Slemmestad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°46′51″N 10°29′49″Ø

Slemmestad ligger på Oslofjordsida av Hurumlandet, lengst i nord mot fylkes-/kommunegrensa mot Akershus og Asker.

Slemmestad er et sted i Røyken kommune i Buskerud. Stedet ligger ved Vestfjorden i Indre Oslofjord og har utviklet seg rundt sementproduksjonen, som foregikk mellom 1888 og 1989. Slemmestad er en del av den utvidede storbyregionen og sammenhengende tettstedet Oslo. Slemmestad hadde sammen med Bødalen en befolkning på 7320 personer per 1. januar 2018[1]. Sementsiloene som rager 70 meter over bakken ved kaia i Slemmestad fungerer som et landemerke og er synlige på lang avstand. På toppen av siloene står en av Kystverkets radarer, som brukes til overvåking av skipstrafikken på Oslofjorden. Slemmestad har bussforbindelse til Hurum, Drammen og Oslo og hurtigbåtanløp til Oslo. Nær Slemmestad finner man renseanlegget Vestfjorden avløpsselskap (VEAS) som renser kloakk fra Asker, Bærum og størstedelen av Oslo. Slemmestad befinner seg innen Oslofeltet, et geologisk område med en unik geologisk sammensetning som strekker seg fra Langesund i sør til Brumunddal i nord.

Historie[rediger | rediger kilde]

Slemmestad sett fra Bøsnipa. Oslo ligger i det fjerne øst for Oslofjorden. Nesodden kommer inn fra høyre.(Foto: Kjetil Lenes)

Navnet[rediger | rediger kilde]

Sementsiloene i Slemmestad

Slemmestad har sitt navn etter gården Slimastadir som lå ved Bøbekkens tidligere utløp, omtrent så langt oppe som ved Slemmestad kirke[2]. Slima var et tidligere navn på Bøbekken. Ordet kommer fra norrønt og betyr slam, leire eller dynn. Frem til ca. 1600-tallet ble navnet på gården skrevet Slimastadir[3].

Tidligere tider[rediger | rediger kilde]

Ved kaia i Slemmestad ender oldtidsveien. Oldtidsveien er en del av en gammel ferdselsvei mellom Oslo og Drammen og er Røyken kommunes tusenårssted. Fram til opprettelsen av Christiania Portland Cementfabrik i 1888 var Slemmestad primært et jordbrukssamfunn. De største gårdene var Øvre Slemmestad, Nedre Slemmestad og Lillelien.

Industrisamfunnet[rediger | rediger kilde]

Med etableringen av sementproduksjon i Slemmestad på slutten av 1800-tallet oppstod et eget industrisamfunn på stedet. Fabrikken, Aktieselskabet Christiania Portland Cementfabrik (CPC) var i flere år den eneste sementfabrikken i Norge. Fabrikken var en hjørnesteinsbedrift med sterke bånd mellom virksomhet og lokalsamfunn. Det utviklet seg samtidig en sterk, lokal og relativt radikal fagbevegelse blant arbeiderne i Slemmestad. For å kunne bygge ut industrien krevdes areal, og i 1888 ble flere gårder kjøpt opp av tyske og svenske interesser. Som en begynnelse ble det etablert et teglverk og sagbruk for å skaffe bygningsmaterialer til sementfabrikken. Denne virksomheten gikk konkurs og boet ble kjøpt av ei gruppe grosserere fra Kristiania i 1892. Kalksteinsforekomstene i Slemmestadområdet hadde vist seg å være for dårlige, og kalksteinen ble derfor skipa fra Langøya ved Holmestrand. I 1968 fusjonerte de norske sementprodusentene med Norcem. Året før hadde fabrikken en produksjon på 1,1 millioner tonn sement pr. år og sysselsatte 466 personer. I tillegg sysselsatte eternitfabrikken 287 personer. Den nye utskipingskaia i Slemmestad sentrum kunne da ta i mot båter opp til 45 000 tonn.

