliv 2006.03.31. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 2006-03-31. s. 60.  skal det dreie seg om omkring 300 000 frivillige på 500 steder i Norge så det er litt størrelse på natteravnene. Så var det Sverige da som starta dette i 1987 i Karlstad og hvor norsk politi hadde vært på besøk og tatt modell av når Oslo politikammer i 1990 startet natteravnprosjektet. Her er mye historie for å si det mildt. Så lagt så ligger det an til én artikkel som kanskje på sikt kan splittes i artikler om natteravnene i Norge, Sverige, Danamark. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. sep. 2017 kl. 22:35 (CEST)
  • Jeg foreslår at Nordisk natteravndag flettes inn i samme artikkel i samme slengen. Den har tvilsom relevans alene, bedre å flette inn der den hører hjemme. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2017 kl. 18:07 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold – Hei, dere har gode forslag som jeg samtykker. Kilder er jo et sentralt problem her, prøver å foreslå overfor forsker(master) - miljø ved NTNU om å gjøre noe på historien .. Har en trykt versjon av natteravn-historien fra Oslo, men fra den utskilte gruppa av NiO, nå under Natteravnrådets fellesskap. Men den er ikke utgitt av forlag. Å opprette kladdeside er god ide. Om dere gjør det er det greit, jeg sliter med de tekniske tingene her Karlsell (diskusjon) 2. okt. 2017 kl. 13:52 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold – Historieheftet er utgitt av natteravn-oslosentrum.com . Hvis heftet er journalført i Folkebiblioteket el.l., er det da en kilde? Tidligere vet jeg Folkebib. i Trondheim ville ha mine utgaver av Natteravninformasjon i Trondheim Karlsell (diskusjon) 2. okt. 2017 kl. 13:59 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold – En kollega gjorde meg oppmerksom på Store norske. Der er artikkelen svært kort, men balansert. Kun stridspunktets innhold er bom sett fra mitt perspektiv, problemet er at de ørvige uavhengige gruppene ikke ville styres av gruppa NiO, på den måten den ble styrt på som provoserte. Forsikringsselskapet tilbyr/betaler en overbygning som de enkelte uavhengige gruppene ikke har midler til. Det at forsikringsselskapet tilbyr overbygningstjenestene gjør at den enkelte gruppe slipper bekymre seg for å samle inn penger. Karlsell (diskusjon) 2. okt. 2017 kl. 14:25 (CEST)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar - de tekniske tingene skal vi fint klare å hjelpe med. Du kommer dessuten til å lære fort.
-- Når det gjelder en trykt versjon av natteravnhistorien så er den en kilde og kan brukes som referanse. Hvis den har et ISBN er det en fordel. Det er også en fordel om den finnes skannet ett eller annet sted på nettet. Hvis vi er flere som har tilgang til å lese den så er det enklere å veilede i hvordan den best kan brukes. Vi trenger å vite hvem som skrev den og trykte den. Som referanse må den veies opp mot andre referanser både ut fra hvem som skrev den og hvor den ble utgitt. Hvor god den er som referanse og hva den kan gi må bli en konkret vurdering. En del av historien om konflikten i Oslo er også dekket i den masteravhandlingen jeg viste til ovenfor (lenke her). Det er flott å få den supplert. I litteraturlista hennes ligger også noen laveregrads oppgaver som antagelig kan lånes fra et bibliotek, men lavere grad er det ikke samme grunn til å legge vekt på som en mastergradsavhandling og det kommer litt an på hvor mye de sier om historie.
-- En flytting til brukers underrom/kladdeside vil innebære at artikkelen slettes i hovedrommet og ikke dukker opp i søk med f. eks Google. Det innebærer imidlertid også at bidragene ikke slettes fra bidragstelleren, bare byttes til kladdesidebidrag. Sånn for ordens skyld så Karlsell er klar over hva som skjer. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 2. okt. 2017 kl. 19:46 (CEST)

Valborg (rollefigur)[rediger]

     Valborg (rollefigur) (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Figuren er allerede mer utdypende beskrevet i Olsenbanden (Norge)#Rollene. Ser ingen grunn til at det skal være en egen artikkel i tillegg. --Wikijens (diskusjon) 27. sep. 2017 kl. 13:30 (CEST)

  • Symbol neutral vote.svg Nøytral Utgangspunktet er at figurer som opptrer i flere filmer kan få egne artikler, men her har filmserien en egen artikkel med fyldig beskrivelse. Noen opplysninger om skuespillere kan muligens flettes over. Ellers er det mulig å legge en omdirigering på denne? --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. sep. 2017 kl. 16:01 (CEST)
Har flettet over opplysninger om skuespillere. Virker det ok? --Wikijens (diskusjon) 27. sep. 2017 kl. 16:10 (CEST)
Jeg gjorde en test, slik. Kan det fungere? --Wikijens (diskusjon) 28. sep. 2017 kl. 10:36 (CEST)
Ja og er det en mulighet å ha en egen artikkel Olsenbanden (rollefigurer) som rollefigurene kan lenke inn til og hvor det også står litt om opptreden i junior? og så korte ned seksjonen med rollefigurene i hovedartikkelen (den er uansett ryddemerket). Hovedartikkelen er ikke spesielt lang, men den tåler vel å utvides med annet stoff? Begge artikler kan få toppnotis til rollefigurartikkelen? eller blir det for komplisert? --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 28. sep. 2017 kl. 20:34 (CEST)
Kanskje vi er på glid mot en litt for komplisert løsning? --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. sep. 2017 kl. 22:45 (CEST)
Enig. Det holder n ok med rollelista i hovedartikkelen. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. sep. 2017 kl. 06:29 (CEST)

Æskavring[rediger]

     Æskavring (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Ordboksoppslag som ikke har utsikter til å bli leksikonartikkel. Bør flyttes til Wiktionary og slettes på Wikipedia. Se side 40 her Hamar, vårt Hamar: førkrigstid og okkupasjon. Espa: Lokalhistorisk forl. 1989. ISBN 8274040295. . ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. sep. 2017 kl. 18:59 (CEST)

Det var en ny betegnelse på Schønberg-Erken mfl. Hvorfor mener du den ikke har utsikter til å bli leksikonartikkel? 109.247.144.11 24. sep. 2017 kl. 00:49 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold Retten er riktignok lokal, men det er for meg ikke utenkelig om der finnes paralleller andre steder, slik vi har sett med andre potetkakeretter. Merk med matstubb. --Bjørn som tegner (diskusjon) 30. sep. 2017 kl. 23:06 (CEST)

Symbol comment vote.svg Kommentar - Æskavring er stekt brøddeig og ikke en rett. Legg merke til treffene som dukker opp i Bokhylla (nb.no). Dette er et ord for stekt brøddeig. Jeg forsøker å redde artikler hvis jeg tror det er mulig, viser for eksempel til Wikipedia:Sletting/Bligredager og Wikipedia:Sletting/Klamandus hvor det var mulig å finne litt mer enn det det viste seg å være om ordet æskavring. Dette blir ikke mer enn et ord for stekt brøddeig. Ordboksoppslag hører hjemme i Wiktionary.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 30. sep. 2017 kl. 23:38 (CEST)

  • Symbol neutral vote.svg Nøytral Får noen treff på google og 2 treff i Bokhylla.no. Så dette er tydeligvis et ord og en rett, muligens lokalt ved Mjøsa. Men synes det er noe tynt grunnlag for egen artikkel. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2017 kl. 01:20 (CEST)
Lokalt ved Mjøsa? Googletreffene angir andre navn på denne for dem som sjekker lenkene og ikke bare teller dem: Nord-Norge: Klappkake eller klappakaker, Trøndelag: Klappkak, Vestlandet: Natronkaker, Ryfylke: Syrekaker og lappar, Bremanger: Gjærkake, Ukjent sted: Settekaker, helledrivarar. 109.247.144.11 4. okt. 2017 kl. 15:23 (CEST)
  • kommentar Kalles også focaccia, [27] men selv er ikke 100% overbevist (lokale varianter osv). Er dog vel verd å sjekke for den som skriver. — Jeblad 4. okt. 2017 kl. 18:03 (CEST)

Mal:Mangler interwiki[rediger]

     Mal:Mangler interwiki (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Denne har vel utspilt sin funksjon, da vi har WikiData, Spesial:Uten_interwiki, Wikipedia:Mangler interwiki og Wikipedia:Kategorier som mangler interwiki. Malen brukes på langt under 1 % av sider og kategorier som mangler interwiki. Artikler og kategorier der malen brukes havner i Kategori:Mangler interwiki. 4ing (diskusjon) 12. sep. 2017 kl. 08:36 (CEST)

  • Den kan ikke slettes uten videre, den er lagt inn i mange artikler. Jeg har lagt malen i Kategori:Foreldede maler. BjørnN (diskusjon) 12. sep. 2017 kl. 10:10 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold inntil videre og gå gjennom alle artiklene som bruker malen manuelt. Her ligger f eks LeseUtviklingsSkjema som er utstyrt med én referanse[død lenke] og én lenke til en arkivert side i Eksterne lenker og det bør sjekkes om artikkelen i det hele tatt er relevant. Er artikkelen relevant bør den omskrives og få referanser. Det var ikke vanskelig å finne flere artikler her som bør gjennomgås så jeg antar at denne malen skaper er en nyttig vedlikeholdskategori. Når artikler ikke har fått interwiki på flere år så har det en tendens til å være gode grunner at det ikke finnes artikler på andre språk. I noen tilfelle kan det også hende at det finnes artikler på andre språk og da bør jobben gjøres med å finne dem. Når alle artiklene som bruker malen er gjennomgått og det ikke er flere lenker inn kan malen foreslås slettet eller merkes som gått ut av bruk og beholdes som en del av vår historie. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. sep. 2017 kl. 21:28 (CEST)
    • Jeg har gått gjennom noen av artiklene, og fjernet malen der det fantes interwiki, der jeg fant interwiki, og der det er lite sannsynlig at det vil dukke opp interwiki (f.eks. norske lokalhistorikere). Mange av artiklene trenger utbedring, men det gjør nok også en stor del av de artiklene som mangler interwiki som ikke har denne malen. Mange artikler var dessuten utstyrt med andre vedlikeholdsmaler også. Jeg mener derfor ikke det er noen god grunn til å la malen stå utover en uke - den er redundant. - 4ing (diskusjon) 15. sep. 2017 kl. 15:47 (CEST)
Ja på sikt vil malen bli redundant. I øyeblikket er det 166 sider som lenker inn til malen hvorav noen få ikke går til artikler. Når alle artiklene er sjekket manuelt og funnet enten helt ok, eller allerede har et riktig vedlikeholdsmerket, eller har blitt gitt et riktig vedlikeholdsmerket, eller har blitt reparert, så vil det bare gjenstå noen få WP-sider som bruker malen og som det må gjøres noe med. Da bør det være greit å fjerne malen. Før de er gjenngått ser jeg ingen grunn til å slette malen. Sletter vi malen uten å se på disse sidene så fjerner vi en mulighet til å identifisere og gjøre noe med artikler som trenger stell og pleie. Det jeg forsøker å si er at det er ikke en bot-jobb å sjekke disse artiklene eller WP-sidene. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. sep. 2017 kl. 19:01 (CEST)
Malen er redundant allerede, siden disse artiklene også havner i Spesial:Uten_interwiki og Wikipedia:Mangler interwiki/Wikipedia:Kategorier som mangler interwiki. At en artikkel mangler interwiki betyr ikke at artikkelen er av dårlig kvalitet (, men det kan være en viss korrelasjon med manglende relevans. Malbeskrivelsen sier ikke noe om at malen bare skal brukes på sider som trenger vedlikehold, og derfor heller ingen grunn til å tro at artiklene som har denne malen trenger mer vedlikehold enn artikler som ikke har malen (men mangler interwiki). Slik sett så er de litt over 100 artiklene som er merket et tilfeldig utdrag av Spesial:Uten_interwiki. Ved å slette malen får vi ett mindre artikkelmerke å holde styr på. Jeg ser ingen grunn til å beholde malen for historikkens skyld i Kategori:Foreldede maler - da risikerer bare at noen bruker den. - 4ing (diskusjon) 15. sep. 2017 kl. 23:17 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett - en mal som har utspilt sin rolle. --Avilena (diskusjon) 19. sep. 2017 kl. 21:01 (CEST)
Malen ser ut til å ha fått en ny funksjon. Når jeg forsøker å se på artiklene som lenker inn til malen så er de opprettet for lenge siden og her kan finnes en del slettekandidater. En er allerede foreslått slettet. Jeg har bedt en av artikkeloppretterne, Brukerdiskusjon:Ctande#Yuxia å se på en liten gruppe byer her. Synes malen kan slettes når alle artiklene som lenker inn til den er sett på og vurdert hva som kan gjøres med dem. Dette var en gruppe artikler med et stort utbedringsbehov og på høy tid å gjennomgå dem. Selv om det tross alt nå er "bare" 163 artikler som lenker hit er vedlikeholdsbehovet så stort at det vil ta ganske lang tid å få gjennomgått dette. Lengre tid enn denne slettediskusjonen bør få stå. Å slette malen før dette er gjort synes jeg er meningsløst. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 20. sep. 2017 kl. 18:57 (CEST)
  • Det er tydelig at denne malen egentlig har utspilt sin rolle, og at artiklene merket med den generelt ikke er av noen god kvalitet. Kanskje vi skal lage en liste over artiklene med denne malen og ha den et smart sted, eventuelt erstatte denne malen med {{opprydning}} der det er relevant? Jeg kan sikkert ta på meg å gjøre det. Telaneo (Diskusjonsside) 3. okt. 2017 kl. 11:18 (CEST)
Det høres lurt ut å gjøre artiklene som nå har malen til et eget ryddeprosjekt. Antallet som lenker til malen er redusert fra 166 til 130 så her har flere gjort en god innsats for å få antallet redusert. Jeg mistenker at ganske mange flere enn meg har funnet mye forskjellig her som trenger rydding på en eller annen måte og sitter og lurer på hva som best skal gjøres med artiklene. Dette er så pass gammelt at jeg håper det på en eller annen måte lar seg prioritere (og jeg drukna litt når jeg så på noe her). En liste på et smart sted tror jeg er en veldig god løsning. Jeg tror denne ryddekategorien kanskje bør prioriteres fremfor alt som ligger i Kategori:Opprydning-statistikk som inneholder over 1000 artikler. Men er det verdt jobben å fjerne malen? eller er det like greit å legge lenke til alt som lenker til malen på et smart sted og så slette den når den er omtrent tom? ツDyveldi☯ prat ✉ post 3. okt. 2017 kl. 18:35 (CEST)

Prosencefalon, Diencephalon og Mesencephalon[rediger]

     Prosencefalon (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)
     Diencephalon (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)
     Mesencephalon (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Litt uvanlig slettenominering. Kom over denne via Wikidata fordi den hadde tittelen "prosencephalon". Flyttet den til "prosencefalon", som er bedre norsk, men ser at det er mer å gjøre her. Dette virker som et ambisiøst prosjekt som ble gitt opp. Problemet er at den har stått slik siden 2006 uten at noen har forbarmet seg over den. Slik den står nå ser det ut som en blanding av en kladdeside og en substubb. Er det da bedre å slette og starte på nytt? Eller skal vi kutte den defekte infoboksmalen og la den stå som en stubb?

