Sofie av Norge og Sverige

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sofie av Norge og Sverige
Dronning
Anders Zorn - Drottning Sophia 1909.jpg
Portrettmaleriet «Drottning Sophia» av Anders Zorn.
Født 9. juli 1836
Wiesbaden-Biebrich
Død 30. desember 1913 (77 år)
Stockholm
Begravet Riddarholmskyrkan
Ektefelle Oscar II
Foreldre Vilhelm I av Nassau og Pauline av Württemberg
Far Vilhelm I av Nassau
Mor Pauline av Württemberg
Bror Prins Moritz Wilhelm av Nassau-Weilburg, Adolf av Luxembourg, Prins Nikolaus Wilhelm av Nassau
Søster Therese Wilhelmine Friederike Isabelle Charlotte von Nassau-Weilburg, Prinsesse Marie av Nassau, Helene av Nassau
Barn Gustav V, Oscar, Carl og Prins Eugen
Nasjonalitet Norge
Religion Den evangelisk-lutherske kirke
Utmerkelser Serafimerordenen
Annet navn Sophie av Nassau
Fyrstehus Huset Nassau-Weilburg og Huset Bernadotte

Sofie av Norge og Sverige (Sophie av Nassau) (Sophia) (født 9. juli 1836, død 30. desember 1913), var dronning av Norge og Sverige. Hun var datter av hertug Vilhelm I av Nassau og prinsesse Pauline av Württemberg i hertugdømmet Nassau. Sofia giftet seg med den fremtidige kongen Oscar II 6. juni 1857 på slottet i Wiesbaden-Biebrich. I Sverige brukte hun navneformen Sophia, i Norge Sophie.

Sofie var liberal og hadde en modererende innflytelse på sin mann, blant annet ved krisesituasjonene i unionen mellom Sverige og Norge. Hun var sterkt skeptisk til den tyske keiser Vilhelm II, som hun anså som militaristisk. Dronning Sofie tilbrakte sine sommerferier i perioden 1892-1904 i Norge, på gården Skinnarbøl ved Kongsvinger. Som norgesvenn bidro hun til at det ikke ble krig mellom Sverige og Norge ved unionsoppløsningen i 1905.

I Oslo er Sofies gate og Sofies plass oppkalt etter henne.

Drotningens skyddshem[rediger | rediger kilde]

Sofia opprettet som hertuginne i 1860 "hemmet för frigifna kvinnor" i Stockholm. Det var en institusjon som skulle hjelpe kvinner som hadde vært dømt og fengslet.[1]. Hjemmet ble flyttet flere ganger og skiftet etterhvert navn til Drotningens skyddshem.

Røda korset[rediger | rediger kilde]

Samaritanforeningen i Kristiania[rediger | rediger kilde]

Sophiahemmet[rediger | rediger kilde]

Sofia hadde lest og var beveget av Florence Nightingales tekster. I 1881 ble Sofia syk ved et besøk i England og fikk personlig bli kjent med sykehus der. I Sverige måtte hun lete etter en lege som ville støtte henne i å utdanne og trene unge kvinner til sykepleiere. Hun fant den kjente legen John Berg og det hele startet med en gruppe på Sabbatsbergs sykehus nyttårsaften 1884. [2] Den egentlige starten på utdanningen av sjuksköterskor i Sverige startet med Röda korsets sjuksköterskeskola i 1867. I Norge grunnla Cathinka Guldberg sykepleierutdannelsen i 1868.

Allt till Guds ära[rediger | rediger kilde]

1889 åpnet en kombinert skole og sykehus. Mottoet "Allt till Guds ära" som det sto det over inngangen, sier noe om den høye moralen som var krav.

Sofiahemmet var den første sykepleierutdanningen, og den ble mønsterutdanning for sykepleiere i Sverige. Sofia fulgte nøye med på Sofiahemmet hele livet.


Sophies Minde[rediger | rediger kilde]

Skole for vanføre[rediger | rediger kilde]

1. februar 1892 startet søstrene Agnes og Nanna Fleischer en skole for vanføre i Kongens gate. Neste år bevilget stortinget kr 960 til "Fripladser for udenbys fattige", og det ble opprettet et fond gjennom "Foreningen til understøttelse af trængende vanføre"[3][4] Skolen lærte håndverksfag, allminnelige skolefag og hadde et internat. Hensikten med skolen var at vanføre skulle ha mulighet til å besørge seg selv. Skolen skiftet straks karakter fra å være en skole til å være et hjem med skole. Etter en salgsutstilling i 1894 økte bevilgningen fra stortinget og skolens popularitet.

Jubileumsfond[rediger | rediger kilde]

Fra 1872 til 1897 var det 25 år med Sofie og Oscar på tronen. Det ble samlet inn penger i anledning jubileet. I 1896 besøkte Oscar II en utstillingen av skolens arbeid. Det kom så i 1897 en beskjed om at det var opprettet et fond med kr 300.000 som skulle utelukkende gå til det beste for vanføre i Norge.

Fondet økte med kr 100.000 etter Dr. A. Willes død.

Skådalen[rediger | rediger kilde]

12. desember 1900 ble grunnstenen lagt. 8. september 1902 åpnet Kong Oscar II Sophies Minde i Skådalen. Først hadde skolen 25 elever. I løpet av det første året økte elevtallet med 31.

Døveskolen overtok Sophies Minde i 1935,[5] men bygningen ble senere revet og lå der Skådalen kompetansesenter i dag ligger.

Tronheimsveien 132[rediger | rediger kilde]

I 1927 åpnet en sentral anstalt og de første elevene flyttet fra Skådalen til Trondheimsveien.

Kronprinsesse Märthas Institutt[rediger | rediger kilde]

Kronprinsesse Märthas Institutt ble tilknyttet i 1965

Kysthospitalet[rediger | rediger kilde]

Kysthospitalet ble tilknyttet i 1965

Rikshospitalet[rediger | rediger kilde]

I 1994 ble driften overtatt av rikshospitalet. I 2000 flyttet rikshospitalet fra Pilestredet til Gaustad. I 2003 ble Sophies Minde Ortopedi AS opprettet og eid av Rikshospitalet. Det flyttet inn i lokaler på gamle Aker sykehus i Trondheimsveien 235. I 2005 ble Radiumshospitalet og Rikshospitalet slått sammen til helseforetaket Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF. i 2009 er Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF en del av Oslo universitetssykehus HF

Sophies Minde har avdelinger[6][7]

  • OUS, Aker
  • OUS, Rikshospitalet
  • OUS, Ullevål
  • Hamar
  • Drammen


Barn[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Idun, 1896
  2. ^ Riksarkivet, 2016
  3. ^ Arkivportalen, 2016
  4. ^ Salmonsens, 1915-1930
  5. ^ Norsk Døvemuseum, 2016
  6. ^ OUS, 2016
  7. ^ SMO, 2016

Litteraturliste[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forgjenger:
 Louise av Sverige og Norge 
Dronning av Norge
Etterfølger:
 Maud av Norge 
Forgjenger:
 Louise av Sverige og Norge 
Dronning av Sverige
Etterfølger:
 Victoria av Baden