Sementfabrikken og lokalsamfunnet[rediger | rediger kilde]

Det gamle midtpunktet i Slemmestad. Det hvite huset var offentlig bad, eid av sementfabrikken. Bygningen bak var Hotell Norge. (Foto: Kjetil Lenes)

Da sementfabrikken ble etablert fantes det lite infrastruktur og transportmulighetene var få. Mange av arbeiderne ved fabrikken måtte derfor gå til arbeidet, som gjerne kunne bestå av 12-timers skift. Virksomheten bygde i tiden frem til andre verdenskrig flere arbeiderboliger i sentrale deler av Slemmestad. Arbeiderboligene fikk navn som "Ener`n", "Toer`n", "Tango-gårda" og "Mur-toga" og flere av disse eksisterer fortsatt og utgjør en viktig del av det etablerte bo- og bygningsmiljøet på stedet. I mellomkrigstiden ble det også bygget et offentlig bad i Slemmestad sentrum, da arbeiderboligene ikke hadde egne bad. I etterkrigstiden ga fabrikken støtte til selvbyggere, ved tilbud om gratis byggetomt, arkitekthjelp, rentestøtte på lån, gratis sement mm. I tillegg reiste virksomheten i etterkrigstiden et boligkompleks for pensjonister kalt "Heimen". Disse boligene ble overdratt til Slemmestad arbeiderforening uten vederlag og pensjonistene bodde gratis. I 1953 sto Slemmestad idrettspark med fotball-, tennis- og friidrettsbane ferdig. Anlegget hadde i tillegg et utendørs svømmebasseng kalt "Slemmestad-badet". CPC bidro med tomt og en større del av etableringskostnadene på 335 000 kr., mens Slemmestad Idrettsforening bidro med 20 000 dugnadstimer. Sementvirksomhetens økonomiske bidrag til ulike sosiale tjenester og tiltak vil i dag ivaretas av kommunen som offentlig samfunnsbygger.

Arbeiderbevegelsen[rediger | rediger kilde]

Slemmestad Arbeiderforening ble stiftet i 1896, og hadde ved oppstarten 72 medlemmer av virksomhetens rundt 200 tilsatte. Den startet som en upolitisk forening for gjensidig støtte, men foreningen var i 1901 allerede tilknyttet LO og Det norske arbeiderpartiet. Etter hvert gikk foreningen inn i Norsk Arbeidsmandsforbund. I 1907, som følge av trusler om streik fikk foreningen fremforhandlet sin første kollektive avtale. Denne ble stående på tross av en to ukers lockout i 1908.

Dyrtid og nedgangen i reallønn under første verdenskrig radikaliserte fagbevegelsen, og i 1919 sluttet Slemmestad Faglige Samorganisasjon seg til Fagopposisjonen av 1911. Arbeidskonfliktene begynte i 1917 og i 1920 hadde de oppnådd flere fordeler, blant annet betydelig lønnsøkning, åtte timers arbeidsdag og flere feriedager med lønn (fra 4 til 12 dager). Dette førte til at CPC ble ekskludert fra Norsk Arbeidsgiverforening for å ha vært for ettergivende.

I 1912 ble Arbeiderforeningen delt, da de faglærte gikk ut og dannet Reparatørenes forening, tilknyttet Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. Også Brygge- og pakkhusarbeiderne dannet egen forening i 1915. Blant annet ble den lokale Samorganisasjonen nyttet aktivt i forhandlingene og konfliktene med bedriften. Disse konfliktene var preget av stor lokal mobilisering, og gikk for seg langt på vei uten sentral kontroll. Storstreiken i 1921, som også rammet sementfabrikken, endret ikke på organisasjonsforholdene på Slemmestad. Dette i motsetning til andre plasser, hvor fagbevegelsen kom svekket ut.

Da LO-kongressen i 1923 vedtok at industriforbundsformen skulle råde innen norsk fagbevegelse, sluttet de fagorganiserte i Slemmestad opp om dette. Arbeiderne i Slemmestad var organisert i fire fagforeninger, under fire ulike forbund, og alle foreningene gikk etter LO-kongressens vedtak inn i det nyopprettede Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund. Anders Gulbrandsen fra Slemmestad arbeiderforening ble valgt inn i styret ved opprettelsen av NKIF.