Nomineringen gjelder også Diencephalon og Mesencephalon. Alle er på grensen til substubber. – Danmichaelo (δ) 18. aug. 2017 kl. 20:47 (CEST)

  • Komm: Jeg har litt problemer når til og med tysk WP har denne. Men enig i at den er vanskelig tilgjengelig i nåværende tilstand. Kanskje noe å flikke på for en litt fremskreden medisinstudent? Flyttingen ser ut til å ha laget rot i infoboksen, forresten. Den funket bedre på tysk, selv om jeg ikke er så bevandret i den terminologien at det gjør noe. --Bjørn som tegner (diskusjon) 18. aug. 2017 kl. 20:59 (CEST)
  • Symbol neutral vote.svg Nøytral Denne er vrien. Temaet er nok relevant, problemet er formen. Her kreves trolig spisset fagkunnskap, Bjørns forslag om å utfordre en viderekommen medisinstudent er bra. Kanskje en god biolog også har oversikt, Bøckman?. Mulig at disse tre bør slås sammen for alt jeg vet. Dersom ingenting blir gjort innen rimelig tid bør de tre slettes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. aug. 2017 kl. 21:58 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold Riktig skriveform er «prosencephalon». Satte på Brodal som kilde, denne er nokså grei. Nokså sentrale termer. Signerer Aldebaran at disse trenger omsorg. Muligens burde det lages en prioriteringsliste slik at de viktigste temaene ble dekket. — Jeblad 24. aug. 2017 kl. 23:54 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold Signerer Jeblad. Relevant (artikkelverdig) emne, men artikkelen trenger litt "omsorg". Det ser ut som skriveformen med "ph" er den mest vanlige på norsk. --- Aldebaran (diskusjon) 25. aug. 2017 kl. 00:18 (CEST)
  • Komm: I følge Gyldendals Store Medisinske Ordbok er norske betegnelser: Prosencefalon, diencefalon og mesencefalon. 91 (diskusjon) 25. aug. 2017 kl. 10:17 (CEST)
Skriveformen med «c» og «f» vil vel være inkonsekvent? Det er 13 bøker i Bokhylla som bruker «Prosencephalon», en som bruker «Prosencefalon», og en som bruker begge former. Tilsvarende for «Diencephalon» er 113, 30, og 5. For «Mesencephalon» er tallene 153, 27, og 10. Virker for meg som det er overvekt på skriveformen med «ph». (Kan virke som riktig norsk form er «Prosenkefalon» (0), «Dienkefalon» (7) og «Mesenkefalon» (12), men få bruker dem.) — Jeblad 25. aug. 2017 kl. 14:28 (CEST)
-- I alle tre ordene uttales c som s og skrives med c, fordi korrekt uttale er som om det stod s, se https://en.wiktionary.org/wiki/diencephalon. Dette kommer av at som en generell regel uttales c som s dersom den kommer før en e (f eks Celtic FC, Celle på engelsk og norsk (det finnes unntak og de er ikke 100% konsekvente på engelsk). Kommer c foran en a uttales den nesten alltid som k (f eks Canada). Når den medisinske ordboka bruker c som skrivemåte og ikke s så omskriver vi ikke stavemåten til uttalemåten. Vi bruker anerkjent skriftlig form.
-- Alle tre artiklene bør flyttes til skrivemåte med f og så kan det etterlates en omdirigering med ph siden vi må påregne at her vil mange spesialister søke på engelsk skrivemåte. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 25. aug. 2017 kl. 19:20 (CEST)
Jeg er enig med Jeblad i at «k» er å foretrekke fremfor «c» i dette tilfellet. Dette er greske ord, og det bør være unødvendig å gå fra kappa til latinsk «c» når «k» både gir (i mine øyne) riktig uttale på norsk, bokstaven «k» har opprinnelse nettopp i «kappa» og dessuten er en vanlig brukt bokstav på norsk i motsetning til «c». Vi sier og skriver f.eks. Makedonia med «k» direkte fra gresk kappa uten å ta omveien om latin Macedonia, eller for å ta eksempelet Celtic, sier og skriver vi nettopp keltisk på norsk (men selvfølgelig ikke om fotballklubben). Man kunne argumentere for at dette var faste latiniserte former, men i så fall burde man nok beholde «ph», og man ville dessuten ha forventet latinisert endelse på -um, ikke gresk -on. Siden den greske endelsen er beholdt, vil jeg si det dreier seg om transkripsjon fra gresk, og da blir «k» og «f» nok det riktigste. Men kanskje for å omgå problemstillingen kan man heller bruke de norske termene som står i parentes i innledningen, altså forhjernen, mellomhjernen og midthjernen? Mvh. --Wikijens (diskusjon) 25. aug. 2017 kl. 20:51 (CEST)
  • komm Jeg leser en del psykologi og trodde navnene var nokså opplagte (!) inntil jeg sjekket. Navnene kommer fra gresk og skal en være konsekvent så er det «enkefalon» («εγκέφαλος» – «enkéfalos» – «hjerne»). Dette er ikke hva som faktisk brukes, og skal det vanligste navnet brukes så er det «encephalon». Noen kilder som bruker «Encephalon» (denne formen er omtrent 20x vanligere enn neste):
Tror jeg venter på svaret fra Språkrådet. Vanligvis tar det en dag eller to. (Liten morrosak: På side 143 i Universitetsforlagets store medisinske ordbok står det at «encefalon» kommer fra «enkephalon». Kaotisk? Neidaaa…) — Jeblad 25. aug. 2017 kl. 20:55 (CEST)
Språkrådet sier: «Vi har uttalt oss om den beslekta termen mikrokefali for en tid tilbake (Zikavirus og mikrokefali). Etter samme logikk bør det bli -enkefal-. Altså: mesenkefalon, prosenkefalon, rombenkefalon, myelenkefalon.»[28][29] Merk at «kefalé» (hode) og «enkefalon» (hjerne) er beslektet, men ikke det samme, uten at det bør bety noe i den her sammenhengen. — Jeblad 28. aug. 2017 kl. 15:18 (CEST)
  • Kommentar. Her har vi for det første to skriftlig og autoritativ referanse som vist ovenfor. Det dreier seg om en ordbok på Universitetsforlaget og en ordbok på Gyldendal. Begge bruker f og c.
-- Videre har vi Store norske leksikon sin artikkel om hjernen: https://snl.no/hjerne hvor de skriver MELLOMHJERNEN diencephalon og Midthjernen, mesencephalon. Denne artikkelen nevner ikke Prosencefalon, men omtaler Forhjernen og den engelske tvillingen er w:en: Forebrain og på tysk heter denne delen av hjernen Vorderhirn. snl.no har også artikkelen https://sml.snl.no/diencefalon hvor det står Diencefalon, mellomhjernen og at uttalen er diencefalˈon hvilket etter alminnelige uttaleregler betyr at det uttales med en s. Uttale er imidlertid ikke utslagsgivene noen vei her, men det er det faktum at vi har flere skriftlige og pålitelige referanser som har tatt stilling til hvordan ordet skal skrives.
-- Foreslår på dette grunnlaget at Diencephalon Symbol move vote.svg Flytt til artikkelnavnet «Mellomhjernen»
-- at mesencephalon Symbol move vote.svg Flytt til artikkelnavnet «Midthjernen»
-- og at det gjøres litt mer undersøkelser før Prosencefalon Symbol move vote.svg Flytt til artikkelnavnet « Forhjernen»
-- videre at vi holder oss til stavemåte med f og c fordi det har vi referanse på. Ser ingen grunn til å legge vekt på en epost fra Språkrådet som i sin kjerne sier at de ikke har tatt stilling til stavemåten. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 28. aug. 2017 kl. 19:10 (CEST)
Og så kan jeg legge til den fjerde pålitelige referansen STORE MEDISINSKE LEKSIKON https://sml.snl.no/hjerne .ツDyveldi ☯ prat ✉ post 28. aug. 2017 kl. 19:13 (CEST)
Til orientering så er ikke dette forhjernen, mellomhjernen, midthjernen, osv i vanlig betydning, men tidlig utviklingstrinn. Det er derfor disse litt spesielle navnene brukes. Uansett litt morsomt hvordan vikarierende argumentasjon brukes for hvordan navn velges. Eneste regel vi har som er ettertrykkelig banket gjennom er at vanligste navn skal brukes. I disse tilfellene er det «encephalon», og med «enkefalon» som etablert fornorsking. — Jeblad 28. aug. 2017 kl. 20:41 (CEST)
encephalon betyr ifølge OED «What is within the skull; the brain.» og uttales /ɛnˈsɛfələn/. Ifølge Tanums store rettskrivningsordbok 10 utg. 2015 skrives det encephalon, betyr (medisin) hjerne og uttales ens'efalon. Det vil si at vår omdirigering Encefalon kanskje bør omdirigeres et annet sted slik de har gjort på engelsk WP w:en:Encephalon, eller gjøres til en pekerside som inkluderer Helsehøyskolen og Hjerne. Sistnevnte er et kjempegodt verktøy som det står i artikkelen «Hjernen er ikke bare et viktig sentrum for fornuft og intelligens, den er også kilden til kognisjon, emosjon, hukommelse, motorikk og læring.» --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 28. aug. 2017 kl. 21:22 (CEST)
Og Wikijens har helt rett i at encefalon kommer fra gresk, ifølge OED: Etymology: < Greek (τὸ) ἐγκέφαλον what is within the head. Det sikkert riktig at ordet burde vært transkribert anderledes og hadde vært det om det hadde blitt transkribert i dag, men språket oppfører seg ikke alltid i henhold til korrekte transkriberingsregler når det er i bruk og på norsk har vi antagelig "arvet" både skrivemåte og uttale fra engelsk (tysk, fransk eller latin) og jeg tipper at ordet har tatt en omvei fra gresk via latin som skriver ordet w:la:Encephalos. Den første forekomsten av ordet som OED har er fra 1741 og da var det kanskje ikke så nøye, eller litt andre transkriberingsregler? ツDyveldi ☯ prat ✉ post 28. aug. 2017 kl. 21:56 (CEST)
  • kommentar Nedenfor er det mest vesentlige i artikkelen Språkrådet viser til. Så får Dyveldi fortsette å forsøke å banke jorden flat! — Jeblad 28. aug. 2017 kl. 22:37 (CEST)

Ordet mikrokefali er sammensatt av to gammelgreske ord, mikrós ‘liten’ og kefalḗ ‘hode’. Det første kjenner vi igjen fra ord som mikrobe, mikrofon og mikroskop. Det andre elementet finner vi først og fremst i medisinske fagord, men noen husker kanskje at Aleksander den store hadde en hest som het Bukéfalos ‘oksehode’. Engelsk har en annen tradisjon for gjengiving av greske ord enn norsk, med delvis latinisering, derfor skriver engelskmennene microcephaly med c og ph. Men den norske praksisen er altså å legge seg nærmere den greske originalen.

(red.koll.) Det kan nok lett argumenteres begge (eller alle) veier, så jeg vil ikke insistere på noe. Det følgende er altså mer til orientering og ikke egentlig argumentasjon i en bestemt retning. Slike medisinske termer er typisk "greske" i den forstand at noen lærde menn i tidlig moderne tid dannet dem ut fra greske røtter (men selvfølgelig med latinske bokstaver). Det eksisterer jo helt fra antikken et relativt fast system for transkribering av gresk til latin, og dette systemet vil typisk være brukt også for slike vitenskapelige termer. En av grunnene til at disse (samme gjelder vitenskapelige navn på dyr og planter) oftere blir dannet av greske enn latinske røtter tror jeg er at gresk (som også germanske språk) egner seg bedre enn latin til å lage ordsammensetninger. Gresk kappa (k-lyd) blir i latin c (også k-lyd i antikken), som i senere latin utvikler seg foran fremre vokaler (e, i, y) til ulike former for s-lyd (i italiensk er den vel snarere en tsj-lyd, i spansk vel en slags lespe-s og i fransk og videre engelsk en ren s-lyd). I norsk har vi en sterkere tendens til å beholde den greske k-lyden både i skrift og uttale (jf. Makedonia, Kypros, kyrillisk alfabet, kyklope, keramikk (som riktignok blir kj-lyd) og et utall andre som alle vil skrives med c og uttales med s-lyd på engelsk). Eller for å bruke et eksempel med ordet for «hode», snakker vi om autokefale kirker, hvor engelsk vil ha autocephalous churches med s-lyd. Analogt kunne det være naturlig med -enkefalon i disse eksemplene selv om engelsk har -encephalon uttalt med s-lyd. Man kan derimot også finne en masse eksempler på at vi også på norsk har s-lyd selvom opprinnelsen er gresk k-lyd, f.eks. akasie, syklon, sentrum. Disse skrives da også som oftest med s og ikke c. Tysk har noen ganger s-lyd (eller snarere ts-lyd): Zypern, Mazedonien, noen ganger k-lyd: keltisch, kyrillisch. De har f.eks. de:Autokephalie som norsk om kirkene, men de:Mikrozephalie om den medisinske tilstanden. Angående hjernen har de de:Prosencephalon, men f.eks. de:Enzephalitis. En salig blanding altså selv hos de ellers ryddige tyskerne. Man kan sikkert godt argumentere for at formen som ble gitt av den franske eller engelske eller tyske vitenskapsmannen også bør gjelde på norsk, i så fall prosencephalon osv. Men vi har jo også f.eks. Fagocytt som vel må sies å være en etablert form, så former som -encefalon har paralleller. En skikkelig opprydning kunne sikkert være på plass en gang, men det skal vel heller skje utenfor wikipedia. --Wikijens (diskusjon) 28. aug. 2017 kl. 23:45 (CEST)

