Folkloristikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Folkloristikk er den akademiske betegnelsen på faget som tidligere også var omtalt som folkeminnevitenskap eller folkeminnegransking. Det var det romantiske syn, som, via Herder, ledet til oppfattelsen av studieobjektet «folkeminner», og som i hovedsak rommet allmuens ("folkets") dikteriske frembringelser, slik disse var overlevert fra en generasjon til den neste.

Opprinnelig beskjeftiget folklorister seg altså med tradisjonsbegrepet i forbindelse med emnene folkedikting, folketro og studiet av immaterielle skikker. I dag er fagområdet utvidet til også å omfatte traderte og kommuniserte holdninger og opplevelser, aspirasjoner og verdisetting, mer flyktige fortellergenre som vitser, rykter, moderne vandrehistorier (på engelsk urban legends), UFO-historier og liknende har kommet mer i fokus. Dessuten er kommunikasjonsteori, semiotikk og samfunnsvitenskapelige forklaringsmodeller mye brukt i faget.

Folkloristikken er nå, ved de norske universitetene, slått sammen med blant annet søsterfaget etnologi (som omfatter studiet av materiell kultur), under fellesbetegnelsen kulturhistorie.

Henvisninger[rediger | rediger kilde]

  • Inger M. Boberg: Folkemindeforskningens historie. Einar Munksgaards Forlag. København 1953.
  • Dag Strömbäck (red:) Leading Folklorists of the North. Universitetsforlaget. Oslo 1971.

Norske folklorister[rediger | rediger kilde]

Svenske folklorister[rediger | rediger kilde]

Danske folklorister[rediger | rediger kilde]

Finske folklorister[rediger | rediger kilde]