Hopp til innhold

Blanka av Namur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Blanka av Namur
Dronning Blanka og sønnen Håkon, senere kong Håkon VI (Albert Edelfelt, 1877)
Fødtca. 1320Rediger på Wikidata
Namur (formodentlig)
Kasteel Wijnendale (formodentlig)
Død1363[1]Rediger på Wikidata
Tønsberg
BeskjeftigelseAristokrat Rediger på Wikidata
EktefelleMagnus VII (1335–)[2][3]
FarJohn I, Marquis of Namur[3]
MorMarie of Artois[3]
SøskenGui II de Namur
Philippe III de Namur
Jean II de Namur
Guillaume I de Namur
BarnErik Magnusson av Sverige
Håkon VI Magnusson
NasjonalitetNorge
Sverige

Dronningens segl

Blanka (Blanca, Blanche) av Namur (død høsten 1363) var svensk og norsk dronning fra 1335, gift med Magnus VII.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Blanka ble født i slottet Namur i det nåværende Belgia som datter av grev Jean Dampierre av Namur og grevinne Marie av Artois, som nedstammet fra kong Ludvig VIII av Frankrike. Man vet ikke når hun ble født, men hun var trolig jevngammel med sin ektemann (født 1316).

Det er ukjent hvordan kong Magnus først fikk kjennskap til Blanka. I juni 1334 reiste han sammen med et følge fra Sverige til grevskapet Namur for å fri. De forlovet seg, og han vendte tilbake til Sverige høsten 1334. Blanka forlot Namur høsten 1335, og de kongelige giftet seg i oktober eller tidlig i november 1335, muligens på Bohus fästning. Som morgengave fikk hun Tønsberg len og Lödöse fogderi med Lindholms slottHisingen. Kroningen i juli 1336 fant sannsynligvis sted 22. juli i Storkyrkan i Stockholm.

Samtidige kilder indikerer at Blanka var både vakker og klok. Det finnes ingen samtidige bilder som man med sikkerhet kan si er av henne. Hennes segl er kjent fra et diplom fra 1346. Seglet viser en kvinne i fotsid kjole uten belte, med septer i høyre hånd og krone på hodet.

Hennes 22 år gamle sønn Håkon giftet seg 9. april 1363 med Valdemar Atterdags datter Margrete, og han hadde da allerede vært norsk konge i navnet siden 1343/44. Hennes andre sønn, Erik, krevde i 1356 samkongedømme i Sverige med sin far. Da Erik døde i 1359 beskyldte han moren for å ha forgiftet ham.

Blanka bodde i Tønsberg fra 1359 til 1363. Hun døde på Tunsberghus kort tid etter Håkons bryllup.[4] Dødsårsak og gravsted er ukjent. Foruten de to sønnene som ble konger, hadde hun tre døtre.

I 1871 gav Zacharias Topelius ut en variant av Ride, ride ranke-rimet i sin samling Läsning för barn. I samband med rimet skrev han en liten fortelling om dronning Blanka av Namur, Magnus Erikssons dronning, som synger visen for sin sønn Håkon, senere konge av Norge. Topelius' fortelling inspirerte billedkunstneren Albert Edelfelt til sitt maleri "Rida ranka". I fortellingen opptrer også Margareta, Valdemar Atterdags datter, som ble giftet bort i 10 års alder med Håkon.

Flere norske gater er oppkalt etter Blanka av Namur:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Blanka», Svensk biografisk leksikon-ID 18364[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage person ID p11293.htm#i112924, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Biografiskt lexikon för Finland 7597, besøkt 2. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Thuesen 1991, s. 56

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Thuesen, Nils Petter (1991), Norges dronninger gjennom tusen år, Oslo: Tiden Norsk Forlag, ISBN 82-1003-458-8 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Dronning av Sverige
13341363
Etterfølger
Forgjenger  Dronning av Norge
13351343
Etterfølger