Nils Lid
| Nils Lid | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. jan. 1890[1] Voss | ||
| Død | 30. apr. 1958[1] (68 år) | ||
| Beskjeftigelse | Etnolog | ||
| Far | Ola G. Lid | ||
| Søsken | Johannes Lid Brita Lid | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1948) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
Nils Lid (født 16. januar 1890 på Voss, død 30. april 1958, var en norsk folkelivsforsker (etnolog), språkforsker og folklorist.
Lid kom seint i gang med sin utdannelse. Han tok middelskoleeksamen i Nordfjordeid 1910 og artium to år etter på Voss, og begynte å studere filologi i 1913, samtidig som han arbeidet som lærer og journalist. Han tok embetseksamen med hovedfag i norsk 1918. Han ble nå lektor ved Voss offentlege Landsgymnas 1918-23, samtidig som han 1920–28 var universitetsstipendiat i folkeminnevitenskap, og fra 1924–1940 fast knyttet til Instituttet for sammenlignende kulturforskning, hvor han var leder av de folkloristiske og etnologiske undersøkelsene. Her redigerte han skriftserien Ord og Sed 1934-47, som i hovedsak inneholdt spørrelister viet ulike kulturhistoriske tema, men også noen småartikler. Skriftet ble utvidet til tidsskriftet Norveg, med undertittelen «Ny serie av Ord og Sed», som Nils Lid redigerte fra 1951 til sin død i 1958.
Lid tok sin doktorgrad i 1924 med avhandlingen Norske slakteskikkar, med jamføringar fra nærskylde umråde. Fra 1935 til 1940 var han dosent i nynorsk ved Universitetet i Oslo, og fra 1940 til sin død, professor i norsk folkelivsgransking (etnologi) ved Universitetet i Oslo.
I Norsk folkeminnelags skrifter har han gitt ut sju bind av Storakers samlinger og et bind av Wilhelm Mannhardts, norske samlinger fra 1860-årene. Lid var også engasjert i språkforskning, og behersket flere språk, blant annet samisk, finsk og estisk. Han har levert bidrag til stedsnavnstolking og etymologi.
Noen av hans viktigere artikler er publisert i Trolldom: Nordiske studiar, som kom ut til hans 60-årsdag i 1950.
Lid ble æresdoktor ved Åbo Universitet i 1955 og er innehaver av Finlands hvite roses orden.
Familie[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av gårdbruker Ola Gitleson Lid (1859–1928) og Maria Josefsdotter Bjørgum (1855–1941), og var bror til Johannes Lid (1886–1971) som ble botaniker. Nils giftet seg i 1920 med Dagny Fosse (1892–1958) og datteren Helga Lid (1924–2009) ble gift med høyesterettsadvokat Johan Hjort (1922–2001).
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Norske slakteskikkar med jamføringar frå nærskylde umråde. Videnskabsselskabets skrifter. II. Hist.-filos. klasse 1923, No. 4. Jacob Dybwad. Kristiania 1924.
- Wilhelm Mannhardt og hans samling av norske folkeminne. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 24. Oslo 1931.
- Trolldom. Nordiske studiar. Utgjevne som festskrift til sekstiårsdagen 16. januar 1950. Oslo 1950.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Nils_Lid[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Nils Lid i Store norske leksikon.
- Helge Refsum, Nils Lid, i Norsk biografisk leksikon, bind VIII, 1938.
- Reidar Th. Christiansen: «Nils Lid in memoriam» (s. 1-6). Norveg. Folkelivsgransking 6. Universitetsforlaget. Oslo 1959.
- «Nils Lids forfatterskap 1950-1959» (s. 299-301). Norveg. Folkelivsgransking 7. Universitetsforlaget. Oslo 1960.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Digitaliserte bøker av Lid og om Lid hos Nasjonalbiblioteket