Det var ikke helt riktig av meg å si at Språkrådet ikke har tatt stilling til stavemåten. I Tanums store rettskrivningsordbok 10 utg. 2015 skrives det encephalon, uttale oppgis som ens'efalon og den ordboka er utarbeidet i samråd med Språkrådet. En stort mer autoritativ referanse på norsk rettskriving enn Tanum har vi ikke. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. aug. 2017 kl. 05:15 (CEST)

  • kommentar For å sitere Språkrådet nok en gang: «Vi har uttalt oss om den beslekta termen mikrokefali for en tid tilbake (Zikavirus og mikrokefali). Etter samme logikk bør det bli -enkefal-. Altså: mesenkefalon, prosenkefalon, rombenkefalon, myelenkefalon.»[30][31]Jeblad 29. aug. 2017 kl. 08:18 (CEST)
Jeblad det hjelper ikke å skrive med fet skrift. Dette hjelper heller ikke å skrive «Så får Dyveldi fortsette å forsøke å banke jorden flat!». Det hjelper å være høflig og å argumentere sak.
-- Hvis Språkrådet planlegger å påvirke språket slik de godt kan ha gjort med «mikrokefali» som i Tanums store rettskrivningsordbok 10. utg. 2015, i 9. utg., 7.utg.1989 og i 6. utg 1985 ble stavet mikrokefali. Språkendringen for mikrokefali må imidlertid ha vært etablert for minst 30 år siden (jeg har ikke eldre utgaver av Tanum enn 1985). Hvis de ønsker å få medisinerne til å forlate etablerte skrivemåten «encefalon» som er brukt i alle fire utgavene av Tanum, så må de gjerne gjøre det, men det vil være en langsom jobb å få endret når det finnes en haug med gamle pålitelige bøker som ikke bruker k. Videre så må vi på WP vente til neste utgave av Tanums store rettskrivningsordbok og se om de har fått endret det der.
-- Når det er sagt så er ikke stavemåte grunnspørsmålet her. Det vil ikke være vanskelig å ta høyde for og omtale, med referanser, forsjellige stavemåter i artikkelen. Herunder også ordets greske opprinnelse. Grunnspørsmålet er om disse tre artiklene er forsvarbare som leksikonartikler. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. aug. 2017 kl. 20:26 (CEST)

Grunnspørsmålet - er disse tre artiklene leksikonmateriale[rediger kilde]

  • Symbol delete vote.svg Slett - Nå har jeg gått enda et par runder i Bokhylla (nb.no) og sett på diverse fagtekster som bruker disse tre termene i forskjellige former og fasonger, sett på artiklene slik de var og nå er, samt tråklet meg gjennom et artikkelkompleks på engelsk. Artiklene var temmelig kryptiske når slettediskusjonene startet. Jeg har hørt argumentet at en WP-artikkel bør være forståelig for en 15-åring, i alle fall ingressen, men kan ikke støtte en slik forenkling. Artiklene slik de stod var imidlertid antagelig bare forståelig for nyutdanna leger og da har kravet til forståelighet tippa over i den andre enden. Vi skriver tross alt ikke for en så snever gruppe, det bør være mulig å se hva artikkelen dreier seg om uten å være nyutdanna lege. Jeg tipper at noen av dem som har vært lege en stund kanskje må kanskje ha assistanse av et medisinsk leksikon for å hjelpe hukommelsen og friske opp det de lærte i legeskolen før de har kontroll på hva disse termene betyr.
-- Jeg er vanligvis ikke tilhenger av å slette på innhold, men her har jeg vanskelig for å se at innholdet er bevaringsverdig. Videre så ser det ikke ut til å være utsikter til at noen som har studert fagfeltet melder seg på for å få dem rettet. Etter å ha lest i de fagbøkene jeg fant stoler jeg ikke på at de nye endringene er særlig treffende. Artiklene har ikke blitt bedre av å bli "forbedret". Videre så er var de opprinnelige artiklene knapt over substubbnivå ut over en mal som er så full av rødlenker at det er tragisk, malen ser heller ikke ut til å være lik samme mal som finnes på engelsk WP. På engelsk har de også w:en:List of regions in the human brain som viser omfanget av ord vi kan lage artikkel om.
-- På norsk så er disse tre artiklene knapt mer enn ordboksoppslag og hadde kanskje vært best tjent med å skjæres ned til det og flyttes til Wiktionary.
-- Her ender jeg opp med at disse tre artiklene blir ikke våre lesere opplyst av, de blir heller forvirret og villedet og Wikipedia er bedre tjent med at om noen søker på disse tre ordene så kommer de frem til en ikke lang, men langt bedre artikkel på engelsk WP. Engelsk har langt flere brukere og ikke minst brukere som forstår seg på medisinske termer. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. aug. 2017 kl. 20:54 (CEST)
Og så ble det veldig stille. For å finne en løsning uten sletting foreslår jeg Symbol redirect vote.svg Omdiriger til artikkelen encefalon Jeg har nå omdirigert Encefalon til en langt mer dekkende artikkel. I artikkelen skal jeg lage en egen seksjon om stavemåten av encefalon/encephalon/enkefalon. Vi har funnet nok referanser og jeg har vel et par til slik at det kan godt være en egen seksjon om vår greske venn enkefalon som altså har endt opp med å staves encefalon på norsk. Da vil vi ikke miste bidragene og oppslag fører leseren frem til et sted som gir nyttig informasjon. Videre så kan artiklene plukkes opp på et senere tidspunkt hvis noen med greie på nevrologi kommer på banen og klarer å skrive om disse delene av vår anatomi som slett ikke bare eksisterte på fosterstadiet, men lever i beste velgående i Ventrikkelsystemet (per nå feillenket til vesikkel). Slik disse artiklene nå står er ikke innholdet forsvarbart, men det går an å lage en liten seksjon om encefalon og si bittelitt om navnet og at de forskjellige enkefalonene eksisterer. Da burde det være mulig å få denne diskusjonen avsluttet, det er på høy tid. ツDyveldi☯ prat ✉ post 17. okt. 2017 kl. 22:30 (CEST)

Litt om begrepene[rediger kilde]

Dette er nok litt før hjernen i formen som er omtalt i artikkelen hjernen dukker opp., så vet ikke om det gir mening å lenke dit. Den artikkelen er uansett nokså overfladisk.

For å unngå evigvarende diskusjoner om at det jeg mener er feil, så la meg heller sitere en bok

«Mens den kaudale delen av nevralrøret som blir til ryggmargen beholder sin enkle rørform, skjer det store endringer i den utvidede kraniale delen som skal bli til hjernen, både ved ulik veksthastighet av forskjellige avsnitt, og ved at røret bøyes så det oppstår kraftige knekkdannelser eller fleksurer. Det dannes i fjerde uke tre blæreformede utvidelser, de såkalte primærvesiklene. De sammenhengende hulrommene i primærvesiklene blir til hjernens ventrikkelsystem. Den mest kraniale blæren kalles prosencephalon (forhjernen), den midterste mesencephalon, (midthjernen), og den mest kaudale rhombencephalon (bakhjernen).»

«Prosencephalon blir til diencephalon og hemisfærehjernen, mens rhombencephalon blir til medulla oblangata, pons og cerebellum. Rostrale del av prosencephalon gir opphav til to nye blærer, en på hver side, telencephalon som er de fremtidige hemisfærene med hjernebarken og basalgangliaene.»

Dette er sitert fra Sentralnervesystemet: bygning og funksjon [32] s.135

Diencephalon blir videre til Talamus og hypothalamus. Telencephalon (hemisfærehjernen) dukker opp i 5. uke, og hjernebarken dannes fra 8. uke, men er ikke ferdig før ved fødselen. Lag i hjernebarken dannes nærmest i bølger, og lagdelingen blir liggende nærmest som årringer i et tre.

Som et alternativ til norske bøker; Neuropsychological Assessment, kap 3.3 The structure of the brain. og Cognitive neuroscience, kap 2.8 The Cerebral Cortex og kap 2.9 Development of the Nervous System.

Sjekket The Handbook of Brain Theory and Neural Networks (artikkelsamling på 1300 sider) og det virker som om di-, mes-, og telencephalon brukes noe for å navngi områder uavhengig av utviklingstrinn. Ihht Cognitive neuroscience navngis hjernestammen som medulla (myelencephalon), pons (?), cerebellum [lillehjernen] (metencephalon), og midthjernen (mesencephalon), og thalamus og hypothalamus er diencephalon så det virker delvis riktig. Telencephalon er imidlertid kun et trinn på utviklingen av hjernebaken så akkurat det er litt tvetydig.

…og så blir det vel en endeløs diskusjon… — Jeblad 18. okt. 2017 kl. 00:23 (CEST)

Gunvor Marit (Sebby) Linnerud Hansen[rediger]

     Gunvor Marit (Sebby) Linnerud Hansen (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Finner ikke referanse på at hun var norges første kvinnelige forsvarsadvokat. Det er ikke nevnt i den lille omtalen hun fikk på 70-års dagen. Tidlig ute som kvinnelig advokat, men fikk en helt ordinær karrière. Finner ingen spesielle rettssaker omtalt i norske aviser. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. aug. 2017 kl. 20:47 (CEST)

  • Symbol comment vote.svg Kommentar Kanskje dette er en av de sakene hvor en ikke-konfronterende dialog med en ny bidragsyter hadde vært en klokere tilnærming enn en slettediskusjon!? I en slik dialog kunne relevans vært diskutert, og vedkommende kunne fått hjelp og tid til å finne kilder. M O Haugen (diskusjon) 13. aug. 2017 kl. 21:08 (CEST)
Nå har andre enn meg funnet det samme som meg og lagt det inn i artikkelen. Dette er nok det som finnes. Vi begynner å bli ganske mange som har lett. Det vil si at vi har en kvinnelig advokat som gjorde en skikkelig men høyst vanlig jobb som advokat. Som videre hadde et frivillig engasjement i lokalsamfunnet og igjen har vi et hedersmenneske, men altså ikke noen notable roller som tilsier artikkel i et internasjonalt leksikon. Der hun antagelig er relevant er i Lokalhistoriewiki så hvis noen kan påta seg å få artikkelen flyttet dit ville det være flott. Artikkeloppretter vil sikkert også sette pris på det. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. aug. 2017 kl. 22:19 (CEST)
Hei! Det er jeg som startet artikkelen. Jeg er helt ny på Wikipedia, har stor respekt for den jobben som legges ned, og ønsker å bidra i eksisterende artikler samt etablere nye. Dette er min første artikkel og på de to dagene som har gått har jeg lært mye i forhold til referanser og sannhetsgehalt. Sebby var min bestemor og utsagnet som her betviles kom blant annet under begravelsen hennes i Drøbak kirke. Før jeg legger ut noen kilde ønsker jeg å konferere dette internt med familien og taler. Jeg jobber også med å fremskaffe dokumentasjon på at hun var Norges første kvinnelige offentlige forsvarer. Jeg setter umåtelig stor pris på de tilbakemeldingene som gis men kjenner at jeg blir litt stresset av tempoet og ber om å få litt mer tid før artikkelen slettes. Alexander Brage Hansen (diskusjon) 14. aug. 2017 kl. 10:39 (CEST)
Du bør selvfølgelig få tid til dokumentasjon før artikkelen slettes/flyttes. Det bør Wikipedia-samfunnet gi deg. Det er ikke alle opplysninger som gjenfinnes i Retriever, Dyveldi - det har jeg forsøkt å forklare deg før. Gi artikkeloppretter tid. --BLÆGG (diskusjon) 14. aug. 2017 kl. 16:09 (CEST)
Jeg var ikke oppmerksom på at det fantes en egen lokalhistoriewiki og tenker at det kan være fornuftig å flytte artikkelen dit. Ser at det har vært en del oppdateringer det siste døgnet og setter pris på om den flyttes i sin helhet. Alexander Brage Hansen (diskusjon) 14. aug. 2017 kl. 10:39 (CEST)
Den er flyttet i sin helhet nå, med unntak av infoboksen, siden det ser ut som slike ikke brukes på Lokalhistoriewiki.
Jeg synes gjerne vi kan la diskusjonen her stå åpen litt til, for hvis du finner en god kilde på det med Norges første kvinnelige offentlige forsvarer synes jeg gjerne vi kan beholde artikkelen også her på Wikipedia. Hvis du er familie kan du forresten kanskje oppdrive et bilde til artikkelen, fra et gammelt album eller noe slikt? Hilsen Kjetil_r 14. aug. 2017 kl. 11:37 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett. Støtter flytting til Lokalhistoriewiki. Artikkelen vil sikkert være et fint tilskudd der, men lar seg ikke forsvare i Wikipedia. Som Dyveldi har påpekt hadde hun en respektabel karriere som advokat, men det å være advokat, lege eller lignende kan ikke være nok i seg selv (dette har vi vel også kommet frem til i en del tidligere slettediskusjoner). Det var riktignok ikke så vanlig for kvinner å bli advokater tidlig på 1960-tallet, men det hadde tross alt vært kvinnelige advokater i Norge i henimot 60 år på det tidspunktet, og det var ikke lenger så uvanlig at det er naturlig å behandle artikkelen annerledes enn om den omtalte hadde vært en mann. Boken Justitias gode tjenere : de første kvinnelige advokater nevner ingen som ble aktive som advokater i tiden etter starten på 2. verdenskrig. --Bjerrebæk (diskusjon) 14. aug. 2017 kl. 14:32 (CEST)
Artikkelen hevder at ut hun var "offentlig utnevnt forsvarer", jamfør kommentar lenger ned. Alexander Brage Hansen (diskusjon) 16. aug. 2017 kl. 06:41 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold - I hvert fall inntil videre. Jeg er grundig lei Bruker:Dyveldis sletteiver. Som oftest virker det som om hun gjør grundig research, men det begrenser seg (nesten) alltid på hva hun finner i Retriever. --BLÆGG (diskusjon) 14. aug. 2017 kl. 16:11 (CEST)
    • Jeg vil anbefale BLÆGG å se på saken og ikke på den personen som fremmer saken. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. aug. 2017 kl. 16:49 (CEST)
      • Det BLÆGG nevner ser ut til å være brukerens MO. For de fleste andre ville jeg vært enig med Erik den yngre, men dette framtredende trekket hos vedkommende gjør at sletteforslaga ser veldig tilforlatelige ut mens de ikke nødvendigvis har noen fast grunn. Dermed er det et viktig poeng når relevansen skal sjekkes. 109.247.144.11 16. aug. 2017 kl. 09:24 (CEST)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar Artikkelen sier ikke at hun var “Norges første kvinnelige forsvarer”. Artikkelen sier at hun var “Norges første kvinnelige offentlige forsvarer”. Dette er en vesentlig forskjell da prosessen for utnevnelse til offentlig forsvarer var mer krevende enn “privat forsvarer”, eventuelle referansesøk og diskusjon om sletting må derfor ha dette som utgangspunkt. Alexander Brage Hansen (diskusjon) 16. aug. 2017 kl. 06:19 (CEST)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar Etter samtale med Sebbys datter viser det seg at familien har et privat arkiv med avisartikler og jeg har stor tro på at det finnes relevante kilder/referanser i dette arkivet. Arkivet er hverken digitalisert eller indeksert (det er i prinsippet flere esker med aviser) og det er derfor noe mer tidkrevende å gjøre referansesøk enn i tjenester som Retriever. Alexander Brage Hansen (diskusjon) 16. aug. 2017 kl. 06:34 (CEST)
    • Da foreslår jeg å gi Alexander Brage Hansen mer tid til å finne fram til de nødvendige referansene. Kan vi inntil videre tagge denne med {{relevans}} og heller ta opp igjen en ev. slettediskusjon ved neste gjennomgang av kategorie for artikler med tvilsom relevans? TommyG (d^b) 16. aug. 2017 kl. 08:07 (CEST)
  • Kommentar. Denne kan artikkeloppretter be om å få som kladdeside/underside. Da forsvinner ikke bidragene og det kan arbeides mer med artikkelen der.
-- Vi regner også vanligvis med at slettediskusjoner bør stå i en uke og en hel del står en god del lengre enn det. Vi har eksempler på at de har stått i en måned. Det er ingen grunn til å avslutte denne så fort som mulig.
-- Når det gjelder "offentlig forsvarer" så er det aller meste av forsvarerne betalt av det offentlige (unntaket er veldig små straffesaker) og majoriteten er oppnevnt av det offentlige. Tiltalte har krav på en forsvarer. Tiltalte er ofte i en situasjon når de får rett til offentlig betalt forsvarer hvor det ikke er særlig lett for dem selv å sørge for å skaffe seg en, derfor har alle tingrettene lister med forsvarere som de bruker til å velge en forsvarer som tiltalte får tilbud om å bruke/får oppnevnt. Tiltalte står fritt til å bruke denne forsvareren eller velge en annen selv. Forsvarer representerer tiltalte og som motpart stiller det offentlige med en aktor, en påtalejurist enten ansatt i politiet, et statsadvokatembete eller hos Riksadvokaten (for de riktig store sakene). Jeg vet ikke hvor lenge tingrettene har hatt slike lister som de bruker til å oppnevne forsvarere, men antar at ordningen har eksistert ganske lenge. Det er en ordning som er viktig for advokater som spesialiserer seg i strafferett fordi den gir dem en forholdsvis jevn strøm med oppdrag. Jeg kan ikke se at å være med på en slik liste er mer notabelt enn å være påtalejurist i politiet og politijuristene er ikke notable. Noen advokater som har spesialisert seg som forsvarere er notable, men typetilfelle er John Christian Elden (eller Olav Hestenes) som etterhvert har vært forsvarer i mange svært kjente rettssaker. Det ser ikke ut til å den biograferte har vært forsvarer i noen kjente straffesaker.
-- Jeg har ikke klart å finne noen nekrolog og den lengste omtalen jeg fant er en jubilantmelding i Aftenposten som er brukt i artikkelen. Den meldingen nevner ikke at hun var først. For det første må akkurat den opplysningen få referanse. I øyeblikket så synes jeg dette også er for lite til å forsvare egen artikkel når det ikke finnes noen andre notable roller. Vel å merke en som jeg har sagt en rekke ganger det er ikke personen vi vil slette, personen er vi for, vi er for hennes engasjement og den jobben hun gjorde. Det er imidlertid ikke nok tll egen artikkel på Wikipedia. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 16. aug. 2017 kl. 19:15 (CEST)
Jeg slutter meg til Dyveldis vurdering her. Jeg vil også legge til at vi hatt noen runder med å slette andre advokater uten leksikonrelevans, og at det var enighet om at måtte kreves noe mer enn å bare være advokat, f.eks. være veldig profilert i media på nasjonalt plan, ha hatt flere store/kjente saker eller lignende. De aller fleste advokater vil ikke være aktuelle for egen biografi på Wikipedia. --Bjerrebæk (diskusjon) 17. aug. 2017 kl. 13:00 (CEST)

