Norveg. Tidsskrift for etnologi og folkloristikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Norveg. Tidsskrift for etnologi og folkloristikk  
Omslag tidskriftet Norveg 1993.png
Fagfelt Folkloristikk
Etnologi
Sosialantropologi
Språk Norsk
Om tidsskriftet
Utgiver Aschehoug
Universitetsforlaget
Novus forlag (Norge)
Publikasjonshistorie 1952-2001
Bibliografiske data
ISSN 0029-3601

Norveg. Tidsskrift for etnologi og folkloristikk var et norsk vitenskapelig tidsskrift med utgangspunkt i fagene etnologi og folkloristikk som utkom fra 1952 til 2001. Nils Lid var den første redaktøren. Bladet kom med ett nummer i året fram til 1993, deretter med to nummer i året.

I 2002 ble Norveg og kulturtidsskriftene Dugnad og Tradisjon slått sammen til en ny fellespublikasjon under navnet Tidsskrift for kulturforskning.

Ord og Sed[rediger | rediger kilde]

Norveg ble startet i 1951 som Norveg. Tidsskrift for folkelivsgransking med en tilleggsopplysning om å være «Ny serie av Ord og Sed». Forløperen startet som en form for spørrelister med fokus på å presentere enkeltemner som forskningen søkte mer informasjon om fra leserne.

Ord og Sed. Organ for Nemndi til gransking av norsk nemningsbruk var tuftet på forskningsretningen «Wörter und Sachen», som ved hjelp av etymologi forsøkte å finne forklaringer på kulturelle fenomener. Tidsskriftet besto av korte beskrivelser av begrep og gjenstander, og endte gjerne med en rekke spørsmål som leserne ble oppfordret til å svare på og sende inn til redaksjonen.

Tidsskriftet ble etablert i 1934 av daværende dosent i målføre, Nils Lid. Lid ble senere gitt det første professorat i etnologi ved Universitetet i Oslo. Det utkom i alt ti hefter av Ord og Sed. Da verdenskrigen vanskeliggjorde utgivelsene, fikk det siste heftet bære 1943-1947 som utgivelsesår supplert med en merknad om at «Tilfanget til dette bandet var tilrettelagt føre fredssluttinga i 1945». Det ble i alt laget 131 emnelister med en håndfull spørsmål til hver, mens serien ble rundet av med to monografier; 132. Helge Refsums om «Gjest Baardsen: Vandrings- eller Skøiersprog» og 133. Anders Sandvigs «Vår gamle Bondebebyggelse. - Hva Maihaugen forteller». Disse to monografiene pekte videre mot hva slags innhold Norveg skulle få.

Norveg. Tidsskrift for folkelivsgransking[rediger | rediger kilde]

Nils Lid var også første redaktør for Norveg. Artiklene var rene monografier. Første nummer telte hele 291 sider, og slik fortsatte det med tilsvarende store publikasjoner, helt det i 1993 ble gjort om til periodisk tidsskrift med to nummer i året og mindre enn halvparten så mange sider som før. Det ble også lagt stor vekt på fyldige bokmeldinger, gjerne supplert med rene oversikter over annen ny faglitteratur, som en ikke hadde rukket å presentere. Første nummer endte også med en oversikt over hvilke emnene de 131 spørrelistene hadde frembrakt informasjon om.

Tidsskiftet mottok artikler fra hele Norden på norsk, dansk eller svensk, og i blant også fra diverse europeiske land og USA, forfattet enten på tysk eller engelsk. Ikke sjelden ble temaer tatt opp til bred drøfting i Norveg først, for senere å bli bygget ut til separate bokutgivelser.

Fra begynnelsen av ble tidsskriftet utgitt av Aschehoug, men ble fra nr. 6 i 1958 overtatt av Universitetsforlaget. I 1995 overtok Novus forlag utgivelsen av tidsskriftet, som nå bar tittelen Norveg. Tidsskrift for folkloristikk / Journal of Norwegian Folklore Studies. Flere utgaver ble også gjort om til festskrifter for meriterte forskere og utgitt både med tidsskriftets omslag og parallelt med eget bokbind og tittel, som f.eks. Norveg 16 (1973) Svale Solheim til minne og Norveg 21 Tradisjon og samfunn. Festskrift til professor Olav Bø på 60-års dagen 19. mai 1978.

Siste utgave av Norveg var nr. 44, (nr. 1/2-2001).

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Norveg i Nasjonalbibliotekets nettbibliotektjeneste, begrenset leseadgang