Eternit og asbestose[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1904 forelå planer om å starte produksjon av eternit i Slemmestad, men fabrikken Norsk Eternit Fabrikk stod først ferdig i 1941. Eternit, som lages ved at asbestfibre blandes med sement gir et svært holdbart bygningsmateriale som blant annet ble brukt på husfasader. Eternitfabrikken ble etablert noen hundre meter i luftlinje fra sementfabrikken, på Bjerkås. Dårlig tilgang på asbest førte til at produksjonen først fikk en oppsving etter krigen. "Eternitten" hadde på det meste rundt 400 tilsatte og ble lagt ned i 1978. De første tilfellene av lungesykdommen asbestose var oppdaget på 60-tallet, og da avsettingen i Norge forsvant, ble fabrikken avviklet. Slemmestad Arbeiderforening reiste sak, og i 1983 ble det inngått et forlik mellom Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund og Norcem. Norcem tok ikke noe rettslig ansvar men tok ansvaret for den medisinske oppfølgingen av de tidligere tilsatte. De ga også økonomisk kompensasjon til de som ble rammet av sykdom. Så sent som i 1996 dukket det fremdeles opp nye tilfeller av asbestrelatert kreft (malignt mesoteliom), ifølge en artikkel i Drammens Tidende og Buskerud Blad (referert i Martinsens bygdebok). Artikkelforfatteren regnet med at det frem til da hadde vært mellom 70 og 80 dødsfall knyttet til eternittproduksjonen.

Moderne tid[rediger | rediger kilde]

Da sementfabrikken ble lagt ned i 1989, gikk Slemmestads industrisamfunn inn i en ny epoke. Fabrikkens arkiv og andre eiendeler ble overført til Cementmuseet i Røyken folkebibliotek. Ved fabrikkanlegget er det i dag bare de fire høyeste siloene som blir benyttet som transittlager for sement.

Deler av fabrikkområdet ble gjort om til bostedsområdet Odden. Flere bygninger fra fabrikken, for eksempel badet og sekkefabrikken er i bruk i annen næringsvirksomhet og utgjør en del av Slemmestad sentrum.

Norges største (2005) hindutempel holder til på Slemmestad. Tempelet var opprinnelig bygd som Folkets hus på tomten til det første lokalet til Arbeiderforeningen (innviet 1900).

Rortunet senter er et kjøpesenter som ligger i Slemmestad. Senteret ble oppført i 1986, men har blitt oppgradert og utvidet i flere omganger, sist i 2002. Senteret har per juli ca. 35 butikker, inklusive to dagligvareforretninger, vinmonopol, apotek, renseri, blomsterbutikk, optiker, byggevare, kiosk, bakeri, frisør, helsekostbutikk, leketøysbutikk, klær, sko, møbler, interiør m.m[4]. Senteret har 330 p-plasser og en omsetning på 518 MNOK fordelt på 11 702 m2[5]. Utbygging av et nytt kjøpesenter med boligblokker på taket er under planlegging.

Kystby?[rediger | rediger kilde]

Kommunestyret i Røyken vedtok 1. desember 2011 kommunedelplan for Slemmestad. Denne planen bygger på følgende visjon for Slemmestad anno 2030:

"Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne attraktive rekreasjonsområder. Det er et sted med identitet og særpreg, knyttet til unik geologi, stolt industrihistorie og et blomstrende kulturliv"[6].

Dette vedtaket markerer starten på en tid der Slemmestad får en ny rolle som sted. Flere eiendomsutviklere har siden vist interesse for å være med å realisere visjonen om å utvikle Slemmestad til en kystby[7].

