Nydalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°57′3,1860″N 10°46′1,0020″Ø

Nydalen
Del av Nydalsveien. Handelshøyskolen BI til høyre, t-banen til venstre, Schibsted kan sees i bakgrunnen
Del av Nydalsveien. Handelshøyskolen BI til høyre, t-banen til venstre, Schibsted kan sees i bakgrunnen
Basisdata
NavnNydalen
([1][2])
BydelNordre Aker, Sagene
KommuneOslo
Grenser tilGrefsen, Tåsen, Bjølsen og Sandaker og Storo
Innbyggere4 000
Arbeidsplasserca. 18  000
NavnebakgrunnNygårdsdalen

Nydalen (opprinnelig Nygårdsdalen, før dette Ellendalen) er et område langs Akerselva i Oslo som ligger midt mellom øst og vest i dagens Bydel Nordre Aker og Sagene. Tradisjonelt er dette regna som et østkantstrøk. Nydalen grenser til strøkene Brekke (nord), Grefsen (nordøst), Tåsen (vest), Bjølsen (sørvest), Sandaker (sørøst) og Storo (øst). Mange vil også forbinde Nydalen med Nydalens Skiklub og orienterings-idretten.

Historie[rediger | rediger kilde]

Navn[rediger | rediger kilde]

Nydalen i sin helhet ligger på området som tidligere tilhørte Lillo gård. Nydalen, opprinnelig Nygårdsdalen, har sitt navn fra den opprinnelige plassen Nygård som lå under denne gården. Nygård lå vest for elva, og ligger i det som i dag er strøket Tåsen. Midt på 1800-tallet ble betegnelsen Nydalen bare benyttet om den øvre delen av dalen, mens nedre del ble kalt Ellendalen. I middelalderen ble for øvrig dalen kalt Fallanda-dalen, det vil si dalen med fossefallene.

Kun de siste ti årene med sin nye bebyggelse er Nydalen blitt vanlig som strøksnavn. Før dette ble Nydalen kun ansett som nettopp en dal, hvor strøket på østsiden av elven var kjent som Lillo. På samme måte som gården strakk dette strøket seg fra Sandaker / Akerselva nederst i Nydalen (som dal) til Grefsenlia. Etter Nydalen har blitt kjent som strøk har dette tatt fullstendig over for Lillo.

Boligområdet Lillo terrasse (med sine fire kjente blokker) er bygget på de nordlige delene av jordene til den Lillo gård. Skillet mellom Lillo gård og Grefsengårdene var der Kapellveien er i dag, men siden området ligger øst for Gjøviksbanen regnes i dag som en del av Grefsen.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Gammelt kart over Nydalen som viser bygningsmassen slik den var rundt 1860 - 1870

Den første virksomheten som ble etablert i Nydalen var gårdssager og møller, siden man kunne bruke elvekraften. Den mest kjente av disse var Bakke Mølle, i sin tid anlagt av Hans Nielsen Hauge. Men midt på 1800-tallet vokste først tekstilindustrien, senere jernindustrien fram. Vi fikk «øvre og nedre Nydalens og Ellendalens Spinderier» og «Christiania Spiger- og Valtse Værk». På slutten av 1800-tallet var den store tekstilfabrikken Nydalens Compagnie og Christiania Spigerverk dominerende: Nydalens Compagnie sysselsatte mest kvinner. Etter deres overtakelse av Ellendalens Spinderi i 1895 var det Norges største bedrift. I 1909 hadde bedriften om lag 1050 ansatte. Spigerverket var en mannsarbeidsplass i sterk vekst. Verket sysselsatte 200 mann i 1888, 350 rundt år 1900 og om lag 500 ved utbruddet av første verdenskrig.

På 1800-tallet var Nydalen relativt isolert fra Kristiania. Det var en tid da man måtte ferdes til fots eller med hest og kjerre, og Nydalen lå langt ute på landet. Dermed vokste Nydalen fram som et særegent industri-lokalsamfunn, der folk og institusjoner var sterkt knyttet til fabrikkene: Fra 1857 til 1905 hadde dalen egen bruksskole for arbeiderungene, drevet i fellesskap av Nydalens Compagnie, Spigerverket og en tid også Bakke Mølle. Den lå i nederste tverrvei i Skolebakken.[1][2][3] Fra 1876 finansierte bedriftene egen jordmor. Spiselokalet «Dampen» var sentralt for mange. Dalen hadde eget likhus – og bedehus. Det siste var bygget med støtte fra Spigerverkets direksjon, i håp om å demme opp for «den radikale Socialismes Vildfarelser» blant arbeiderne. Nydalen hadde eget arrestlokale, og en lokal baker var ansatt som politibetjent på deltid. Mange bodde i verkets boliger, i Nydalen og seinere på Bjølsen, Sagene og på Sandakerjordene. Etter hvert ble avstanden til hovedstaden kortere. I 1902 kom det sporvogn til Grefsen.

