Henrik Ibsens gate (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°54′55,159″N 10°43′30,947″Ø

Henrik Ibsens gate
Henrik Ibsens gate - Oslo - west.jpg
Henrik Ibsens gate i retning Ibsenmuseet og Det norske Nobelinstitutt med Slottsparken på høyre side. Bildet er tatt fra hjørnet ved Kronprinsens gate.
Basisdata
NavnHenrik Ibsens gate (1110)
StrøkSentrum
BydelSentrum, Frogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning2006
NavnebakgrunnForfatteren Henrik Ibsen
TilstøtendeKarl Johans gate, Stortingsgata, Frederiks gate, Ruseløkkveien, 7. juni-plassen, Kronprinsens gate, Arbins gate, Huitfelds gate, Hansteens gate, Løkkeveien, Parkveien, Inkognitogata, Cort Adelers gate, Sommerrogata, Observatoriegata, Drammensveien, Bygdøy allé, Frognerveien, Solli plass


Se pekerside for flere forekomster av Henrik Ibsens gate/vei/veg.

Henrik Ibsens gate i Oslo ble fra 2006 navnet på tidligere Drammensveien, fra Solli plass forbi Slottet til Karl Johans gate. Dette skjedde med virkning fra 28. april, som var den dato i 1850 da Henrik Ibsen ankom Christiania for første gang med dampskipet «Prinds Carl».

Gatenavnet var tidligere brukt på en del av Ring 1, den delen som nå har fått navnet Hammersborggata.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Gammelt postkort med motiv fra tidligere Drammensveien. Midt i bildet Glitnegården, dagens Henrik Ibsens gate 4. I forgrunnen Triangelplassen hvor 7. juni-plassen ligger nå. Bygningen til venstre finnes ikke lenger, her ligger Utenriksdepartementet. Bygningen hadde adresse Drammensveien 2 og ble bombet nyttårsaften 1944. Til høyre en trikk opp bakken og en del av Slottsparken. Fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.
Tidligere Drammensveien, nå Henrik Ibsens gate sett fra Hansteens gate i retning mot 7. juni-plassen. Erik Qvists bokhandel sees i Hansteens gate 2 hvor de holdt til fra 1913 før de flyttet til nabobygningen i Drammensveien 16, nåværende Henrik Ibsens gate 40-42. Postkort fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.
Kong Oscars Minde, opprettet av kong Oscar I og dronning Josefine. Stifelsen ble dannet til støtte for ugifte eldre kvinner. Bygningen lå der USAs ambassade ligger nå, og ble reist etter tegninger av Christian Grosch i 1861-62. Bygget gikk under navnet «Frøkenklosteret».[1] Postkort fra Nasjonalbibliotekets bildesamling utgitt av S. Gran.
Del av Det engelske kvarter som ble revet i 1962 og lå der HSH-bygget og Ind-Eks-huset ligger i dag. Bilde fra Riksantikvarens bildesamling.

Gaten langs Slottsparken ble opparbeidet da Det kongelige slott ble bygget på 1840-tallet, og ble til å begynne med bare omtalt som «Den nye Slottsvej». I løpet av 1850-årene ble strekningen like ned til dagens Wessels plass benevnt Drammensveien, men allerede ved Stortingets oppførelse i 1866 ble navnet endret til Stortingsgaten, slik at navnet Drammensveien ble ført fram til Karl Johans gate, som tidligere het Ruseløkkbakken og Ruseløkkveien.

Populært gatenavn[rediger | rediger kilde]

Gaten med Henrik Ibsens navn passerer Ibsenmuseet, med dikterens siste hjem i Arbins gate, hvor han bodde fra 1895 til 1906. Ibsenmuseet har dermed fått inngang fra Henrik Ibsens gate 26, men beholder sin tidligere kontorinngang og postadresse til Arbins gate 1. Det kongelige slott hadde etter navneendringen adressen Henrik Ibsens gate 1 inntil 2012, da adressen ble Slottsplassen. Nasjonalbiblioteket, som ligger på andre siden av Solli plass, og egentlig ligger med fasaden vendt mot Drammensveien, søkte om å få adresse til Henrik Ibsens gate, og fikk også lov til å knytte seg til det nye gatenavnet. Nasjonalbiblioteket i Oslo har etter dette fått adressen Henrik Ibsens gate 110.

Gatenavnet var tidligere brukt på en del av Ring 1. Denne gaten heter nå Hammersborggata. Turister som tidligere søkte spor etter dikteren i denne gaten ble isteden møtt av Ibsen Kebab, Ibsen Euro Park og en tunnel. På C.J. Hambros plass, nær parkeringshuset og den nåværende Hammersborgtunnelen, ligger fremdeles Ibsen Bilpleie og Ibsen Tobakk, som så langt har valgt å beholde sine firmanavn.

Ikke alle var enige i navneendringen[rediger | rediger kilde]

Navneendringen var kontroversiell, på grunn av Drammensveiens historiske betydning som innfartsåre. Drammens ordfører var ikke glad for forslaget, og Byantikvaren frarådet navnendringen, mens lokalpolitikerne for Bydel Frogner protesterte mot endringsforslaget og forsøkte å få utsatt behandlingen. De ble imidlertid overprøvd av Bystyret fordi området berørte Oslo sentrum, og saken ble forsert, slik at navneendringen kunne bli et eget innslag under Hovedstadskomiteen for Ibsenårets markeringer i Oslo i uke 17.

Bystyrets behandling[rediger | rediger kilde]

Kultur- og utdanningskomiteen påpekte i sine merknader til sak 60/06, at Ibsen hittil hadde fått en ytterst stemoderlig behandling når det gjaldt å få en gate i Oslo oppkalt etter seg. Fram til nå hadde det kun vært en trafikktunnel og et parkeringshus som var knyttet til dikterens navn. Ibsens posisjon som dikter og den nye Sitatgaten i Oslo tilsa at det burde være en av byens paradegater som skulle bære hans navn.