Kommentar: En ny wikipedianer har skrevet en god og wikifisert artikkel om sin bestemor - som har markert seg, blant annet som en av de første kvinnelige offentlige forsvarere. Hun hadde et langt yrkesliv bak seg - og var en foregangskvinne. Hennes levned bør tale for behold. --BLÆGG (diskusjon) 22. aug. 2017 kl. 18:32 (CEST)

Vi mangler referanse på at hun var først. Forøvrig er jeg veldig enig i at barnebarnet har all grunn til å være stolt av bestemor helt uavhengig av om artikkelen om henne beholdes eller ikke. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. aug. 2017 kl. 22:46 (CEST)
Jeg regner henne også som notabel som "en av de første", selv om hun ikke er den første.--BLÆGG (diskusjon) 28. aug. 2017 kl. 17:11 (CEST)
Svarkommentar. 1) det at vi har andre artikler som kanskje heller ikke er notable er ikke en grunn til å beholde, men å gjøre noe med de andre artiklene, se også w:en:Wikipedia:Other stuff exists.
2) Jacob Brager er notabel som ordfører, Vibeke Hein Bæra var den ene av to forsvarere i saken mot ABB og den saken er så stor at det skaper notabilitet for de to forsvarerne, Johan Hoås er notabel som ordfører, Olve Grotle er notabel som ordfører, Ellen Moen finner jeg i Retriever Norge tilsammen 73 omtaler (9.+10.+13. juli 2004) av i forbindelse med at hun døde og hun var «første kvinnelige president i Kongelig Norsk Automobilklub.»[[34]] og Mona Høiness har vært programleder.
3) søk på Tor Haver gir 488 treff i Retriever som er mye mer enn Sebby, 354 treffene skyldes Baasland-saken i 2008 hvor han var bobestyrer [[35]]. Her ser det ut til at vi kan ha en slettekandidat. Jeg er usikker på relevansen. Reidar Martinsen er jeg også noe i tvil om er notabel. Det som taler til hans fordel er at han står i Hvem er Hvem for 1973.
-- I sum så er 6 av de 8 nevnte klart notable og ikke sammenlignbare med denne artikkelen. 2 er tvilsomme og bør relevansvurderes, men er vesentlig bedre kjent enn Sebby. De to tvilsomme skaper ikke relevans for denne artikkelen. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 6. sep. 2017 kl. 18:55 (CEST)
Jeg er da usikker på om det er som president i KNA eller som den første kvinne i vervet som er utslagsgivende for notabiliteten. Det er forsåvidt ikke meningen å spørre en bestemt bidragsyter her om det. Men det var neppe noe lettere for en kvinne å oppnå en fast stilling som forsvarer i 1950-årene (dersom det var tilfellet), enn å få et høyt verv i KNA i 2000-årene. Det kan nok også være slik at noen av disse personene er bedre kjent i dag, enn det Linnerud Hansen er. Men det er vel ikke avgjørende, vil jeg tro. Personomtale foregikk i færre medier i 1950 enn i dag. De er etter min oppfatning grunn til å nevne den som brøt en barriere i mannssamfunnet og ble den første kvinne som fast forsvarer i en norsk rett (hvem den nå var). Hun kom igjennom både hos de mannsdominerte ansettelsesmyndighetene, og skulle kjempe seg inn i et mannsdominert kriminelt miljø, noe som krevde et visst pågangsmot. Det er interessant å vite når det skjedde. Hennes rolle i samfunnsutviklingen vil være interessant om ti år, men det vil neppe rollen som programleder fra en TV-kanal som på det tidspunktet antakelig for lengst er nedlagt eller omlagt. Trygve Nodeland (diskusjon) 7. sep. 2017 kl. 10:16 (CEST)
Jeg har nå fjernet opplysningen om norges første fordi den mangler referanse. Bruker:Alexanderbragehansen har for nesten en måned siden opplyst at familien har et privat arkiv med avisartikler og at han har kontakt med de som har dette arkivet. Etter det opplyste er arkivet ikke ordnet og en smule vanskelig å finne frem i. Jeg har tilgang til elektroniske utgaver av norske aviser både via UB-Oslo sitt avisabonnement (aviser skannet av Nasjonalbiblioteket) som ganske sikkert dekker hele perioden hun levde. Jeg har også tilgang til norske aviser i Retriever Norge, men Retriever er ikke spesielt god på aviser tilbake til 1950-tallet. Problemet her er at Sebbys etternavn var Hansen. Hun ble omtalt med mellomnavn Linnerud som jeg tipper er pikenavnet hennes. Vi vet ikke om hun beholdt pikenavnet som mellomnavn da hun giftet seg eller om hun "gjenerobret" det senere som mellomnavn eller om hun "bare" brukte det som mellomnavn uten at det ble Folkeregistrert. Hun lar seg identifisere i noen referanser ved hjelp av kallenavnet Sebby som hun ser ut til å ha brukt lenge. Jeg har forsøkt å søke på Sebby i avisene, men det var ikke et produktivt søk. Hva hun ble kalt i eventuelle avisartikler kan ha være så mangt. Vi befinner oss i en tid hvor hun kan ha blitt omtalt som alt fra Fru Hansen til Gunnvor Marit Hansen, Gunnvor Hansen eller Men neppe Gunnvor Marit Linnerud Hansen (dette finner jeg lite på). I Norsk Lysingsblad 1956.03.31. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 1956-03-31. s. 3.  finner jeg henne omtalt som «Cand. jur. fru Sebby Hansen» og i et kreditorvarsel skrev hun seg «advokat Sebby Linnerud Hansen» i Aftenposten 1965.02.09. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 1965-02-09. s. 15. . Det finnes flere Sebby og jeg har forsøkt å se på aktuelle aviser i Bokhylle, men uten å finne opplysninger om at hun var første kvinnelige. Jeg finner stort sett de samme omtalene som er brukt som referanser i artikkelen og ingen av dem sier første kvinnelige. Jeg har sett på svært mange av treffene på «Sebby» og når jeg finner henne så er det jeg finner annonser for salg av en eiendom, et kreditorvarsel eller en tvangsauksjon som jo er et naturlig arbeidsområde for en advokat. Det jeg imidlertid er sikker på etter å ha lett er at hun mange ganger skrev seg Sebby. En artikkel eller et portrettintervju som omtaler henne som norges første burde også oppgi kallenavnet Sebby. Jeg ville også trodd at hadde hun hatt en notabel rolle som forsvarer eller vært forsvarer i en straffesak som fikk avisomtale så ville kallenavnet dukket opp. Hvis vi altså skal lykkes med å finne avisartikler her er vi avhengige av at dette uordnede private arkivet undersøkes og deretter kan vi antagelig finne artiklene i elektronisk versjon når vi bare vet hvilken avis, dato og side i avisen hun ble omtalt. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. sep. 2017 kl. 20:58 (CEST)
Med tanke på kjønnsbalanse i leksikonet, mener jeg kvinner fra den aktuelle perioden må ha lavere terskel enn menn for å bli inkludert. Dette setter kanskje relevanskravene til side - men i enkelte tilfeller mener jeg vi bør se forbi dem. Samtidig venter jeg også på resultatet fra søket i familiens arkiv.--BLÆGG (diskusjon) 21. sep. 2017 kl. 16:39 (CEST)
I Wikipedia:Sletting/Borghild Norgård fungerte det å dra kjønnsbalansekortet ikke minst fordi fru ordfører var politiker i sin egen rett og i en tid hvor det ikke var så vanlig. Fru ordfører fikk da også en del omtale for sin rolle som politiker gjennom livet. Sebby er en del for sent ute. Hun tok sin juridikum på et tidspunkt hvor kvinnene var på full fart inn i jussen og pionertiden for kvinnelige jurister var over. Noe av problemet her er også mangelen på omtaler av Sebby. Det er ikke slik at alt finnes i Retriever eller at jeg klarer å finne alt som har stått i norske aviser i Bokhylla til Nasjonalbiblioteket, men det at jeg ikke finner en nekrolog er et dårlig tegn. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. sep. 2017 kl. 21:35 (CEST)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar Kjære venner og medforfattere. Jeg har i dag lest gjennom alle kommentarer og innspill på denne siden. Jeg er imponert og litt rørt over den innsatsen dere legger ned i forsøk på å verifisere min påstand om at min bestemor var “Norges første offentlige forsvarer”. Jeg har nå behov for å takke dere alle, samt dele to betraktninger jeg har gjort meg. Det har også dukket opp en ny påstand (Pavelsgården) som trolig er av historisk interesse og jeg håper dere kan hjelp meg med å finne referanser rundt denne. Avslutningsvis har jeg også et forslag til videre fremdrift.Alexander Brage Hansen (diskusjon) 23. sep. 2017 kl. 10:58 (CEST)
Bektraktning 1: Jeg jobber til daglig med digitalisering innenfor BAE-næringen og å forfatte artikler for Wikipedia er et nytt og ukjent terreng. Som ny forfatter er jeg ikke like dreven på å innhente kilder som dere, jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne å lete og kjente ikke til Retriever før det dukket opp i denne diskusjonstråden :) I min naivitet trodde jeg at jeg kunne publisere et artikkelutkastet for så å jobbe videre på den i full offentlighet sammen med dere. Jeg ble derfor skuffet og tok det nok også litt personlig (ikke med bakgrunn i at jeg har et familiært forhold til Sebby, men fordi jeg opplevde at min artikkel ikke ble tatt seriøst) når begjæringen om sletting kom drøye 31 timer etter at artikkelutkastet var publisert. Jeg har i mange år jobbet med forretningsutvikling i BAE-næringen og min erfaring er at kritikk som oppleves som urettferdig (den kan gjerne være berettiget med hvis den formidles på en dårlig måte vil den ofte oppleves som urettferdig) dreper kreativitet og entusiasme. Jeg er veldig glad for at dere følger med og passer på at leksikonet er pålitelig og av høy kvalitet, men jeg tror kanskje at dere ødelegger leksikonets potensiale hvis dere fortsetter å gå så hardt ut mot nye forfattere. Som drevne Wikipedia forfattere føler dere nok at slettingsbegjæringer er berettiget, men nye forfatter som ikke kjenner “rytmen” kan oppleve det som urettferdig og personlig. Hvis denne opplevelsen dreper entusiasmen hos vedkommende kan leksikonet gå glipp av mange andre gode artikler, bare fordi den første ikke “holdt mål”. Det tror jeg er uheldig og ikke noe Wikipedia er tjent med.Alexander Brage Hansen (diskusjon) 23. sep. 2017 kl. 10:58 (CEST)
Betraktning 2: Jeg er imponert over den innsatsen Bruker:Dyveldi har lagt ned i et forsøk på å verifisere artikkelen og ønsker å takke deg spesielt for det. Jeg er enig med deg når du skriver “det at jeg ikke finner en nekrolog er et dårlig tegn” og er oppriktig overrasket over at du ikke har funnet noe mer. Min bestemor ble gravlagt i en fullsatt Drøbak kirke der en fremtredende jurist (som trolig har mange treff i Retriever) fortalte om min bestemors betydning som mentor for henne og andre unge kvinnelige jurister. Min far mener at det på 50-, 60-, og 70-tallet ikke var vanlig at forsvarsadvokater var spesielt profilert og at det på den tiden gjerne var aktorene som ble omtalt i media men jeg har ikke kunnskap til å verifisere dette. Uansett tenker jeg at dette kanskje vitner om et annet og mye større problem. Hvordan skriver man kvinner inn i historien hvis det ikke finnes et eneste spor av dem? Wikimedia hadde et eget arrangement om dette 21/9 og jeg hadde dessverre ikke mulighet til å delta http://www.wikimedia.no/2017/09/21/a-skrive-kvinner-historien/. Jeg har en følelse av at det er svært mange kvinner som av ulike grunner ikke ønsket å være fremtredende i samtidens media, men likevel gjorde viktig arbeid som åpnet nye muligheter for andre, mer profilerte, som kom etter. Jeg ser det samme i BAE-næringen som fremdeles er en sterkt mannsdominert bransje. Det er flere kvinner i BAE som gjør en viktig jobb, men de ønsker av ulike grunner å ikke være synlige og det blir ofte oss menn (som biologisk sett har et behov for å vise oss frem) som blir fremtredende på konferanser og i media.Alexander Brage Hansen (diskusjon) 23. sep. 2017 kl. 10:58 (CEST)
