Bjølsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°56′31,268″N 10°45′35,741″Ø

Bjølsen
Lindealeéen i Bjølsenparken
Lindealeéen i Bjølsenparken
Basisdata
Navn Bjølsen
([1][2])
Bydel Sagene
Kommune Oslo
Grenser til Sagene (Myraløkka, Moløkka), Tåsen (Tåsen haveby, Bakkehaug), Nydalen, Sandaker (Idun, Nordpolen), Torshov (Lilleborg, Myra).
Innbyggere 6952
Navnebakgrunn Bjorđsin

Flyfoto av Bjølsen i 1995. Bildet er fra før anleggelsen av Bjølsen Studentby. Omtrent midt i bildet sees Oslo Sporveiers bussgarasje – Bjølsenhallen – til venstre for denne verkstedhallen ut mot Holmestrandgata. Videre sees Maridalsveien, Bergensgata, Moldegata og Sarpsborggata. Nederst i venstre hjørne skimtes deler av Heftyeløkken. På skrå overfor det Mor Go'hjertas vei, med Bjølsenhagen borettslag. Den gule høyblokken i nederste billedkant til høyre er i dag bygget om og huser Akerselva sykehjem. Lenger bakover i bildet sees Stavangergata med de fire høyblokkene rett ved Bjølsenparken og nærmere Lisa Kristoffersens plass sees Margarinfabrikken. I bakgrunnen Voldsløkka og villabebyggelsen på Tåsen.

Bjølsen er et strøk nordvest i bydel SageneOslos indre østkant. Strøket preges av gamle arbeiderboliger og grøntområder. Uteliv og annet næringsliv er konsentrert rundt Bergensgata. Bjølsen preges av økende tilflytning og har en ung befolkning.

Navnets betydning[rediger | rediger kilde]

Det eldste kjente navnet på Bjølsen er Bjorđsin, der Bjorđ er uoversatt og vin betyr gresseng.[1] Endelsen -vin kjennetegner gårder etablert i førkristen tid, de kan være så gamle som 500-tallet. Vin-endelsen kan indikere at det har vært gårdsdrift i området også før gården med det aktuelle navnet ble reist.[2][3]

Området[rediger | rediger kilde]

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Bjølsen ligger i sin helhet på østkanten, nærmere bestemt er Bjølsen det nordligste strøket på Indre Øst. Indre Øst utgjøres foruten Bjølsen av Søndre Storo, Sandaker, Søndre Åsen, Torshov, Sagene, østre Ila, Rosenhoff, Grünerløkka, Carl Berner, Rodeløkka, Sofienberg, Tøyen, Grønland, Kampen, Vålerenga, Galgeberg, Kværnerbyen, og Gamlebyen - samt østre deler av Oslo Sentrum, dvs. Jernbanetorget, Vaterland, Fjerdingen, Hausmannsområdet, Youngstorget og Bjørvika.

Avgrensing[rediger | rediger kilde]

Vestgrensa til Bjølsen utgjøres av Uelands gate, det tradisjonelle skillet mellom øst og vest i Oslo. Tåsen, nærmere bestemt Tåsen Haveby, er å finne rett over gata.

I nordvest, på andre siden av Voldsløkka, ligger den delen av Tåsen som kalles Bakkehaugen.

I nordøst utgjør Kristoffer Aamots gate grense mot Nydalen. En del av Bjølsen-nabolaget Badebakken har her havna innenfor Bydel Nordre Aker, nærmere bestemt husene mellom Aamots gate og veien som heter Badebakken.

I øst er strøket flankert av Akerselva som her er på sitt grønneste og frodigste inne i Oslo. På den andre sida av elva finner man fra nord til sør Lillo, Sandaker (nabolagene Idun og Nordpolen), og Torshov (nabolagene LilleBorg og Myra).

Mot sør grenser Bjølsen til Sagene strøk. Skillet mellom Bjølsen og Sagene er litt glidende. Bjølsen gård eide i sin tid hele området ned til Arendalsgata, men i dag regnes ofte bebyggelsen sør og vest for traséen Bentsebrugata-Hammergata-Kongsvingergata ikke til Bjølsen. Oslo kommunes offisielle delbydel Bjølsen inkluderer heller ikke området mellom Hammergata og Dehlis Plass, selv om bebyggelsen her tradisjonelt sokner til Bjølsen.[4] Områdene på Sagene som ligger nærmest Bjølsen er Myraløkka og Moløkka.