Spikerverket vokste mer eller mindre kontinuerlig fram til rundt 1980, og la etter hvert beslag på store arealer i Nydalen.

I 1989 ble Spikerverkets virksomhet omstrukturert, man beholdt en av bygningene, mens mye annet areal ble frigjort. Man valgte deretter å regulere området til ny næring og boliger. Eiendomsselskapet Avantor kjøpte deretter opp store deler av området for å utvikle og videreselge det, og kalte dagens næringspark for Nydalsbyen. Siden enkelte delområder ikke er ferdig utbygd eier fremdeles Avantor deler av det, Avantor har også solgt noen ferdigbygde tomter, men sikter mest på leie ut. Det er også solgt mange nye og moderne leilighetskompleks i strøket.

Byutvikling i 1990-årene og på 2000-tallet[rediger | rediger kilde]

Nydalen har i løpet av de siste 20 årene gjennomgått en total transformasjon. Fra å være et typisk industriområde er det blitt et levende bydelssenter i bydel Nordre Aker. Det er omtrent 4000 mennesker som nå bor og ca. 18000 som jobber og studerer i Nydalen. Stadig flere servicetilbud etableres for å møte etterspørselen fra brukerne av området, og stadig flere benytter Nydalen til rekreasjon og hygge. Da det var fabrikkindustri i Nydalen ble Akerselva dekket av produksjonslokaler som benyttet elvas energi, idag er Akerselva åpnet, renset og den benyttes igjen til bading og fisking.

Avgrensning[rediger | rediger kilde]

Området avgrenses i nordøst mot Grefsen av Ring 3. En del av Nydalen går under Ring 3 og ligger nord for denne, men dette avgrenses av Nydalsdammen i Nord og Gjøvikbanen i øst. Maridalsveien er grensen mot Korsvoll i nordvest og Tåsen i vest.

Veien Badebakken er grensen mellom Nydalen i nord og Bjølsen i sør, vest for Akerselva, og følger dermed bydelsgrensen. Øst for elva går Nydalen et kvartal lenger sør for Kristoffer Aamots gate, og er dermed faktisk inne i bydel Sagene. Skillet her i sør mot Sandaker, kan anses som grøntområdet/gangstien som ligger rett øst-vest mellom Akerselva og krysset Sandakerveien x Birch-Reichenwalds gate.

Uklare grenser[rediger | rediger kilde]

Skillet mellom Nydalen og de nordlige delene av Storo er på sin side nærmest umulig å definere (jfr. diskusjonssiden). Det er også disputt om man skal regne Nydalens grense mot sør som gående langs veien Badebakken (dvs. følgende bydelsgrensa), eller følgende Kristoffer Aamots gate slik at hele nabolaget Badebakken regnes til Bjølsen (jfr. diskusjonssiden og siden om Bjølsen).

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Nydalen T-banestasjon
Opera Software sitt hovedkontor
Riksteatret, etablert i bygningen som tidligere var Christiania Spigerverks jernlager.
PST
Egmont-bygget

Hovedgaten i strøket er Nydalsveien som går på tvers over området, men denne har ingen gjennomgangstrafikk. Sandakerveien (Oslo) er mest trafikkert av veiene.

Blant kollektivtrafikk er det:

Parkering[rediger | rediger kilde]

Mange innbyggere[hvem?] syns det er problematisk at det er så få parkeringsplasser i området og at det koster penger 24 timer i døgnet. Bjølsen og Tåsen lider under dette og det er utstrakt jobb- og gjesteparkering der fra folk som besøker Nydalen.[trenger referanse]

Bebyggelse[rediger | rediger kilde]

Nydalen har en blanding av næringsliv, offentlige kontorer, studentboliger og privatboliger. Ifølge Avantor jobber 8 000 og studerer 10 000 i Nydalen. En rekke IT-bedrifter og mediebedrifter er plassert her, samt kulturinstutisjonene Rikskonsertene og Riksteatret. Med ekspansjonen i området er det også kommet til en rekke spisesteder og butikker. Tilsammen er det rundt 200 bedrifter i Nydalen.

Utdanningsinsitusjoner:

IT/Telecom:


Media:

Annen opplevelseindustri/kultur:

Offentlige/statlige kontorer og statsforetak:

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hans Amundsen: Nydalen. Artikkel i Edgar B. Schieldrops bok Christiania Spigerverk 1853 – 1961. Grøndahl & Søn Boktrykkeri. Oslo 1961
  • Knut Kjeldstadli: Jerntid. Fabrikksystem og arbeidere ved Christiania Spigerverk og Kværner Brug fra om lag 1890 til 1940, Pax forlag, Oslo 1989 ISBN 82-530-1451-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Nydalen – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata