Gunnar Danbolt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gunnar Danbolt
Gunnar Danbolt da han ble utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats som kunstformidler i 2007.
Foto: Nina Aldin Thune
Født9. mars 1940[1]Rediger på Wikidata (84 år)
Bergen
BeskjeftigelseKunsthistoriker, professor Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Bergen
EktefelleHjørdis Danbolt
NasjonalitetNorge
ArbeidsstedUniversitetet i Bergen
Gunnar Danbolt underviser studenter på Forum Romanum

Gunnar Danbolt (født 9. mars 1940 i Bergen) er professor emeritus i europeisk kunsthistorie ved Universitetet i Bergen.

Danbolt ble mag. art. i kunsthistorie på avhandlingen «Pozzoen i San Bartolomeo all`Isola i Roma, Romersk skulptur på 1000-tallet» i 1971. Han har arbeidet mye med kunstteori og kunstpedagogikk, og er en aktiv formidler som har spredd kunnskap om kunst og kunstproblemer både i forelesninger og gjennom ulike medier. Han er også kjent for sin medvirkning i NRK P2s radioprogram Kunstreisen sammen med Nina Skurtveit. Dessuten er han medlem av Kirkekunstkommisjonen i Oslo katolske bispedømme.

Han har skrevet en rekke bøker, og mottok i 1999 Meltzers Høyskolefonds Forsknings- og Formidlingspris. 2010 utkom boken Talende bilder. Tekster og kunst og visuell kultur (red. Sigrid Lien og Caroline Serck-Hanssen) hvor en ny generasjon kunsthistorikere i Bergen hedret Danbolts forskning i forbindelse med hans 70-årsdag.

Danbolt ble i 2007 utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats som kunstformidler.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1979 – Den estetiske praksis (sammen med Kjell S. Johannessen og Tore Nordenstam)
  • 1987 - Når bilder formidler (sammen med Siri Meyer),
  • 1995-96 – Aschehougs kunsthistorie (4. bind, redaktør)
  • 1997 – Nidarosdomen, fra Kristkirke til nasjonalmonument
  • 1997 – Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag (2. utgave, 2001; 3. utgave, 2009).
  • 1998 – Jesu fødsel: Bildet og beretningen (med Henning Laugerud).
  • 1999 - Blikk for bilder 1 og 2.
  • 2002 – Billedspor 1 og 2.
  • 2003 – Vi så hans herlighet.
  • 2007 – Jeg former altså er jeg. Om Zdenka Rusovas billedunivers.
  • 2009 – Inger Sitter: Et portrett (med Niels Chr. Geelmuyden).
  • 2011 – Kjell Nupen: Et portrett (med Sidsel Helliesen og Kåre Valebrokk).
  • 2013 – Under en farget himmel: Et kunstnerportrett av Inger Bergitte Sæverud
  • 2014 – Frå modernisme til det kontemporære: Tendensar i norsk samtidskunst etter 1990.
  • 2015 – Outsideren Herleik Kristiansens kunst

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 15. januar 2018[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]