Strøkets karakter[rediger | rediger kilde]

Bjølsen har tradisjonelt vært et typisk arbeiderklassestrøk, men har i dag en ganske blandet beboermasse. Dette følger utviklingen i Bydel Sagene, og utviklinga i Indre Øst som sådan, hvor det er merkbar tilflytting av ung middelklasse. Rundt halvparten av innbyggerne er under førti år [5] og hele 42,5 % er under tredve. Da har man heller ikke regnet med de mange uregistrerte studentene som bor i Bjølsen Studentby.[5]

Bergensgata har alltid vært Bjølsens urbane sentrum med butikker og kafeer. Kirker og menighetshus for arbeidere ble lagt hit tidlig, og flankerer ennå deler av gata. I senere tid har det vokst fram flere populære butikker, kafeer og restauranter langs gata, som Bjølsen Bakeri, Bjølsen Sushi og Mat & Mer. Det er gangavstand til utelivstilbudet på Torshov, og kort vei med trikk til Indre Øst sitt utelivssentrum Grünerløkka.

Når det kommer til arkitektur er Bjølsen preget av blokkbebyggelse, mer presist leiegårder fra slutten av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet.[2] Bjølsen utgjør et godt eksempel på Oslos funkisarkitektur, spesielt de rødbrune mursteinsblokkene fra 1930- og 1940-tallet som strøket har mange av. Blokkene på Bjølsen er av ganske lav høyde når en sammenligner med andre strøk i Oslo, og har mye trær og annen beplantning mellom seg. Senere leilighetsoppføring på Bjølsen har også fokusert på blokkbygging, og i stor grad forholdt seg til den etablerte mursteinfasade-stilen i strøket. Høyest av blokkene rager tårnene til Bjølsen studentby, som i 2003 fikk prisen «Årets Bygg» av Byggeindustriens landsforening.[6]

Bjølsen har grøntområder på alle sider - Voldsløkka, Nordre gravlund, Bjølsenparken, Myraløkka og parkene på Akerselvas vestbredd utgjør et nesten sammenhengende grønt belte rundt bebyggelsen. Det er også utpreget forekomst av gamle, store trær mellom blokkene.

Bjølsen blir en del av Oslo[rediger | rediger kilde]

Kart over Bjølsen i 1887.
Søndre Bjølsen gård fotografert fra syd (1906). Da bildet ble tatt levde fortsatt eieren Jørgen Meinich, som bodde her fra 1852 til sin død i 1911. Her bodde også nevøen i en periode - den senere statsminister Jens Bratlie. Rett bak hestene, tvers over bildet, går i dag Sarpsborggata.

Navnet Bjølsen refererer i utgangspunktet til en gård på vestsida av Akerselva, sør om Ellendalen (som Nydalen het før i tida). Gården Bjølsen er nevnt for første gang i 1351.[2] Det gikk en jordvei gjennom dette området som forbandt Akerselva med Ullevål.[7] Gården ble delt opp etterhvert, midlertidig samla på en hånd igjen i 1765 av en Karen Elieson, og så nok en gang delt opp igjen på 1800-tallet. Hovedbølet var Søndre Bjølsen, en storgård som blant anna disponerte en herregård til bruk for områdets overklasse - dagens Bjølsenparken.[8] Hovedhusene på Søndre Bjølsen lå i det som i dag er vestre Sarpsborggata, nord av veien.

Akerselva ble tidlig industrialisert, spesielt langs elvestrekket rett nord for Christiania som etterhvert fikk navnet Sagene. Bjølsen gård var drivende i denne prosessen. Gården hadde allerede fra 1600-tallet sagbruk og mølledrift på elva, og på 1700-tallet anla gårdeier Gerhard Treschow sagbruk, oljemølle og såpekokeri på odden mot Bjølsenfossen.[7] Allerede i 1636 hadde den mindre bemidlede del av byens befolkning fått ordre av myndighetene å flytte fra Vaterland og Pipervika, og heller bosette seg oppover «Aggershuses elv» [9]. Det vokste etterhvert fram stadig flere hus for arbeidere og kremmere langs Maridalsveien.[10][11] Bjølsenområdet var like fullt administrativt utenfor byen, noe Ole Bentsen, «papirindustriens far» i Norge, fikk merke da han skulle anlegge Bentse Brug i 1696 - han måtte søke om spesialtillatelse fordi tomta ble ansett ligge i Bymarka.[12] Tekstilproduksjon og granittbrudd kom til på midten av 1800-tallet.[13]