I kommunedelplanen anslås det at ut fra forventet befolkningsvekst kan Slemmestad få 10 - 11 000 innbyggere frem mot 2030. Planens hovedgrep baserer seg på et knutepunkts-prinsipp der boliger, arbeidsplasser og andre funksjoner konsentreres i nærhet til kollektivtrafikk og hverandre.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Antall personer pr. grunnkrets i tettstedet Slemmestad/Bødalen 1999 - 2018[8]
Tettsted Grunnkrets 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Slemmestad 06270101 Berger 192 188 193 192 196 195 188 180 169 167 170 176 171 173 170 176 176 186 193 184
Slemmestad 06270102 Ødegården 1 570 1 613 1 597 1 615 1 663 1 637 1 644 1 642 1 598 1 601 1 678 1 705 1 714 1 716 1 690 1 723 1 715 1 750 1 748 1 899
Slemmestad 06270103 Slemmestad 313 320 312 305 338 333 334 357 408 483 436 432 455 463 540 595 629 643 620 600
Slemmestad/Bødalen 06270104 Dambo 367 367 388 376 394 393 398 411 409 415 403 411 410 423 423 416 420 486 511 515
Slemmestad/Bødalen 06270105 Østskogen 1 067 1 082 1 104 1 177 1 216 1 240 1 241 1 310 1 329 1 371 1 389 1 373 1 355 1 397 1 460 1 508 1 577 1 564 1 597 1 599
Slemmestad/Bødalen 06270106 Bødalen-Nilsemarka 633 672 679 681 685 679 669 688 688 709 685 662 668 665 678 693 725 743 745 758
Bødalen 06270107 Fossum 1 253 1 233 1 230 1 235 1 192 1 209 1 209 1 192 1 191 1 183 1 183 1 168 1 214 1 195 1 187 1 182 1 164 1 164 1 164 1 157
Bødalen 06270108 Auke 511 531 539 549 549 567 579 579 593 587 585 577 569 570 594 582 580 572 567 571
Bødalen 06270109 Torvbråten 66 63 62 61 57 65 64 59 58 55 41 37 35 36 37 35 36 34 34 37

Geologi[rediger | rediger kilde]

Grunnfjell og gamle avsetninger i Slemmestad.
A: Permisk gangbergart (mænaitt) B: Mellomkambrisk alunskifer C: Mellomkambrisk kalkstein med fossiler D: Prekambrisk grunnfjell med et tynt lag av kambrisk konglomerat på toppen
Ref: Jan Ove R. Ebbestad og Elisabeth Sunding: Ekskursjonsguide 1 – Slemmestad. Slemmestad, 2000. Foto: Kjetil Lenes

Slemmestad er en del av Oslofeltet og har sammen med Bødalen en særlig sammensatt geologi. Kalkstein og skifer, som begge gir et godt jordsmonn, veksler med grunnfjell. Dette gir stor variasjon i hva slags planter det vokser her. Kalkstenen var årsaken til at sementfabrikken ble lagt her.

Nest etter Kolsås er dette trolig den plassen i Norge som er mest brukt til geologiske studier. Her finner en på et lite område rike forekomster av fossiler og et bredt utvalg bergarter fra jordens urtid og oldtid. Avsetninger fra kambrosilur møter her prekambrisk grunnfjell. Det finnes detaljerte ekskursjonsguider til området utarbeida av fagfolk. Flere lokaliteter i området er vernet etter naturvernloven.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Terje Martinsen: Røyken. Bygda og menneskene. 1840-1940. Røyken, 2004.
  • Terje Martinsen: Røyken. Bygda og menneskene. 1940-2000. Røyken, 2005.
  • Erik Andresen: Radikalisering og splittelse på lokalplanet. Slemmestad-arbeiderne 1913–1924. Slemmestad, 1978.
  • Frithjof Gartmann: Sement i Norge 100 år. Oslo 1990
  • Jan Ove R. Ebbestad og Elisabeth Sunding: Ekskursjonsguide 1 – Slemmestad. Slemmestad, 2000.
  • Johannes A. Dons: Oslo-traktenes geologi med 25 turbeskrivelser. Nesbru 1996.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå. «Folkemengde etter grunnkrets, statistikkvariabel og år». Besøkt 10.07.2018. 
  2. ^ «Slemmestads historie». Besøkt 11.07.2018. 
  3. ^ «Slemmestadveien (Asker)». Besøkt 11.07.2018. 
  4. ^ «Rortunet senter». Besøkt 11.07.2018. 
  5. ^ Salto Eiendom AS. «Rortunet senter - Slemmestad». Besøkt 11.07.2018. 
  6. ^ Røyken kommune. «Kystbyen Slemmestad 2030 - Forslag til bestemmelser til kommunedelplan for Slemmestad i Røyken kommune». Besøkt 11.07.2018. 
  7. ^ NRK.noSnøhetta vil gjøre Slemmestad til en eksklusiv kystby (02.11.2011)
  8. ^ Statistisk sentralbyrå (2018). «Folkemengde, etter grunnkrets, statistikkvariabel og år». Besøkt 06.07.2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]