Slemmestad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°46′51″N 10°29′49″Ø

Slemmestad ligger på Oslofjordsida av Hurumlandet, lengst i nord mot fylkes-/kommunegrensa mot Akershus og Asker.

Slemmestad er et sted i Røyken kommune i Buskerud. Stedet ligger ved Oslofjorden og oppstod rundt sementproduksjonen, som ble nedlagt i 1989. Oppbevaringssiloene er fortsatt synlige på lang avstand. Slemmestad er nå en del av Oslos omland, med kraftig tilflytting. På toppen av siloene står en av Kystverkets radarer, som brukes til overvåking av skipstrafikken på Oslofjorden. Slemmestad har bussforbindelse til Hurum, Drammen og Oslo og anløp av hurtigbåt til Oslo.

Slemmestad er en del av Oslofeltet, og har en meget interessant geologi.

Historie[rediger | rediger kilde]

Slemmestad sett fra Bøsnipa. Oslo ligger i det fjerne øst for Oslofjorden. Nesodden kommer inn fra høyre.(Foto: Kjetil Lenes)
Sementsiloene i Slemmestad

Slemmestad ligger i den ene enden på det som lokalt blir kalt oldtidsveien. Oldtidsveien er en del av en gammel ferdselsvei fra Oslo til Drammen, den er tusenårsstedet i Røyken. Fram til opprettinga av sementfabrikken i 1888 var dette ei ren jordbruksbygd, de største gardene var øvre og nedre Slemmestad og Lillelien.

Sementfabrikken[rediger | rediger kilde]

Flere garder ble kjøpt opp av svenske og tyske interesser i 1888, med tanke på sementproduksjon. I begynnelsen ble det starta teglverk og sagbruk for å skaffe materialer til sementfabrikken. Denne virksomheten gikk konkurs og boet ble kjøpt av ei gruppe grosserere fra Kristiania i 1892. Kalksteinsforekomstene i Slemmestadområdet hadde vist seg å være for dårlige, og kalksteinen ble derfor skipa fra Langøya ved Holmestrand.

Fabrikken, Aktieselskabet Christiania Portland Cementfabrik (CPC) var i flere år den eneste sementfabrikken i Norge. Den var en hjørnesteinsbedrift og båndene mellom virksomhet og lokalsamfunn var sterke, samtidig som den lokale fagbevegelsen etter hvert ble særlig radikal.

I 1967, året før de norske sementprodusentene fusjonerte til Norcem, hadde fabrikken en produksjon på 1,1 millioner tonn sement i året og sysselsatte 466 personer. I tillegg kom 287 på eternittfabrikken. Den nye utskipingskaia i Slemmestad sentrum kunne da ta i mot båter opp til 45 000 tonn.

Sementfabrikken og lokalsamfunnet[rediger | rediger kilde]

Det gamle midtpunktet i Slemmestad. Det hvite huset var offentlig bad, eid av sementfabrikken. Bygningen bak var Hotell Norge. (Foto: Kjetil Lenes)

Det fantes ikke særlig infrastruktur da fabrikken startet. Mange av arbeiderne hadde derfor lang vei til fots til arbeidet, samtidig som de arbeidet 12-timers skift. Virksomheten reiste derfor mange arbeiderboliger allerede fra starten og i tiden frem til andre verdenskrig, utover 50-tallet gav de støtte til selvbyggere med gratis tomter, arkitekthjelp, rentestøtte på lån, gratis sement osv. I mellomkrigstiden sto CPC for bygging av offentlig bad. I 1953 sto bygdens nye idrettspark med fotball-, tennis- og friidrettsbane, og utendørs svømmebasseng ferdig. CPC hadde gitt tomten og brorparten av de 335 000 kr parken kostet, Slemmestad Idrettsforening hadde stilt med 20 000 dugnadstimer. På 50- og 60-tallet reiste virksomheten boliger for pensjonister. Disse boligene ble overdratt til arbeiderforeningen uten vederlag og pensjonistene bodde gratis. En kan si at virksomheten sørget for offentlige tjenester som kommunen tok seg av andre plasser.

Arbeiderbevegelsen[rediger | rediger kilde]

Slemmestad Arbeiderforening ble stiftet i 1896, og hadde da 72 medlemmer av trolig rundt 200 tilsatte. Den startet som en relativt upolitisk forening for gjensidig støtte, men alt i 1901 var foreningen tilknyttet LO og Det norske arbeiderpartiet. Etter hvert gikk den inn i Norsk Arbeidsmandsforbund. Foreningen fikk sin første kollektive avtale i 1907, etter trussel om streik. Trass to ukers lockout i 1908, ble den kollektive avtalen stående.

Dyrtid og nedgangen i reallønn under første verdenskrigen radikaliserte fagbevegelsen, også i Slemmestad, og i 1919 sluttet Slemmestad Faglige Samorganisasjon seg til Fagopposisjonen av 1911. Arbeidskonfliktene hadde begynt i 1917 og i 1920 hadde de oppnådd betydelig lønnsøkning, åtte timers arbeidsdag og mer ferie med lønn fra fire til tolv dager. Bedriften ble da ekskludert fra Norsk Arbeidsgiverforening for å ha vært for ettergivende.