Bykommunen Christiania trengte etterhvert mer plass, og ekspanderte inn i de nærliggende områdene av landkommunen Aker som allerede var sosialt og økonomisk sammenvevd med byen. Slike områder på Bjølsen var bebyggelsen på Maridslsveien, og på det såkalte "Bjølsenjordet" som var navnet på området mellom Maridalsveien og herregårdshagen (dagens Bjølsenparken) og på nedsiden av dagens Sarpsborggata. På Bjølsenjordet hadde det i løpet av 1870-tallet oppstått et tettbebygd felt av trehus for industriarbeidere, spesielt svenske arbeidsinnvandrere. Mesteparten av dagens Bjølsen kom inn under Oslo i 1878. Dette medførte at Bjølsen Søndres daværende eier, Jørgen Henrik Meinich, måtte gå av som ordfører i Aker kommune. Samme år ble store deler av Aker inkorporert, slik at byen fra og med 1878 inneholdt mesteparten av hva vi i dag kaller Indre By. [14] Urbaniseringa av Bjølsen tiltok raskt, og på Kristianiakartet av 1887 ser vi at den grunnleggende gatestrukturen på Bjølsen allerede er på plass - Bergensgata som en sentral akse med tversgående gater oppkalt etter andre norske byer[15]

Oslo kommune overtok hele Bjølsens gårdsgrunn i 1916. Den vestligste delen av Voldsløkka ble imidlertid ikke en del av Oslo før Aker kommune ble endelig sammenslått med hovedstadskommunen i 1948.[16]

Steder på Bjølsen[rediger | rediger kilde]

Akerselva[rediger | rediger kilde]

Den tidligere Håkonsjøen mellom Bakke Mølle og Havnens teglverk i Akerselva som har gitt navn til Badebakken. Bildet er tatt cirka 1925–1930.

Akerselva kommer inn fra Nydalen, der det er bygd frie badeplasser i nyere tid. Den renner stille forbi Badebakken og Bjølsendumpa, der holmer i elva omkranses av høye trær. Etter dette tar elva en krapp sving østover før den går inn området til Bjølsen Valsemølle hvor elva har ett av sine største fall, Bjølsenfossen. I skaret Jerusalem er det kraftige stryk. På Bjølsensida av elva er det her et bratt parkområde som henger sammen med Bjølsendumpa via en undergang under Treschows gate. Etter strykene renner elva inn på Myraløkka-området og dermed ut av Bjølsen. Området langs Akerselva fra Nydalen til Vaterland kalles fra gammelt av Sagene på grunn av sin tidlige sagmølleindustri. I dag bæres dette navnet av hele bydelen Bjølsen ligger i, samt strøket sørvest for Bjølsen.

Badebakken[rediger | rediger kilde]

Badebakken er navnet på Bjølsens nordligste del, skråninga opp fra Akerselva til flata hvor Voldsløkka ligger. Dette er i dag et rolig boligstrøk, spesielt særprega av ei samling klassiske funkisblokker tegna av arkitekt Einar Engelstad.[17] Navnet Badebakken kommer av at tidligere tider var det en oppdemt sjø her, Håkonsjøen, hvor folk brukte å bade og hvor man også vaska hester. Så langt oppe var elva ennå ikke forurensa nok til at det var umulig å bade der. [18][19][20] I dag er Håkonsjøen fylt igjen så elva renner «normalt» videre. Rett sør av gjenfyllinga har det oppstått tre små, karakteriske holmer med viltvoksende vegetasjon. To boligselskap på Bjølsen er oppkalt etter nabolaget, Badebakken borettslag og Sameiet Badebakken. Det tredje boligselskapet på Badebakken er oppkalt etter Maridalsveien som går gjennom nabolaget.[21]

Bentsebrua og Treschows Bru[rediger | rediger kilde]

Bergensgata med typisk Bjølsen-bebyggelse. Bildet viser bussholdeplassen hvor rute 37 og 54 stopper.