Pavelsgården: For noen uker siden snakket jeg med en tidligere styreleder i Verneforeningen Gamle Drøbak. Han nevnte en sak han omtalte som Pavelsgården og han mente at Sebby sin innsats i denne saken gjør henne verdig en plass i Wikipedia. Jeg har behov for å finne kilder og referanser rundt denne saken og håper noen av dere (kanskje Bruker:Dyveldi?) kan bistå. Jeg kjenner ikke alle detaljene, men her kommer det jeg har blitt fortalt. Pavelsgården er en gammel bygård i Drøbak sentrum og for en del år siden ønsket eier å rive gården og bygge et nytt mer moderne bygg. Verneforeningen Gamle Drøbak la inn en protest på dette, men ettersom de er en forening og derfor ikke nabo, ble protesten avvist. Sebby og en annen jurist gikk da gjennom Verneforeningen, inn i en lenger prosess som endte i en lovendring. Den nye loven gav foreninger rett til å protestere på vegne av fellesskapet, de leverte inn ny klage og Pavelsgården ble fredet. Det viktige her er ikke gården, men lovendringen. Det er denne lovendringen som Bellona og andre foreninger benytter seg av når de går inn i prosesser for å stanse oljeutvinning i lofoten, utvidelse av markagrensen og annet om de anser ikke er til fellesskapets beste. Loven er fundamental for foreningers gjennomslagskraft i Norge, og ville ikke eksistert om det ikke var for Sebby og hennes kollegas innsats. Alle brev, møtereferater, lovutkast etc skal være dokumentert i Verneforeningen Gamle Drøbaks arkiver og jeg trenger hjelp til å finne kilder utover dette.Alexander Brage Hansen (diskusjon) 23. sep. 2017 kl. 10:58 (CEST)
Videre fremdrift: Jeg har fremdeles tro på at mine påstander lar seg dokumentere og ønsker å jobbe videre med artikkelen. Jeg jobber imidlertid med noen andre artikler (klok av skade venter jeg med å publisere dem :)) og tror at disse er av større interesse for samtiden. Jeg føler at det er riktig å prioritere de som er relevant for samtiden og er derfor positiv til Bruker:Dyveldi si forslag om å opprette en kladdeside. Da kan jeg jobbe videre med artikkelen, og fellesskapet trenger ikke å bruke tid og ressurser på å diskutere sletting.Alexander Brage Hansen (diskusjon) 23. sep. 2017 kl. 10:58 (CEST)
Jeg har lagt en del tips på brukersiden din Alexander Brage Hansen. Vi skal riktignok ikke spre diskusjoner over det hele i flere tråder, men jeg syntes tipsene passet best der og ikke var direkte relevante for denne tråden.
-- At jeg ikke finner nekrologen betyr ikke at den ikke finnes. Det betyr bare at jeg ikke fant den. En nekrolog er ofte en god oppsummering av en persons liv og ville vært til hjelp for å se helheten bedre. Det er derfor jeg leter etter en nekrolog.
-- Sebby ser for meg ut til å ha vært en person som brant for lokalsamfunnet og i særdeleshet for gamle Drøbak. Hun ser ut til å ha vært en av flere viktige personer i stiftingen av foreningen «Gamle Drøbak» som ser ut til å ha skiftet navn til «Verneforeningen gamle Drøbak». Tilbake på 1970-tallet forsøkte foreningen å klage på et forvaltningsvedtak som gjaldt riving av Pavelsgården i Drøbak. Denne saken gikk til Justisdepartementets lovavdeling som i sin uttalelse i jnr 1989/73E sa at foreningen hadde rettslig klageinteresse. Rettslig klageinteresse viser her til forvaltningslovens § 28 første ledd første punktum hvor det står: «Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse3 i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen).». Dette har stått slik siden forvaltningsloven ble vedtatt i 1967. Disse små ordene i en lov har imidlertid ført til adskillige hyllemeter med juridiske diskusjoner hvis ikke det kan dreie seg om hyllekilometer.
-- Det at dette ikke var en lovending betyr ikke at saken ikke var viktig for å avklare rettstilstanden. Saken var utvilsomt viktig og har funnet veien inn i faglitteraturen, se både boken til Inge Lorange Backer og Arvid Frihagen du har fått lenke til. Videre så har den funnet veien inn i Woxholth, Geir (1953-) (2011). Forvaltningsloven: kommentarutgave. Oslo: Gyldendal akademisk. s. 500. ISBN 9788205409606. , dessverre ikke elektronisk lesbar. Om rettslig klageinteresse skriver Woxholt (s 498): «Det er grunn til å peke på at begrepet rettslig klageinteresse gir uttrykk for en rettslig standard og at det dermed ikke er lett å gi en fullstendig redegjørelse for innholdet». Foreningen (Sebby med flere) har med andre ord bidratt til utviklingen og forståelsen av en rettslig standard og en viktig avklaring av hvem som har rettslig klageinteresse etter forvaltningsloven.
-- Saken om riving av Pavelsgården traff kanskje ikke akkurat rikspressen, men Inge Lorange Backer bruker denne saken sammen med en av flere avgjørelser i Høyesterett i altasaken (kjennelse Rt-1980-569) som eksempel når han skal beskrive jussen. Denne rettsavklaringen får altså plass ved siden av en avgjørelse i Høyesterett og sammen med en sak som så avgjort traff riksdekkende medier. Riksdekkende medier er imidlertid sjelden særlig interessert i det viktige i jussen. Avklaringen i forbindelse med vedtaket om riving av Pavelsgården har med andre ord satt spor etter seg i jussen. Boka til Inge Lorange Backer er fra 1984, men det er fortsatt slik at 9. utgave fra 2010 av Torstein Eckhoff sin lærebok i forvaltningsrett viser til Backer og Frihagen sine bøker samt en artikkel av Eivind Smith i Tidsskrift for rettsvitenskap 1980 s 445-471 som også viser til denne vernesaken. Den uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling som Sebby var med på å drive frem har fått betydning for vår forståelse av forvaltningsretten. Jeg klarte å finne at det var Sebby sammen med en annen advokat som la frem klagesaken, men nå har jeg dessverre mistet hvor det stod. Det står antagelig en hel del om dette i jubileumsboka til verneforeningen.
-- Sebby skriver selv om Verneforeningen gamle Drøbak i Follominne. 1977 Vol. 15. Ås: [Laget]. 1977. s. 153-154.  og her tror jeg det finnes en historie vel verdt å skrive mer om.
-- Jeg lander på at de som bør ha artikkel her er Pavelsgården (kanskje også noen andre av de gamle gårdene i Drøbak) og Verneforeningen gamle Drøbak. I disse artiklene kan Sebby sin rolle i vernearbeidet skrives inn, men sammen med alt det andre arbeidet og historien til begge. Ja så det kan avgjort bli artikler av dette selv om det kanskje ikke blir akkurat den artikkelen det hele starta med å diskutere. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. sep. 2017 kl. 17:18 (CEST)
  • Kommentar. Den nekrologen jeg altså ikke finner irriterer meg i denne diskusjonen. Jeg hadde her virkelig forventet å finne en nekrolog, men verken stedene jeg søker eller søkene jeg gjør er perfekte. Det kan være aviser jeg ikke finner eller feil i OCR-lesningen som gjør at jeg ikke finner. Jeg har bedømt Sibby som ikke notabel som advokat. Det betyr ikke at hun ikke gjorde en god jobb. Men jeg synes vi skal likebehandle advokater og har ikke klart å se noen grunn til å forskjellsbehandle Sibby og stille henne foran andre advokater som ikke får egen artikkel. Jeg hadde forventet å finne en nekrolog fordi:
1) I artikkelen «Lysende minne» Av Pål Mørk i Akershus Amtstidende 22.10.2008 på side 9 står det: «Da Sebby Linnerud Hansen gikk bort for cirka ett år siden, ble det opprettet et lite minnefond i Drøbak båtforening. Familien Brage Hansen ønsket at det ble sendt en liten sum penger til den lokale båtforeningen Sebby hadde vært medlem av i mange tiår, i stedet en bukett nelliker. - Vi synes derfor det er på sin plass med et lysende minne over Sebby. En av mange hederskvinner i Drøbak gjennom tidene, forteller båtforeningens Tom Kristiansen. ... - Tom Kristiansen med flere tusen kroner til lysanlegget på Oscarsborg, som et lite minne om avdøde Sebby Linnerud Hansen.» Vi kan trygt anta at Sebby var en høyt respektert kvinne som lokalsamfunnet satte pris på og husker. Hun fikk ikke en statue, men lyset på Oscarsborg er til minne om henne.
2) I artikkelen «Feirer med utstilling» av mariann leines i Akershus Amtstidende Smaalenenes Avis - AMTA 02.09.2011 side 16 står det: « I et år har verneforeningen jobbet med jubileumsutstillingen som åpner i Varmbadet lørdag. Det har vært dypdykk i støvete avisutklipp, ikke minst i den uvurderlige samlingen til Sebby L. Hansen, foreningens tidligere sekretær. Takket være henne kan vi grave oss tilbake i historien, sier Jan-Kåre Øien ... » Noe som viser at ikke bare jobbet hun for andre som forsvarer, men hun tok vare på minnene om andre og jobben de gjorde. Hun ser ikke ut til å ha vært særlig flink til å fremheve seg selv, men minnet om andre jobbet hun med og tok vare på.
3) Jeg finner også artikkelen «Sterkt engasjement for trivsel» av Ole Endresen fra 08.10.2011 i Østlandets blad som både har stått på papir og på nett hvor det sies litt om jobben hun gjorde for Verneforeningen og Pavelshuset «De to drøbakadvokatene Sebby Linnerud og Per Tønseth kjempet for at vi skulle få nabostatus i lovverket, så Drøbak har mye på takke dem for, ..». Jeg finner henne også i Østlandets blad fra 2012 om verneforeningen
4) Og så finner jeg henne nevnt i Aftenposten 22. aug side 35 Seksjon: Navn Del: 1 «Jubilanter» hvor hennes ektemann gratuleres med 95-årsdagen. De giftet seg i 1948 og jeg har vel ikke annet å si at ham vil jeg gratulere med å ha funnet et usedvanlig grepa kvinnfolk til kone.
-- Om vi skal ha en artikkel om Sebby så må det være for rollen hun har spilt for lokalsamfunnet, med et engasjement for lokale foreninger og et varmt hjerte for å jobbe for andre. Jeg har ikke trodd det var nok på Wikipedia. Vi har fått artikkelen over til Lokalhistoriewiki, men nå er det i alle fall sagt i klartekst at Sebby var en av de menneskene vi alle kan se opp til, hun gjorde noe for andre om enn kanskje ikke så mye for at hun selv skulle bli berømt. Jeg har vel mest respekt for dem som jobber for andre enn de som strever etter egen berømmelse, ingen nevnt ingen glemt. Jeg håper Sebby ville vært enig med meg i at vi skal likebehandle advokater, men jeg får ikke spurt, det er for sent. Alt vi har er papirene hvor det står om henne og så har familien og lokalsamfunnet minnene. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. sep. 2017 kl. 22:12 (CEST)

Symbol comment vote.svg Kommentar - denne har nå stått i ro litt lengre enn det som godt er. Det springende punktet "første kvinnelige" har det ikke dukket opp referanse på.
-- Jeg er som alltid i disse sammenhengende ikke lite bekymret over at hvis noe slettes forsvinner også bidragene fra telleverket til både artikkeloppretter og andre. Dette er et glimrende første start på å lage egen artikkel selv om selve artikkelsubjektet ikke var notabelt og jeg synes det er riktig å gjøre i alle fall litt ære på artikkeloppretter.
-- Artikkelen er vellykket flyttet til Lokalhistoriewiki så artikkelsubjektet er gjordt ære på der. Et godt sted som også Google finner hvis navnet hennes googles. Sebby blir ikke glemt, hun har fått sitt biografiske internettmonument på en Wiki som er minst like god som Wikipedia. Dette er i seg selv et godt resultat.
-- Denne gangen synes jeg at vi godt kan flytte hele artikkelen til en underside hos artikkeloppretter. Da får artikkeloppretter og øvrige bidragsytere beholde kredit for sine bidrag. Da får artikkeloppretter den tiden som måtte være nødvendig til å finne referanse på "første kvinnelige". Skulle "første kvinnelige" la seg dokumentere så kan vi vurdere relevans på nytt.

