Christian Krohg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For politikeren med samme navn, se Christian Krohg (politiker).
Christian Krohg
Christian Krohg
Portrett av Christian Krohg ca. 1903
Født 13. august 1852
Vestre Aker
Død 16. oktober 1925
Oslo
Nasjonalitet Norsk
Felt Kunstmaler
Utdannelse Preußische Akademie der Künste
Periode Naturalist
Kjente verk «Kampen for tilværelsen»
«Syk pike»
«Kampen for tilværelsen»
Inspirerte Edvard Munch
Innkjøpt Nasjonalgalleriet

«Albertine i politilægens venteværelse», 1885–87, 211x326 cm. Olje på lerret i Nasjonalgalleriet
«Håret flettes» 1882
«Oda Krohg», 1886
«Leiv Eriksson oppdager Amerika», 1893
Snorre Sturlason tegnet av Christian Krohg til den illustrerte 1899-utgaven av Snorres kongesagaer. Den islandske skaldedikteren er framstilt som et selvportrett av kunstneren.

Christian Krohg (født 13. august 1852 i Vestre Aker, død 16. oktober 1925 i Oslo) var en norsk maler, forfatter og journalist. Krohg var sentral i norsk kunst- og kulturliv i nærmere 50 år. Han fikk stor innflytelse både som maler, skribent og via de posisjoner han inntok i kunstlivet forøvrig. Sitt kunstneriske gjennombrudd hadde han i begynnelsen av 1880-årene med motiver fra Skagen. Han var en av lederskikkelsene i Kristiania-bohemen, og en forkjemper for sosiale reformer i samfunnet og for kunstens frihet. Særlig kjent er hans motiver «Syk pike» (1881), «Albertine i politilegens venteværelse» (1885-87) og «Kampen for tilværelsen» (1889).

Liv[rediger | rediger kilde]

Christian Krohg var sønn av jurist og kongelig fullmektig Georg Anton Krohg (1817–73) og danskfødte Sophie Amalie Holst. Han var sønnesønn av statsråd Chr. Krohg (1777–1828). Christian og hans fire søstre ble morløse i 1860. Farens søster, Marie Krohg, kom i morens sted og ble en viktig person i Christian Krohgs liv. Han valgte å følge farens formaning om å studere juss, selv om hans ønske var å bli maler. Christian fulgte undervisning på Tegneskolen parallelt med jusstudiene.

Faren døde i 1873, og da Christian i 1873 hadde fullført juridikum, reiste han sammen med Eilif Peterssen til Die Grossherzoglich Badische Kunst-Schule i Karlsruhe, hvor han hadde Hans Gude og Karl Gussow som lærere. Etter et år der fortsatte han høsten 1875 sine studier ved Königliche Akademie der bildenden Künst i Berlin, hvor Gussow hadde overtatt et professorat. I Berlin møtte han blant andre Max Klinger og Georg Brandes, som ga avgjørende impulser for Krohgs utvikling som naturalist.

Hans offentlige debut kom i 1876 med bildet Et farvel. Sommeren 1879 reiste han første gang til Skagen, hvor han snart ble en av de sentrale i gruppen kjent som Skagenmalerne. Han besøkte siden Skagen 1882–84 og 1888.

Krohg arbeidet i Paris 1881–1882, og ble der eksponert for impresjonistene, Edouard Manet og Gustave Courbet. Han oppholdt seg senere i Paris 1901–1909, hvor han fra 1902 underviste ved Académie Colarossi.

Han giftet seg i 1888 med Oda Krohg (1860–1935); sammen hadde de da datteren Nana (1885-1974), og fikk i 1889 sønnen Per Krohg (1889–1965).

Christian Krohg var den første professor og direktør ved Statens kunstakademi (1909–25). Gjennom hele sin karriere deltok han aktivt i kunstnernes organisasjonsarbeid. Han var med og etablerte Høstutstillingen, og han var formann i Bildende Kunstneres Styre 1907–1925.

Kunst[rediger | rediger kilde]

Inspirert av realismens ideologer valgte han hovedsakelig motiver fra hverdagslivet, ofte fra dets mørke sider. Særlig kjent er hans malerier av prostituerte.

Krohgs kraftige og likefremme stil gjorde ham til en av de førende skikkelser i bevegelsen i naturalisme, som er karakteristisk for norsk kunst i denne perioden. Krohg var en av de sentrale skagenmalerne, og gjennom sine opphold på Skagen, hvor han ankom første gang i 1879, fikk han betydning for Anna Ancher og Michael Ancher.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Christian Krohg var journalist i avisen Verdens Gang 1890–1910.

Han skrev den naturalistiske romanen Albertine (1886) som handler om prostitusjon på slutten av 1800-tallet. Denne boken vakte stor oppsikt og ble beslaglagt av politiet. I 1888 fikk han også trykt novellen «Hos Bernine» i det danske tidsskriftet Ny Jord; i tidsskriftets første bind.[1][2]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Krohg, Christian. Kampen for tilværelsen. Opprinnelig utgitt: København, 1920–1921 i 4 bind. Sist gjenutgitt: 1989; ISBN 82-90900-00-7
  • Krohg, Christian. Å fylle sin sjel med tidens tanke : artikler og portretter. Gyldendal, 1988
  • Krohg, Chr. Omkring Mjøsa : Interviewer og Skisser. Hamar, 1909
  • Krohg, Christian. Dissonantser. Gyldendal , 1906
  • Krohg, Christian. Egte bergensere. Bergen, 1905
  • Krohg, Christian. Paa bicykle og jernbane. Kristiania, [1899?]
  • Krohg, Christian. I smaa Dagsreiser til og fra Paris. Aschehoug, 1897
  • Krohg, Christian. 12 af vore samtidige. Kristiania, 1895. (Om Laura Gundersen, Thorvald Lammers, Christian Glaserud, Sigurd Ibsen, Sigbjørn Obstfelder, August Lindberg, Erika Nissen, Johan Bøgh, Ludvig Meyer, Størmer, Henrik Olai Olsen, O. Thommesen)
  • Krohg, Christian. Kunstnere. Kristiania : Abels Kunstforlag , [1891–1892] – 2 b.

Sekundærlitteratur[rediger | rediger kilde]

  • Christian Krohg. Nasjonalgalleriet, 1987. (utstillingskatalog) ISBN 82-990576-6-3
  • Thue, Oscar. Christian Krohg. Aschehoug, 1997. ISBN 82-03-22103-3
  • Thue, Oscar. Christian Krohgs portretter. Gyldendal, 1971. ISBN 82-05-00239-8 / ISBN 82-05-00240-1
  • Lange, Marit. Krohg for barn. Oslo, 2001 ISBN 82-7921-010-5
  • Mørstad, Erik. «Christian Kroghs kunstteori i 1880-årene» I: Kunst og kultur, nr 2 (1991)
  • Mørstad, Erik. «Bryllup og ekteskap som tema i Christian Krohgs malerier» I: Kunst og kultur, nr 4 (1992)
  • Thue, Oscar. «Christian Krohgs illustrasjoner til Terje Vigen» I: Kunst og kultur , nr 1 (1991)
  • Sjåstad, Øystein. Fra Paris til Kristiania. Labyrinth Press / Lillehammer Kunstmuseum, 2012

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Christian Krohg – bilder, video eller lyd