Bentsebrua avgrenser Bjølsen i sør, og forbinder strøket med Torshov. Her lå i gamle dager Bentse Brug og Bentse Teglverk. Både verkene, brua, Bentsebrugata som går over brua og Bentsegata like i nærheten er oppkalt etter Ole Bentsen, en av Bjølsens og Norges industripionerer. Bentsen var ideskaperen og teknikeren bak papirverket, mens mye av kapitalen kom fra eier av Bjølsen Søndre, Gerhard Treschow. Kapitalisten og ingeniøren hadde et særdeles dårlig forhold, som endte i rettssak i 1714. Treschow har fått sin egen bro oppkalt etter seg, beliggende på en komfortabel avstand til Bentsebrua. Treschows bru og Treschows gate forbinder Bjølsen med Nordpolen på Sandaker, mellom Bjølsen Valsemølle og Idun-tomta.[18]

Bergensgata[rediger | rediger kilde]

Bergensgata er en av de eldste gatene på Bjølsen, og hovedgata i strøket. Den strekker seg fra Advokat Dehlis plass i sør til Lisa Kristoffersens plass i nord. Gata preges av butikker, kafeer og kollektivtransport. I tillegg til de to plassene er et sentralt sted på gata krysset med Sarpsborggata, der det ligger flere forretninger.

Bjølsendumpa, Brochmannsløkka og Heftyeløkka[rediger | rediger kilde]

Vannvokterboligen på Heftyeløkka

Helt øst på Bjølsen, mellom Mor Go'Hjertas vei og Akerselva, finner man et stort og åpent parkområde som kalles Bjølsendumpa. Her ligger det barnehager og eldresenter. Tidligere var dette tomta til Havnens Værk og Sag, men på initiativet til byplanlegger Harald Hals ble verkstomta kjøpt og omgjort til park.[22]

Grøntområdet sørvest for Bjølsendumpa kalles Heftyeløkka og har sitt navn fra eieren på 1860-tallet. Mange kaller i dag vannvokterboligen for Heftyeløkka, fordi den er det eldste gjenværende bygget på tomten, men dette er ikke det egentlige løkkebygget. Dette lå litt lenger nord, nærmere Mor Go'Hjertas vei og hadde adresse Maridalsveien 183 i 1940. Vannvokterboligen ble oppført på 1860-tallet etter at byens vanninntak var flyttet til Heftyeløkken i 1860, pga byutvidelse og ønske om bedre trykk på vanntilførselen. Løsningen ble imidlertid kortvarig, for vannet var såpass fullt av sagflis på dette stedet at folk begynte å klage. Inntaket ble derfor flyttet videre opp til Maridalsosen. Vannvokterboligen ble imidlertid ikke ubrukelig av den grunn, for de nye vannledningen ble ført gjennom kjelleren på dette bygget og her kunne vannvokteren passe på at trykket var riktig. I dag brukes vannvokterboligen som barnehage.

Noen kaller visst også Heftyeløkka for «Brochmannsløkka». Dette navnet stammer fra en tidligere eier av Vøienvolden gård på Sagene. I noen grad brukes imidlertid Heftyeløkka, Brochmannsløkka og Bjølsendumpa litt om hverandre for å beskrive hele grøntarealet på bjølsensida av Akerselva.

Bjølsenfossen, Bjølsen Valsemølle og Jerusalem[rediger | rediger kilde]

Bjølsen Valsemølle sett østfra ca. 1945-1950.

Bjølsen Valsemølle er et foretak grunnlagt i 1884 som ennå i dag viderefører industritradisjonene ved Akerselva.[23] Teknisk sett ligger møllebygget for det meste på østsida av elva, og dermed i skjæringspunktet mellom Bjølsen, Sandaker og Torshov. Den eldste mølla på stedet hvor Bjølsen Valsemølle ligger i dag er nevnt i 1341, og ble kalt «Sandaker Mølle».[7] Dagens markante silobygg er fra 1939. [18]

Bjølsenfossen, den største fossen på Akerselva, ligger i sin helhet inne på mølleområdet. Den mektige fossen har to fall på til sammen seksten meter, og kaltes i gamle dager «Lille Niagara». Det foreligger et forslag om å åpne en gangsti på vestsida av fossen. Bjølsenfossen er det siste partiet av Akerselva nord for kulverten på Vaterland som ikke har en gangsti ved sia av seg.[24] Musikkgruppa Bjølsen Valsemølle som kommer fra strøket, er oppkalt etter dette anlegget.