-- Konkluderer med Symbol move vote.svg Flytt til artikkelnavnet «Bruker:Alexanderbragehansen/Gunvor Marit (Sebby) Linnerud Hansen». Artikkeloppretter har vist frem Wikipedia:Vær modig og har gitt gode og modige bidrag i denne diskusjonen. Ser frem til flere bidrag, se tips på Brukerdiskusjon:Alexanderbragehansen. Jeg er helt sikker på at artikkeloppretter vet hva jeg sikter til når jeg tipser om O. B. Hansen som ble opprettet i 1901 og eksisterte i mer enn 100 år. Jeg er sikker på at artikkeloppretter har mer å by på. ツDyveldi☯ prat ✉ post 17. okt. 2017 kl. 22:14 (CEST)

Liste over kriger Norge har deltatt i[rediger]

     Liste over kriger Norge har deltatt i (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Artikkelen fremstår som original forskning, og det synes ikke som informasjon av en type som egner seg for en liste. Jeg foreslår derfor å slette den. Ulf Larsen (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 19:16 (CEST)

  • Symbol neutral vote.svg Nøytral Mulig at det er original forskning, men fremkommer ikke listen av informasjon som ligger i Norges historie? Jeg ser for meg at dette kan være en interessant liste for mange, det er jo en del jobb å trekke ut og sammenstille informasjonen. Mulig at vi kan nøye oss med Liste over norske militære bidrag i utenlandsoperasjoner etter 1945 --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. aug. 2017 kl. 19:26 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold Artikkelen kan sikkert forbedres med referanser, men jeg mener slike lister er nyttige. Ser ingen grunn til å slette den. Kan være nyttig å slå opp for å finne ut hvilke kriger Norge har vært involvert i. --Te og kaker (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 20:28 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett, jeg har vært misfornøyd men hele denne serien av krigslister lenge, først og fremst fordi de ikke skiller mellom FN-mandat og mellomstatlige kriger. Men det er også stor fare for overforenkling i slike tabeller. M O Haugen (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 23:08 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett Jeg har tidligere tatt opp problemene med disse krigslistene. De gir et altfor forenklet inntrykk av noe som er langt mer komplekst. Kriger reduseres til et slags perverst spill. Jeg mener hele greia er uwikipediansk og burde vært hurtigslettet for lenge siden. Jeg mener vi burde slette alle disse krigslistene.--Ezzex (diskusjon) 5. aug. 2017 kl. 00:13 (CEST)
Kommentar: Vel, det som står i tabellene i disse krigslistene er vel stort sett samme informasjon man har med i infoboksene om krigene. Vi har jo også tilnærmet identiske lister på enwiki også. Det er forsåvidt én ting jeg er enig i: disse seier/tap-kolonnene er ofte kildeløse og konkluderer gjerne med det ene eller det andre når det ikke nødvendigvis er tilfelle, og forenkler det litt for mye. Men å konkludere med at krigslister i seg selv er uencyclopedisk, skjønner jeg rett og slett ikke. Hvordan er lister over kriger i seg selv uencyclopedisk? --Te og kaker (diskusjon) 5. aug. 2017 kl. 13:37 (CEST)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar Jeg er enig i at slike tabeller overforenkler, og spesielt skaper uklarhet ved sammenblanding mellom fredsbevarende operasjoner og ordinære krigshandler (defensive/offensive). Kolonne for seier/tap har et element av vurdering og overforenkling, den bør fjernes i det minste. Dersom listen bare angir nøktern informasjon som navn på krigen og periode så er det primært en hjelp til å finne frem i jungelen av informasjon. Så lenge listen bare gjengir info som allerede står i artikkelen så er det encyclopedisk nok for meg. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. aug. 2017 kl. 13:53 (CEST)
    • Jeg har grublet på denne og er fortsatt i tvil. Liste over norske militære bidrag i utenlandsoperasjoner etter 1945 synes jeg er god, den er nøktern og kildebelagt. Første delen (1940 til i dag) er dekket av «Liste over militære....» og kan slettes uten videre. Den siste delen er «historiske» kriger og jeg ser en viss nytte av listen, men det bør fremstilles på en annen måte og hvert punkt i listen bør sjekkes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. aug. 2017 kl. 17:18 (CEST)
  • Kompromissforslag: Jeg har fjernet den først delen som er dekket av annen og bedre artikkel. Resten foreslår jeg blir stående (jfr tilsvarende artikler på engelsk), men der det banale tap/seier omformuleres til noe mer konkret for eksempel henvisning til aktuelle fredsavtale, og Symbol move vote.svg Flytt til artikkelnavnet «Liste over historiske kriger som har involvert Norge» som er mer deskriptivt. Akseptabelt? Vennlig hilsen Erik d.y. 10. aug. 2017 kl. 17:57 (CEST)
  • Fortsatt Symbol delete vote.svg Slett fra meg. Jeg er grunnleggende imot disse krigslistene. Man kan dessuten ikke nyansere så veldig i disse listene - siden de er lister. --Ezzex (diskusjon) 10. aug. 2017 kl. 18:17 (CEST)
  • Behold og forbedre eller Brukerfiser og forbedre Jeg skal se om jeg får gjort noe med det. Iceblock (diskusjon) 12. aug. 2017 kl. 22:29 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold - det finnes 132 slike lister, se Kategori:Lister over kriger, skal denne slettes så skal alle slettes. Listen er ryddet og all deltagelsen i millitære operasjoner uten krigsærklæring er nå fjernet. Det er dekket i Liste over norske militære bidrag i utenlandsoperasjoner etter 1945. Nå mangler listen Andre verdenskrig, men det er vel enkelt å føye til. Kategori:Lister over kriger bør imidlertid gjennomgås for å skille mellom kriger og militære operasjoner. For at noe skal være en krig må det foreligge en krigserklæring. Det er ikke nok at det er soldater i en land som til tider er engasjert i kamphandlinger.--ツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. aug. 2017 kl. 22:51 (CEST)
    • Enig i at vi bør være konsekvente, det vil nok se litt rart ut å bare slette den listen som gjelder Norge. Jeg er ikke enig med Dyveldi at må foreligge en krigserklæring. PRIO/Gleditsch bruker en enkel empirisk definisjon: 1000 drepte i kamp. Her på WP må vi nok nøye oss med kildenes betegnelser, dersom kildene kaller det krig så var det krig. Liste over norske militære bidrag i utenlandsoperasjoner etter 1945 unngår denne diskusjonen allerede i tittelen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. aug. 2017 kl. 00:43 (CEST)
    • PS: Jeg tok utgangspunkt i de to listen som var fra før, og de har et skille på andre verdenskrig som ikke er med i noen. Listen som går veldig langt tilbake er mest diskutabel fordi selve definisjonen av Norge også begynner å bli uklar. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. aug. 2017 kl. 00:45 (CEST)
  • Disse krigslistene har intet på wikipedia å gjøre. De bidrar kun til å desinformere og en administrator burde slette dem alle, uten å gå veien om slettediskusjon.--Ezzex (diskusjon) 13. aug. 2017 kl. 01:45 (CEST)
    • Jeg er enig i problemet med banalisering av noe alvorlig og sammensatt, men på et eller annet må alt forenkles for å lage oversikt. Kategorisystemet er jo forsåvidt også en slik liste. Disse listene gir noe mer detaljer og systematikk enn kateogrisystemet. Informasjonen i listene er jo bare et uttrekk av noen hovedpunkter fra artiklene, og så lenge info i artiklene er kildebelagt er det vel ikke OR. På engelsk er det mengder av slike lister.--Vennlig hilsen Erik d.y. 13. aug. 2017 kl. 02:05 (CEST)
  • Kommentar. Hvis de skal ha krig i tittelen får vi være nøye og sørge for at det faktisk dreier seg om en krig. Her hjelper det ikke hva Prio sier, det er en overforenkling som kanskje fungerer for deres formål, men dette er så omdiskutert at vi må være nøye og bruke korrekt definisjon. At vi har en del kriger som er vesentlig eldre enn de internasjonale konvensjonene får så være og Norge er jo her til en viss grad omdiskutert, men det fremgår jo av listen hva Norge var på det aktuelle tidspunktet. Hvis skal dekke noe annet enn det internasjonae konvensjoner eller respekterte historikere kaller krig får listene endre tittel til fek eks «Liste over militære konflikter ... ». Hvis alle disse skal slettes så er temaet så stort og omfattende at da bør det diskuteres på Tinget og ikke her. Det dreier seg om veldig mange artikler og artiklene har veldig mange bidrag fra mange brukere. Sletting av 132 artikler er for stort til å avgjøres her. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. aug. 2017 kl. 04:53 (CEST)

I listen nevnes blant annet «Feiden mellom Danmark-Norge og Hamburg» som skal ha funnet sted 1630–1643. Ingen kilde angitt, og jeg har heller ikke klart å finne noe om dette. Det er en tilsvarende liste på engelskspråklig Wikipedia, denne krigen er ikke nevnt der. Listen på engelskspråklig Wikipedia er om mulig ellers enda mer diffus, og begge synes å være konstruert av en bidragsyter. Ser ingen grunn til at vi skal beholde dette. Ulf Larsen (diskusjon) 13. aug. 2017 kl. 11:48 (CEST)

Trenger revisjon er ikke slettegrunn, det er en grunn til å revidere.
-- Disse listene har vært diskutert en rekke ganger på engelsk og er godt etablert og akseptert der. Minner om at vi har 132 slike lister på norsk. På engelsk er det 141 artikler i w:en:Category:Lists of wars by country.
-- Beholdte lister w:en:Wikipedia:Articles for deletion/List of wars involving England and France w:en:Wikipedia:Articles for deletion/List of wars involving Cyprus w:en:Wikipedia:Articles for deletion/List of wars extended by diplomatic irregularity w:en:Wikipedia:Articles for deletion/List of wars involving Nepal w:en:Wikipedia:Articles for deletion/List of wars between democracies
-- Slettede lister (for få eller ingen kriger) w:en:Wikipedia:Articles for deletion/List of wars involving Transnistria w:en:Wikipedia:Articles for deletion/List of wars involving Belarus w:en:Wikipedia:Articles for deletion/List of wars involving South Ossetia (dubletter) w:en:Wikipedia:Articles for deletion/List of wars 2003–2008 w:en:Wikipedia:Articles for deletion/List of wars 2009–current
-- Det at det er en bruker som har mye aktivitet her er heller ikke slettegrunn. Aktivitet på norsk [[36]]. Aktivitet på engelsk [[37]]. Vi har mange brukere med smale interesser og dette er en erfaren bruker med over 5000 redigeringer på norsk og tilsvarende på engelsk. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Dyveldi (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
  • Symbol keep vote.svg Behold Endrer stemme til behold inntil videre. Det blir feil og veldig rart å bare slette den listen som gjelder Norge, skal alle listene slettes bør det avgjøres på Tinget. Kvalitetsproblemene som Ulf påpeker gir grunn til bekymring, feks alle disse "feidene", men det er spørsmål om å sjekke kildene, det er ikke et prinsippielt spørsmål. Listene bør helt klart kvalitetssikres slikt at ikke stort og smått føres opp etter forgodtbefinnende. Dersom kildene sier klart at hendelsen var en krig så kan vi også føre det opp på listen over kriger. Alternativt kan vi døpe listene om til "væpnede konflikter", og hver liste bør ha en ingress som redegjør hva listen omfatter. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. aug. 2017 kl. 12:51 (CEST)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar Oppspill til prinsippiell diskusjon: La oss si at en kunnskapstørst leser lurer på hvilke/hvor mange kriger Norge har deltatt i. Hvordan skal vedkommende finne dette på Wikipedia? Uten en slik konsolidert liste må vedkommende bruke kategorisystemet (det er lettest for innvidde, men kategorien inneholder stort og smått uten kvalitetssikring) eventuelt tråkle seg gjennom hovedartikkelen om Norges historie. Med alle dens svakheter mener jeg en slik liste fyller en funksjon ved å tilby oversikt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. aug. 2017 kl. 13:15 (CEST)
    • Jo, det er en rimelig innfallsvinkel, Erik. Men hva om dette er en av de spørsmålene som det ikke finnes raske og enkle svar på!? På samme måte som «Hvor lang kystlinje har Norge?». Noen spørsmål er slik at det kreves en drøfting, en redegjøring for premissene, og en autoritativ kilde. Jeg mener dette er et slikt spørsmål. Som vi husker fra denne var det tvil om dette kunne kalles en mellomstatlig krig. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. aug. 2017 kl. 20:05 (CEST)
Dette er reist som en slettediskusjon. Det er ingen ting i veien for å reise spørsmålet på Tinget. Der vil det være rom for å diskutere samtlige av disse listene, både om de skal eksistere og eventuelt hvordan de skal utformes og avgrenses. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. aug. 2017 kl. 21:29 (CEST)
      • Da bør ambisjonen være å gi så godt svar som mulig gitt hva kildene definerer/omtaler som krig. Jeg mener løsningen må være å skrive en ingress som redegjør for hva som er listens grunnlag og hvilke begrensninger den har. Problemet med en slik liste er de samme som problemene med den enkelte artikkel som omtaler en hendelse som «krig», slik Te og kaker presist skrev ovenfor. Dersom tvilstilfeller som De fredløses krig tas inn i listen så er det ikke noe i veien for å lage en kolonne med merknader der nettopp tvilen og forbeholdene kommer frem. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. aug. 2017 kl. 21:30 (CEST)

Ukens artikkel på forsiden er nå AFI's 100 Years…100 Movies. Den er basert på de filmene som det amerikanske filminstitutttet anser som de viktigste. Vi har altså et solid grunnlag å bygge utvalget på. Hvilken historiker har satt opp en liste over kriger Norge har deltatt i? Dersom ingen som kaller seg historiker av fag har gjort det, kan det bety at det er lite heldig at hobbyhistoriker Ulf Larsen eller andre med tilsvarende lite historiefaglig bakgrunn prøver seg? Er det ikke slikt vi kaller original forskning? Ulf Larsen (diskusjon) 13. aug. 2017 kl. 21:35 (CEST)