  • Byrådets argumenter for navneendringen:
  • Ibsen bodde i Arbins gate 1, en hjørnegård til nåværende Drammensveien, i perioden 1895 til sin død i 1906. Leiligheten huser i dag hovedstadens Ibsenmuseum.
  • Ibsen ble et markant innslag i bybildet gjennom sine daglige vandringer fra boligen i Arbins gate, nedover Drammensveien, og langs Karl Johans gate til Grand Cafe.
  • Den foreslåtte gaten ligger sentralt i bybildet, samtidig som den har en tilknytning til personen Henrik Ibsen.

Et mindretall i bystyret (i hovedsak representanter fra AP, SV og RV) ønsket, på bakgrunn av at Byantikvaren hadde frarådet det, primært at Drammensveien ikke skulle endre navn, men stemte likevel sekundært for navneendringen, slik at avgjørelsen den 1. mars 2006 ble enstemmig.

Bystyret vedtok også at Bydel St. Hanshaugens vedtak fra høsten 2005 om å endre navnsetting av daværende Henrik Ibsens gate til Hammersborggata skulle bli stående.

Bygninger i Henrik Ibsens gate[rediger | rediger kilde]

Nr. Oppført Navn/betegnelse Arkitekt Beskrivelse Nr. i
Drammens-
veien
Kulturminne-ID Bilde
4 1894–1896 Glitnegården[2] Harald Olsen[2] Kontorer for Utenriksdepartementet.
Restaurant og forretninger i første etasje.
4 162889 Havsmak II Henrik Ibsens gate 4.jpg
18/20 1896 Bygård i mur Olaf Boye Bygningen ble reist med to kunstneratelierer. Disse er brukt av blant annet Per Deberitz, Henrik Rom, Pola Gauguin, Ulrik Hendriksen, Eril Weiglin og Knut Rumohr.[3] 6 163407 Henrik Ibsens gate 18–20.jpg
26 1895 Bygård i mur Herman Major Backer[3] Hjørnegård. Bygningen har også adresse Arbins gate 1. Henrik Ibsen bodde her fra 1895 til sin død i 1906. Huser Ibsenmuseet.[3] 167383 Arbins gate 1 Oslo.jpg
28 Før 1897 Bygård August Tidemand Tobakksbutikken Sol Cigarco i første etasje siden 1911. 8 167065 Henrik Ibsens gate 28.jpg
36 1877 Bygård August Tidemand Leiegård oppført for Peter Petersen. Per 2015 har Pascal Dupuy konditori og restaurant i første etasje. 10 168043 Henrik Ibsens gate 36 13.09.2013 15-18-16.JPG
40/42 1876 Bygård Waldemar F. Lühr Tidligere Erik Qvists bokhandel i første etasje, nedlagt i 2007. 16 167148 Henrik Ibsens gate 40-42 13.09.2013 15-18-16.jpg
48 1959 USAs tidligere ambassade i Oslo Eero Saarinen Tidligere lå Kong Oscars Minde på eiendommen.[3] 18 167073 Henrik Ibsens gate 48 - 2009-06-21 at 14-01-12.jpg
51 1867 Det Norske Nobelinstitutt Thøger Binneballe Oppført på Skinderløkken for J.C. Gamborg. Bygget om til bruk for Nobelinstituttet i 1904–1905 ved Carl og Jørgen Berner.[4] 19 86160 3290. Nobelbygningen (13056809445)
53 1867 Norske Liv-gården Thøger Binneballe Oppført som privatbolig, overtatt av forsikringsselskapet Norske Liv i 1910. Brukes fortsatt som kontorlokaler.[3] 21 86160 Henrik Ibsens gate 53
60 1917–1918 Handelsbygningen Niels Winge Gimnes Kombinert kontor- og forretningsbygg oppført på Døderleins løkke.[3] 20–24 168457 3479 Oslo. Handelsbygningen - no-nb digifoto 20151102 00001 bldsa PK11951
90 1968 HSH-bygget John Engh Kombinert kontor- og forretningsbygg, på stedet lå tidligere Det engelske kvarter. 40 168937 HSH-bygget
100 1964 Ind-Eks-huset John Engh Forretningsbygg, på stedet lå tidligere Det engelske kvarter. Mottok Betongtavlen i 1965. 40 168637 Indeks-huset Oslo
110 1914–1922 Nasjonalbiblioteket Holger Sinding-Larsen Bygning i monumental jugendstil oppført for Universitetsbiblioteket som erstatning for den tidligere

biblioteksbygningen i Frederiks gate.[5]

42 117592 Nasjonalbiblioteket i Oslo

Andre steder i Norge med gatenavn knyttet til dikterens navn[rediger | rediger kilde]

  • Henrik Ibsens gate: Bergen, Drammen, Grimstad, Hamar, Haugesund, Horten, Kongsberg, Notodden, Sandnes, Skien, Gjøvik og Stavanger.
  • Henrik Ibsens vei/veg: Elverum, Fredrikstad, Gardermoen, Kopervik, Molde, Strømmen, Tromsø og Tønsberg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oslo byleksikon side 311
  2. ^ a b Geir Tandberg Steigan. «Harald Olsen (1851-1910)». Arc!. Besøkt 12. november 2015. 
  3. ^ a b c d e f Oslo byleksikon side 243
  4. ^ Oslo byleksikon side 385
  5. ^ Geir Tandberg Steigan. «Nasjonalbiblioteket (Universitetsbiblioteket), Henrik Ibsens gate 110». Arc!. Besøkt 13. november 2015. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]