Det djupe skaret som fossen renner gjennom kalles «Jerusalem», etter en gammel gård beliggende i området (omtrent der dagens nabolag LilleBorg ligger). Dette har gitt navn til den monumentale Jerusalem Bru som går over skaret. Jerusalem bru var Sagene bydels tusenårsprosjekt.[25]

Bjølsenhallen og Bjølsen Studentby[rediger | rediger kilde]

Fra en av gangveiene i Bjølsen Studentby.
Bjølsenhallen.
Høyhuset på Bjølsen Studentby i Bjølsenhallen-kvartalet.

Der skråninga opp fra Sagene slutter, og sletta som Voldsløkka ligger på begynner, finner man Bjølsenhallen. Dette er i dag et kjøpesenter med flere butikker, deriblant en stor matvarebutikk. Hallen huser også idrettslokaler, bl.a. for Sagene I.F. Deres karakteristiske røde stjerne-logo pryder veggen på innsida av Bjølsenhallen.

Rundt Bjølsenhallen har det blitt satt opp et stort, prisbelønt studentboliganlegg under SiO, Bjølsen Studentby. Byggene er tegna av arkitektkontoret Telje-Torp-Aasen og utearealene av Snøhetta.

Bjølsenhallen var opprinnelig bussgarasjen til Oslo Sporveier. I gamle dager gikk det trikk opp Bergensgata, som snudde i dette området - Lisa Kristoffersens plass var trikkesnuplass. Under andre verdenskrig ble tyskere innkvartert på Bjølsen i stor skala, blant anna i Badebakken og ved Mor Go'Hjertas vei. I ettertid har det blitt funnet unik graffiti tegna av tyske soldater på veggene i en av blokkene her. [26] Busshallen ble gjort om til lager og verksted for tyske fly og flydeler under andre verdenskrig. I 1944 gjennomførte motstandsfolk en stor sprengingsaksjon mot Bjølsenhallen, som tok fra nazistene deres største delelager for jagerfly i Norden. I denne aksjonen deltok bl.a. Gunnar Sønsteby og Max Manus. [27]

Bjølsenparken[rediger | rediger kilde]

Bjølsenparken.

Bjølsenparken var herregårdsområdet til Søndre Bjølsen gård. Lindealéen, som i dag står på gul liste hos byantikvaren, ble planta omkring år 1800. Noen av trærne er imidlertid anslått til å kunne være to hundre år eldre enn dette igjen. Bygartner Marius Røhne kommenterte at aléen stammer fra "en tid da folk ennu kunde plante trær". Det var en stund visjoner om badeanlegg i parken, men disse ble skrinlagt. Bjølsenparken fungerte som matauk for lokalbefolkninga under andre verdenskrig, da den ble beplanta, men er i dag igjen et attraktivt rekreasjonsområde med sine sydvendte skråninger, utendørsscene og lindeallé.[28][29]

Advokat Dehlis plass og Bjølsen skole[rediger | rediger kilde]

Bergensgata begynner på Advokat Dehlis plass i sør. Her finner man flere butikker og utesteder, samt Bjølsen skole. Plassen ble bygd mellom 1917 og 1938,[30][31] og er navngitt etter advokat Ole Dehli som var en pioner i norsk samvirkebevegelse og stifter av Norges Kooperative Landsforening (dagens Coop). På plassen står det en byste av ham.[32]

Mellom Advokat Dehlis plass og Bjølsenparken finner man Bjølsen skole, den gamle almueskolen i området. Bygget er reist i 1886 og kjennetegnes med en stor «løkkuppel» av metall. Bjølsen skoles musikkorps, stifta i 1909, er et av landets eldste korps.

Hjemmets kolonihager[rediger | rediger kilde]

Portveien 2 i Hjemmets Kolonihager.
Bjølsen Misjonskirke i Japan-kvartalet.