Nei Ulf vi behøver ikke en liste fra historikere. Det vi behøver er at pålitelige historikere har sagt at det er en krig om den enkelte krig. Videre at hver enkelt opplysning i listen har referanse på det. Hvis vi skulle slette alle lister som ikke er laget av noen andre før oss så kom mer enn 99% av alle listene våre til å forsvinne. Wikipedianere er glade i lister, men lister skal kunne avgrenses og det skal være referanser på at alt som står i listen hører hjemme i den. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. aug. 2017 kl. 22:46 (CEST)
Det er i alle fall utgitt ett nyere bokverk om dette: «Norges kriger». I følge forlaget er det en komplett norske krigshistorie som skildrer alle krigshandlinger i norsk historie skrevet med bidrag fra landets ledende krigshistorikere. Jeg har ikke sett så nøye på boken eller vår artikkel, men umiddelbart virker det rart at dette er en artikkel som ikke kan kildebelegges på en akseptabel måte. mvh --Ooo86 (diskusjon) 14. aug. 2017 kl. 09:01 (CEST)
Interessant, da kan jo også selve listen som helhet kildebelegges/kvalitetssikres (ikke bare artiklene det lenkes til). Vennlig hilsen Erik d.y. 16. aug. 2017 kl. 14:52 (CEST)
  • Symbol comment vote.svg Kommentar Denne har nå stått i over 2 måneder. På tide å avrunde? gjerne med et kompromiss. @Ulflarsen, Orland:, andre? --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. okt. 2017 kl. 12:33 (CEST)
    • @Erik den yngre: det er fint at du tar initiativ til å få bevegelse i dette. Problemet er som tidligere nevnt at lista er kildeløs, og at vi derfor ikke vet om dette gjenspeiler en reell og gyldig framstilling av norsk historie, eller om det er subjektivt Listcruft. Samtidig er det pekt på at det faktisk finnes en relevant kilde som kunne vært brukt for å skape ei slik liste. Dersom artikkelen omarbeides til å bli kildebasert er det det IMHO det eneste mulige kompromisset. Ellers er det ikke så lett å peke på noen andre mulige løsninger; det er ikke noe farbart mellomrom mellom ingen kilder og gode, relevante kilder. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 13:10 (CEST)
Disse krigene er ikke kilde/referanseløse. «Vi krever ikke at en liste er publisert et annet sted før vi lager liste på Wikipedia». Da ville antagelig over 90% av listene våre forsvinne. Det vi derimot krever er at lister har en fornuftig avgrensning. Det har denne. Videre har vi 132 slike lister, se Kategori:Lister over kriger, som heller ikke har noen publisert liste i bunnen. Det vi har her er typisk at det finnes ingen konsensus om å slette og at grunnlaget for diskusjonen forsvant mens slettediskusjonen pågikk. Jeg mener at denne bør beholdes og at hvis noen fortsatt vil slette så tar de opp alle 132 artiklene til samlet diskusjon på Tinget. Å slette så mange artikler synes jeg er en så omfattende sletteoperasjon at diskusjonen hører hjemme på Tinget. ツDyveldi☯ prat ✉ post 13. okt. 2017 kl. 19:04 (CEST)
Jeg har lagt inn kilder (og flere kommer). Noen av kildene har også preg av opplisting, så jeg tror vi trygt kan be beholde listen. Det er imidlertid behov for videre kvalitetssikring, for eksempel konflikter som ikke finnes i kildene. Jeg har også satt på noter der kildene har ulike inndelinger av konfliktene. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. okt. 2017 kl. 19:31 (CEST)
Dyveldi har to ganger i denne diskusjonen hevdet at «Vi krever ikke at en liste er publisert et annet sted før vi lager liste på Wikipedia». Jo, vi krever det. Det har vært et tilbakevendende krav både i forbindelse med Gode lister og i forbindelse med slettediskusjoner om lister. Det finnes sikkert mange listeartikler som ikke er så gode som vi skulle ønske – det er en variant av other stuff excists, men når vi vurderer lister utfra kvalitetskrav, er kilder til lista et viktig kriterium.
Det betyr f.eks. at ei Liste over verdens høyeste fjell må basere seg på en samlet oversikt, ikke på en personlig samling av enkeltopplysninger om ulike fjell. Den samlende kilden har to formål: den sørger for at det er brukt felles inklusjons- og beregningskriterier, og den sørger for at ingen oppføringer blir glemt eller utelatt fra lista. Det er lett å verifisere at en krig har funnet sted ved å bruke løsplukkede kilder (som denne), men det er bare den samlende kilden som kan gi vår liste autoritet som uttømmende. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 23:16 (CEST)
Jeg har én gang før sett dette argumentet fra Orland. Argumentet er ikke godt. Liste over Norges statsministre har en underliggende liste den stopper i 1999. Vi skal ikke stoppe vår liste i 1999 av den grunn. Videre har vi Wikipedia:Kandidatsider/Liste over filmpriser og prisnominasjoner tildelt Titanic som mangler en underliggende liste helt. Wikipedia:Kandidatsider/Liste over norske militære bidrag i utenlandsoperasjoner etter 1945 burde vært slettet hvis et slikt kriterium skulle ligge til grunn. Det argumentet jeg har sett i mange slettediskusjoner er at listen skal ha klare avgrensningskriterier. Når jeg så etter hvilke lister som var slettenominert og beholdt så endte jeg opp med en "liste" på omkring 60 lister på min liste over slettediskusjoner om lister som var relevante for dette argumentet. Jeg unnlater å legge hele listen her. Disse listene hadde ikke noen underliggende liste i bunnen. Klare avgrensningskriterier er gjennomførbart også for den listen vi diskuterer her og såvidt jeg kan se så er den nå omarbeidet og avgrenset. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 14. okt. 2017 kl. 10:22 (CEST)
Jeg er i hovedsak enig med Dyveldi. Samtidig bør vi ha i bakhodet at krig ikke er et entydig begrep, til forskjell fra feks statsminister i Norge. Selv om vi kan mislike den nåværende eller forrige statsministeren i Norge, er det ikke tvil om hvem som er statsminister, så vi trenger ikke en konsolidert liste i bunn, det er tilstrekkelig at hver enkelt oppføring er kildebelagt. Når gode kilder beskriver en hendelse/periode som en krig, så bør den kunne føres opp på listen, selv om det er enda bedre med konsolidert liste fra en gode kilde. Per nå har jeg tilføyd to kilder som opererer med lister: Henrik Angell og Jon Skeie. Dessuten har jeg funnet en liste utarbeidet av Marinemuseet i Horten, med litt leting skal jeg nok finne flere. I sum mener jeg derfor artikkelen som helhet står på trygg grunn. Enkelte punkter på listen må trolig nyanseres eller kanskje ut av listen, men det er normalt artikkelarbeid som ikke er en slettediskusjon. Uklare punkter kan fremheves enda mer enn jeg har gjort med fotnote. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. okt. 2017 kl. 20:40 (CEST)
Beklager, men nettopp Liste over Norges statsministre viser frem noe av problemet her. Fordi listen blander sammen Stedfortredende statsminister og fungerende statsminister så er den både ukomplett og upresis/feil. Jeg har lovet meg selv å få gjort noe med de stedfortredende statsministrene i Norge, men foreløpig har det blitt med tanken. Noen komplett underliggende liste finnes imidlertid ikke. Det går an å finne referanser på at vi har hatt både stedfortredende og fungerende statsministere, men for å få gjort noe med listen må sammenblandingen mellom stedfortredende og fungerende skille lag.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 17. okt. 2017 kl. 23:06 (CEST)
Godt observert, og stas om du tar affære. Dette viser vel at ting blir mer uklart når man går langt tilbake i tid, feks fordi institusjonen/funksjonene er endret og ikke lenger sammenlignbare. For listen over kriger bør vi trolig være veldig forsiktig med å ta med de eldste tingene. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. okt. 2017 kl. 01:05 (CEST)
Jeg er prinsippiellt imot disse krigslistene så derfor er det en soleklar slett fra meg.--Ezzex (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 20:36 (CEST)
Denne slettediskusjonen kan ikke få som konsekvens at vi sletter alle 132 krigslistene. Den diskusjonen må tas et annet sted.
-- Videre har jeg nå sett nærmere på tipset Listcruft. Dette essayet peker på w:en:List of University of Chicago people som et eksempel på en liste med «[v]alid examples of standalone lists». Listen er en liste over lister som jeg ikke helt ser nytten av og inkluderer w:en:List of University of Chicago alumni hvor etter mitt skjønn det eneste delen av listen som forsvarer egen liste er nobelprisvinnerne (hvis de arbeidet ved U of Chicago da de fikk prisen). Denne listen: Liste over nobelprisvinnere som har hatt en tilknytning til University of Chicago hadde jeg sett som en klar slettekandidat om den hadde oppstått på norsk siden den ser ut som en tilfeldig samling informasjon, riktignok samlet av U o Chicago, men informasjonen ivaretas best av kategorisystemet og så kunne eksistensen av U o Chicagos liste vært nevnt i artikkelen om University of Chicago. Etter mitt skjønn så sier Listcruft nettopp at denne krigslisten er en «standalone list».
-- Vi har ingen enighet og en betydelig oppsisjon mot sletteforslaget av denne listen over norske kriger. Foreslår at krigslistediskusjonen tas et annet sted.
-- Denne krigslisten er nå betydelig revidert og strammet inn. At det dreier seg om kriger eller militære operasjoner tar jeg for gitt at fremgår av de inkluderte artiklene og har referanser i de artiklene. Om noen av krigene skal ut eller andre skal inn kan diskuteres på artikkelens diskusjonsside.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 13. okt. 2017 kl. 21:20 (CEST)
Det er en ærlig sak å mislike disse listene, men som Dyveldi sier blir det et prinsippielt spørsmål. Dessuten har vi retningslinjer WP:Lister (jf mer utførlige retningslinjer/drøfting på engelsk). --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. okt. 2017 kl. 22:26 (CEST)
Alle disse krigslistene bør slettes i ett jafs.--Ezzex (diskusjon) 14. okt. 2017 kl. 15:31 (CEST)
Inntil vi evt får konsensus på prinsippielt grunnlag om en engros sletting så bør denne bli stående. Det vil være en pussig forskjellsbehandling å slette for noen land. Vennlig hilsen Erik d.y. 17. okt. 2017 kl. 15:43 (CEST)
  • Generell Symbol comment vote.svg Kommentar : Et springende punkt i diskusjonen over er om en slik liste bør bygge på en konsolidert liste i en god kilde eller om vi kan sette sammen liste basert på kilde for den enkelte oppføring. De fleste artikler på WP er puslespill av informasjonsbiter fra ulike kilder, så det mener jeg må være innenfor WPs standard. Ett ankepunkt kan imidlertid være at selve krigsbegrepet ikke er entydig (nok), slik at det som en kilde regner som krig ikke omtales som krig i en annen god kilde. Jeg er enig i at dette kan være et problem, men jeg tror også dette kan løses med vanlig artikkeljobbing - der det er i sprik i kildene kan vi droppe oppføring eller sette på en fotnote/merknad. På den annen side: Når selve artikkelen om den aktuelle konflikten kaller det krig, kan det ikke være veldig kontroversielt å føre det opp på en liste. Et annet ankepunkt kan være at vi bare bør ha lister som er uttømmende. Skal vi bare lage lister som vi er 100 % sikre på er 100 % dekkende? Evt bør lister over konfliktstoff være 100 %? --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. okt. 2017 kl. 20:55 (CEST)
    • @Erik den yngre: Takk for en god oppsummering. Jeg ser at en:wp har mange lister som i realiteten bare er påbegynte lister uten at det er gitt a) kriterier eller b) kilder eller noen som helst ambisjoner om c) fullstendighet eller d) representativitet (se f.eks. mitt ene sletteforslag en:Wikipedia:Articles for deletion/List of Norwegian actors). Den type lister er i mine øyne en av de svakeste sidene ved Wikipedia, og jeg er svært glad for at no:wp har utviklet en mer restriktiv praksis i slike saker. Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. okt. 2017 kl. 08:32 (CEST)
      • Det er helt sikkert mange lite gjennomtenkte og unødige lister, spesielt slike som bare er en gjengivelse av det som uansett er oppført i kategoriene. Så det er nok fornuftig å ha en klar tanke: Hvilke ekstra informasjon gir denne listen? En alfabetisk liste over skuespillere gir ikke noen ekstra informasjon. En kronologisk liste over kriger med nøkkelopplysninger gir ekstra informasjon, alternativet for leseren er å nøste seg gjennom kategorisystemet og/eller artiklene om Norges historie. Punktene på krigslisten er ikke bare løsrevne items (som skuespillere ordnet alfabetisk), men det er satt i en kontekst. Ellers er jeg enig i at en slik liste bør ha som ambisjon å være 99% fullstendig/representativ for at den skal ha informasjonsverdi. En liste med store gapende hull har ikke informasjonsverdi, for et alvorlig tema som krig vil 50 % være klart for lite, men småfeil kan ikke være grunnlag for sletting. For perioder/områder der vi har problemer med å komme i nærheten av dekkende så er det kanskje bedre å gjøre en avgrensing, feks å si at listen gjelder fra år 1536 eller år 1350 eller noe slikt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. okt. 2017 kl. 10:49 (CEST)
        • Her er jeg enig. Veldig kort tror jeg at en liste skal kunne begrunnes hvorfor listens elementer henger sammen og hvorfor den eksisterer
  1. en liste skal kunne avgrenses (dvs det skal være tydelig beskrevet hva den inneholder og hvorfor listens elementer er samlet og derigjennom skal det også være synlig hva som ikke skal med), listen skal ikke kunne bygges ut i det uendelige (alt om "ett ord" i hele verden skal ikke med i en liste,
  2. det skal være mulig å gjøre listen komplett (jf avgrensning),
  3. listen skal ikke være en tilfeldig samling informasjon (jf avgrensning)
  4. enten skal listen ha referanser eller så skal elementene i listen ha referanser som dokumenterer hvorfor artiklene er med i listen (avgrensningen til listen skal kunne gjenfinnes i referansene),
  5. listen skal være noe mer enn en kategori (den si noe mer om hvert listeelement enn en kategori gjør), den skal være noe mer enn en lenkesamling til artikler.
  6. en liste behøver ikke være ferdig. Lister kan være ukomplette og ha behov for å bygges ut, men det skal fremgå at den ikke er komplett.
  7. en liste skal ha naturlige utspring i enten en eller flere artikler som utdypende liste eller kunne inkluderes i en «Se også»-seksjon. Lister som heter lister og ikke kan knyttes an til noen artikler er det ingen som finner frem til siden å skrive «liste over ...» i søkeruten gir så mye treff at det er ikke meningsfullt for leseren. Lister som ingen finner frem til har liten eller ingen verdi.
Mulig noen punkter her kan slås sammen og/eller kortes ned. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 18. okt. 2017 kl. 18:26 (CEST)
Kan vi kopiere eller henvise til denne diskusjonen på diskusjonssiden for WP:Lister, slik at de vi har de prinsippielle poengen for hånden til senere bruk? --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. okt. 2017 kl. 11:05 (CEST)
Da her jeg kopiert den over. Stor takk til alle som har bidratt i både denne og tidligere slettediskusjoner. Dette er ikke min liste som jeg skal ta æren for, det er min oppsummering, men det er alle de gode bidragene dere skrev og la vekt på i slettesdiskusjonene om lister som jeg har forsøkt å presentere og gi en mer samlet form. En spesiell takk til Bruker:Orland for å fremheve behovet for å kunne avgrense lister mange mange ganger. ツDyveldi☯ prat ✉ post 19. okt. 2017 kl. 19:02 (CEST)
  • Symbol keep vote.svg Behold Kan ikke se at det er noe ved denne som tilsier at den skal slettes. — Jeblad 19. okt. 2017 kl. 15:19 (CEST)

