Henrik Ibsens gate (Oslo)

Henrik Ibsens gate
	Henrik Ibsens gate i retning Ibsenmuseet og Det norske Nobelinstitutt med Slottsparken på høyre side. Sett fra hjørnet ved Kronprinsens gate.
	Basisdata
Navn	Henrik Ibsens gate (1–110)
Land	Norge
Strøk	Sentrum
Bydel	Sentrum, Frogner
Kommune	Oslo
Kommunenr	0301
Navngivning	2006
Navnebakgrunn	Forfatteren Henrik Ibsen
Tilstøtende	Karl Johans gate, Stortingsgata, Frederiks gate, Ruseløkkveien, 7. juni-plassen, Kronprinsens gate, Arbins gate, Huitfelds gate, Hansteens gate, Løkkeveien, Parkveien, Inkognitogata, Cort Adelers gate, Sommerrogata, Observatoriegata, Drammensveien, Bygdøy allé, Frognerveien, Solli plass
	Henrik Backers vei
	Henrik Klausens gate
	; Henrik Ibsens gate; 59°54′55″N 10°43′31″Ø
	Henrik Ibsens gate på Commons

Se pekersiden Henrik Ibsens gate for flere forekomster av Henrik Ibsens gate/vei/veg.

Henrik Ibsens gate i Oslo ble fra 2006 navnet på tidligere Drammensveien, fra Solli plass forbi Slottet til Karl Johans gate. Dette skjedde med virkning fra 28. april, som var den dato i 1850 da Henrik Ibsen ankom Christiania for første gang med dampskipet «Prinds Carl».

Gatenavnet var tidligere brukt på en del av Ring 1, den delen som nå har fått navnet Hammersborggata.

Historikk

Gaten langs Slottsparken ble opparbeidet da Det kongelige slott ble bygget på 1840-tallet, og ble til å begynne med bare omtalt som «Den nye Slottsvej». I løpet av 1850-årene ble strekningen like ned til dagens Wessels plass benevnt Drammensveien, men allerede ved Stortingets oppførelse i 1866 ble navnet endret til Stortingsgaten, slik at navnet Drammensveien ble ført fram til Karl Johans gate, som tidligere het Ruseløkkbakken og Ruseløkkveien.

Populært gatenavn

Gaten med Henrik Ibsens navn passerer Ibsenmuseet, med dikterens siste hjem i Arbins gate, hvor han bodde fra 1895 til 1906. Ibsenmuseet har dermed fått inngang fra Henrik Ibsens gate 26, men beholder sin tidligere kontorinngang og postadresse til Arbins gate 1. Det kongelige slott hadde etter navneendringen adressen Henrik Ibsens gate 1 inntil 2012, da adressen ble Slottsplassen. Nasjonalbiblioteket, som ligger på andre siden av Solli plass, og egentlig ligger med fasaden vendt mot Drammensveien, søkte om å få adresse til Henrik Ibsens gate, og fikk også lov til å knytte seg til det nye gatenavnet. Nasjonalbiblioteket i Oslo har etter dette fått adressen Henrik Ibsens gate 110.

Gatenavnet var tidligere brukt på en del av Ring 1. Denne gaten heter nå Hammersborggata. Turister som tidligere søkte spor etter dikteren i denne gaten ble isteden møtt av Ibsen Kebab, Ibsen Euro Park og en tunnel. På C.J. Hambros plass, nær parkeringshuset og den nåværende Hammersborgtunnelen, ligger fremdeles Ibsen Bilpleie og Ibsen Tobakk, som så langt har valgt å beholde sine firmanavn.

Ikke alle var enige i navneendringen

Navneendringen var kontroversiell, på grunn av Drammensveiens historiske betydning som innfartsåre. Drammens ordfører var ikke glad for forslaget, og Byantikvaren frarådet navnendringen, mens lokalpolitikerne for Bydel Frogner protesterte mot endringsforslaget og forsøkte å få utsatt behandlingen. De ble imidlertid overprøvd av Bystyret fordi området berørte Oslo sentrum, og saken ble forsert, slik at navneendringen kunne bli et eget innslag under Hovedstadskomiteen for Ibsenårets markeringer i Oslo i uke 17.

Bystyrets behandling

Kultur- og utdanningskomiteen påpekte i sine merknader til sak 60/06 at Ibsen hittil hadde fått en ytterst stemoderlig behandling når det gjaldt å få en gate i Oslo oppkalt etter seg. Fram til nå hadde det kun vært en trafikktunnel og et parkeringshus som var knyttet til dikterens navn. Ibsens posisjon som dikter og den nye Sitatgaten i Oslo tilsa at det burde være en av byens paradegater som skulle bære hans navn.

Byrådets argumenter for navneendringen var som følger:

Ibsen bodde i Arbins gate 1, en hjørnegård til nåværende Drammensveien, i perioden 1895 til sin død i 1906. Leiligheten huser i dag hovedstadens Ibsenmuseum.

Ibsen ble et markant innslag i bybildet gjennom sine daglige vandringer fra boligen i Arbins gate, nedover Drammensveien, og langs Karl Johans gate til Grand Café.