Vest for Bjølsenparken ligger Hjemmets Kolonihager, som er mest kjent for at Portveien 2 ligger der. Mer spesifikt ligger utsiden av Portveien 2 der, siden innsida av huset ble filma i studio et annet sted. Direktør Ole Sundø for ukebladet Hjemmet var initiativtager til å få bygsle denne delen av Bjølsen Søndre i 1912, for å gjøre den til hagekoloni - derav navnet. Det var så sent som i 1967 planer om lage badeanlegg på grunnen, men planene har blitt skrinlagt. Kolonihagen består av 109 hytter.[29][33]

Japan[rediger | rediger kilde]

Kvartalet mellom Sarpsborggata, Kongsberggata, Bergensgata og Maridalsveien kalles «Japan» på folkemunne. I «Japan» finner man nærbutikk, frisør, Bjølsen Misjonskirke fra 1893[34] og møtestedet til Oslos eldste spillforening, Spillklubben Ares.[35]

Navnet har sammenheng med at det i fordums tider bodde en mann av japansk herkomst i kvartalet, og drev sin forretningsvirksomhet der.[36] Dette er i tråd med andre stedsnavn i Sagene bydel, jfr. «Afrika» og «Israel» på Sagene,[37][38], «Italia» og «Frankrike» på Torshov osv.[39] Et av borettslagene i kvartalet heter enda i dag Japan borettslag.

Immanuelkirka[rediger | rediger kilde]

Immanuelkirka i krysset Bergensgata-Sarpsborggata.

På krysset mellom Bergensgata og Sarpsborggata, rett over gata fra Japan, står ett av landemerkene på Bjølsen - den seks etasjer høye Immanuelkirka. I tillegg til en av byens eldste metodistmenigheter, huser bygget bakeri, kafé og legekontor.

Metodister på Bjølsen begynte å møtes lokalt på 1870-tallet, i «Smieloftet» i Maridalsveien 196. Dette var en arbeidermenighet med demokratisk styresett, på ei tid hvor arbeiderklassen ikke hadde stemmerett i Norge. Her lærte vanlige folk seg organisasjonsdrift, og det ble en del overlapp mellom metodistbevegelsen og fagbevegelsen i Oslo. I 1896 ble det bygget egen kirke på tomta hvor metodistkirka står den dag i dag. Denne kirka ble revet i 1954 og gjenoppbygd på Hen i Hønefoss. I dens plass kom Immanuelkirka, et kombinert kirke- og foretningsbygg, i 1955. Gjennom tidene har byggets første etasje husa både blomsterbutikk og menighetskafé, før Bjølsen Bakeri åpna lokaler der i 2011.[40][41][42]

Lisa Kristoffersens plass[rediger | rediger kilde]

Lisa Kristoffersens plass er oppkalt etter Lisa Kristoffersen aka Dyre-Lisa, som stifta Kristianias første dyrebeskyttelsesforening. Bjølsen Studentby og Bjølsenhallen ligger like i nærheten.

Margarinfabrikken[rediger | rediger kilde]

Margarinfabrikken barnehageanlegg ved Voldsløkka.

Margarinfabrikken på Bjølsen, fra 1929, huser i dag Norges største barnehage. Bygget ligger i Stavangergata ved Voldsløkka og var som navnet antyder tidligere en margarinfabrikk.

Maridalsveien[rediger | rediger kilde]

Maridalsveien, Østkantens gamle hovedpulsåre, går tvers gjennom Bjølsen. Veien går rett nordover fra Advokat Dehlis plass men blir raskt erstatta som hovedvei av Bergensgata. Den går da nordøstover ut i ei sidegate, som buer seg oppover til Japan. Videre fortsetter den forbi en rad karakteristiske murhus fra 1914, før den sneier Bjølsenhallen og Bjølsen Studentby og blir til en liten gangvei gjennom Badebakken på oversida av skråninga ned mot Akerselva. På nedsiden her ligger et av de større borettslagene i OBOS, som heter Maridalsveien borettslag. Alle blokker i dette borettslaget har adresse på denne veien. Nord for Lisa Kristoffersens plass går Maridalsveiens løp igjen inn på hovedveien, og tar over for Bergensgata. Herfra går den videre inn i Nordre Aker og deretter inn i Maridalen.

Mor Go'Hjertas vei[rediger | rediger kilde]

Mor Go'hjertas vei 1 og 3.

Like ved dagens Lisa Kristoffersens plass lå i gamle dager butikken til den sagnomsuste Mor Go'hjerta. Hun har fått ei gate oppkalt etter seg lengre sør i strøket, Mor Go'Hjertas vei, ved Heftyeløkka.

Voldsløkka[rediger | rediger kilde]

Voldsløkka sett mot nord.