I 1912 ble Arbeiderforeningen delt, da de faglærte gikk ut og dannet Reparatørenes forening, tilknyttet Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. Også Brygge- og pakkhusarbeiderne dannet egen forening i 1915. Trolig var det misnøye med Arbeidsmandsforbundet sentralt, mer enn lokal uenighet, som førte til oppsplittingen. Blant annet ble den lokale Samorganisasjonen nyttet aktivt i forhandlingene og konfliktene med bedriften. Disse konfliktene var preget av stor lokal mobilisering, og gikk for seg langt på vei uten sentral kontroll. Storstreiken i 1921, som også rammet sementfabrikken, endret ikke på organisasjonsforholdene på Slemmestad. Dette i motsetning til andre plasser, hvor fagbevegelsen kom svekket ut.

Da LO-kongressen i 1923 vedtok at industriforbundsforma skulle rå i norsk fagbevegelse, sluttet de fagorganiserte i Slemmestad opp om dette. De var organiserte i fire fagforeninger, i fire ulike forbund, og alle foreningene gikk nå inn i det nyopprettede Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund. Anders Gulbrandsen fra Arbeiderforeningen ble valgt inn i styret i NKIF ved opprettingen.

Eternitt og asbestose[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1904 var det planer om å starte produksjon av eternitt. Eternitt blir laget med sement som råstoff sammen med asbest. Problem rundt finansieringen gjorde at fabrikken til Norsk Eternit Fabrikk først ble ferdig i 1941. Fabrikken ble lagt noen hundre meter fra sementfabrikken og havnet derfor på Bjerkås i Akershus. Dårlig tilgang på asbest førte til at produksjonen først kom i gang for alvor etter krigen. Eternitten hadde på det meste rundt 400 tilsatte og ble lagt ned i 1978. De første tilfellene av lungesykdommen asbestose var oppdaget på 60-tallet, og da avsettingen i Norge forsvant, ble fabrikken avviklet. Slemmestad Arbeiderforening reiste sak, og i 1983 ble det inngått et forlik mellom Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund og Norcem. Norcem tok ikke noe rettslig ansvar men tok ansvaret for den medisinske oppfølgingen av de tidligere tilsatte. De ga også økonomisk kompensasjon til de som ble rammet av sykdom. Så sent som i 1996 dukket det fremdeles opp nye tilfeller av asbestrelatert kreft (malignt mesoteliom), ifølge en artikkel i Drammens Tidende og Buskerud Blad (referert i Martinsens bygdebok). Artikkelforfatteren regnet med at det frem til da hadde vært mellom 70 og 80 dødsfall knyttet til eternittproduksjonen.

Moderne tid[rediger | rediger kilde]

Sementfabrikken ble lagt ned i 1989, arkiv og annet ble overført til Cementmuseet i Røyken folkebibliotek. Siloene fra sementproduksjonen er synlige på lang avstand og blir nå nyttet som transittlager for sement. Deler av fabrikkområdet ble gjort om til bostedsområdet Odden. Flere bygninger fra fabrikken, for eksempel badet og sekkefabrikken er i bruk i annen næringsvirksomhet og utgjør en del av Slemmestad sentrum.

Norges største (2005) hindutempel holder til på Slemmestad. Tempelet var opprinnelig bygd som Folkets hus på tomten til det første lokalet til Arbeiderforeningen (innviet 1900).

By?[rediger | rediger kilde]

De senere år har det blitt et uttalt mål fra kommunen å utvikle Slemmestad til en by. I forbindelse med en del mediaoppslag høsten 2011 sa Røykens ordfører, Rune Kjølstad, til NRK[1]: Vi ønsker å utvikle Slemmestad til en kystby. Vi har et fantastisk område i disse gamle industriarealene, og med så nær beliggenhet til Oslo så ser vi muligheten for utvikling. Man mente også det var mulig med 30 000 innbyggere i fremtiden.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Grunnfjell og gamle avsetninger i Slemmestad.
A: Permisk gangbergart (mænaitt) B: Mellomkambrisk alunskifer C: Mellomkambrisk kalkstein med fossiler D: Prekambrisk grunnfjell med et tynt lag av kambrisk konglomerat på toppen
Ref: Jan Ove R. Ebbestad og Elisabeth Sunding: Ekskursjonsguide 1 – Slemmestad. Slemmestad, 2000. Foto: Kjetil Lenes

Slemmestad er en del av Oslofeltet og har sammen med Bødalen en særlig sammensatt geologi. Kalkstein og skifer, som begge gir et godt jordsmonn, veksler med grunnfjell. Dette gir stor variasjon i hva slags planter det vokser her. Kalkstenen var årsaken til at sementfabrikken ble lagt her.

Nest etter Kolsås er dette trolig den plassen i Norge som er mest brukt til geologiske studier. Her finner en på et lite område rike forekomster av fossiler og et bredt utvalg bergarter fra jordens urtid og oldtid. Avsetninger fra kambrosilur møter her prekambrisk grunnfjell. Det finnes detaljerte ekskursjonsguider til området utarbeida av fagfolk. Flere lokaliteter i området er vernet etter naturvernloven.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Terje Martinsen: Røyken. Bygda og menneskene. 1840-1940. Røyken, 2004.
  • Terje Martinsen: Røyken. Bygda og menneskene. 1940-2000. Røyken, 2005.
  • Erik Andresen: Radikalisering og splittelse på lokalplanet. Slemmestad-arbeiderne 1913–1924. Slemmestad, 1978.
  • Frithjof Gartmann: Sement i Norge 100 år. Oslo 1990
  • Jan Ove R. Ebbestad og Elisabeth Sunding: Ekskursjonsguide 1 – Slemmestad. Slemmestad, 2000.
  • Johannes A. Dons: Oslo-traktenes geologi med 25 turbeskrivelser. Nesbru 1996.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NRK.noSnøhetta vil gjøre Slemmestad til en eksklusiv kystby (02.11.2011)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]