Den foreslåtte gaten ligger sentralt i bybildet, samtidig som den har en tilknytning til personen Henrik Ibsen.

Et mindretall i bystyret (i hovedsak representanter fra AP, SV og RV) ønsket, på bakgrunn av at Byantikvaren hadde frarådet det, primært at Drammensveien ikke skulle endre navn, men stemte likevel sekundært for navneendringen, slik at avgjørelsen den 1. mars 2006 ble enstemmig.

Bystyret vedtok også at Bydel St. Hanshaugens vedtak fra høsten 2005 om å endre navnsetting av daværende Henrik Ibsens gate til Hammersborggata skulle bli stående.

Bygninger i Henrik Ibsens gate

Nr.	Oppført	Navn/betegnelse	Arkitekt	Beskrivelse	Nr. i Drammens- veien	Kulturminne-ID
4	1894–1896	Glitnegården^[2]	Harald Olsen^[2]	Kontorer for Utenriksdepartementet. Restaurant og forretninger i første etasje.	4	162889
18/20	1896	Bygård i mur	Olaf Boye	Bygningen ble reist med to kunstneratelierer. Disse er brukt av blant annet Per Deberitz, Henrik Rom, Pola Gauguin, Ulrik Hendriksen, Eril Weiglin og Knut Rumohr.^[3]	6	163407
26	1895	Bygård i mur	Herman Major Backer^[3]	Hjørnegård. Bygningen har også adresse Arbins gate 1. Henrik Ibsen bodde her fra 1895 til sin død i 1906. Huser Ibsenmuseet.^[3]		167383
28	Før 1897	Bygård	August Tidemand	Tobakksbutikken Sol Cigarco i første etasje siden 1911.	8	167065
36	1877	Bygård	August Tidemand	Leiegård oppført for Peter Petersen. Per 2015 har Pascal Dupuy konditori og restaurant i første etasje.	10	168043
40/42	1876	Bygård	Waldemar F. Lühr	Tidligere Erik Qvists bokhandel i første etasje, nedlagt i 2007.	16	167148
48	1959	USAs tidligere ambassade i Oslo	Eero Saarinen	Tidligere lå Kong Oscars Minde på eiendommen.^[3]	18	167073
51	1867	Det Norske Nobelinstitutt	Thøger Binneballe	Oppført på Skinderløkken for J.C. Gamborg. Bygget om til bruk for Nobelinstituttet i 1904–1905 ved Carl og Jørgen Berner.^[4]	19	86160
53	1867	Norske Liv-gården	Thøger Binneballe	Oppført som privatbolig, overtatt av forsikringsselskapet Norske Liv i 1910. Brukes fortsatt som kontorlokaler.^[3]	21	86160
60	1917–1918	Handelsbygningen	Niels Winge Grimnes	Kombinert kontor- og forretningsbygg oppført på Døderleins løkke.^[3]	20–24	168457
90	1968	HSH-bygget	John Engh	Kombinert kontor- og forretningsbygg, på stedet lå tidligere Det engelske kvarter.	40	168937
100	1964	Ind-Eks-huset	John Engh	Forretningsbygg, på stedet lå tidligere Det engelske kvarter. Mottok Betongtavlen i 1965.	40	168637
110	1914–1922	Nasjonalbiblioteket	Holger Sinding-Larsen	Bygning i monumental jugendstil oppført for Universitetsbiblioteket som erstatning for den tidligere biblioteksbygningen i Frederiks gate.^[5]	42	117592

Andre steder i Norge med gatenavn knyttet til dikterens navn

Henrik Ibsens gate: Bergen, Drammen, Grimstad, Hamar, Haugesund, Horten, Kongsberg, Notodden, Sandnes, Skien, Gjøvik og Stavanger.
Henrik Ibsens vei/veg: Elverum, Fredrikstad, Gardermoen, Kopervik, Molde, Strømmen, Tromsø og Tønsberg.

Referanser

^ Oslo byleksikon side 311
^ ^a ^b Geir Tandberg Steigan. «Harald Olsen (1851-1910)». Arc!. Besøkt 12. november 2015.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Oslo byleksikon side 243
^ Oslo byleksikon side 385
^ Geir Tandberg Steigan. «Nasjonalbiblioteket (Universitetsbiblioteket), Henrik Ibsens gate 110». Arc!. Besøkt 13. november 2015.

Litteratur

Knut Are Tvedt (red): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget 2010, ISBN 978-82-573-1760-7

Eksterne lenker

«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

[Tvedt311-1] Oslo byleksikon side 311

[Arc-Olsen-2] Geir Tandberg Steigan. «Harald Olsen (1851-1910)». Arc!. Besøkt 12. november 2015.

[Tvedt243-3] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Oslo byleksikon side 243

[Tvedt385-4] Oslo byleksikon side 385

[Nasj.bibl.-5] Geir Tandberg Steigan. «Nasjonalbiblioteket (Universitetsbiblioteket), Henrik Ibsens gate 110». Arc!. Besøkt 13. november 2015.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]