Voldsløkka, som av noen regnes som et separat strøk, omkranser et stort grøntområde satt av til folkelige idrettsformål. Området var opprinnelig satt av til en jernbanetrasé mellom øst og vest i Oslo, som aldri ble realisert. Planene medførte imidlertid at området ble liggende ubebygd, til glede for sportsentusiaster og piknikkere i dag. Voldsløkka deles i Bjølsenfeltet i øst, som er hjemmebane for mange av Oslos lavere fotballdivisjoner, og Voldsløkka Matchbane som før i tida var hjemmebane for Sagene IF, Bjølsen I.L. og Spartacus. Senere ble banen i en periode hjemmebane for Skeid.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Busser til og fra Oslo sentrum går i skyttel opp og ned Bergensgata, en av dem døgnet rundt. I øvre del av Bjølsen ligger Nydalen T-banestasjon i gangavstand, mens i nedre del vil bussholdeplassene på Sagene være i umiddelbar nærhet. For de som bor østligst på Bjølsen er det gangavstand til trikkelinjene i Sandakergata som går raskt ned til Grünerløkka og deretter sentrum.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Om navnet Bjølsen fra Norske Gaardnavne
  2. ^ a b c Bjølsen fra Store norske leksikon
  3. ^ Vin - stedsnavn fra Store norske leksikon
  4. ^ Wikimedia Commons: Delbydeler i Oslo, http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/54/Delbydeler_i_Oslo.jpg
  5. ^ a b Statistikk om folkemengden i Oslo 2013 fra Oslo kommune
  6. ^ Bjølsen studentby fra Norske arkitekters landsforbund
  7. ^ a b c Akerselva – Oslos byelv og landets travleste av Ida Fossum Tønnessen
  8. ^ Akersgårder[død lenke] av Henning Sollied
  9. ^ http://books.google.no/books?id=UPgnAQAAMAAJ&q=aggershuses#search_anchor
  10. ^ http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/Kart/1857/images/003_002.jpg
  11. ^ http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/Kart/1860/generalkart/index.html
  12. ^ Ole Bentsen fra Norsk biografisk leksikon
  13. ^ Bydelshistorie Arkivert 30. oktober 2015 hos Wayback Machine. fra Østkantnettet
  14. ^ Oslo/Kristiania og Aker - en administrasjonshistorisk oversikt fra Byarkivet
  15. ^ http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/Kart/1887/images/Kristiania%20oppm%C3%A5lingsvesen_1887_2%20kopi.jpg
  16. ^ http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/Kart/1938/images/Blad_2.jpg
  17. ^ maridalsveien.no
  18. ^ a b c Turguide Akerselva fra Bymiljøetaten
  19. ^ En familie i Nydalen gjennom forandringens hundreår fra Historielaget Grefsen – Kjelsås – Nydalen
  20. ^ Akerselven mellom Bakke mølle og Havnens teglverk fra DigitaltMuseum
  21. ^ Badebakkens tidende
  22. ^ Tallak Moland: Akerselva – elveparkens tidlige historie Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine. fra Byminner nr.2 / 2012
  23. ^ Bjølsen Valsemølle fra Store norske leksikon
  24. ^ Vil ruste opp Akerselva for over 50 millioner fra Osloby.no
  25. ^ Bjølsen - Akerselvavandring, hovedsone 3 fra Industrimuseum
  26. ^ Tyskertegninger i kjelleren
  27. ^ Sagene-Torshov historielag[død lenke]
  28. ^ http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/pdf_arkiv/Tobias_2_3_2006.pdf
  29. ^ a b Herregårdshagen som ble park av Gro Røde fra Tobias
  30. ^ http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article91799-961.html
  31. ^ http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/Kart/Oslo%201938/index.html
  32. ^ Ole Dehli fra Store norske leksikon
  33. ^ Hjemmets kolonihager
  34. ^ Bjølsen Misjonskirke Arkivert 23. juli 2013 hos Wayback Machine.
  35. ^ Spillklubben Ares
  36. ^ Japan på Bjølsen Arkivert 30. oktober 2015 hos Wayback Machine. fra Østkantnettet
  37. ^ Afrika på Sagene Arkivert 30. oktober 2015 hos Wayback Machine.
  38. ^ Israels hus fra Oslobilder
  39. ^ Italia på Torshov Arkivert 30. oktober 2015 hos Wayback Machine.
  40. ^ Metodistkirken / Historie Arkivert 27. februar 2013 hos Wayback Machine.
  41. ^ Om Immanuelkirken
  42. ^ Bjølsen bakeri

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]