Theophilus Hansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Theophilus Hansen
TheophilHansen.jpg
Født 13. juli 1813
København
Død 17. februar 1891 (77 år)
Wien
Gravlagt Wiener Zentralfriedhof
Nasjonalitet Østerrike
Utmerkelser Royal Gold Medal, Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst

Parlamentet i Wien
Musikkforeningens gylne sal i Wien

Theophilus Hansen (Theophil Hansen eller Theophil Edvard Freiherr von Hansen) (født 13. juli 1813 i København, død 17. februar 1891 i Wien) var en dansk arkitekt som senere ble østerriksk statsborger. Han var særlig virksom i den keiserlige østerrikske hovedstaden Wien hvor han oppførte flere offentlige bygninger i klassisisme og historisme. Han var en av de toneangivende europeiske arkitekter på 1800-tallet, og bidro med noen av de vigtigste bygningene i Wiens storhedstid.[1] Han var bror av Christian Hansen (1803–1883), som også var arkitekt.

Hansen studerte bygningskunst under veiledning av sin bror og G.F. Hetsch og gjennomførte samtidig Kunstakademiet.

Etter å ha arbeidet sammen med Karl Friedrich Schinkel og studert i Wien, flyttet han til Aten i 1837 hvor han fordypet seg i i bysantinsk arkitektur. I 1846 bosatte han seg i Wien.

Hansen står bak en rekke praktbygg i Wien, blant annet Akademie der bildenden Künste Wien, parlamentsbygningen, Kunstakademiet og Wiener Musikverein.

Under sin bistand ved utgravninger i Hellas hadde Hansen fått sans for betydningen av farver i arkitekturen og han benyttet sine erfaringer i rikt monn. Alle hans bygninger er ytterst praktfulle med imponerende trappepartier både utvendig og innvendig, lange søylerader, relieffprydede gavlfelter og brede friser med rik ornamentering i sgrafitto eller i brokete farver på gyllen grunn.

I 1884 ble Theophil Hansen tatt opp i friherrestanden som Baron von Hansen. Han ligger begravet på Wiener Zentralfriedhof.

Verk[rediger | rediger kilde]

Akademiet i Aten
Epsteins palass
Børsen i Wien
Zappeion i Aten
Nadelburg, Lichtenwörth
  • Observatorium i Aten, 1843–46
  • Kleins palass i Brünn, Østerrike, 1847–48, sammen med Ludwig Förster
  • Kunstakademiet i Aten, 1856 ff.
  • Videnskapsakademiet i Aten. 1856 ff.
  • Hærhistorisk museum i Arsenalet, Wien, 1856
  • Den gresk-ortodokse treenighetskirken i Wien, 1856–1860, ombygning
  • Hernstein slott, Niederösterreich, 1856–80
  • Sykehus i Patras, Hellas, 1857
  • Den evangeliske kirke på Matzleinsdorf-kirkegården i Wien, 1858
  • Rudolf-Hof, Hörlgasse 15, Wien, 1860–83
  • Evangelisk skole, Karlsplatz 14, Wien, 1861
  • Heinrichshof, Wien, 1861–62, bombet i 1945, revet i 1955
  • Innredning av Todescos palass, Kärntner Straße 51, 1861–64
  • Tidligere Dimitrious palass, nå Hotel Grande Bretagne, Aten, 1862
  • Sykehuset St. Anna, Brünn, 1864–68
  • Erkehertug Wilhelms palass, nå OPEC, Wien, 1864–68
  • Wiener Musikverein, Wien, 1867–70
  • Epsteins palass, Wien, 1868–72
  • Hansens palass, Wien, 1869–73
  • Hotell, Schottenring 20–26, Wien, 1870–1873
  • Rappoltenkirchen slott, Sieghartskirchen, Niederösterreich, 1870–74, ombygning
  • Ephrussis palass, Wien, 1872–73
  • Foreningshus, nå Staatsphilharmonie Brünn, Brünn, 1871–73
  • Wien Kunstakademi, Wien, 1871–76
  • Philharmonien, Brno, 1871–73
  • Pražáks palass, Brünn, 1872–74
  • Børsen, Wien, 1874–77, fraflyttet 1998
  • Castle Nadelburg, 1880–82
  • Parlamentet, Wien, 1874–83
  • Zappeion, Aten, 1874–88

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]