Vålerenga Blueberries[rediger]

     Vålerenga Blueberries (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Et ishockeylag for 15-åringer som spilte i 2003 trenger ikke egen artikkel [[38]]. Skal det stå noe kan det nevnes i artikkelen om Mats Zuccarello. Kan fikke se at laget fikk omtale i norsk presse mens de eksisterte og det dukker opp noen ganske få artikler i 2014 og i 2017, men ikke fordi laget var notabelt, men fordi avisene skriver om medlemmer av laget som har gjort det godt. Kan nevnes med en setning eller to i artikkelen om VIF. Vi skal ikke ha artikler om alle lagene som har spilt i VIF, men de er en del av VIFs historie (og spillernes historie) og stoffet hører hjemme der. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. jul. 2017 kl. 14:35 (CEST)

Symbol keep vote.svg Behold Det er jo relevant på grunn av det spesielle i laget. Denne artikkelen hadde ikke vært aktuell i 2003, men når man ser at en hel førsterekke er blitt førsteklasses spillere så er det relevant nok spør du meg. Artikkelen er også godt kildebelagt. --- Løken (diskusjon) 29. jul. 2017 kl. 15:31 (CEST)
Det er ikke dokumentert at de fikk noe navn i 2003. Dette ser ut til å være noe som kan være funnet opp i etterkant. Det som finnes av dokumentasjon er nytt og lite. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. jul. 2017 kl. 16:12 (CEST)
Jeg er også skeptisk til denne artikkelen. En god årgang åpenbart, men tror ikke det er så uvanlig at et antall spillere fra et 16-års-lag på Vålerenga ishockey blir toppspillere på nasjonalt nivå. Det er tross alt begrenset med ishockeyklubber, og de som "satser" er allerede trukket inn mot de større klubbene i den alderen. Dette ser ut til å være en "story" skapt av journalister i anledning av Zuccarellos suksess i NHL, og da kommer ofte slike artikler. De kan også være motsatt vinklet: Møt Zuccarellos kamerat NN, som var det store talentet på Vålerengas 16-årslag, men som nå er gymlærer på den lokale skolen. Det er sikkert sant det som står i avisartiklene (men smurt på og vinklet for maksimal effekt), men tror fortsatt ikke dette ungdomslaget er Wikipedia-materiale. --Wikijens (diskusjon) 30. jul. 2017 kl. 11:25 (CEST)
I dagens VG var det en artikkel med vinklingen jeg var inne på i innlegget over: «Joakim Riis Rønnevig (24) fra Bærum var keeper på G15-, G16-, G17- og G18-landslag fra 2007 til 2010. I løpet av disse årene spilte han med spillere som King, Henriksen, Valon Berisha og Håvard Nielsen. Han la skoene på hyllene allerede før han hadde fylt 20 år. Fotballkarrieren var over etter kun en håndfull seniorkamper for Bærum.»[39] Dette er historier som «skapes» for å gi kjøtt til nyhetsartiklene, og slik tror jeg det er også med dette ungdomslaget til Vålerenga. --Wikijens (diskusjon) 1. aug. 2017 kl. 10:00 (CEST)
Forskjellen er jo at den keeperen ikke har gjort noe, i motsetning til Blueberries. Det er forresten ikke VG som har skapt navnet, det ble skapt når de holdt på i starten av 2000-tallet. Noen lenker der forskjellige medier/aktører bruker Blueberries er: [40] [41] [42] [43] [44] [45] [46]. Dette er ikke referanser, men eksempler på at det ikke er et medieskapt ord. Den ene av de viser til og med til vif.no. Det er heller ikke noe skade i å beholde denne artikkelen, for det er ikke slik at ved å beholde så åpner vi for alle u-13 lag eller juniorlag. Blueberries var noe unikt i norsk hockey, og unike ting har vi plass til på Wikipedia. --- Løken (diskusjon) 1. aug. 2017 kl. 11:37 (CEST)
Joda, enig i at det ikke er det samme med denne keeperen. Dette var bare et eksempel på den motsatte vinklingen jeg nevnte (talentene som ikke ble stjerner), bare litt pussig at det skulle dukke opp en slik allerede neste dag. --Wikijens (diskusjon) 1. aug. 2017 kl. 12:26 (CEST)

──────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────── Det er dokumentasjonen på at navnet ble skapt og var kjent før 2014 som mangler. Lenkene som virker går til sider datert ca 2014 og en diskusjonstråd er datert 2003. Vi kan ikke basere en artikkel på en diskusjonstråd i et diskusjonsforum. For alt vi vet så kan dette være navnet på alle lagene VIF har hatt for denne aldersklassen. Blå sikter vel helst til draktfarge, men det blir en gjening. Stoffet hører hjemme i artiklene om personene og kan muligens nevnes i artikkelen om VIF, men det blir kanskje for smått der. Det ser ikke ut til at laget gjorde seg spesielt bemerket når de eksisterte, vant kamper, vant NM osv. Vi skal ikke bare dilte etter avisene når de trenger å finne en vinkling for å gjøre artiklene sine interessante. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. aug. 2017 kl. 13:20 (CEST)

Vi kan godt skifte navn til for eksempel Vålerenga Hockeys 1987-årgang eller lignende hvis det er navnet som er problemet. Artikkelen er jo relevant for hva det er blitt til, ikke hva som har vært. Artikkelen ville altså blitt hurtigslettet i 2003, men etter hva som har skjedd med de som spilte på laget er det nå leksikalsk interessant. --- Løken (diskusjon) 1. aug. 2017 kl. 21:42 (CEST)
Hva med å flette stoffet inn i artikkelen Vålerenga Ishockey, noe tilsvarende sv:Djurgården Hockey#Juniorsektion? --Wikijens (diskusjon) 2. aug. 2017 kl. 18:05 (CEST)
Det synes jeg er en veldig god idé. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 3. aug. 2017 kl. 00:19 (CEST)
  • Ender med Symbol delete vote.svg Slett - intet har skjedd på en måned. Stoffet hører vel egentlig ikke hjemme på WP og å flette det et sted viser seg å ikke fungere. I alle fall har ingen gjort noe.
-- Artikkelen har 3 referanser [[47]][[48]][[49]] hvorav 2 fra 2014 og en fra 2017. Har lett i avisene i UB-Oslo sitt avisabonnement hos nb.no (dvs de gamle avisene) finner ikke oppslaget i det hele tatt. I Retriever finner jeg VG-artikkelen på nett og papir. Det fremgår av VG «De kalte seg Vålerenga Blåbær med fotballsko på bena om sommeren og Vålerenga Blueberries da de trakk innendørs for å spille hockey. VIFs 1987-kull er spesielt på mange måter.» Det var med andre ord ikke et navn på laget, men noe de kalte seg. Videre så er det vanskelig å flette dette noe sted siden det dreier seg både om ishockey og fotball.
-- Kan nevnes i artikkelen om Mats Zuccarello Aasen, men trenger ikke egen artikkel. Det er heller ikke et naturlig sted å omdirigere denne. Disse tre avisartiklene gir ikke grunnlag for egen artikkel og viser vel bare frem at dette er avisstoff og ikke leksikonmateriale. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 2. sep. 2017 kl. 19:27 (CEST)

Jeg er fortsatt for behold på grunn av det spesielle i laget. Kan fortsatt gå med på å endre på artikkelnavnet. --- Løken (diskusjon) 2. sep. 2017 kl. 19:38 (CEST)

Artikkelen viser ikke frem at det er noe spesielt ved laget. Det er det som etterlyses her. VIF er et stort idrettslag og artikkelen er en samling navn på spillere som trente som 15-åringer og var født 1987. Artikkelen mangler resultater som laget oppnådde som var notable og mangler annen dokumentasjon på at laget var notabelt. Laget var mens de spilte like kjent eller ukjent som majoriteten av lag med 15-åringer er. Dette er ikke noe annet enn en tilfeldig liste med navn på personer født samme år som spilte for ViP. Det kan helt sikkert lages mange andre slike lister. Holder det for sannsylig at hvis noen ser på dem som var født i 1988, 1989, 1986, 1977, 1968 eller andre årganger så vil det oppstå flere helt tilsvarende lag for mange 15-åringslag i VIF.--ツDyveldi ☯ prat ✉ post 2. sep. 2017 kl. 21:53 (CEST)
Nei, du finner få (eller ingen) 14-års lag der en hel førsterekke er blitt landslagsspillere. Det handler ikke om hvordan de gjorde det i 2000, men hvordan 14 spillere på laget har fått eliteserieerfaring med mange hundre landskamper til sammen. Dette gir altså ingen eller veldig få andre mulige artikler relevans, fordi dette laget er så og si unikt. --- Løken (diskusjon) 2. sep. 2017 kl. 22:03 (CEST)
Tilfeldig samling kjente navn. Hvor er resten av laget? Hvorfor skal dette begrenses til 14-årsspillere, 16-år osv. Det kan lages mange slike artikler hvor man samler enten folk født i 1987, eller et annet år i en artikkel. Hvorfor skal dette være unikt. Tilfeldigheter blir et fellestrekk ved en gruppe mennesker. Alle slike tilfeldigheter er ikke grunn til egen artikkel. Det er ingenting notabelt ved laget. Dette er ikke en unik samling tilfeldigheter, det skjer hele tiden. Det er dette vi ivaretar med kategorier som, personer født i 1987, landslagsspillere født i 1987, spillere fra VIF født i 1987, osv. Det mangler referanse på at dette virkelig er unikt. Statistikk viser at slike tilfeldige clustere opptrer hele tiden i det virkelige liv. Det mangler referanse på at dette er unikt, sett fra en statistisk synsvinkel. Per nå så er det en avisvinkling, det er en måte avisene skaper "nyheter" av gammelt nytt på. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 2. sep. 2017 kl. 22:48 (CEST)
Hvilke lag under junior-alder finner du der så og si samtlige spillere blir profesjonelle i etterkant? Og som har 500 landskamper tilsammen? Det finnes jo tydeligvis massevis av dette på grunn av tilfeldigheter? Nei, det skjer som regel ikke for junior-lag en gang. Det er også snakk om ett lag, ikke et helt årskull. --- Løken (diskusjon) 2. sep. 2017 kl. 23:10 (CEST)
Det er helt tilfeldig at disse landslagsspillerne har spilt sammen som juniorer. Du sier flytting til et annet navn er akseptabelt. Har du forslag? Jeg har ikke noe forslag og «Landslagsspillere som har spilt på VIF og er født i 1987» ville være en parodi, så det foreslår jeg ikke. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 2. sep. 2017 kl. 23:24 (CEST)
"Det er helt tilfeldig at disse landslagsspillerne har spilt sammen som juniorer": Ja, og det er jo det som er så og si unikt (og 13-14 år er ikke junior btw). Angående navn så kan Vålerenga Hockeys 1987-årgang som nevnt over brukes, eller noe lignende. Skjønner forresten ikke hvorfor vi er så redde for å bruke et navn som figurerer i media, spesielt når det blir forklart i artikkelen hva dette navnet er for noe? --- Løken (diskusjon) 2. sep. 2017 kl. 23:41 (CEST)
Det er 29 unger på bildet [[50]]. Hvorfor påstår du at dette er en artikkel om dem. Artikkelens eneste fokus er Mats Zuccarello Aasen og på listen over kjente medlemmer står Robin Dahlstrøm født i 1988. Artikkelen dreier seg ikke om «Vålerenga Hockeys 1987-årgang». Laget har ikke fått oppmerksomhet, det er det Zuccarello og Dahlstrøm som har. Det vil ikke være vanskelig å konstruere andre artikler om barndomskompiser hvor noen har blitt berømte og som bakover et sted har noe til felles. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 3. sep. 2017 kl. 01:25 (CEST)
Det er 29 på bildet, men det er jo to forskjellige lag?? Som sagt, det er bare å finne andre guttehockeylag som har produsert 14 gutter med eliteserieerfaring, og hundrevis av landskamper totalt. Det er som du sier at det er de notable som gjør laget verdt å nevne, og de er det jo 14 av, noe som etter min mening gjør denne saken unik. --- Løken (diskusjon) 3. sep. 2017 kl. 15:32 (CEST)
Bilde lengre ned i artikkelen viser 19 spillere og er tydelig på at det er et bilde av laget. Det er 6 navn i artikkelen. Skal hele laget skrives inn i artikkelen så står vi med en artikkel med en liste over 19 mindreårige spillere. Videre fremgår det av artikkelen «Vålerengas ishockeykaptein Brede Frettem Csiszar var like gammel, men spilte mest på Vålerenga Tyttebær.» Skal vi da ha en artikkel om VIF tyttebær også? Omtale av laget mangler i artikkelen og skal vi nå begynne å ha artikler om lag som bestod av mindreårige. Artikkelen er langt fra å dreie seg om laget og dets prestasjoner. Dette er et avisoppslag. Det er interessant for aviser å skrive om. Wikipedia skal ikke kopiere alt avisene skriver om. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 3. sep. 2017 kl. 16:12 (CEST)
Nå mener jeg iallefall at et guttelag som har produsert såpass mange spillere (inkludert noen stjerner) fra ett lag er relevant å skrive om. Siden vi nå har gjenfortalt våre argumenter ca 5 ganger hver, får vi heller høre med andre hva de mener, for vi blir ikke enige. --- Løken (diskusjon) 3. sep. 2017 kl. 17:21 (CEST)
Og så venter jeg på at det fremskaffes pålitelig referanse på at det er unikt. Uten referanse er det en påstand og en meningsytring. For å fremskaffe det må alle slike lag undersøkes og skrives om. Da må noen sette seg ned med arkivene til i alle fall VIF og en del andre store lag og undersøke. Det er ikke en jobb for Wikipedia. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 3. sep. 2017 kl. 18:02 (CEST)
  • Symbol delete vote.svg Slett; det kan flettes inn i artikkelen om klubben, slik det er nevnt ovenfor. M O Haugen (diskusjon) 9. sep. 2017 kl. 11:29 (CEST)